• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Nyheter

UTENRIKS: Amerikanerne minnes de falne

30. mai 2020 By Redaksjonen

Gammel gravgård for falne i Tennessee er pyntet med flagg. (Alle foto: Knut-Einar Norberg)

Av Knut-Einar Norberg i USA

(Tennessee): Spør hvem som helst i Amerika når sommeren begynner, og svaret er alltid «Memorial day» eller «minnedagen» som den ville hete på norsk. Minnedagen faller alltid på den siste mandagen i mai, og er en føderal høytidsdag hvor amerikanerne minnes alle de som har falt i militær uniform.

Alt av det offentlige er stengt, og amerikanere besøker gravlunder, spesielt de militære som er forbeholdt de som har tjenestegjort i uniform. Mange steder er parker og friområder dekorert med tusenvis av flagg, ofte med en navnelapp på flaggene, til minne om en som har gitt sitt liv i militæret i nyere tid. Det er en høytidsdag, preget av alvor, sorg og tap, og minne om det som kunne vært. Om liv som aldri ble levd fullt ut, om familier som aldri ble til, om bryllup, barn og barnebarn som aldri så dagens lys, fordi mens alle ga litt for samfunnet, så var det noen som gav alt, nemlig sitt liv i tjeneste for De forente stater.

Minnedagen for de falne går langt tilbake i tid. I sørstatene ble tradisjonen holdt i hevd også før borgerkrigen på 1860-tallet, og fra 1868 til 1970 falt dagen alltid på den 30. mai. Først i nyere tid ble dagen lagt til siste mandag i mai, slik at folk får en langhelg.

Memorial day weekend har også lenge vært den uoffisielle begynnelsen på sommeren. Fra gammelt av kan man nå ha på seg hvite bukser og kjoler, noe som ifølge skikk og bruk ikke skulle skje før sommeren begynte. Det er også en dag hvor familier besøker gravlunder til slekt og venner. Noen er gått bort de siste årene, mens andre kanskje ikke har møtt den som gav alt, men det er familie, og man besøker graven for å minnes dem, og stikker ned et flagg ved gravstøtten og takker for selvoppofrelsen.

En mynt legges på gravsteinen.

En gammel tradisjon er å legge ned mynt på gravstøttene praktiseres fremdeles. En «penny» som er en koppermynt verdt rundt 10 øre legges på gravsteinen for å vise andre og spesielt familie til den falne, at noen har vært her og vist den falne respekt. En «nickel» som er fem cent eller 50 øre, betyr at den som la ned mynten, trente i militæret sammen med den døde. En «dime» som er 10 cent eller en krone, betyr at de tjenestegjorde sammen, mens en «quarter» som er to kroner og 50 øre, betyr at den som la ned mynten, tjenestegjorde sammen med den døde da livet tok slutt.

Praksisen med å legge ned en mynt på graven var spesielt utbredt på 1960- og 1970-tallet under Vietnamkrigen, hvor 58.000 amerikanere mistet livet. Den sendte også et budskap om at mange amerikanere støttet soldatene og deres innsats, og ønsket å vise dette til omverdenen. Etter Den andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen var det ofte at man så de store myntene på gravene, mens det i dag er mindre utbredt, simpelthen fordi krigene ikke har vært så dødelige som før, og det er få tidsvitner og krigsveteraner etter de store krigene mellom 1940 og 1974.

Gravgård i Tennessee.

I sørstatene, hvor borgerkrigen satte dype spor etter blodige slag på 1860-tallet, finnes det mange gravlunder for de konføderale styrkene, eller gråjakkene som kjempet mot nordstatene og blåjakkene. I sør ble soldatene kalt gråjakker, fordi statene var fattige og hadde ikke penger til uniformer av farget stoff. I nord hadde de penger, og soldatene hadde blå jakker. På minnedagen for de falne vaier kampflagget for de konføderale styrkene, to blå striper med hvite stjerner inni, som går fra hjørne til hjørne på rød bakgrunn. Men tiden har lagt bak seg alle de som tjenestegjorde i denne blodige borgerkrigen hvor 640.000 amerikanere gav sitt liv, og man finner aldri mynter utover en penny. Men fremdeles blir disse gravlundene vedlikeholdt, besøkt og respektert, både av slekt og innflyttere som ønsker å holde historien i hevd.

