• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Vurderer jernbane Finland–Norge

16. oktober 2024 By Redaksjonen

Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre 16. oktober 2024 i Oslo. (Foto: Matti Porre/Republikens presidents kansli)

Av Vidar Norberg

(16.10.2024): Norge og Finland ser nå på muligheten for å bygge en jernbane eller vei mellom de to land, slik at Finland ikke isoleres om Østersjøen stenges. Det kan også bli aktuelt med norske deltakelse i NATO-tropper i Lappland. Men det kan bli noe vanskeligere å enes om en palestina-arabisk stat.

Dette kom frem på en pressekonferanse onsdag mellom statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb som er på statsbesøk i Norge.

–Nå som Finland er NATO-medlem, har vi en mulighet til å samordne vår politikk mellom Norge, Sverige og Finland. Norge og Finland har en felles grense som er over 700 kilometer lang. Vi diskuterer hva dette betyr for vår forsvarsplanlegning. Vi er i gang med drøftelser om et samarbeid om vei og jernbane i et forsvarsperspektiv, sa Jonas Gahr Støre uten å gå nærmere inn på planene.

–Finland, Sverige og Norge har behov for et samarbeid om infrastruktur. Dersom Østersjøen stenges, er Finland en øy som trenger en vei nordover, og den går gjennom Norge, sa Alexander Stubb.

Stubb sa videre at Finland og Norge har et nær samarbeid og minnet om at hans første utlandsbesøk som president var til Norge og en militærøvelse i blant annet Alta.

Norsk styrke i Finland

Den finske grensen med Russland er 1340 kilometer lang. Den går stort sett gjennom skoger og ødemarker hvor det bor lite folk.

Det er nå drøftelser om å etablere en fremskutt alliert landstyrke (FLF) i Finland. Støre er etter alt å dømme positiv til at norske soldater kan utplasseres i Finland.

–Det er viktig å bidra til NATOs sikkerhet. Vi er positive til felles «installasjoner». Norge ønsker å bidra. Saken drøftes mellom forsvarsmyndighetene, men jeg kan ikke si noe om antall, sa Støre.

–Vi er for at Norge blir med i FLF og tropper i Finland. Våre nærmeste allierte er Sverige og Norge. Dette er en sak som Norge, selv bestemmer, sa Stubb.

Det er Sverige som skal lede oppbyggingen av FLF.

Finlands president Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre under Nordic Response-øvelsen i Alta 7.3.2024. (Foto: Matti Porre Republikens presidents kansli)

Israel

Under Alexander Stubbs statsbesøk i Norge kom spørsmålet om anerkjennelse av en palestina-arabisk stat opp på pressekonferansen med Jonas Gahr Støre.

–Norge har gått foran mange andre land. I de nordiske land og Baltikum er det tre land som har anerkjent «Palestina», og fem som ikke har gjort det. I Finland er det ikke et spørsmål om vi kommer til å anerkjenne, men når vi gjør det. Vi vet ikke tidspunktet nå, men venter på den rette stund, sa Stubb.

Finlands borgerlige statsminister Petteri Orpo kan få regjeringsproblemer dersom han vil anerkjenne en PLO-stat. Da Finland tidligere i oktober i FN stemte for at israelske bosetninger i de såkalte «okkuperte bosetninger» skal erklæres som ulovlige, skapte det politiske bølger. Kristdemokratenes (KD) leder, jordbruks- og skogsminister Sari Essayah, tok en protokolltilførsel hvor hun sa at hun ikke kunne stille seg bak resolusjonen. Uten støtte fra KD faller regjeringen.

Også i partiet Sannfinlenderne er det motstandere av å anerkjenne en PLO-stat. Sannfinlenderne er med i regjeringen.

Finland har trolig flere Israel-venner enn Norge. Den 7. oktober gikk Israels venner ut i gatene på 27. steder fra Helsingfors i sør til Ivalo i nord for å vise sin støtte til Israel.

Israelske våpen

Finland har gått til innkjøp av rakettforsvarssystemet David’s Sling fra Israel. Dette forsvarssamarbeidet kom også opp på pressekonferansen. Stubb forklarte at dette kjøpet ble gjort for noen år siden.

