Finvær i Hammerfest 06.06.2024
God vannstand i Altaelva
Finvær i Berlevåg
Nordgående kystrute fra Hammerfest
Fant død gutt i Stabburselva
(01.06.2024): En ung gutt ble lørdag funnet i overgangen mellom Stabburselva og sjøen i Porsanger. Gutten var lørdag ettermiddag ikke identifisert, men det er trolig han som ble tatt av strømmen da han skulle hente en fotball torsdag. 11-åringen fra Komsa skole i Alta var deltaker på en leir på Stabbursdalen leirskole.
HØYESTERETTS DOM I KARASJOK: –Viktig avgjørelse for Finnmark
(PRESSEMELDING): Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) var til stede i Oslo for å høre Høyesterett sin kjennelse i Karasjok-saken fredag 31. mai.
Umiddelbart etter dommen hadde han følgende første betraktninger:
– Høyesterett har med dette slått fast at FeFo er grunneier også i Karasjok kommune. Dette er en avgjørelse som har stor betydning for Finnmark, og det er viktig at denne saken nå er avgjort.
Høyesterett har vært enige med FeFo i at grunnen i Karasjok er brukt av ulike grupper opp gjennom tidene, og at disse har sterke lokale bruksrettigheter. Bruken har imidlertid ikke vært av en slik omfang at det har resultert i eiendomsrett, og det er ingen andre enn staten som har opptrådt som eier.
– Fra mitt ståsted er det viktig at Finnmarksloven er plattformen, som gir samene innflytelse i hele Finnmark, og ivaretar rettighetene og interessene til samer bosatt i Finnmark. Høyesterett har avklart disse forholdene, og FeFo kan jobbe videre med dette som utgangspunkt. Det er nå etablert en solid rettspraksis gjennom denne dommen, og de tidligere dommene vedrørende Nesseby og Stjernøya, sa Hans-Jacob Bønå, umiddelbart etter dommen.
Fylkesordføreren avsluttet med følgende melding til Finnmarks befolkning:
– Etter enhver dom i domstolene vil det alltid være noen som er fornøyd og noen som skuffet. Slik er det også i denne saken. Jeg er helt sikker på at vi har et fortsatt godt samarbeid om forvaltingen av grunnen i Finnmark, gjennom FeFo.
Bakgrunn for Karasjok-saken
Tvisten har handlet om eiendomsretten til nesten hele Karasjok kommune – omkring 5300 kvadratkilometer.
Saken ble først behandlet av Finnmarkskommisjonen, deretter i Utmarksdomstolen. Begge konkluderte med at det var de til enhver tid fast bosatte i Karasjok kommune som eier grunnen, og begge var delt 3–2 i sine avgjørelser. I Høyesterett ble saken er behandlet i storkammeret med 11 dommere, da den defineres som av stor prinsipiell betydning. Seks mot fem fastslo at FeFo har retten til land og vann i Karasjok.
KOMMENTAR FRA FeFo: Dom i Høyesterett Karasjoksaken
(31.05.2024): Vi registrerer at flertallet i Høyesterett er enig i FeFos og Máhkarávju siidas påstander i saken, og er tilfreds med det.
Med dette har Høyesterett slått fast at Finnmarksloven ivaretar statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk i Finnmark med hensyn på landrettigheter.
For FeFo betyr det at vi skal fortsette å forvalte arealene på vegne av Finnmarks befolkning slik vi har gjort frem til nå, også i Karasjok. Samtidig vil vi i Karasjok og ellers i Finnmark fortsette å utvikle vår involvering av lokalbefolkningen i forvaltningen av de sterke lokale bruksrettighetene som finnes på FeFo-grunn.
Så er det viktig å ha med seg at kartleggingen i regi av Finnmarkskommisjonen og behandlingen i domstolene ikke har vært bortkastet selv om FeFo har vunnet saken. Det er kommet frem ny og viktig kunnskap om historiske forhold i Karasjok, og Høyesterett har med denne dommen gitt et viktig bidrag til retningen i det fremtidige kartleggingsarbeidet.
Vi vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke Máhkarávju siida for å ha vært partshjelp for FeFo i denne saken. Det har hatt stor betydning for oss. Vi vil imidlertid presisere at Máhkarávju siida valgte å være partshjelp for FeFo fordi de mener det er en fordel for reindriftsnæringen med én grunneier i hele deres bruksområde fra Indre-Finnmark til kysten av Finnmark.
