Nyheter

(21.04.2023): Aldri før har frimerker blitt lansert så langt nord i verden. I Longyearbyen på Svalbard er årets første frimerker avduket denne uken, skriver Posten i en pressemelding.

– Posten har en lang historie på Svalbard og vi har verdens nordligste postkontor i Longyearbyen. Da er det både naturlig og med stolthet vi nå lanserer frimerker med motiver fra denne unike øygruppen, sier konsernsjef i Posten, Tone Wille.

Den aller første postgangen som ble opprettet på Svalbard var det hvalfangere som stod for. De benyttet flaskepost i Kobbefjorden på 1600-tallet. Fangstmennene etterlot posten i flasker på det som den dag i dag kalles «Postholmen» og på vei til eller fra fiske hentet eller la fangstmennene igjen post til kollegene.

– I 1896 ble den første «normale» postgangen satt i gang på øygruppen. Fortsatt utgjør postgangen en viktig livsnerve for Svalbardsamfunnet. I tillegg er postkort og nettopp frimerker populært blant turister og folk her på Svalbard, sier Wille.

På de nye frimerkene er det Svalbard-rein og Forlandet nasjonalpark som er avbildet. Sistnevnte har i år 50-årsjubileum som nasjonalpark etter at mer enn halvparten av Svalbard ble vernet i 1973.

FAKTA:

• Posten lanserer i år to nye frimerker med Svalbard-motiv. Disse kom i salg 21. februar 2023.
• Motivene viser Svalbardrein som nærmest var utryddet på 1920-tallet, men som i dag består av 20.000-25.000 dyr. Stammen er regulert gjennom begrenset jakt.
• Forlandet nasjonalpark er motivet for det andre frimerket. Nasjonalparken som omfatter hele øya Prins Karls Forland ble vernet i 1973. I dag er det sju nasjonalparker og 22 verneområder på Svalbard.

Finnmarksvidda har alt opplevd de første vårdager. Veien fra Alta opp mot Máze var tørr og fin fredag den 21. april 2023. På den ene siden av vei E45 var Roavvejohka-bekken dekket av snø. På vestsiden av veien var bekken åpen, skriver fotograf Are Turi.

Men både april og mai kan være lunefull og fort bringe væromslag. Raskt kan solen formørkes av skyer som blir til snø- og sludd både i april og mai. På 71 grader nord kunne man i gamle dager aldri være helt trygg for snøfall før etter sankthansaften.

Fjæreplytten er en liten, kortbeint vadefugl med et forholdsvis langt, nedoverbøyd nebb. Den hekker i de nordøstlige delene av det arktiske Canada, på Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, i den nordlige delen av Skandinavia og i den vestlige delen av russisk Arktis. Fjæreplytten er den vanligste vaderen på Svalbard, skriver NORSK POLARINSTITUTT.

Voksne fugler i sommerdrakt er svartflekkete på brystet og på sidene. Framryggen og skuldrene er mørke med rustgule og hvitmønstrete tegninger. Undersiden er lys med mørke flekker. Nebbet er mørkt og beina er gulgrå. I flukt virker fjæreplytten mørk med et smalt og utydelig vingebånd, samt hvitt på sidene av overgumpen.

Fjæreplytten har en karakteristisk låt «plytt» som gjentas i korte serier. I spillflukt har den en serie rullende og surrende låter.

Det er nok mange som venter på at laksefisket skal starte den første juni. Steinar Sætermo, opprinnelig fra Alta, er alt i gang med å røyke laks. I april fyrte han opp røykeriet og la inn en fem kilos laks.

Om man når sommeren kommer ikke får tak i laks tatt på stang eller på garn i havet, så kan man få tak i en såkalt fjøslaks. Det er fisk som har fått mat i laksemærene. Den er for mange like god på en brødskive.