–Finlands forsvar sa at dette er den beste løsningen for Finlands luftforsvar. Avgjørelsen ble basert på Finlands sikkerhet. Denne avtalen er i ferd med å sluttføres. Vi selger ikke våpen til Israel, sa Stubb.

Holdningene i den finske forsvarsmakten er kanskje litt annerledes. Sjefen for forsvarsstaben, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Israel fra 22. til 26. september i år. Han var interessert i hvordan man kan anvende jagerflyene F-35 og David’s Sling.

–Samarbeidet med den israelske forsvarsmakten er viktig for forsvaret. Det er likheter i våre lands forsvarsløsninger som i krigstider er basert på en stor reserve. Forsvarsmaterielt samarbeid med Israel er viktig. For eksempel er Israels luftvernsystemer på flere områder blant de mest avanserte i verden. Mange israelske produkter har vist seg å være de best egnede for våre behov, sa Vesa Virtanen i en pressemelding den 26. september.

Det er grunn til å tro at han under sitt besøk i Israel har fått god innsikt i hvordan Israel skyter ned raketter.

På spørsmål om israelske våpen sa Støre at Norge har det mest avanserte luftvernsystemer fra Kongsberg.

Finlands president Alexander Stubb, Altas ordfører Monica Nielsen, Statsminister Jonas Gahr Støre under NATO-øvelsen Nordic Response-øvelse i Alta den 7. mars 2024. (Foto: Matti Porre, Republikens presidents kansli)

Filed Under: Nyheter

GAMLE BILDER: Stevnesøndag i Lyngen kirke på 1970-tallet

16. oktober 2024 By Redaksjonen

Prost Asbjørn Flokkmann på en stevnesødnag i Lyngen kirke i 1970. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Se mer om Flokkmann

Filed Under: Oppbyggelse

Investering i sikkerhet og samarbeid i det europeiske nord

15. oktober 2024 By Redaksjonen

Av Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms og Svein M. Øien Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland. 

(KRONIKK): Vi lever i en verden der Arktis sin geopolitiske betydning har blitt viktigere som følge av Russlands krig mot Ukraina og våre EU-naboland sin inntreden i NATO. Samtidig styrker EU sin sikkerhetspolitiske rolle og utvikler strategier og økt samarbeid innen forsyningssikkerhet og beredskap. Hvordan skal vi som fylkespolitikere utøve vår rolle i en tid der samfunnsutviklingen i stadig større grad besluttes av nasjonale forsvarspolitiske hensyn og der et stadig tettere samarbeid med EU-landene Sverige og Finland kreves?  

Grensekryssende transportårer 

De forsvarspolitiske- og samfunnsmessige utfordringene som denne nye situasjonen krever av oss, er overveldende. I nord merkes denne realiteten gjennom økt militarisering og investeringer i infrastruktur koblet til forsvarets og NATO-alliansens behov. Det har blitt en helt ny dynamikk i debatten om nye grensekryssende transportkorridorer og krav til mobilitet. I dag setter både EU og NATO krav om såkalt dual use av Europas viktigste transportkorridorer, altså infrastruktur som skal brukes til både sivile og forsvarsmessige formål. Forsvarets investeringsmilliarder blir derfor også viktige drivere for vår regionale utvikling. I tillegg forventes det at vi skal ivareta samfunnsmål knyttet til bærekraft, klimanøytralitet, natur og biodiversitet, sirkulærøkonomiske prinsipper, urfolksrettigheter m.m.

Trenger samhandling i Norden

Hvordan skal vi som samfunn i nord koble oss på denne pågående utviklingen og sikre at både militære behov og at folk og samfunn sine interesser ivaretas? Hva har EU med saken å gjøre? For at regionene i nordområdene i det hele tatt skal bli vurdert som samarbeidspartnere for EU må vi imøtekomme de krav som stilles. Dette må nasjonale myndigheter ta innover seg. Et godt eksempel er infrastruktur. Vi står igjen på stasjonen når toget går, om vi ikke får på plass i et moderne og sammenhengende transportnettverk med koblinger til Europa. Et mer omfattende samarbeid med EU, som vurderer europeiske løsninger og satser på prosjekter som underbygger dette, vil utvilsomt bidra positivt til løsninger på mange av utfordringene vi står ovenfor. Dette fordrer at vi er kvalifisert som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner. Til dette trengs det i første rekke kapital og vilje. Som det heter på forretningsspråket: Vi må være villige til å bruke penger for å tjene penger.

