Av Axel Remme,
tidligere generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon
(OPPBYGGELSE): Den Gud-gitte anledning. Dette sies iblant. Og det kan begrunnes ut fra Bibelen. Her i Jesaja 55,6 f.eks., påminnes vi om saken: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» Det er en tydelig beskjed om å bruke muligheten! Gripe sjansen, det rette øyeblikk, «den Gud-gitte anledning»!
Vi må gi akt på dette viktige signal ovenfra. En melding om ekstra omsorg og hjelp. «Den stund han er nær». Da kan det fornemmes både i tanke og sinn, på kropp og sjel. Guds nærvær oppleves med gode tilskyndelser. Da får en klar påminnelse om beleilig tid vi påskjønnes med. Det gjentatt høver som gis for at vi skal komme Jesus nærmere «i kjennskap, kjærlighet og tro».
«Søk Herren!» Det samme som formanes til i Kol, 3,1-2: «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden». Det harmonerer med Jesu ord i Matt. 6,33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!». Jesus minner om rette rekkefølge og prioritering. Det viktigste, skal være først og fremst!
Men det er tydelig at folk mener en kan gjøre dette i den tid en selv mener det passer. Dermed gir en til kjenne troen på at en rår over tidspunkt og muligheten for å ordne sitt forhold til Gud. Men det er bedrag, fra den onde selv, som Jesus i Joh. 10,10, sa dette om: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og ha overflod». Noe av det ødeleggende tyven (satan) innbiller mennesket, er at det selv råder over tidspunkt til å søke Gud. Han stjeler de gode anledninger ved å få mennesker til ikke å bruke dem, men utsette. En vil velge selv tiden og tidspunktet, men alltid senere.
Hva sier Guds ord om dette? Avgjort og bestemt sier det: «Søk Herrens mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær». Gud kan bli borte for det mennesket som støtt og konsekvent avviser, forsmår, ringeakter eller likegyldig kaster vrak på hans ord. Dermed tar en fra seg Ordets og Åndens innflytelse og hjelp til å gjøre de rette, gode, valg og beslutninger for sitt Guds-forhold, i tide!
Det er så om å gjøre og søke Herren ved å kalle på ham «mens han er å finne», «den stund han er nær». For da har en «den Gud-gitte anledning», som en ikke må neglisjere, forsømme eller kaste vrak på, men tas imot med takk! Å kalle på ham «den stund han er nær», er vår aller beste og viktigste frelses-anledning.
Ordet advarer mot villfarelsen, at en kan selv velge tidspunkt når en vil ordne sitt Guds-forhold. Her sies: Søk Herren «mens han er å finne» og «den stund han er nær» En utvetydig og konsekvent melding om når en kan og skal søke Herren: I rette tid: «mens han finnes» og «den stund han er nær». Da er det den «Gud-gitte anledning». Den aller beste, beleilige tid, det ekstraordinære høve til å søke Frelseren og frelsen!
Så minner dette Skrift-ord sterkt om, at å søke Herre, er å kalle på ham. Uten noen spesiell teologisk veiledning, dyp tenkning, eller ekstra innsikt, har mennesket, som har hørt evangeliet, visst om dette i alle slags livssituasjoner, og praktisert det i større utstrekning enn man kanskje tror. Ganske enkelt ved å nevne Frelserens navn. Ikke som misbruk, men for noen, som hemmelig bønn. I livets ofte krevende tider, med ensomhet, kamp, smerte og frykt. Da var det godt for noen hver å få si sitt: «Kjære Jesus». Med visshet om at han så og var nær, også når bønnen var det hemmelige sukk. I glede og frykt og kamp, har han vært den nære for så mange. Tilliten til ham har blitt som gjenfødt, særlig når det røynet på som tyngst i livet. Sikkert for mange flere enn de som har våget seg frem med bekjennelsen av hans navn.
Så er dette en Guds beskjed: «Kall på ham den stund han er nær!» Da har du, uansett hvem du er, hvor du er, hvordan du er, «Den Gud-gitte anledning». Som innebærer for alle, Guds vide favn, hans «nåde til hjelp i rette tid», hans tilgivelse og barmhjertighet, fred og håp ved vår Herre, Jesus Kristus. Amen! Ax.21012026.
