Av Jørgen Høgetveit
Det er mangt sagt om Bergs «gullpenn» og hans sylskarpe ledere, som bl.a. KrF. krympet seg for mang en gang. Jeg las han mye, og ofte var det helst bare lederne jeg las. Det var føde for hjernen. Hans uredde oppgjør med kultureliten i Dagbladet «Kontra Houm» frydet meg. Houm var agnostiker – en tviler som ikke kunne vite sikkert. Berg tok han i skole og fortalte han at tvil kom av tvi– altså to – tvil som på tysk heter zweiflen – og var tvilen sann og ekte, måtte den føre til sammenbrudd og videre til gjennombrudd. (etter minnet). Hvis ikke det skjedde, var tvilen bare noe man smykket seg med. En svensk lyriker skildrer sann tvil godt: «Svårt at vara oviss, rädd og delad – svårt at kjenna djupet dra och kalla – ändå sitta kvar och bara darra, svårt at vilja stanna – svårt at vilja falla. «Eller når min fot vakler».
Berg, fulgt saken – oftest de helt fundamentale sakene til bunns og la de krystallklart ut på korte ledere hvor han heller ikke var redd for fremmedord som han forklarte i fotnoter frå: Ordboki. Selv om han var fra Vestfold, la han seg til og skrev konsekvent nynorsk med «i», ingen skulle få kontroll over ordene han tenkte med.
Nå som det endelig synes å være en viss oppvåkning for «apologetikk» – kristendomsforsvar – er det på tide å hente fram Bergs utallige ledere hvor han hadde solide oppgjør med teologien på avveier, kirken og dens mange påfunn som politikk på avveier m.m.m. Deretter burde man sette på trykk mange utsnitt av hans sentrale tankeverden og virkelighetsforståelse i møte med samtidens tankeverden og kanskje mot dagens overfladiske utskeielser.
Personlig har jeg tatt var på noen ledere – ikke – minst i forbindelse med «Sternstriden» i 1980-85. Et godt eks. på Bergs våkenhet og klar til strid: Stern, Vestens største kulørte ukepresse på 1,7 millioner ukentlig og med stor påvirkning hadde han holdt øye med. Han visste at sjefsred. H. Nannen, var gammel konform nazist, SS-offiser og selvsagt ikke ufarlig i jøde/Israel-sammenheng. Derfor var han kjapt på banen da vi i Evje skolestyre frontalkolliderte med Stern – deres avskyelige menneskesyn – hvor red. Nannen, etter «Hitlers falske dagbøker» kom opp, skrøt på lederplass at: «Store deler av historien om Det tredje riket må skrives om.» … «Og de visste godt hva de falske hitlerdagbøkene hadde å by på.» Viktigste budskapet skrives det – var at Hitler: «ikke ante noe om at millioner av jøder fra hele det tyskokkuperte Europa ble massakrert». Hitler visste tydeligvis heller intet om gasskamrene og masse-skytingen. Avslutningsvis kommer denne uhyggelige oppsummeringen: «Men når prisen for denne kjempestore profitten var blank frifinnelse av Hitler for medvirkning til sine ufattelige forbrytelser, kommer denne siden til å stå tilbake som det frekkeste og mest utilgivelige med hele køpenickiaden.» (INyheter frilandsjournalist Svarstad i Berlin)
Jødevennen Berg ante det for lenge siden og holdt øye med ondskapen beredt til å gå til motangrep. Dette kaller jeg godt og aktuelt kristendomsforvar rett inn i vår politiske kamp for skolen og barna – ikke minst mot antisemittismen og Guds land og folk. Stern med sine holdninger og «Dagbøkene» viste seg å være en mektig «giftspreder».
Men nå trengs A. Berg og forsåvidt Olav Valen-Sendstad som skrev «Ordet som aldri kan dø» fram i lyset igjen. Jeg hadde mye hjelp av OVS`s bok i min studietid. Nå må den graves fram av glemselens gjemmer for mer enn bare hedres og æres som «gullpenn» osv. De gutta tenkte selv – tenkte dypt fundamentalt sammenhengende og formulerte seg forståelig og prisverdig. Vi trenger den slags apologeter – ikke minst i vår tid. Og «Trosforsvar angår alle kristne».