Hvordan skal infrastrukturforbindelsene til våre EU-naboland utvikles når Nasjonal Transportplan stopper ved grensen til Sverige og Finland?  Disse utfordringene blir belyst under Nordnorske Europadager som går av stabelen i Narvik, Tromsø og Vadsø i løpet av den siste uken i oktober.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen betyr mange muligheter for folk i nord; samfunnsutvikling, nye arbeidsplasser og kompetanse. Samtidig krever situasjonen en politisk samhandlingskraft på ulike forvaltningsnivåer både internt i Norge og mellom våre nordiske land. Men for å lykkes, er det et akutt behov for å samle krefter og enes om hvilke løsninger det skal satses på og hvordan vi skal ivareta egne samfunnsmessige behov og samtidig bidra i en kollektiv europeisk kontekst.

Tar diskusjonen på Nordnorske Europadager

Vi må investere i sikkerhet og sterkere samarbeid i Nord-Norge, grenseoverskridende løsninger og samhandling på tvers på Nordkalotten. Dette gjelder eksempelvis områder som forsyningssikkerhet for mat, varer og energi, sivilt beredskap og felles utdanningstilbud på kritiske samfunnsområder. Sist, men ikke minst må vi øke bevisstheten om hvordan EUs politikk og virkemidler bør ses i sammenheng med nasjonal og regional samfunnsutvikling, og hvordan vi sammen med våre nye NATO-naboland kan få til en sømløs planlegging, finansiering og utvikling av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, som både forsvaret og sivilsamfunnet kan dra nytte av.

Sammen har vi tatt initiativ til å løfte denne meget viktige tematikken, og gjennom vårt felles kontor i Brussel – Nord-Norges Europakontor – og mange andre samarbeidspartnere i nord, inviterer vi til diskusjon om framdrift og løsninger som sikrer vår framtid i nord.

Vi ønsker dere hjertelige velkommen til å diskutere disse og andre temaer under Nordnorske Europadager.

Filed Under: Kommentar

KRIGENS GANG I ISRAEL: USA forbereder aksjon mot Iran

15. oktober 2024 By Redaksjonen

President Joe Biden og statsminister Benjamin Netanyahu 18.10.2023. (Arkivfoto: Avi Ohayon GPO)

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 15.10.2024): Israel planlegger å gjengjelde Irans angrep mot Israel tidligere denne måneden, og aksjonen vil bli betydelig og Israel er forberedt på et nytt motangrep fra Irans side. Men dette vil skje under full koordinering med USA. Israel og USA deler syn i saken.
    Statsminister Binyamin Netanyahu skal ha informert USA om at de er villig til å angripe militære mål i Iran og ikke gå etter olje- eller atominstallasjoner, ifølge Washington Post.
     Statsministeren skal ha konsultert forsvarsministeren og andre sikkerhetsmyndigheter for å beslutte når og omfang av gjengjeldelsen. Iran skjøt 180 missiler mot Israel tidligere denne måneden. I april skjøt de over 300 raketter, droner og missiler mot Israel.

Fant 800 meter lang tunell
Det israelske forsvaret (IDF) har avdekket en tunnel til Hizballahs elitestyrke Radwan Force på grensen mellom Libanon og Israel. Tunnelen er 800 meter lang og har fungert som en base for styrken, og inneholdt anti-helikopter-raketter, ammunisjon og motorsykler, og basen skulle være en del av det planlagte angrepet mot Galilea. IDF sa at tunnelen var i bruk, og selv kaffen var varm i spiserommet i tunnelen da israelske soldater inntok den.

