Av Jørgen Høgetveit
(OPPBYGGELSE, 1. mai 2025): Elias hadde hatt flere storoppgjør med presteskap og kongemakten. Makter og myndigheter har makt og er ikke å spøke med på avveier. Ikke minst var det et voldsomt oppgjør på Karmel hvor Gud viste sin allmakt gjennom Sin profet – folket ropte Gud er Gud, og mange hundre av avguderiets presteskap ble henrettet av folket.
Men før det hadde Elias stoppet regnet over Israel og sendt landet inn i en voldsom mangeårig tørke og nød. Selv bodde han først ved bekken Krit og fikk mat som ravner brakte han, og senere hos en ensom enke og hennes sønn som han hjalp i nøden – før hans Gud kalte han tilbake til storoppgjøret på Karmel.
Men nå skulle han tilbake og møte Akab. Om deres første møte står det slik: i kp. 18, 17. «Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel? 18 Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba’alene. 19 Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord!»
Saken snudd på hode med voldsomme anklager som selvsagt ble til et rødglødende hat etterat avgudspresten ble drept.
Så kom oppgjøret og seieren, og endelig våknet folket:
«39 Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! 40 Da sa Elias til dem: Grip Ba’als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.»
Nå var oppgjøret over – det høljeregnet, og Elias sprang foran kongens kjøretøy og endte opp i Beersjeba med sin tjener som han satte igjen der, og gikk selv en dagsreise ut i ørkenen – fant seg en gyvelbusk og sovnet. Totalt utslitt etter år med kamp, trøbbel og nå drapstrussel. Nå orket og kunne han ikke mer. Men det var ikke Guds tanker – Han har makten og evnen. Kanskje det er flere som har slike tanker i dagens situasjon etter års kamp og strid, og man bare ble mer og mer maktesløs der ute på Bibelens «sidelinjer». Men som sagt, Gud kan ha helt andre tanker også med deg som det viste seg at Han hadde med Sin profet: Elias. Slik står det skrevet i 1. Kongebok 19 om hvordan Herren så til og tok seg av sin utslitte tjener:
«4 og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. 5 Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et! 6 Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen. (nok var nok) 7 Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. 8 Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. 9 Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? 10 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.» Han måtte komme seg i sikkerhet for Jesabels drapstrusler som de 100 profeter slottshøvding Obadja gjemte i to huler.
«Hva vil du her Elias?» – det kan være flere som spør om Herrens tjener har flyktet og gitt opp. Mer naturlig var det kanskje at folket heller spurte seg selv enn den ensomme profet? Hvor var de i stridens hete? Det morderiske regimet til Akab og Jesabel var farlig, og Elias skulle i alle fall drepes etter at de åtte hundre avgudsprestene ble avrettet av folket på Karmel. Det er lett med enkle forklaringer når en selv slipper krigen og truslene. Men Gud skjønte hele situasjonen til bunns og synes å ville vekke et spørsmål med håp i profeten om det kanskje var noe mer Gud ville bruke han til. Hvorfor skulle Elias være her? For å møte Gud. Og møtet kom. Ikke i en voldsom storm, jordskjelv m.m., men i en stille susen, og i den var Gud og oppgavene. Guds nye oppgaver og hjelpen – før Herren selv hentet Elias opp iildvognen. Men det er en annen og vidunderlig historie.
Vi slutter med noen linjer av denne vakre sangen av datteren Jorunn til Odd Dublands 70 års dag: «For intet mørke er, for Gud er den som ser, Han kjenner all min smerte og møter meg der, – -» som Gud møtte Elias til ny utrustning og oppgaver i Guds rike i en frafallstid.
Skrevet av etter internett. Lytt gjerne selv: «I lykke eller nød».
