Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden.» (Joh.21,4a)
Det var en tidlig morgen. Solen hadde begynt å skinne over Tiberias-sjøen. Man kunne se konturene av landskapet rundt omkring. En båt med trøtte og nedbøyde menn rodde mot strand.
Det led mot morgen. Inne på stranden stod det en mann. De visste ikke hvem han var. At Jesus, deres Herre og Mester, skulle være der, var ikke i deres tanker. Han hadde fulgt med dem hele tiden.
Det hadde skjedd tidligere en morgen, da Jesus stod opp fra de døde, at Han kom til sine redde disipler. Da hilste Han dem med sin fred.
Nå stod Han på stranden og tok imot dem. Nå spurte Han: «Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk?» De måtte svare: «Nei!» Da sa Jesus: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!» (Se Joh.21,5–6) Denne morgenen kom de aldri til å glemme.
Det går mot en lysere dag. I en gammel sang som ble sunget på bedehus og i hjemmene, står det: «Det gryr mot dag, se natten er snart omme, en evig glede venter Jesu Kristi brud. En herlig morgen uten skyer snart vil komme, da er vi hjemme og skuer Gud.»
Det er framtiden som venter alle som tror på Jesus. Det går mot en morgen uten skyer og skodde.
I en sang synger vi: «Min fremtidsdag er lys og lang, den rekker bakom tidens tvang, der Gud og Lammet selv jeg ser, og ingen nød skal være mer.»
I Malakias leser vi om en sol som skal gå opp. Der står det: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger.» (Mal.4,2a)
Hva betyr det? Rettferdighetens sol var den som gikk opp påskemorgen. Da lød budskapet fra englene: «Han er ikke her, Han er oppstått!» (Se Luk.24,6)
En ny morgen opprant. Det var rettferdighetens sol som kom med legedom under sine vinger. Det er Jesus som er denne sol som går opp over alle som tror på Hans navn.
Han stod på stranden en morgen mens solen sendte sine livgivende stråler over landet. Jesus hadde omsorg for sine venner. De skulle få frokost som Han hadde gjort i stand.