Myntene som kommer inn, blir samlet og går til vedlikehold av gravlundene, og er det ekstra mye, går det til krigsveteraner.
Etter besøk ved gravlundene ender dagen ofte med god mat og familiesamvær, og grillsesongen starter uoffisielt. Sommeren avsluttes offisielt den første mandagen i september, som er amerikanernes «første mai» eller Labor Day som det heter. Også dette er en føderal fridag, hvor arbeiderne har fri. For mange generasjoner siden ble Labor Day brukt til å markere arbeiderklassens kamp for en bedre tilværelse, men etter hvert som USA vokste til å bli et av de rikeste landene i verden, er arbeidsforholdene ikke lenger en kampsak.

Flagg ved gravene på minnedagen for falne soldater i Tennessee. (Alle foto: Knut-Einar Norberg)




Filed Under: Nyheter

Frykter at Stortinget har vedtatt et sorteringssamfunn

26. mai 2020 By Redaksjonen

Stortinget behandlet bioteknologiloven. (Skjermklipp fra Stortinget.no)

Av Vidar Norberg

(26.05.2020): Stortingsflertallet gikk tirsdag ettermiddag inn for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De vedtok også at samfunnet har ansvar for å gi tidlig ultralyd før uke 12 og såkalt nipt-test som kan avsløre om barnet har lyte.

Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som sikret flertall for liberalisering av lovverket. De hadde til sammen 86 stemmer, det kreves 85 stemmer for flertall. Men det var også representanter fra andre partier som bidro til liberaliseringen. Fremskrittspartiet, som tidligere gikk ut av regjeringen, brøt også med det politiske forliket på Granavolden.

Eggdonasjon ble vedtatt med 94 mot 74 stemmer. Assistert befruktning for enslige ble vedtatt med 89 mot 80 stemmer.

Hans Fredrik Grøvan (KrF). (Skjermklipp fra Stortinget.no)

Under stortingsdebatten sa Torill Selsvold Nyborg fra KrF Hordaland at det nå vil bli langt flere barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav. Hun fastslo at barna har rett til å kjenne sine foreldre. Videre fryktet hun at for eksempel 10.000 kroner for en eggdonasjon skal føre til en kommersialisering. Selsvold Nyborg sa at KrF tror på skaperkraft og sa at alle barn er skapt i Guds bilde.

Noen fryktet at tidlig ultralyd og nipt-test skal åpne for at barn med «lyte» eller feil og mangler blir drept og kastet.

–Senterpartiet mener at det er et etisk problem å velge bort barn. Dyrt blir det også, sa Kjersti Toppe fra Hordaland Sp som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen.

–Vi vil ha et samfunn for alle, ikke bare de perfekte, sa Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF i Aust-Agder.

–Hva slags samfunn er det vi former for fremtiden. Vi sender signaler om hvilke mennesker vi ønsker. De som er annerledes, sorteres ut. Kristelig Folkeparti vil kjempe for alles rett. For KrF er dette et verdivalg, sa Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder.

Liv Signe Narvasete fra Senterpartiet i Sogn og Fjordane sa at hun var urolig over at stortingsflertallet hastet igjennom en sak som ikke har vært ordentlig ute til høring.

Kjersti Toppe (Sp) på Stortingets talerstol. (Skjermklipp fra Stortinget.no)

Steinar Reiten (KrF) fra Møre og Romsdal ga i sin oppsummering honnør til Senterpartiets tydelighet i denne saken.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre, som stemte for lovendringene, forsikret Stortinget om at lovendringene ikke åpner opp for et sorteringssamfunn selv om man åpner for informasjon om barnets tilstand ved en blodprøve.

