Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Vi er nå i fastetiden. Det er en forberedelse til det som skjedde med Jesus i påsken. Den gamle historien går aldri ut på dato.
Vi leser Luk.18,31: «Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.»
Jesus visste om alt som skulle skje med Ham. Han kjente til profetiene i Skriftene. Spesielt det som profeten Jesaja har skrevet om den lidende Messias. Vi leser i Jes.52,13–15a: «Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy. Likesom mange var forundret over deg – så ille tilredt var Han at Han ikke så ut som et menneske, og Hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn – slik skal Han bestenke mange folkeslag.»
Her har vi beskrivelsen om Jesu lidelseshistorie. Profeten ser Messias som lider den mest grusomme tortur. Han ble hudstrøket, hånet og naglet til korset.
Alt det profetene skrev om Messias’ lidelse, ble oppfylt.
Apostlene som hørte Jesu ord, forstod ingenting. Vi leser i Luk.18,34: «Men de forstod ikke noe av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det Han sa.»
De stod målløse og forstod ikke Jesu ord. Forstår du Jesu ord om lidelse, kors og død? Skjønner du hva vi leser? De trodde at Jesus skulle gjenreise Israel. Men i stedet snakket Han om sin lidelse og død. Dette var skjult for dem. De skjønte ikke det Jesus sa.
I en sang står det: Hvorfor måtte Jesus vandre opp til Golgata og dø? Svaret er: Han måtte gå til Golgata for å frelse syndere som deg og meg.
Paulus skriver om det i Romerbrevet: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» (Rom.8,3)
Loven er budene Gud gav ved Moses. De var ikke gitt for å frelse oss fra Guds vredes dom. Det var ikke noe i oss som kunne holde mål for Gud. Derfor måtte Jesus, Guds enbårne Sønn, komme og ta på seg straffen i vårt sted.
Det er dette fastetiden fokuserer på. Det er som det står i en sang: Jesus måtte til Golgata for å frelse meg. Jesus måtte til Golgata, det var ei annen vei.
Nå i fastetiden skal vi se litt nærmere på hva det betyr for oss. Her er det mange dype sannheter å hente i Guds ord.
Vi synger Trygve Bjerkheims sang:
Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.
Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld
med blod frå ditt fullkomne hjarta og ikkje med sylv eller gull.
So vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!
