Av Jørgen Høgetveit
I flg. misjonshistorikeren Oskar Handeland fra Flystveit i Åseral stod Jørgen Løvland haugianerne nær hele livet. Løvland vokste jo opp under sterk innflytelse fra haugianersenteret ved Fennefossen som ble etablert i ca.1804 og hadde store åndelige og kulturelle ringvirkninger.
Etterhvert ble Løvland en sentral politiker i Kristiania og endte opp som Norges statsminister i Sverige og tok de første trefninger med kong Oskar om Norges frigjøring. Men det sentrale en vil nevne nå i dette som mange oppfatter som førkrigstider – er fredsskaperen Løvland og hans planlegging før og opptreden under Karlstad forhandlingene i 1905.
Jeg har en rekke brev fra hans hånd om de forhandlingene som vitner om en fast forankret personlighet som ville fred og frihet. Sentrale folk i Kristiania mente at det var Løvlands planlegging som rent menneskelig sett førte til fred. En episode med en general er interessant i den sammenheng. Løvland spør om det er noen mulighet for å slå svenskene. Generalen mente ja. Løvlands reaksjon var at det var det han fryktet – for stormakten Sverige ville aldri finne seg i et slikt evt. nederlag, og vi ville har elendigheten gående. (etter minnet) Løvland tenkte frihet og fred!
Uansett møtte han som Norges første utenriksminister i Karlstad under statsminister Michelsens ledelse. Der møtte også den svenske statsminister og utenriksminister Hammarskjøld (far til senere Dag Hammarskjøld, leder av FN) Troppene stod oppmarsjert på begge sider av grensen – klar til å slakte hverandre. Forhandlingene spisset seg til. Løvland tok opp klokka og la den på bordet. På spørsmål hvorfor – svarte han.
– Jeg vil merke meg det nøyaktige tidspunkt for krigsutbruddet. Så løsnet det litt. De delte seg i to bl.a. Løvland og landshøvding Hammarskjøld (som var den klokeste, mente Løvland) De talte sammen og kom etterhvert inn på mødre og koner som satt hjemme i angst og gråt for sine menn. Da løsnet det, og så kom freden og friheten. Slike modne menn er det som trengs i dag også, menn som virkelig vil fred. (Løvland ble senere leder av Nobelkomiteen i mange år).
Vi må heller ikke glemme festen og feiringen som den flotte Michelsen (ateist, advokat og stor skipsreder med en minnestøtte ved Bergen som troner mot skyene). Med festen godt i gang kommer det fra Michelsen: «Vi gjorde vi godt vi karene i Karlstad». Da kommer det fra Løvland: «Eg skal seia deg det eg farr. Det var ikkje me karane i Karlstad, men dei truandes bøner som redda Noreg i 1905.» (etter minnet)
En bønnehær for Norge og Norden trengs også i dag – for i 1914 gikk det forferdelig galt. Da utbrøt Løvland: «Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre». Og britenes utenriksminister skuet ut over London: «Nå slukkes lysene over Europa.»
Det ble en grusom tid som på mange måter la grunnlaget for den 2.verdens krig – som jeg enda husker litt av fra min barndomstid på Høgetveit.