Nyheter

(08.06.2020): Et flertall av partiene på Stortinget ble mandag enige om et lovforslag for å sikre en ilandføringsterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Dette er en del av endringene i petroleumsskatteloven. Regjeringen må komme med planen for ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet innen utgangen av oktober.

–Et flertall på Stortinget har fastslått at det er et mål at Veidnes skal bygges ut. Flertallet har bestemt at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer ilandføringsterminalen på Veidnes, sa Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

–Senterpartiet har kjempet for redde så mange som mulig av arbeidsplassene i olje-, gass- og leverandørindustrien i Norge. Forliket er svært viktig, og vi er svært fornøyd med at det nå også kan skapes nye arbeidsplasser i nord, sa Trygve Slagsvold Vedum.

–Det har vært en lang og tung kamp, men i dag er jeg veldig glad. Det var en mørk dag da Sylvi Listhaug (FrP) som olje- og energiminister lot Equinor slippe unna ilandføring. Men nå har vi endelig lyktes gjennom forhandlingene om oljeskatten, sa stortingsrepresentant Runar Sjåstad fra Arbeiderpartiet til Radio Nordkapp.

–Mens FrPs oljeministre har sviktet folk i Finnmark når de gang på gang har forlatt planer om ilandføring i nord, har Arbeiderpartiet i mange år og gjennom flere runder i Stortinget krevd at oljeproduksjonen i Barentshavet skal komme folk i Finnmark til gode gjennom arbeidsplasser og styrking av lokalsamfunnene. Nå har vi fått regjeringen med på at oljen fra Barentshavet skal i land, sa Arbeiderpartiets finanspolitisk talsperson Hadia Tajik ifølge Radio Nordkapp.

Av Eirik Palm

(08.06.2020): Helse- og omsorgsminister Bent Høie tok mandag første symbolske spadetak for nye Hammerfest sykehus da han la ned grunnsteinen.

Seremonien foregikk ved Rossmollbukta i Hammerfest, der det nye sykehuset skal bygges. På grunn av koronasituasjonen og smittevernreglene var arrangementet kun for inviterte, men seremonien ble strømmet direkte på nettet slik at interesserte kunne følge med.

Både direktør Eva Håheim Pedersen, styreleder Lena Nymo Helli og helse- og omsorgsministeren la alle vekt i sine taler på den historiske satsingen på helsetjenester som Finnmark er inne i. Høie viste til at Finnmarkssykehuset siden 2018 har åpnet Kirkenes sykehus, Klinikk Alta og Sámi klinihkka, og at byggeprosjektet i Hammerfest nå står for tur.

I tillegg holdt administrerende direktør Cecilie Daae i Helse Nord, assisterende instituttleder i helse- og omsorgsfag ved UiT – Norges arktiske universitet, Linda Okstad og ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss hilsningstaler. Sistnevnte takket både helse- og omsorgsministeren for å ha stått på, og Eva Håheim Pedersen for innsatsen i forbindelse med det nye sykehuset.

Nye Hammerfest sykehus er unikt i landssammenheng, både gjennom fleksible løsninger og ikke minst trepartssamarbeidet mellom UiT – Norges arktiske universitet, Hammerfest kommune og Finnmarkssykehuset.

Målet er å samle og utvikle tilbud og kompetanse som kommer hele Finnmark til gode, både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Arrangementet ble avsluttet med den symbolske plasseringen av grunnsteinen. Grunnsteinen er laget av polert altaskifer og inneholder alle rapporter, dokumenter og vedtak knyttet til prosessen med nye Hammerfest sykehus. I tillegg inneholder grunnsteiner gjerne dagens utgave av lokalavisa og mynter i omløp. Det gjør også grunnsteinen til nye Hammerfest sykehus. Når bygget er ferdig vil steinen ligge nedfelt i gulvet i vestibylen.

Artikkelen er av skrevet av kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset.

