Av Axel Remme
(TEOLOGI): Er denne benevnelsen neglisjering av alt uten ett? Blir livets utallige andre verdier dermed avslått og avvist? Opphever uttrykket annet, som ikke aktuelt eller relevant? Er det endog en antydning om å ignorere og neglisjere?
Men utsagnet er ikke hjelp for å velge bort, overse eller ikke bry seg. Tvert om er det påminnelse om at noe betyr så mye at det skal ha ekstra oppmerksomhet. Det er verdt å bli funnet og vunnet, mottatt og eiet!
Vi får ikke ved denne betegnelsen «det som betyr noe», hjelp til å overse eller avvise alt annet godt og nyttig. Uttrykket gir ikke støtte verken til overlegenhet eller selvgodhet. Heller ikke til å overse eller nekte betydelige verdier, som ansvar og omsorg, tanke-evne og dømmekraft.
Sammenhengen uttrykket er hentet fra, gjaldt spørsmålet om omskjærelse eller ikke. Da viste apostelen Paulus til at dette angår ikke et ytre forhold med «kjødet» eller kroppen. Avgjort og klart stanser han villfarende tanker og viser saken fremfor noen: «Det som betyr noe», er «en ny skapning», intet mindre.
Og det kan ikke noe menneske selv besørge! Den nye skapning skapes ved Evangeliet og Den Hellige Ånds kraft. Slik forkynnes det i 2. Kor. 5,17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
Erklæringen har påminnelsen om den rette prioritet. At det som er viktigst, skal ha forrang, som et nødvendigst! Fremfor noe annet betyr dette aller mest og gjelder som det første og største. «Det som betyr noe», når alt annet må legges bort og blir borte. Men dette har vi fortsatt, som livets og håpets dyrebareste skatt! Derfor gis bl.a. denne formaningen: «Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.» Ef. 4,29.
Budskapet minner om Jesu samtale med rådsherren Nikodemus. Han som oppsøkte Jesus om natten. Tross lærdom, anerkjennelse og høy stilling, var han sikkert fremdeles en sannhets søkende sjel, og kanskje ikke så modig.
Jesu svar på hans høflige tiltale lød slik: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og Jesus forklarte og presiserte videre med å gjenta sitt «sannelig»: «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan en ikke komme inn i Guds rike.» — «Dere må bli født på ny!»
Fremfor alt er dette «det som betyr noe». Største og viktigste livsvalg og hendelse. Eksistensens avgjørende bestemmelse. Livets første-prioritet. Tilværets kjernepunkt, handler om å være blitt «en ny skapning».
Men det følger en tydelig påminning med dette: Det som betyr mest, er også det som er helt ufortjent og gratis. Ved Jesu fullbrakte frelsesverk på Golgata kors, hvor Han led soningsdøden for alle våre synder! For «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». 1. Joh. 2,2.
Under forandringenes kår her i verden blir våre verdier satt på prøve. En unngår ikke å måtte vurdere hva som veier tyngst og bestyr mest i livet. Det skulle en i en hver tid og situasjon ha med i sine bedømmelser. Kanskje vil en da oppdage, at en burde legge bort noe av det som tar tid og krefter til fordel for grunnleggende og de viktigste ting i livet. Denne ransakelse har vi alle godt av i enhver livs epoke. Ikke minst for å lette seg for det mindre nyttige!
Kristen-budskapet gir perspektiv og horisont. Livet får sfære ut over den nære synskrets. Med videre utsyn, som fanger inn de åndelige syner og kimer. Det beriker og endog kan forvandle. Gud har gode tanker for oss! Blant annet, at vi skal se det som betyr mest og få eie den «fred som overgår all forstand».
Her har vi «det som betyr noe», som ikke taper seg, ikke svikter, ikke forgår! Tross alt som «tæres av tidens tann», forblir frelsesgjerningen hel og fullbrakt». Den er jo gjort og brakt oss av Herren selv! Ferdig og gratis, for alle! Men å ta imot er hvert menneske som har hørt evangeliet, sitt ansvar! Når det skjer, oppleves å selv få eie de verdiene som uttrykkes med ordene «det som betyr noe».
Det gjelder for oss alle at vi ikke går oss vill i alt som vi synes betyr noe, så vi mister blikket på og erkjennelsen av det vesentligste. Her er det også viktig med rette rekkefølge og prioritering! Det nye livet, den nye skapning, representerer Kristus-samfunnets edle frukt og store rikdom. Derfor, kristen søster og bror, skal vi dvele ved det dyrebare vi har fått del i ved troen på Jesus Kristus og Hans mange frelsesgaver. Og la det viktigste alltid være først og størst!