Hizballah bruker UNIFIL for angrep
Statsminister Binyamin Netanyahu sa mandag at Hizballah bruker UNIFILs posisjoner i Sør-Libanon til å angripe Israel. Anmerkningen var et svar til EU som i forveien fordømte Israels angrep mot UNIFIL- posisjoner i Sør-Libanon. Statsminister Netanyahu avviste kategorisk at IDF hadde angrepet UNIFILs soldater med vilje, og la til at IDF gjør det de kan for å unngå å skade dem mens de går etter Hizballah.
     –Det beste for å ivareta deres sikkerhet er for UNIFIL å trekke seg bort, sa han, noe UNIFIL har nektet å gjøre. En av tunnelene til Hizballah kom ut bare noen meter unna en av UNIFILs poster i Libanon.

Budsjettunderskudd blir større
Israels budsjettunderskudd fortsetter og har nå pågått i 18 måneder på rad. Ikke bare fortsetter det, men det blir også større. Myndighetene hadde satt 6,6 prosent som mål, men er nå på 8,5 prosent av bruttonasjonalprodukt, noe som tilsvarer 165,8 milliarder shekel. Det er ventet at det nå vil flate ut, eventuelt gå ned litt fra og med oktober, ettersom det er en ny 12-måneders periode, og de største utgiftene til krigens start var i oktober i fjor.


Nyhetssammendrag 14.10.2024:

Fire soldater drept i droneangrep
Fire israelske soldater ble drept og 58 skadet da en drone fra Hizballah eksploderte ved en militærbase nær Binyamina nord i Israel søndag kveld. Dronen skal ha truffet en messehall ved basen hvor den eksploderte. Det israelske forsvaret etterforsker hvordan dronen tok seg inn til basen uten å bli oppdaget.

Truer med flere angrep
Hizballah truet søndag Israel med flere droneangrep dersom IDFs offensiv i Libanon fortsetter. Den iranskstøttede terrorgruppen sa at de hadde større ting på lager enn det Israel har sett til nå. IDF sa søndag at Hizballah den siste måneden har skutt 25 missiler like ved basene til UNIFIL i Libanon. UNIFIL er der for å demilitarisere landsdelen.

USA sender mer utstyr
Det amerikanske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at de vil sende et avansert luftforsvarsbatteri til Israel for å beskytte landet i tilfelle Iran lanserer et nytt angrep som svar på Israels gjengjeldelse etter forrige ukes angrep. I tillegg til batteriet sender Pentagon 100 soldater som skal betjene det. Det amerikanske systemet er av typen THAAD, og komplementerer Israels Patriot-system. I motsetning til Patriot så kan THAAD forsvare et bredere og større område, og kan treffe mål opptil 200 kilometer unna.

Ber UNIFIL trekke seg unna
Statsminister Binyamin Netanyahu ba FN søndag om å øyeblikkelig trekke UNIFIL-styrkene i Sør-Libanon unna områdene hvor Israel kriger mot terrorgruppen Hizballah. Netanyahus oppfordring kom etter at UNIFIL hevdet at to israelske stridsvogner kom inn på deres område søndag. UNFIL har gjort det klart at de blir værende. Israel mener at UNIFIL fungerer som et menneskelig skjold for Hizballah.

Prislapp for Irans angrep
Irans ballistiske missilangrep mot Israel 1. oktober kostet Israel anslagsvis 150–200 millioner shekel i skader på privat eiendom, ifølge Israel Tax Authority. Nesten 10 millioner israelere måtte søke tilfluktsrom da angrepet kom, og det er kommet inn 2500 meldinger om skade etter de rundt 180 missilene. I april skjøt Iran over 300 missiler og droner mot Israel.


Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
500 kroner i året – Trykkes hver måned
Karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Nyheter

Sol på Tana bru

15. oktober 2024 By Redaksjonen

Solskinn på Tana bru. Rim på marka mandag 15. oktober 2024. Yr melder én kuldegrad som når en topp på fire varmegrader på tidlig ettermiddag. Svak sørlig vind som dreier til nordvest og tilskyet på ettermiddagen. (Foto: Vegvesnet)

Filed Under: Nyheter

«Legger til kai på trossa»

14. oktober 2024 By Redaksjonen

Kystruten kaster trossa på kaia. Den festes og skipet drar seg inn til kai når det blåser i Hammerfest. (Skjermklipp fra Bjost)

Når vinden er hard og bølgene bruser mot land i Hammerfest hender det at kystruten dropper Kai 23. Ruteskipene går til Sentrumskaia. Trossa kastes på land og festes. Skipene går sakte fremover og dras til kaia fordi troassa holder igjen.
     Når havneutbyggingen er ferdig skal ruteskipene som vanlig legge til Sentrumskaia igjen.