På grunn av koronasituasjonen har Mattilsynet nå gitt tørrfiskprodusentene lov til å la tørrfisken henge med hodet. Årsaken til at tørrfisk vanligvis henges til tørk uten hode er at tørkingen da går raskere. Forlenget tørking fører til dårligere kvalitet, men spesielt i asiatiske land er tørrfisk med hode populært, går det frem av en NTB-melding i Sør-Varanger Avis.

Høy vannstand i Altaelva fører til at Alta Kristne Grunnskole på Elvebakken holder stengt mandag. Flomtoppen er ventet onsdag, og skolen kan bli nød til å hå holde stengt noen dager.

Det er ikke fare for skolen. Men det er vann på veien til skolen. Istedenfor å sette ut vakter til å passe på elevene holder skolen stengt. I 2010 var det også høy vannstand i elvene og vann på Aronnesveien.

AKG drives av en foreldregruppe fra Elvebakken læstadianske menighet.

Flere andre elver i Alta-området har stor vannstand. Ved Transfarelva går vannet til grunnmuren på enkelte hus. Noen har begynt å flytte unna saker i tilfelle vannmengdene øker.

Ved Bælgiouda i Tverrelvdalen er det mer dramatisk. Der går elva til bærebjelken på brua.

Det er også høy vannføring flere andre steder i Finnmark.

Av Vidar Norberg

(05.06.2020): Veien fra Kjøllefjord til det nedlagte fiskeværet Skjøtningberg er åpnet. Fartsgrensen er 30 kilometer i timen på grunn av smal kjørebane og dårlig veistandard, melder Radio Nordkapp.

Veien til Skjøtningberg er ni kilometer lang. Man kan også gå strekningen gjennom kupert terreng. Det tar rundt tre timer.

Skjøtningberg er et gammelt fiskevær i Lebesby kommune. Tidlig på 1400-tallet var det mellom 200 og 250 innbyggere i fiskeværet, går det frem av Wikipedia.

–Navnet forteller at her antakelig allerede i middelalderen var en skytningsstue, et herberge for reisende på den værhårde kysten, skriver N. A. Ytterberg i boken «Handelssteder i Finnmark».

Han forteller videre at hovedkirken for Nordkyn-halvøya i 1589 var i Skjøtningberg. Ved slutten av 1600-tallet var stedet godt bebodd, men i årene 1734–1739 ble både Skjøtningberg og Sværholt kirker kassert og brukt til reparasjon av andre kirker. Omkring 1750 var det bare tre beboere, og ved folketellingen i 1801 nevnes bare Johannes Erichsen som for øvrig var premiert for sitt jordbruk.

–I alle fall en av kirkene i Skjøtningberg, trolig den siste, sto ved det sydlige hjørnet og på østsiden, utenfor den gamle kirkegården. Eldre folk har fortalt at rundt 1891–1892 ble grunnmuren fjernet og brukt til muren rundt kirkegården, mens det i selve grunnen der kirken hadde stått, ble dyrket poteter, skriver Harald Barbala i boken Lebesby kirke – Lebesby kirkehistorie 1718–2002.

Barbala fortller også at ifølge et gammelt sagn skal russere en gang ha vært på røvertokt i Skjøtningberg. Kirken ble brent og folket drept. Den eneste som berget seg, var en kvinne som satt i fjøsen og melket.

Det var nok i gamle dager rivalisering mellom Omgang og Skjøtningberg. Willy Berthehussen skriver i «Gamle Gamvik» i 1981 at tingstedet Omgang var eget prestegjeld og fikk sin egen kirke i 1589. I 1625 ble Omgang lagt som anneks under Skjøtningberg frem til 1633 for så å bli eget prestegjeld i 1650. I 1685 ble Omgang på nytt lagt under Skjøtningberg. Omgang ble aldri mer et eget prestegjeld. Thomas von Westen noterte i «Topographia Ecclesiastica» fra 1717 at at kirken på omgang var i god stand i 1717. Det var bare en gudstjeneste i året på Omgang. Den ble ifølge Bertheussen holdt av presten i Kjøllefjord til stor misnøye for folket på Omgang.

