Axel Remme
(OPPBYGGELSE): «Men Gud». Slik står det betydelige ganger i Bibelen. Bindeordet «men» står ved siden av «Gud». Mangt bindes sammen med det han sier og lover, forordner og befaler. Som en stadig påminnelse om at vi har med ham å gjøre i alle aldre, alle steder og til alle tider. «Men Gud», det er som et signal, et varsel, som både vekker, gir alvorsord og tilskynder. Ikke minst leder tanken til Bibelens mektige frelses utsagn. Her løftes frem et slikt ord, hentet fra brevet til Efeserne, 2. kapitel:
«Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser og synder. Av nåde er dere frelst». — «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Versene 4-5 og 8.
Gjentatt blir dette sagt oss. Den guddommelige, evige kjærlighet vil for alltid forbli det underfulle mysterium i tilværelsen. En lønndom som vi nok i tiden ikke kan fatte eller forklare fullgodt. Men som i brevet til Romerne, kap. 11, 33 og 36, erkjenner og hyller vi med undring og begeistring: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» — «For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.»
«Men Gud», hadde sin plan og ordning. Han visste råd! Og ville og kunne gjennomføre dem. Ved sin enbårne Sønn, skjedde det «i tidens fylde». Slik ser vi Guds suverene, uavhengige, kraftfulle og skapende virkemåte. Kort, godt, presist og til trøst, forkynnes her: «Av nåde er dere frelst». Altså: for intet, gratis og ufortjent. For at ikke noen skal ha grunn til å hevde at det er en frukt av eget strev, gjentas det slik: «For av nåde er dere frelst ved tro. Og det ikke av dere selv, det er Guds gave».
«Men Gud», som er vår alles Skaper og Far, ordnet også med at dette ble mulig. Ved å sende oss «en mellommann». 1.Tim. 2,5-6: «For det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Han som ga seg selv til en løse-penge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.» Dermed ble det også sørget for Guds nærvær, slik at vi kan tåle hans hellighet, glans og glød. Og være i stand til å komme ham nær «i kjennskap, kjærlighet og tro». Alt hadde vært håpløst uten Jesu komme. Hans tilstedeværelse brakte frelsen og Guds hjelp til oss, nært og mottakelig.
«Men Gud» forespeiler oss det beste. Han vil at vi skal se mot målet og være der Jesus er. Det viser dette utsagnet tydelig: «Han (Gud) reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus». Han løftet oss ut av det gamle livet for at vi skulle få del i og ta vår plass med ham i herligheten. Her gis glimt av det ferdig forberedte, gløtt av det endelige og avsluttende. Hensikt og mål for Guds frelsesgjerning i Jesus Kristus. Dette er både gåtefullt og underfullt. Jesus bringer sine med seg til herligheten hos Gud! Hans oppstandelse er så mektig og har slike herlige følger, at den «satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.» Derfor beskrives vårt nye liv, både som en oppstandelse og himmelfart.
Vel plassert ved Jesus hos Gud. Det er både målet og meningen med Kristi stedfortreder-gjerning. Sterkere kan vel ikke frelsen ved ham uttrykkes, enn at vi er satt med Kristus Jesus i himmelen? Det er Guds vilje og mål for alle! «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Endeløs er hans kjærlighet, totalt hans offer, urokkelig hans trofasthet!
Ax.25092025