Kystruten har fått festet trossa i Sentrumskaia i Hammerfest og har dratt seg inn til kai. (Skjermklipp)
Ikke mange i salongen får med seg når hurtigrute og kystrute drar seg til kai en tidlig morgen. (Skjermklipp fra Bjost)
Etter kort opphold ved Sentrumskaia stikker kystryten til havs igjen. Ved kai fremst til venstre ligger den gamle lokalbåten Mårøy. Den som har tatt imot lokalbåten har mange ganger festet trossa og sett skipet dra seg inn til Nissen-kaia i Mehamn en hard vinterkveld for å fylle olje. Mårøy gikk i gamle dager mellom Mehamn og Tanafjorden. Skjermklipp fra Bjost)

Filed Under: Nyheter

En bukett til løvhyttefesten i Israel

14. oktober 2024 By Redaksjonen

To unge menn gransker om spissen på palmegrenen er «uåpnet» og fast nok til bruk under en religiøs handling. Under er myrtene som også brukes i lulav-buketten. (Foto: Heljä Norberg)

Av Vidar Norberg

(JERUSALEM) Selv om Israel er i krig på flere fronter, så vil religiøse jøder oppfylle det bibelske påbud om å feire løvhyttefesten med en «lulav-bukett». KARMEL ISRAEL-NYTT besøkte søndag det israelske markedet ved Mahane Yehuda i Jerusalem. De har solgt sine buketter i 50 år.

En viktig forberedelse til løvhyttefesten er å skaffe seg en såkalt lulav-bukett. Moseboken forteller at festbuketten skal bestå av en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike områder i slettelandet. I tillegg skal man ha med en etrogfrukt (søtsitron) fra hadartreet som er skjønnhetens tre. Med denne buketten vifter man under de jødiske bønnene mot øst, vest, sør og nord og proklamerer at Gud er Herre over alt.

Når buketten er på plass og løvhyttene satt opp, kan man rettelig feire den ukelange løvhyttefesten sukkot. Det er er en bibelsk fest som står omtalt i 3. Mosebok. 23, 39–43. Da jødene vandret 40 år i ørkenen, bodde de i løvhytter. De var usle og svake, ute av stand til å beskytte sin eier, dersom ikke Herren holdt hete eller vind og nedbør borte. Lærdommen er at dersom ikke Herren vokter løvhytten, vokter vekteren forgjeves. Slik er det nok mange som tenker om staten Israel i dag.

I år begynner løvhyttefesten onsdag kveld den 16. oktober. Den varer en uke. På den åttende dagen feires Toraens gledesfest, simchat Tora. I denne tiden er det titusener som spiser sine måltider i løvhytter. Der skal man oppholde seg mest mulig. Når det er tid for bønner, vifter man med lulav-buketten, enten det er i synagoger, hjem eller løvhyttene.

Krigen har gjort sitt til at det er langt færre mennesker i Jerusalems gater. Mange er nå ved fronten både i Nord-Israel og Libanon. Der raser kampen mot iranskstøttede Hizballah. Det var heller ikke så mange mennesker som vanlig på selve markedet ved Mahane Yehuda søndag formiddag.

Gleden på lulav-markedene gikk fort over til sorg. Søndag kveld klokken 19.15 satt israelske soldater til bords på militærleiren nær Benjamina. Hizballah sendte to droner mot Israel. En drone fra den iranskstøttede terroristorganisasjonen klarte å trenge seg inn i Israel. Den eksploderte i militærleiren. Fire personer døde. Rundt 60 mennesker ble skadet, av disse var 50 militært personell. Det ble en kveld i sordin for staten Israel med gråt og fortvilelse i mange jødiske hjem.

