Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I Lukas’ evangelium leser vi om ti spedalske menn som ropte på Jesus. Vi leser historien i kapittel 17. De stod på avstand og ba: «Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!» Jesus sa at de skulle gå og vise seg for prestene. På veien dit ble de alle helbredet. Men bare en gikk tilbake til Jesus og takket Ham. «Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?» (Luk.17, 17–18)
Denne teksten lærer oss to viktige ting. For det første: Å takke for hjelpen som Gud gir. For det andre: Å gi Gud ære for det Han har gjort.
Han som kom tilbake til Jesus og takket for helbredelsen, var en samaritan. De var ikke likt av jødene. Men han kom og kastet seg ned for Jesu føtter og takket Ham høyt. Han gav Gud æren.
I Salme 50,23 står det: «Den som gir takk som offer, ærer meg.» Tenk over det når du spiser deg mett, når Herren gir deg hjelp i din nød: Ærer og takker du Ham som gir deg livet?
Det er mange som gjør slik de ni spedalske gjorde. De dro rett hjem. Det blir en selvfølge å kunne stå opp hver morgen. Det er ganske naturlig at «jeg» skal få hjelp. Men det er ingen selvfølge at du får mat på bordet, at du har tak over hodet, at du skal leve Livet!
Dersom man ikke gir Gud æren, hvem får da æren? Gir vi oss selv ære for det vi har fått til i livet, da er det avguderi. Da kommer vi til å dyrke oss selv. Det er å vanære Gud som har skapt oss og oppholder livet. Det er en alvorlig sak, som ender med fortapelse.
Det gjelder å vende om og tro på Jesus. Vi trenger hver dag å komme til Ham og be om nåde og tilgivelse. Det er Gud alene som skal ha æren.
I Åp.7 leser vi om lovprisning som lød foran Guds trone i himmelen. Det var det apostelen Johannes fikk se. «Alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilbad Gud, og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.» (Åp.7,11–12)
Dette mektige syn som apostelen fikk se, forkynner om Guds storhet og makt. Det er Han som har skapt oss i sitt bilde og frelst oss ved sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. Bare Han har makten og æren.
Når vi tar imot Jesus som vår frelser og har Ham til konge, gir vi Gud æren. Vi avslutter den bønnen som Jesus lærte oss å be: For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. (Matt.6,13b)
