Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I Joh. 9 leser vi om en mann som var født blind. Han hadde aldri sett dagens lys, heller ikke sett de vakre blomstene. Han hadde aldri sett sine foreldre. Men så skjedde det at en mann kom til ham, sammen med sine disipler. Det var Jesus fra Nasaret. Disiplene spurte Jesus: «Hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Men Jesus svarte at verken han eller hans foreldre hadde syndet. Årsaken lå på et helt annen plan. Jesus sier: «Det er skjedd for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart på ham.»
Mange prøvde å finne en grunn for hvorfor en medfødt sykdom eller et handicap måtte ramme dem. Det førte til å gjøre situasjonen vanskeligere for den som var rammet. I dette tilfellet gikk det utover både den blindfødte og hans foreldre.
Jesus laget en «medisin» til den blindfødte. Han spyttet på jorden og laget en deig av jorden. Den smurte Han på den blindfødtes øyne. Han fikk beskjed om å gå til dammen Siloa og vaske seg der. Det gjorde han. Resultatet var at han kunne se.
Det var et under. Nå kunne han se fargene på blomstene og menneskene rundt seg. Men da begynte de å spørre hva som hadde skjedd med ham. Noen lurte på om det var samme mannen. Så begynte de å diskutere og bortforklare underet. Han ble tatt med til fariseerne for å forklare seg. Det hadde skjedd på en sabbat, det var synd.
Han ble forhørt av de høye herrer. De sa: «Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder. Han svarte da: Om Han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!» (Joh.9,24b–25)
Om han kunne synge, så var det en sang som hadde passet: «Salige visshet: Jesus er min!» Det kan vi synge som har fått åndelig syn. Det er det mange som kan vitne om.
Den blindfødte vitnet frimodig om det han hadde opplevd med Jesus. Den vissheten han eide, kunne ingen ta fra ham. Selv om de prøvde å presse ham og ville bortforklare underet, så vitnet han enda sterkere. De spurte ham om det samme tre ganger.
«De sa til ham: Hva gjorde Han med deg? Hvordan åpnet Han øynene dine? Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli Hans disipler?» (Joh.9,26–27)
Han tråkket dem litt hardt på tærne. Til slutt kastet de ham ut. Det er ikke alle som liker å bli vekket av slike vitnesbyrd. Det ser vi også i dag.
Vi kan nå synge med i denne sangen: «Han er min glede, Han er min sang, Ham vil jeg prise livsdagen lang. Ham skal jeg evig love hos Gud, Han er min brudgom, jeg er Hans brud.»
Det er mitt vitnesbyrd, som jeg med stor glede og frimodighet kan synge. Kanskje du også kan stemme i dette vitnesbyrdet, – denne sommeren? Da har du en god sommer med en strålende himmel over livet!
