(SPISS): Ville du lagt ditt liv i hendene på en lege som var dømt for mord. Ville du lagt ditt evige liv i hendene på en frafallen biskop emeritus som lever i hor og med overlegg tråkker på Guds ord.
De fleste ville nok svare nei på begge spørsmål. Men når en ubotferdig prest eller biskop kler seg ut i kirkelig kappe og drar fram nattverdsettet, blir nok en del mennesker lett forført.
En av vår tids kirkelige forførere er tidligere biskop Per Oskar Kjølås i Kautokeino. Han bryter Skriftens ord og har ingen rettelig autoritet til å preke eller dele ut nattverden. Det blir et farlig skuespill.
Kjølås var det første biskop i Den norske kirke som tok ut skilsmisse i 2006 og skilte seg i 2007 etter 30 års ekteskap. Så giftet han seg for andre gang i 2010 med Jill Sæterbø i Tromsø. Dette var et klart brudd med Bibelens eget ord.
Det sjette bud i Luthers lille katekisme sier: «Du skal ikke bryte ekteskapet». I forklaringen står det at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent liv i tanker, ord og gjerninger. Ektefolk skal elske og ære hverandre.»
Det er tydelig at heller ikke Luthers lille katekisme har noen som helst innvirkning på den tidligere biskopen.
Bibelen sier:
«En hustru er bundet så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. (1. Kor. 7, 39)
«For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom han dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.» (Rom. 6, 2–3)
Som om ekteskapsbrudd og gjengifte ikke var nok, så ble den tidligere biskopens andre kone Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas prest i Kautokeino kirke. Også det er et klart brudd på Bibelens lære.
«En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» (1. Tim. 2, 11–12)
Da den tidligere biskopens prestinne i 2025 ville holde gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell på Finnmarksvidda, satte Norges Samemisjon ned foten. Hun fikk som kvinneprest ikke holde gudstjeneste.
– Det er den holdningen vi har hatt i Norges Samemisjon i mange år. Så langt vi kan se, så gjør Guds ord en forskjell på kvinne og mann som har ansvar for lære. Og en prest har ansvar for å lære, sa daglig leder Leif Halsos i Samemisjonen til NRK.
I rent trass sørget Menighetsrådet i Kautokeino for at prestinnen mot Guds ord kunne holde gudstjeneste på et grendehus ikke langt unna, i Láhpoluoppal nedlagte skole.
«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Tim. 4, 3–5)
Disse begivenheter viser en meget sterk polarisering hvor statskirken med makt forsøker å kaste Guds ord overbord. Den norske kirkes frafall fra Gud har også ført til at man har fått en ny kirke i Kautokeino, den såkalte Kvitkirka – Den lutherske kirke i Vest-Finnmark og Kautokeino.
Den 10. august 2025 ble Gunnstein Innvær innsatt som prest av Torkild Masvie i Den Lutherske Kirke i Norge og på Island. Den 25. januar i år var det 37 mennesker til stede på gudstjenesten i Kvitkirka. Dette viser at det er et stort behov for bibeltro kristendom, ikke minst i den troende samiske befolkningen.
Kautokeino er tydeligvis blitt en kamparena mellom det gode og det onde. Tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo ble fradømt sine rettigheter til å være prest i Den norske kirke fordi han ikke ville godta Ola Steinholt som sin biskop på grunn av hans liberale syn på homofilt samliv. Den samme dommen gjaldt Arne Thorsen i Gamvik som også sto fast på Skriftens ord.
I en pressemelding fra Ludvig Nessa het det etter dommen: «Ved å stadfeste dommen mot sogneprestene i Kautokeino og Mehamn, har Høyesterett lagt til side prestens, biskopens og Kongens forpliktelse på «den evangelisk-lutherske religion». Vi stevner Norges Høyesterett for den Høyeste rett, og erklærer i Jesu navn at disse prestene fremdeles er de rette hyrder for sine menigheter i Jesu Kristi norske kirke.»
Den norske stat har med all juridisk og politisk kraft vendt seg mot den sanne kirke og bibelens lære. Overfor gammeltroende samer kan dette knapt kalles for annet en forførende åndsrasisme. Bibelens dom er klar mot forførelser:
«Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp». (Matt 18, 6)
«Han sa til sine disipler: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som den kommer fra! Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals og ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse minste små.» (Lukas 17, 1–2)
Samefolket har kanskje ikke bare vært utsatt for tvangsfornorskning. De er nå utsatt for avkristning fra statskirken. Men takk til Gud, så har en del av viddas konservative kristenfolk holdt stand. Her må man nok også gi litt ære til den læstadianske bevegelsen som fortsatt representerer en virkelig åndskraft. Så sent som den 15. november sto predikant Rolf Olsen fra Alta på talerstolen i Masi kirke. Læstadianerne har stått mot frafallet fra Gud og Skriften i Den norske kirke.
Denne spalte vil oppfordre alle kristne til å delta i bønn for sann kristentro, ikke bare i Finnmark men overalt. Og så må man huske på at bibeltro samfunn ikke får samme statsstøtte som den frafalne norske kirke. Bibeltro menigheter trenger økonomiske gaver for å overleve.