Markedet på Mahane Yehuda i Jerusalem har alt man trenger for å sette sammen en lulav-bukett. (Foto: Vidar Norberg)
Etrogfrukten studeres med lupe. Søtsitornen bør være perfekt når den skal brukes i tilbedelsen av Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. (Foto: Heljä Norberg)
Etrogfrukt er en søtsitron. (Foto: Heljä Norberg)
–Denne søtsitroenen ser fin ut. (Foto: Vidar Norberg)
Det finnes også supersøtsitroner. (Foto: Vidar Norberg)
Myrter hører med i Lulavbuketten. (Foto: Vidar Norberg)
Bønn med lulavbukett ved Vestmuren under løvhyttefesten 2021. (Arkivfoto)

Artikkelen er fra karmel.net
Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året.
karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

TRAGEDIEN MED ABORTLOVENE (FOSTERDRAPSLOVENE)

12. oktober 2024 By Redaksjonen

Ja til Livet på stand i Kautokeino i 2015. Fv. Else Bovim, Finn Indrebø, Erik A.H. Okkels, Mathis Mathisen Sara og Einar S. Bryn. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Når en i kirkelig menighetssammenheng forlater Gud og hans ord, går det som vi ser: Kirken argumenterer ut fra helt andre ting enn Guds ord og bekjennelsen. Hvorfor fremholdes det ikke klart og tydelig rettsvern for ufødt som for født liv? Hvorfor skal vi ikke begrunne menneskeverdet i vårt forhold til Gud, han som vi er skapt av – og i hans bilde? At det er ham vi står til regnskap overfor med våre holdninger, handlinger og skal svare for på dommens dag.

Greier vi ikke å forkynne hans bud – «du skal ikke slå ihjel» – og så holde frem hvor dyrebart livet er? Det er veldig trist å oppleve en kirke/menighet som er tafatt og ikke tør å si imot slagordet fra kvinnebevegelsen: «Det er min kropp.» For det er en løgn når det er to kropper – én liten og én stor.

Forslaget til ny abortlov er en tragedie, likedan som den gamle lov fra 1975 og 1978, som til nå har drept 600-700 tusen mennesker, og at vi er så lite anfektet over det som har skjedd.

Det ville vært godt om kirken og alle andre trossamfunn innså det – hva det dreier seg om – og så kjempet for rettsvern. Uansett hva en ugudelig stat måtte mene, som ikke vil ha rettsvern for sine innbyggere fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død, her skulle enhver kristen stå opp til kamp for livet og si: «Ja til livet!»

Filed Under: Oppbyggelse

KRIGENS GANG I ISRAEL: Hizballah-leder kom seg unna angrep

11. oktober 2024 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net 11.10.2024): Israel gjennomførte torsdag ettermiddag den 10. oktober en aksjon mot et leilighetskompleks i Beirut hvor Hizballahs koordineringssjef angivelig oppholdt seg. Men Wafiq Safa kom seg angivelig unna angrepet.
     Ubekreftede meldinger hevdet at 22 ble drept i aksjonen. Hizballah skjøt flere titalls raketter mot Israel hele torsdag, og to israelere ble drept i Kiryat Shmona mens flere ble skadet i Haifa. Hizballah har skutt over 3.000 raketter mot den nordlige delen av Israel siden 23. september da Israel åpnet en offensiv mot Hizballah i Sør-Libanon etter 11 måneder med kontinuerlige rakettangrep mot Israel.

Skjøt mot UNIFIL-post
Israel kom under hard kritikk torsdag for å ha skutt mot FNs UNIFIL-styrker i Libanon. UNIFIL er en fredsbevarende styrke som skal opprettholde fred og nedrusting i Sør-Libanon, en oppgave de ikke har klart å fullføre. Israel ba tidligere denne uken UNIFIL om å trekke seg lenger nord i landet for å ikke å komme i kryssild mens Israel går etter Hizballah som opererer fritt i området til UNIFIL i Sør-Libanon. Israels mål er å drive ut Hizballah slik at over 80.000 israelere som er drevet fra sine hjem nord i Israel, kan returnere.

