Nyheter

Johan Persen Eira satser på turisme i Mazi. I februar prøvekjørte han reinraidene langs Alta–Kautokeinoelva. Med på turen var både datter og sønner. En fotograf fulgte også med reinraiden for å ta reklamebilder. Fotograf Are Turi spilte turist i en slede og laget fotoreportasje for Finnmarkshilsen. Ute var det minus 20 grader. Turistene fikk ullteppe i sleden for å beskytte seg mot kulda.

(22.02.2023): Støtte til Ukraina, sikkerhetspolitikk og samarbeid mellom Sverige, Finland og Norge i nord var hovedtema da statsminister Jonas Gahr Støre, Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Sauli Niinistö møttes i Sverige onsdag. De tre landene fordømmer på det sterkeste Russlands angrepskrig og bekrefter støtten til Ukraina, skrev Statsministerens kontor i en pressemelding.

– Russlands angrepskrig mot Ukraina har utløst en ny og alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon Europa som også har konsekvenser for våre nærområder. Finsk og svensk Nato-medlemskap vil bidra til økt sikkerhet for hele alliansen. Med felles forankring i NATO kan vi samarbeide enda tettere i Norden, ikke minst om felles utfordringer i nord, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Møtet fant sted på den svenske statsministerens landsted i Harpsund vest for Stockholm. Til stede var også utenriksminister Anniken Huitfeldt, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og deres finske og svenske kolleger. Felles utfordringer og samarbeidsmuligheter på Nordkalotten ble også drøftet.

– Det er stort potensial for økt samarbeid mellom våre tre land i nord. En viktig felles oppgave fremover vil være å bidra til befolkningsvekst, arbeidsplasser og gode velferdstjenester i nord. Det er også viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Hvordan landene skal styrke forsvarssamarbeidet i lys av finsk og svensk Nato-medlemskap var også et viktig tema i samtalene.

– For å styrke og utvikle det nordiske forsvarssamarbeidet vil Norge gjøre øvelse Cold Response om til øvelse Nordic Response i 2024. Denne øvelsen vil være en milepæl for hvordan vi skal arbeide bedre sammen, ta imot militære avdelinger fra andre Nato-land og samarbeide som Nato-allierte, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

For 168. gang og etter tre års koronastans ble Rørosmartnan åpnet 21. februar. Noen kjørte 40 mil med hest og slede fra Falun i Sverige til Røros.

Mange turister kom også langveis fra for å se 80 hesteekvipasjer som kom inn til Røros. Det var som et glimt av en svunnen tid.

Marked på Røros er ikke noe nytt. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag fortalte i avisa Røros-martnan at Rørosmartnan startet opp i 1854, men det var stor omsetning av skinn i mange år før det på Røros.

Der var det over 300 ulike arrangementer, blant var fortellinger om gruvevirksomheten. Arrangementet var over lørdag 25. februar.

(Tffk.no): – Det arktiske landbruket spiller en viktig rolle for matproduksjon, bosetning, beredskap og verdiskaping i Troms og Finnmark.

Det mener fylkesrådet i Troms og Finnmark som er bekymret over den negative utviklinga i landbruket i fylket, både med hensyn til antall bruk i drift og produksjonsvolum. Økning i kostnader i seinere år viser hvor påvirket jordbruket er av faktorer utenfor bondens kontroll, som har sitt utspring andre steder i verden.

– Kompensasjon for de økte prisene og en jordbrukspolitikk som skaper mulig forutsigbarhet for bonden er derfor viktig, sier fylkesråd for næring, plan og miljø Karin Eriksen (Sp).

Landbruket i Troms og Finnmark har over tid opplevd en nedgang i antall bruk, jordbruksareal har gått ut av drift og færre unge ønsker å gå inn i næringa. Fylkesrådet er derfor svært glad for den områderettede satsinga «Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord» over jordbruksavtalen 2022.

– Jeg mener at satsinga er et svært viktig bidrag for å snu den negative utviklinga i det arktiske jordbruket, og for at unge skal tørre å satse på landbruk fortsetter Eriksen.

Fylkesrådet forventer at regjeringa følger opp ambisjonene i Hurdalsplattformen om å utvikle landbruket og om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

– Både koronapandemien og krigen i Ukraina har vist hvor viktig det er å være selvforsynt med matvarer og andre produksjonsfaktorer som er nødvendige i jordbruket. Det bør legges til rette slik at samvirkeaktørene og private næringsmiddelprodusentene i størst mulig grad bruker nordnorske råvarer i sin produksjon i Nord-Norge, forklarer Eriksen.

Hun sier dette vil styrke selvforsyningsgraden i regionen, samtidig som det er med på å redusere klimaavtrykket som følge av transport av råvarer og ferdigvarer mellom landsdeler.

– Melkeproduksjon er bærebjelken i det nordnorske landbruket. Antall melkeprodusenter har gått drastisk ned over tid og det må sikres gode rammebetingelser for alle bruksstørrelser slik at flest mulig er med videre, forklarer fylkesråden.

Troms og Finnmark fylkeskommune ber om at det må åpnes for inntil 60 prosent investeringstilskudd slik at flest mulig melkeprodusenter får mulighet til å bygge om fjøset før kravet om løsdrift trer i kraft 2034.

– Det bør gis tilskudd til investering i velferdsbinger som gjelder fra 2024. Det må sikres tilstrekkelig med økonomiske midler til dette formålet, sier hun.

Saueholdet er med på å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting, spesielt i distriktene.

– I 2022 har vi sett en nedgang i antall sauebønder i Troms, mens det har vært en liten økning i Finnmark. Troms og Finnmark har svært gode muligheter for produksjon av lammekjøtt og kan vise til en beitekvalitet i verdensklasse. Fylkesrådet i Troms og Finnmark mener at utmarksbeitetilskuddet bør styrkes, forteller Eriksen.

Gode velferdsordninger er viktige for å ivareta bondens fysiske og psykiske helse. Avløserordninga avlaster ved sykdom og gjør det mulig for bonden å ha ferie. Ordningene for svangerskap, fødsel og barsel er avgjørende for muligheten til å kunne jobbe som bonde i disse fasene av livet.

– Avløsertilskuddet bør videreføres i dagens form og tilskudd til fritids- og sykeavløsning bør økes. Midlene til velferdsordningene bør videre indeksreguleres. Videre bør det innføres en døgnbemannet vakttelefon som er kjent for bønder, politi, mattilsyn og kommuner, sier Eriksen.

Bondens inntekt er av stor betydning for om noen ønsker å gå inn i næringa og for om de som driver som bønder i dag vil fortsette også i framtida.

– Bøndenes inntekt må løftes og være på nivå med andre grupper i samfunnet det er naturlig å sammenligne med. Inntekten bør ligge på et nivå som gjør det attraktivt å gå inn i, og å bli i næringa, avslutter fylkesråden for næring, plan og miljø.