Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 09.04.2023): Det var færre mennesker som kom til Vestmuren for å få den prestelig velsignelsen i påsken, trolig på grunn av faren for flere muslimske påskepogromer mot jøder i Eretz Israel.
Under påskevelsignelsen søndag sto etterkommerne av Arons presteslekt inntil Vestmuren. På et gitt signal i den jødiske morgenbønnen dro de bønnesjalet over hodet, formet fingrene som bokstaven shin, den første bokstaven i Guds navn El Shaddai (Gud Den Allmektige) og rakte ut armene under bønnesjalet og leste den aronittiske velsignelse fra 4. Mosebok 6, 24–26:
«Herren velsigne og bevare dig!
Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig!
Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!»
Fredfullt
Det var ikke vanskelig å se at det i år var mindre folk ved den første prestevelsignelsen klokken 9.45. Det kom som vanlig flere mennesker til den andre prestevelsignelsen klokken 10.30, men det var færre enn vanlig på plassen foran Vestmuren. Det var heller ikke store køer og sammenstimling av mennesker i Jerusalems gamleby. Også i Davids gate (El Bazar) med de arabiske basarene som leder opp til Jaffaporten, var det mindre folk. Flere butikker var stengt. Ifølge meldingene var det også fredelig ved Gravkirken i Jerusalem påskemorgen den 9. april.
–Det bruker å være rundt 40.000 mennesker i byen på denne dag. Det er nok noen færre mennesker i byen på grunn av sikkerhetssituasjonen. Men det er politi på hvert gatehjørne, så dere er trygge. God påske, sa en hyggelig politimann som sammen med flere andre politifolk holdt vakt utenfor det gamle Rådhuset i Jerusalem søndag den 9. april.
–Det var rundt 15.000 mennesker til stede i år under prestevelsignelsen birkat kohanim, opplyste Western Wall Heritage Foundation i en pressemelding.
Under prestevelsignelsen i 2022 og etter koronapandemien var det rundt 20.000 mennesker. I 2019 var det cirka 40.000 jøder som kom til birkat kohanim.
Totalt har titusener besøkt Vestmuren under påskehøytiden. Det var også mange tusen muslimer som av israelske myndigheter fikk gå opp på Tempelplassen under den muslimske fastemåneden ramadan.
Tempelplassen
Ryktene svirret på nyhetssendinger om at muslimene på nytt hadde barrikadert seg inne i al-Aqsa-moskeen før velsignelsen, søndag 9. april, bare dager etter at israelske politistykker stormet moskeen og fjernet terrorister som hadde barrikadert seg der med stein og fyrverkeri som de kastet og sendte mot israelske politifolk. BBC ventet i sin tidlige morgensending søndag på at noe kunne skje. Men det skjedde ingenting.
Israelsk politi holdt søndag vakt på Tempelplassen og lot muslimene være i moskeen fordi de ikke hadde planlagt opptøyer. De ville trolig blitt møtt av en sterk politistyrke dersom de hadde angrepet bedende jøder. Politiet var også oppe på «balkongen» helt oppe ved mosketaket.
Tradisjonen tro slapp politiet jøder opp på Tempelplassen etter birkat kohanim. Rundt 800 jøder gikk opp på jødedommens helligste sted.
Ba om enhet
De seneste år har USAs tidligere ambassadør David Friedman vært til stede på en utsiktsplass ved nedgangen til Vestmuren. Han var tilsynelatende ikke til stede i år.
Til stede var Israels sjefrabbinere Yirzchak Yosef og David Lau sammen med Vestmurens egen rabbiner Shmuel Rabinowitz. Der var også landets politisjef Kobi Shabtai og Jerusalems politisjef Doron Turgeman. I tillegg var det flere hundre prester av Arons presteslekt, de såkalte kohanim.
Sjefrabbiner Rabinowitz ba om enhet i Israel og Guds velsignelse over hele Israel.
Tradisjon
Det var kong David som kjøpte treskeplassen fra Ornan for seks hundre sekel gull (1. Krønikerbok. 21, 18–27). Og der bygget kong Salomo templet. I gamle dager kom jødefolket opp til templet i Jerusalem for å vise seg for Herren på de tre valfartsfestene påske (pesach), pinse (shavuot) og på løvhyttefesten (sukkot). Etter at det andre templet ble ødelagt av romerne i år 70, kunne ikke jødene dra opp til templet for å ofre (2. Mos. 23, 14 og 5. Mos. 16, 16).
I den såkalte utmattelseskrigen (haHatasha) fra 1969 til 1970 foreslo rabbiner Mendel Gafner at det igjen ble holdt massebønn ved Vestmuren. Det skulle styrke moralen. I 1978 ble det bestemt at den skulle holdes to ganger i året, i påsken og på løvhyttefesten.
Fire drept i påskepogrom. Les saken i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il