(SPISS): Det politiske miljøvanviddet er godt synlig når kulldriften nå er lagt ned på Svalbard av såkalte miljøhensyn. Enda verre blir det om nedleggelsen på sikt kan svekke Norges suverenitet over Svalbard.
Det er rundt ti år siden miljøvernerne på Stortinget bestemte seg for å avslutte driften. 30. juni gikk siste skift til gruve sju som er over 50 år. Rundt 60 ansatte fordelt på to skift har produsert kull for å drive kraftverket i Longyearbyen. Store Norske Spitsbergen Kullkompani har i alt drevet 15 gruver siden 1916 forteller NRK.
Norge ble i 1921 tilkjent overhøyhet over Svalbard. Svalbardtraktaten trådte i kraft i 1925. Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Marius Arion Nilsen sa for noen år siden at bergverksdrift er viktig for å ivareta norsk suverenitet på Svalbard. Det er frykt for at Norges posisjon over de norske ishavsøyene skal svekkes dersom man avslutter den norske gruvedriften. Også Russland viser stor interesse og har aktivitet på Svalbard. Kina virker stadig mer interessert i Svalbard enn norske politikere.
For metallurgisk industri er kull og koks meget viktig. Og verden trener stål. Miljøet blir ikke bedre om norsk kull skulle skiftes ut med skitnere kull fra andre land. Tvert imot.
Den som har opplevd en skikkelig vinter i Finnmark vet at knapt noe varmer så godt som glødende kull. Isteden for å legge ned kullproduksjonen burde norske myndigheter gitt Finnmark og Troms litt rimelig kull. Men etter de senere års miljøhysteri er nok de fleste kullskufler, kullbøtter, kullbinge og kullsjåer en saga blott. Om ikke sjåen ytterst i Vevika er revet kan man fortsatt se rester fra tiden da kull var vanlig brensel.
Når makta er konsentrert i en politisk boble som kalles Stortinget går det ofte galt. Et eksempel på det er at både gammeldagse komfyrer, vedovner av ulike slag og sentralfyring på olje ble avskaffet i oljelandet Norge. Man hva gjør ikke politikere som tror de redder verden. Miljøhysteriet har gått så langt at det snart er blitt en avgud. Miljøprestene på Stortinget vil ikke trosse miljøguden og dens falske miljøprofeter. Derfor blir kulldriften lagt ned.
Om den norske miljø- og kullpolitikk noen gang skulle føre til at norsk suverenitet over Svalbard svekkes får man håpe at politikerne må stå rettslig ansvarlig.
Det beste ville selvsagt vært om gruvedriften raskt ble gjenopptatt før kompetansen forsvinner for alltid. Kull blir nok fortsatt utvunnet og solgt, om ikke under norsk herredømme.
