Av Willy Morten Nilsen
(0PPBYGGELSE): «Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun som jeg har utvalgt!» (Jes.44,2)
Slik lyder Herrens ord til sitt folk. Det er et trøstens ord til Israel. Mange ganger blir dette ordet brukt til dem som er i nød og trengsel.
I Jes. 41,10 sier Herren: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd!»
Frykt er noe som kom inn i menneskets liv etter syndefallet. I 1.Mos.3,10 leser vi: «Han (Adam) svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.»
Redselen for å møte Gud, sin skaper, var en følge av å ha vendt seg bort fra Gud. Denne frykten var syndefallets bitre frukt. Slangen som kom var Satan, som lokket Eva til å ete av kunnskapens tre, som Gud hadde forbudt dem å ete av.
Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?» Adam og Eva hadde prøvd å gjemme seg for sin skaper. Men det nytter ikke å skjule seg for Gud. At Herren kalte på Adam var deres lykke. De måtte stilles til oppgjør og komme fram i lyset.
Her ser vi at Gud elsket mennesket, – at Han kalte dem fram til seg. De skulle reddes ut av Satans klør og bli satt fri fra syndens trelldom.
I et mørkt fangerom satt Paulus og Silas lenket fast. De var kastet i fengsel og var torturert med mange piskeslag. Men de jamret seg ikke på grunn av smertene. I stedet ba de og sang lovsanger. Vi leser om det i Ap.gj.16,25–32.
De kjente ingen frykt, for Herren var med dem. Dette skjedde i Filippi, hvor de hadde forkynt evangeliet. Det hele endte med at fangevokteren ble frelst.
Sangen som Eliza Edmunds Hewitt har skrevet, understreker det som vi har gjennomgått i denne teksten, som handler om ikke å frykte. Herren Jesus er med oss alle dager inntil verdens ende! (Se Matt.28,20)
Frykt ei, jeg er med deg! Skjønne løftesord
lyser som en stjerne på den mørke jord.
Gjennom alt som møter, dette løftet står:
Jeg er alltid med deg, så aldri du ensom går.
Kor:
Aldri jeg ensom er, nei, aldri jeg ensom er.
Han har lovet selv å være meg nær,
så aldri jeg ensom er.
Blomster rundt meg visner, liljene de dør,
jordisk lyst forsvinner, slokner snart som glør
Jesus, Sarons rose, blomstrer for meg her.
Jesus, himmelsk solskinn, alltid vil være meg nær.
Om så høstens kulde og dens bistre vind
dreper andre roser, Jesus er dog min!
Svikter andre venner – går de hver sin veg,
blir Han tro til døden, aldri Han svikter meg.