For dem som ikke er helt kjent med stedene, så ligger alle på Nordkyn-halvøya. Det er Kjøllefjord, Skjøtningberg (Mehamn) Gamvik og Omgang ved innseilingen til Tanafjorden. Omgang var en tid det største stedet på Nordkyn-halvøya.

Skjøtningberg var et godt fiskevær ut mot storhavet for robåter som kunne dras på land. Heftet «Lebesby kommune, Europas nordligste fastland 71° 8´ 1´´» forteller at det i 1903 var 703 fiskere som hadde Skjøtningberg som utror.

Havna egnet seg ikke for større motoriserte fiskebåter. I 1918 og 1932 var det store stormer som ødela fiskebåtene i havna. Folk forlot etter hvert Skjøtningberg.

I dag er Skjøtninberg et hytte- og friluftsområde. Stedet har en vakker sandstrand.

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalem, 04.06.2020): USAs president Donald J. Trump og hans svigersønn og politiske rådgiver Jared Kushner er ikke venner av staten Israel. Det slo den sentrale nybyggerlederen i Israel, David Elhayani, fast i et intervju med avisen Haaretz. Reaksjonene på uttalelsen er meget sterke.

–De har bevist med planen at de ikke er venner av staten Israel, sa Elhayani som er formann i Rådet for Judea og Samaria (Yesha Council). I tillegg var han i 11 år leder i Rådet for Jordandalen. Den innflytelsesrike lederen er mot en palestina-arabisk stat som Trump-administrasjonen nå forsøker å skape. Elhayani ble kjent da han kjempet mot USAs president Barack Hussein Obamas angivelige planer om å gi opp Jordandalen.

Det er trolig flere årsaker til den sterke kritikken av USAs president. Århundrets plan legger opp til at Israel kan få annektere 30 prosent av C-områdene i Judea og Samaria som Israel kontrollerer. Det omfatter ifølge Jerusalem Post 130 bosetninger og hundre såkalte mindre utposter. Men i minst 15 utposter blir nybygging frosset ned. Nybyggerne mener at da er det ingen som vil slå seg ned der omringet av arabere.

Som betaling for 30 prosent av Judea og Samaria må Israel for all fremtid fraskrive seg retten til 70 prosent av Judea og Samria som skal bli en fremtidig PLO-stat. Det går ikke alle nybyggerne med på. De sier ifølge israelsk presse ja til Trumps tilbud om suverenitet, men klart nei til en PLO-stat.

USA har krevd at grensene for landområdene som skal annekteres, må dras opp på et kart. Her skal USA være med og godkjenne det hele. Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal ifølge pressen være i full gang med kartverket, men det er foreløpig hemmelig. Det har vakt mistenksomhet i deler av nybyggerbevegelsen i Israel.

–Trump og Kushner har ikke Israels sikkerhetsinteresser og bosetningenes interesser i tankene. Alt de bryr seg om, er at dette fremmer deres egne interesser foran det kommende valget på en måte som hjelper Trump, sa Elhayani onsdag den 3. juni.

Skaper frykt

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute med en fordømmelse av Elhayanis uttalelser mot Trump.

–President Trump er en stor venn av staten Israel. Han har ledet en historisk prosess til gode for staten Israel, blant annet ved å anerkjenne israelsk suverenitet over Golanhøydene, å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og å flytte USAs ambassade til Jerusalem samt å anerkjenne legitimiteten for nybyggingen i Judea og Samaria, sa Netanyahu ifølge Haaretz.

Han sa også at Trumps plan vil inkludere anerkjennelse av Israels kontroll over alt land vest for Jordanelven, et forent Jerusalem og avvæpning av Hamas.

