Av Willy Morten Nilsen
Dette er et gammelt bilde av gården vår «Solmyr». Den var på 36 mål dyrket mark i tillegg til utmark, 2 kyr, 30 sauer, høns og et par geiter på Hakkstabben på Seiland. Bortenfor våningshuset ser man litt av taket på fjøset. I 1961 flyttet vi til Østfold, og gården ble solgt noen år senere.
Grunnen til at det ble flytting i 1961, var min fars lungeproblemer, og legen anbefalte flytting sørover. Mange av slektningene hadde allerede flyttet sørover, til Østfold. Derfor ble det at også vi flyttet dit.
Det var mye arbeid med gården, men det var god hjelp at vi hadde hest. Det var trist å selge den fine gården.
Ja, sentraliseringsspøkelsene kom også til Seiland, og på Hakkstabben og nabostedene er det nå bare noen få fastboende igjen.
Internatskole
Skolen lå på Altneset, ca. 6 kilometer fra Solmyr. De barna som hadde lengst vei, bodde på skolen hele uken og gikk hjem til helgene, og så tilbake til skolen på mandag. Dårlig, og bare delvis vei. Bra vei med oljegrus kom først etter at fraflyttingen hadde begynt!
Vinterstid brukte vi ski og måtte passere farlige snøskavler ved «Hestnesbergan» som endte rett ned i sjøen!
I nærheten av Solmyr er et lite vann, hvis det ikke etter så mange år er gjengrodd! Om vintrene laget vi skøytebane der og gikk på hjemmelagde skøyter!
I nærheten av det lille vannet var det torvmyrer, hvor vi skar torv som ble brukt til brensel.
Bærplukking og slåtton
Vi plukket blåbær, tyttebær, krekling (krøkebær) og molter.
Om somrene var slåttonna den store «begivenheten». Slåtten foregikk med ljå, og gresset ble hesjet. Når høyet skulle i hus, var hesten til god hjelp. Jeg er blitt fortalt at før krigen hadde de en fjording, og etter krigen fikk min far kjøpt en stor, sterk polsk krigshest. Denne hesten ble kalt «Luna», og lunefull var hun! Hun kunne bite fra seg!
De to kuene vi hadde, produserte så mye melk at vi også kunne sende til meieriet i Hammerfest. Melken ble fraktet i melkespann til Oldervika og ble derfra tatt med til meieriet av lokalbåten.
Saueull og fiske
Min mor var kommisjonær for «Ullvarefabrikken Åsen» i Trøndelag. Hun tok imot ull fra hele Rognsund. Ullen ble samlet i sekker og sendt til fabrikken.
Dette ga litt ekstra inntekter, men det var mye arbeid med det.
Ca. 1 kilometer fra Solmyr, i Oldervika, var det butikk, god gammeldags «landhandel». Der var det stor kai og daglige anløp av lokalbåten.
Min far hadde sjark. Den ble brukt til turer til Alta og Hammerfest, og også til å frakte høy fra utslåtten.
Det var også litt fiske som «attåtnæring». Da rodde vi ut.
Før krigen var min far skipper på fraktebåt og også på politibåten i Hammerfest.
Husmøter i hjemmet
På Altneset var det kirkegård og bårehus. Det var ikke kirke, den ble bygget i 1988 (Rognsund kirke). Hjemme hos oss var det husmøter. Da fikk vi besøk av predikanter fra Indremisjonsselskapet, Indremisjonsforbundet, Samemisjonen og av og til også fra Pinsevennene.
Allerede som 5–6-åring «prekte» jeg for dyrene i fjøset og inne i stua for putene i sofaen som var forsamlingen min! Ute hadde jeg «sangmøter» for fuglene.
Krigens dager
I 1944 ble mine foreldre og deres tre sønner evakuert, først til Andøya og så til Fagervik i nærheten av Nesna. Da freden kom i mai 1945, var planen å dra tilbake til Finnmark etter hvert. I Fagervik var det et stort hus av laftet tømmer, som tyskerne hadde brukt som kommandantbolig. Denne bygningen skulle selges, og min far fikk da kjøpt den for en billig penge, som erstatningsbolig. Huset ble demontert, og hver enkelt del nøye merket, før det ble fraktet med båt til Seiland. Der ble det satt opp igjen. Senere ble det bordkledd.
