De kom til Betlehem – en stille natt
En jomfru – og barnet – hun skulle føde.
Josef var deres støtte og stav
langs landeveien så øde.
I byen stor – var det ikke rom
en stall ble fødestedet
Lite egnet for barnet som kom
Ureint og uro bød stedet.
Gud selv varslet verden – med stjerne stor
og konger med kongelige gaver
Men helvete skalv – samt jordens makt
de samlet seg mot Ham – i ondsinnet pakt.
Slik var de kår vår Frelser ble budt,
og verre skulle det blive.
Men Gud voktet barnet i Josefs drøm
de flyktet til Nilen med sivet.
I Rama lød et forferdelig skrik
makten jaktet på frelsen
Med drap de festet sitt grep om jord
og barna ble ofret for freden – de tror.
Julenetter ei bare er fred
og englesang over hyrder
Julenatten er kamp så stor
mot Ham som skal lette oss byrder.
Men åndeverdenen raser som før
formørkede sinn vil drepe
Barna igjen de lider og dør
livet i landet forsvinner – forblør.
Når lyset viker fra fjord og fjell
og sinnene våre formørkes
Vår arme jord – med sår så stor
Skal leges av Hans guddoms Ord
Hans Ord dog ingen krysser.
Jørgen Høgetveit
Koklebygda, til påsken 2002