Knessets talsmann Yariv Levin gikk også ut med kritikk av Elhayani og sa at uttalelsene var skumle og uansvarlige. Levin mente at Elhayanis uttalelser er ødeleggende i en historisk prosess for å få suverenitet i deler av Judea og Samaria. 

–Det beste er at Levin kaster sitt slangeskinn og ser inn i øynene på Likud-velgerne samt anerkjenner sitt ansvar for å tegne et evakueringskart og etablere en palestina-arabisk stat, kommenterte David Elhayani.

–Dersom amerikanerne er misfornøyd, kan de ta sin ambassade fra Jerusalem. Vi trenger ikke godkjennelse fra noen. Dette er vårt land for evig. Vi vil ikke betale for midlertidig «vennskap» med evige verdier, sa høyrepartiet Otzma Yehudit som ikke kom inn i Knesset.

Kristne velgere

President Donald Trump er avhengig av stemmer fra evangeliske kristne velgere for å bli gjenvalgt i høst. Men dersom jødiske nybyggere eller kristne ledere skulle betegne Trump-planen som ubibelsk, kan dette svekke tilliten til Trump blant bibeltro amerikanere som skal stemme.

Haaretz skrev på sin nettside at de seneste ukene har amerikanske tjenestemenn overbrakt budskap til nybyggerlederne om at deres kritikk av Trump-planen kan lede til at alt blir skrinlagt. USA mente at nybyggerne er utakknemlige.

David Elhayani sa senere til kringkasteren Kan at han har hørt at amerikanerne har satt som nytt krav at det må være bred nasjonal konsensus for suverenitet i Judea og Samaria. Elhayani minnet om Trumps tidligere uttalelser og antydet at det kan være noen som har misledet Trump. Det kan ikke utelukkes at Elhayani mener det er Kushner som i motsetning til utenriksminister Mike Pompeo ser ut til å ha et helt annet syn på annekteringen.

Også Times of Israel skrev at nybyggerledere har vist motstand mot Trumps planer den seneste tiden. Det ble ikke stille etter at Netanyahu møtte nybyggerledere på tirsdag den 2. juni for å informere dem om planene. Netanyahu hadde planlagt anneksjon den 1. juli 2020, men ifølge en av Times of Israels kilde er det høyst usannsynlig at USA vil godkjenne planen den 1. juli.

Lobby i USA

Chabad er en verdensvid jødisk bevegelse med kontorer både i Norge, India, USA og svært mange andre land. Nyhetsbyrået Arutz 7 skrev at medlemmer av Chabads rabbinske høyesterett nylig var på besøk hos lederne i Hebron. Der fikk de se et kart over «århundrets plan». Det ble lagt opp til økt press både i Israel og USA.

–De som husker kampen under Oslo-avtalene, opprettelsen av en venstreregjering og tvangsevakueringen (fra Gaza, red. anm.), vet at Chabad har vært fremst i kampen, noen ganger bak scenen og noen ganger i front, sa ledere for det jødiske samfunn i Hebron til Arutz7.

En tjenestemann for Chabad-bevegelsen sa at deres rabbiner Menachem Mendel Sncheerson sa at snakk om tilbaketrekning setter nasjonen som bor på Sion, i fare.

–Chabad vil derfor handle for å forhindre at millioner av jøder i Israels land utsettes for fare.

Plakater

Motstanden mot århundrets plan fra Donald J. Trump ser ut til å nå gatene i Israel som under kampen mot Oslo-avtalene.

–På grunn av den amerikanske regjeringens intensjoner og israelske avtaler om Trump-planen har Suverenitetsbevegelsen bestemt seg for en plakatkampanje med advarsler om farene ved en palestina-arabisk stat, het det i en pressemelding.

Bak suverenitetsbevegelsen står blant annet Nadia Matar og Yehudit Katsover i «Kvinner i Grønt» som i flere tiår har stått fremst i kampens hete mot Oslo-avtalen og en PLO-stat.