–Endringene er gode og strengere enn i de fleste andre land, sa leder Siv Jensen i Oslo FrP.

Det var også andre som fremførte som moralsk argumentasjon at Norge ikke er verre enn andre land.

Den som særlig oppildnet til fordel for liberaliseringen av lovverket, var Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti i Akershus, også han i Helse- og omsorgskomiteen.

–Denne dagen er historisk, sa han.

Siv Jensen (FrP) forsvarte liberaliseringen. (Skjermklipp fra Stortinget.no)

Et av hans argumenter for tidlig testing av fostre var at alle skal ha denne rett uansett inntekt og bosted. Steinar Reitan (KrF) påpekte at det kan bli 60.000 friske som kan testes. På spørsmål fra Kjersti Toppe svarte helseminister Bent Høye (H) at dette vil bli både dyrt og krevende.

På venstresiden og i Fremskrittspartiet var det noen som ville ha seg frabedt enhver mistanke om at de ikke hadde like gode etiske og moralske standarder som motstanderne av loven. For enkelte på venstresiden var dette også et spørsmål om kvinnekamp og kvinnefrigjøring.

Debatten på Stortinget var også preget av at flere politikere sto frem og fortalte om opplevelser til «Kari Nordmann», «Ola Nordmann» eller noen andre de hadde snakket med som så gjerne ville ha en lovendring.

Det var Kristelig Folkeparti som hadde krevd at hele Stortinget på 169 representanter måtte møte opp for å stemme. Det førte også til at det ble satt opp pleksiglass mellom noen av representantene for å unngå koronasmitte.

Mandag den 25. mai overrakte Kristin Rudstaden fra organisasjonen Menneskeverd i alt 42.000 underskrifter mot endringer i bioteknologiloven. Geir Jørgen Bekkevold fra KrF og Kjersti Toppe fra Sp tok imot underskriftene.

Nicholas Wilkinson kjempet for liberalisering. (Skjermklipp fra Stortinget.no)

Filed Under: Nyheter

Fant død mann i havna i Hammerfest

26. mai 2020 By Redaksjonen

(26.05.2020): Nødetatene rykket ut etter melding om funn av en mann i havnebassenget i Hammerfest natt til tirsdag. En mann ble hentet opp av vannet og erklært død. Politiet har startet etterforskning, skriver politiet i Finnmark på Twitter.

Filed Under: Nyheter

GAMLE BILDER: Berlevåg-pramma

26. mai 2020 By Redaksjonen

(GAMLE BILDER): I gamle dager var det en pram fra Berlevåg som ekspederte hurtigruten. (Foto: Willy Gryting)

Filed Under: Nyheter

Tana er den beste lakseelva

25. mai 2020 By Redaksjonen

(25.05.2020): Tana hamnar øvst på lista over elver der det har vorte fanga mest laks det siste tiåret, syner ei oversikt frå Statistisk sentralbyrå. I Tana har fangsten vore tett opp mot 11.000 laks i året i gjennomsnitt, skriver NRK/tromsogfinnmark.

Et godt stykke etter Tanaelva kommer Namsenvassdraget og Altavassdraget, med henholdsvis oppunder 8.000 og 7.000 laks i snitt per år, melder NTB.

I fjor ble imidlertid mest fisk halt på land i Namsen. For Tana lå 2019-fangsten langt under gjennomsnittet.

I alt er det rapportert om laksefiske i rundt 400 elver og vassdrag i fjor.

Samtidig har andelen fisk som blir fanget og sluppet levende ut igjen, doblet seg fra vel 10 prosent i 2012 til 20 prosent i 2019.

Filed Under: Nyheter

Ap vil kjempe for olje til Veidnes

20. mai 2020 By Redaksjonen

Runar Sjåstad (Ap). (Skjermklipp fra Stortinget)

Arbeiderpartiet på Stortinget har ikke gitt opp kravet om at oljen skal på land på Veidnes, melder Radio Nordkapp.

