Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Så riktig å si dette. For da sier vi Bibelen etter. Den lærer oss å rette takken til Gud og vår Frelser, Jesus Kristus. Vil du ha et godt ordspråk eller refreng, er dette å anbefale: «Gud være takk». Den som med alvor takker Gud, vil passe seg for å gjøre det bare til en talemåte, frase eller klisjé!
Jakobs brev (1,17) påminner slik om hvorfor vi skal takke Gud: «All god gave og all fullkommen gave, kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger». Et annet Skriftord formaner om å «alltid å takke Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» (Ef.5,20) Takken skal altså være det gode kor for oss. Gjentagelsens omkved til Gud. Vårt selvfølgelige og glade uttrykk mot det høye, vår himmelske Far og Frelseren, Jesus Kristus.«Gud være takk»|
Så riktig å si dette. For da sier vi Bibelen etter. Den lærer oss å rette takken til Gud og vår Frelser, Jesus Kristus. Vil du ha et godt ordspråk eller refreng, er dette å anbefale: «Gud være takk». Den som med alvor takker Gud, vil passe seg for å gjøre det bare til en talemåte, frase eller klisjé!
Jakobs brev (1,17) påminner slik om hvorfor vi skal takke Gud: «All god gave og all fullkommen gave, kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger». Et annet Skrift-ord formaner om å «alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» (Ef.5,20) Takken skal altså være det gode kor for oss. Gjentakelsens omkved til Gud. Vårt selvfølgelige og glade uttrykk mot det høye, vår himmelske Far og Frelseren, Jesus Kristus.
Lar vi «Gud være takk» være det kjære ordspråk, både innad og oppad, blir sinnet stemt til den gode tonen, som setter preg på tanker og ord. For med denne takk til Gud, følger velvilje, mildhet og hensyn. Det feiles så lett i forhold hvor det kreves at en både er var og tålmodig. Forsiktighets regler gjelder også i det vanlige samkvem og fellesskap. Og kanskje prøven iblant består nettopp i det, at en ikke er felles om å rette takken mot Gud.
I bibelen nevnes konkret emner for takkebønn. Som i «oppstandelses-kapitelet» (1. Kor.15. kap.) hvor det sies i vers 57 slik: «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» Det er den endelige, avgjørende seier over døden, som er brakt oss ved Jesu Kristi oppstandelse. «For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus» (vers 21-22). Til dette sier enhver Kristus-troende: «Gud være takk!»
Gud være takk for sin usigelige gave, sies det i 2. Kor. 9,15. Her angår det ikke den materielle gaven som var samlet inn. Men Guds «usigelige gave» til mennesket. Som også Bibel-henvisningene minner om, gjelder det frelsens gaver. Brakt oss ved Jesus Kristus, fullt og helt. Han er Guds redning for menneskene, fra syndens skyld, døden og dommen! Derfor har vi også så stor grunn til å si: «Gud være takk», for ham. Stedfortrederen, forsoneren, fredsfyrsten. «All god gavers giver». Den som tar imot hans gaver, bøyer seg med takk og ærer ham!
Når vi kan si: «Gud være takk», så er det helt og fullt for Jesu skyld, «han som ga seg selv som en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid». Om «hans stedfortredende sonoffer og fullbrakte frelsesverk. (1.Kor.2,6) Det som Skriften nevner som den «usigelige» gave, makter vi verken å forstå, forklare eller takke for, som vi burde. Men vi er innbudt til å ta imot den og betrodd å være vitner om «Guds nådes gaver». Å, hvor jeg ønsker å kunne være nok frimodig, vis, villig og trofast til dette!
De mange Kristus-bekjennere vil nok gjerne bringe en hjertevarm påminnelse og tilskyndelse. Vi har fått det gode omkved «Gud være takk!», på hjertet. Som et gledens refreng toner det innenfra fordi det kommer ovenfra. Dette takkens kor, er ikke eget påfunn. I tillegg til å være et Bibel- sitat, er det et kjennetegn vi kan bruke og bringe! «Gud være takk!», kan enhver si som har mottatt hans innbydelse og frelse. Da har utsagnet fått den plassen det skal ha, i hjertet. For å være både påminner og tilskynder. Takken rettes til Gud. «Ham tilkommer æren og prisen i all evighet!»
Dette «Gud være takk» er med som hjertets omkved, et gledens refreng. Det gjentar sin gode inspirasjon og signer sinn og tanker. Og det er nettopp takken mot Gud for freden og frelsen i Kristus, den skaper. Og som verken skal fortrenges eller forstumme? For det gode refreng er den tonen fra himmelen som lager lyst og lengsel etter å være i Guds nærvær og inspirasjon. I den situasjonen gjelder det fortsatt som Bernhard Holm forkynte så sterkt i denne innbydelses-sangen 1908: «Enn står Jesus og banker, enn går Jesus og sanker, ennå kaller han, ennå leter han, ennå søker han deg»!
Ax.06102025