Onsdag og torsdag ble hundrevis av plakater hengt opp i Israel. Det er tre budskap på dem. I Jerusalem står det «Jerusalem vil bli delt». I Judea lyder plakatene «Palestina er like bak gjerdet». Langs riksveiene i Judea, Samaria og Negev står det «Her vil Palestina bli etablert». Alle plakatene er signert med Trump-plan hashtag.

Suverenitetsbevegelsen påpeker at ifølge planen skal Israel få suverenitet over 30 prosent av Judea og Samaria i bytte for diplomatiske forhandlinger om resten av området.

–Hovedfaren i planen er ideen om å etablere en utenlandsk stat eller enhet i vårt land. For oss er dette intet mindre enn et alvorlig slag mot den sionistiske visjon om at hele Israels folk skal vende tilbake til sitt bibelske hjerteland, skrev bevegelsen.

De frykter også at Trump-planen vil oppmuntre til økt arabisk terror. Videre mener de at Trump-planen inkluderer en oppdeling av Jerusalem med en palestina-arabisk hovedstad i den østlige delen av Jerusalem. De påpeker at det også er snakk om å overlate land i Negev til palestina-arabisk stat.

–Israel må erklære suverenitet over hele landet uten noen forbindelse til Trump-planen, skrev Yehudit Katsover og Nadia Matar.

Skjerper kritikken

David Elhayani fikk en stormfull overhøvling både fra noen av sine egne og regjeringen. Men Elhayani trakk ikke kritikken tilbake. Ifølge en artikkel i Arutz7 doblet han kritikken av Trumps plan.

–Min oppgave er å redde oss fra en eksistensiell trussel, sa David Elhayani.

(03.06.2020): Hus, hytter og en campingvogn ble tatt av et kvikkleireskred på Kråkenes i Alta kommune og ført på havet onsdag ettermiddag, meldte Altaposten.

Det ble søkt etter folk, men politiet regnet ikke med at noen mennesker var tatt av raset. Et par personer ble evakuert.

En hund ble tatt av raset. Den ble berget av et redningshelikopter. Redningsskøyta Vekteren kom også til området.

NRK skrev at raset var 650 langt og 160 meter høyt.

VG meldte redningsaksjonen avsluttet klokken 19.

Politiet i Finnmark skrev på Twitter at det er ferdselsforbud fra Kjosen langs gamle E6 til Vengberga frem til klokken 15.00 torsdag.

(02.06.2020): Senterpartiets stortingsrepresentant fra Finnmark, Geir Adelsten Iversen, frykter økt sentralisering om Finnmark mister en stortingsrepresentant. I forslag til ny valglov, som ble lagt frem forrige uke, vil Finnmark få redusert antall stortingsrepresentanter fra fem til fire, melder NRK/Troms og Finnmark.

Adelsten Iversen frykter at det blir lettere for Sør-Norge å hente ressurser ut av Finnmark, dersom Finnmark taper en stortingsrepresentent.

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen påpekte i et intervju med NRK/Finnmark at i denne saken er det kjøttvekta som teller.

–Det blir færre til å kjempe for Finnmarks sak på Storinget dersom Finnmark mister en representant, sa Ingalill Olsen som satt sju år på Stortinget.

Tidligere stortingsrepresentant fra Kistelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, påpekte i NRK/Finnmark at fylket grenser til både Finland og Russland. Finnmark representerer også store verdier, og Karlstrøm mener at areal bør vektlegges når man skal bestemme hvor mange stortingsrepresentanter Finnmark skal ha.

Finmark har et areal på over 48.000 kvadratkilometer. Til sammenligning er Danmark på nesten 43.000 kvaddratkilometer.

Dersom valglovutvalgets forslag skulle bli vedtatt, vil Finnmark og Nordland miste hver sin stortingsrepresentant til fordel for Vestfold og Akershus.