Vil forby UNRWA i Israel
Knessets utenriks- og forsvarskomite har godkjent to lovforslag som vil forby FNs bistandsorganisasjon for palestina-arabere, best kjent under akronymet UNRWA, fra å operere innenfor Israels grenser. Bakgrunnen er ikke bare UNRWAs årelange anti-israelske holdninger og husing av terrorister i Gaza, men mange UNRWA-ansatte deltok i terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Samtidig har Israels Landmyndighet (ILA) informert UNRWA om at de må flytte ut av hovedkvarteret de har i Jerusalem, og betale millioner av shekel i forfalt leie av lokalene. ILA besluttet i mai i år å konvertere hovedkvarteret til 1.400 leiligheter.

Iran etterforsker elitestyrke
Regimet i Iran etterforsker nå ledelsen av Den islamske revolusjonærgardens Quds-styrke over hvorvidt de er infiltrert av israelsk etterretning. Quds-styrkens sjef, Esmail Qaani, har vært borte fra offentligheten siden Hassan Nasrallah ble likvidert 27. september. Regimet etterforsker hvorvidt Israel var i stand til å infiltrere den iranske ledelsen i Libanon, og hvordan Israel hadde detaljer rundt Hassan Nasrallah. Basert på detaljene som er lekket ut, er regimet ganske sikker på at det er noen i Quds- styrken som har lekket ut detaljer til Israel, melder Middle East Eye.


Abonner på papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
500 kroner i året – Trykkes hver måned
Karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Nyheter

Be i tro til Gud

11. oktober 2024 By Redaksjonen

Tana bru. (Foto Jostein Sandsmark)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.» (Jak.1,5–6)

Hva er det å be? Hvem ber vi til? Alle ber. Noen ber til stokk og stein. Bibelen lærer at vi skal be til Gud som er vår Far.

Jakob, som var Jesu lillebror, ble leder for menigheten i Jerusalem. Han skrev et brev som handler om tro i virksomhet. Det viktigste vi må gjøre, er å be til Gud.

Jesus lærer hvordan vi skal be til Gud. Han sier: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.» (Matt.6,9)

Vi ber til vår Far som er i himmelen. Slik barnet kommer til sin far og sier: «Pappa, får jeg sitte på ditt fang?» Faren løfter gutten sin opp på sitt fang.

Vi leste at Gud gir villig, uten å bebreide. La oss se mer hva Jesus sier. Han møter deg ikke med en løftet pekefinger og stiller krav om at du må være god. Han vet om din svakhet og vet hva du trenger før du ber til Ham. (Jmf. Matt.6,8)

Å be er å lukke Jesus inn i ditt hjerte. (Ole Hallesby)

Det er Herren som tar initiativet til å be. Han banker på og vil hjelpe deg i din nød. Du må lukke opp for Ham.

Paulus skriver om bønn i Ef.6,18: «Be til enhver tid i Ånden med bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.» Det er en viktig del av Guds fulle rustning.

I en kjent salme synger vi: «Lær meg å bede, Gud, lær du meg bønn!» Det trenger vi å be om, – hver dag. Det var en eldre predikant som sa: «Vi blir aldri utlært i bønnens skole.»  

Jesus selv ba ofte til sin Far. Han gikk avsides opp i fjellet for å være alene i bønn. Han levde helt i pakt med Faderens vilje. Det ser vi da Han kjempet i Getsemanehagen den natten før sin lidelse og død.

Jesus ba der Han lå med ansiktet mot jorden: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matt.26,39)

Jesus overga sin vilje i Faderens hånd. I bønnen Han lærte sine disipler, lærte Han dem og oss å be: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Ber du denne bønnen med et helt hjerte, da overgir du din vilje til Gud Fader. Da er du trygg hele tiden.

Be derfor i tro til Gud om at Hans gode vilje må skje i ditt liv.

Tana bru. (Foto Jostein Sandsmark)

Filed Under: Oppbyggelse

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 45
  • Gå til side 46
  • Gå til side 47
  • Gå til side 48
  • Gå til side 49
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no