Frelst i håpet
Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.» (Rom.8,24–25)
Ingen vil leve uten et håp. De fleste håper på godt vær. Man håper på en god framtid. De unge håper på en god utdannelse og strever med å få de beste jobbene.
Hva er et håp? En luftig tanke? Kan det være noe holdbart? Disse spørsmålene er det viktig å finne svar på. Et håp er å se fram mot det som skal komme. Det retter seg mot et mål og en person.
Kong David sier i Salme 62: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra Ham kommer min frelse.» Håpet retter seg mot Gud. Kong David sier at fra Gud kommer frelsen.
Det er ikke en luftig tanke som mennesket har tatt. Håpet har sin grunn i Gud som skaper håpets lys. Dermed har vi svar på det siste spørsmål: Er det holdbart? Vi kan trygt stole på Guds løfter.
Det står i en kjent sang: «Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast! Jesus hvert ord har beseglet den gang Hans hjerte brast.» Det gjør det så sikkert når vi holder fast i Jesu ord og løfter.
Apostelen Peter skriver: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene.» (1.Pet.1,3–4)
Dette er virkelig til å stole på. Det er mye mer sikkert enn å ha pengene i banken. De kan bli borte over natten, enten ved at tyver stjeler dem, eller de faller i verdi.
Paulus sier her i vår tekst: «Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.» (Rom.8,25)
Vi ser fram mot målet som venter oss, selv om det er usynlig. Når du sitter i robåten og ror mot et bestemt sted, sitter du med ryggen mot målet.
Paulus har en hilsen til menigheten i Rom. Han skriver: «Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» (Rom.15,13)
Når vi har håpets Gud om bord i vår livsbåt, da stevner vi trygt mot den himmelske havn.
Høyesterett slår fast at FeFo eier land og vann i Karasjok
Med seks mot fem stemmer har Høyesterett har gitt Finnmarkseiendommen (FeFo) medhold i at finnmarkingene gjennom FeFo eier 98,3 prosent av land og vann i Karasjok, melder Altaposten. Det har vært strid om et landområde på 5400 km2 i Norges nest største kommune. Flere innbyggere og grupper vil ha retten til området som i 2005 ble overført fra staten til FeFo.
Den musikken i NRK/Finnmark er ikke særlig lokal
(SPISS): Av og til kan man bli ganske lei av å høre på siste-skrik-musikken i NRK/Finnmark. Men det hjelper ikke å skru på lokalsendingen fra hverken Bergen eller Oslo. Det virker som en musikalsk samkjøring. Så lurer man på om det kanskje er sentraldirigert musikk fra Oslo?
Så er det «di derre» gammelmusikantene som har klippekort og kommer igjen og igjen mellom noen ukers mellomrom. Det må være noen i NRK som spyr ut sine favoritter uten å tenke på at kanskje ikke alle har de samme gammelfavoritter.
Hvor NRKs diskjockeyer kommer fra, vites ikke. Men i Finnmark kan de neppe sitte. Man får jo et inntrykk av at det er sangere fra Sør-Norge og særlig USA som dominerer. Det er nesten som diskriminering av Finnmark. Her snakker de fleste finnmarksdialekt, samisk eller litt finsk. Om det blir for mye engelsk, kan det bli som et samisk band en gang sang «dårlig norsk». Burde man ikke få litt mer lokal musikk eller kanskje en låt fra nabolandet Finland.
En gang var det et menneske som fikk sitt ønske om en finsk sang oppfylt i NRK/Finnmark. Programlederne googlet visst litt og kom stolt frem til Tapio Rautavaara. Det var nesten som en sensasjon. Om NRK/Finnmark ikke lykkes med googlinga og vil spille enda en gammel slager av Rautavaara, kan de søke på «Juokse sinä humma» som kanskje kan oversettes med «løp du hesten min».
Av og til er det slik at man løper for å skifte fra NRK/Finnmark til en av de andre P-ene, for så å skru tilbake når rammel og kvining er over. Problemet er at man kan gå glipp av værmeldinga, avisrunden og andre interessante lokale aktualiteter fordi man ikke orker å starte dagen med et skrammeltog.
I NRK/Finnmark pleier man å si med et tørrflir at «vi vet kor vi bor». Men når man hører på musikken, begynner man å lure på om det er helt sant.