–Skal storsamfunnet stille opp med hjelpepakker til oljenæringen, må de gi noe tilbake. Da kan en terminal på Veidnes være et prosjekt som gir aktivitet på land og lokale ringvirkninger, sier Runar Sjåstad, stortingsrepresentant for Finnmark Arbeiderparti, til Radio Nordkapp.

–Arbeiderpartiet mener Equinor ikke fulgte stortingsvedtaket da de valgte å føre olje i skip direkte fra Johan Castberg til Europa, og ikke via en terminal på Veidnes, suer Sjåstad.

Hør intervjuet på Radio Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Godt fiske Finnmark

20. mai 2020 By Redaksjonen

(20.05.2020): Det har vært godt fiske i Finnmark, melder Norges Råfisklag i Fiskets gang.

Av redskapstypene er det snurrevad som har størst aktivitet. Flest juksafangster i perioden 11. til 17. mai ble levert i Vardø med 27. Deretter fulgte Tufjord med elleve og Havøysund med to. Flest linefangster ble levert i Båtsfjord i uke 20 med 16. Så følger Nordvågen med 12 og Kjøllefjord med ti fangster.
  Den største enkeltfangsten ble levert i Tufjord med 115 tonn sei, skriver Radio Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Sender regjeringens langtidsplan i retur

19. mai 2020 By Redaksjonen

Opposisjonen på Stortinget er så misfornøyd med forsvarsministerens nye langtidsplan for Forsvaret at den nå blir sendt i retur til regjeringen, melder NTB ifølge Forsvarets Forum.

–Langtidsplanen skal være en plan som går over fire år. Det er uholdbart at regjeringen ikke forplikter seg de neste fire årene, men trekker beslutningene åtte år ut i tid, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp) til nyhetsbyrået.

Filed Under: Nyheter

Det blir ikke søndagsåpne butikker i Honningsvåg i sommer

18. mai 2020 By Redaksjonen

Med koronavirus og forventet nedgang i turister til Magerøya, blir det ikke søndagsåpne butikker i Honningsvåg i sommer, melder Radio Nordkapp.

–Med det bortfallet av utenlandske turister som vi forventer, starter v i utgangspunktet ikke med søndagsåpent fra 1. juni. Det sier Idar Jensen, daglig leder ved Rema 1000, til Radio Nordkapp. 

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Israel fikk regjering mot korona

18. mai 2020 By Redaksjonen

Benny Gantz (t.v.) og Benjamin Netanyahu presenterte sin nye regjering i nasjonalforsamlingen den 17. mai. Det første halvåret er en kriseregjering på grunn av koronapandemien. Netanyahu holdt opp en flaske med desinfiseringsmiddel for å minne om håndvask. (Skjermklipp fra Knesset)

Av Vidar Norberg

Israel fikk en kriseregjering mot korona med støtte fra 73 medlemmer i Knesset. 46 stemte mot. Etterpå ble de folkevalgte tatt i ed den 17. mai 2020.

Benjamin Netanyahu (Likud-partiet) skal være statsminister i 18 måneder. Den 17. november 2021 overtar den tidligere generalen Benny Gantz (partiet Blått og hvitt) som statsminister.

Israel har vært rammet av en regjeringskrise i 508 dager ifølge utregningen fra Times of Israel. Tre valg har ikke klart å gi et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen. Nå har Netanyahu og Gantz gått sammen for å bekjempe koronaviruset. Det første halve året er en såkalt kriseregjering.

–Den første oppgaven er koronakrisen og helse. Så lenge det er virus og ikke noen vaksine, kan dette komme tilbake over natten, sa Netanyahu.

–Den andre oppgaven er å få vedtatt et budsjett slik at vi kan gjenopplive økonomien.

–Den tredje oppgaven er kampen mot Iran.

–Fjerde sak er kampen mot krigsforbrytelsesanklager i Den internasjonale menneskerettighetsdomsstolen.

–Den femte saken er den diplomatiske saken om annektering i Judea og Samaria.

Stor regjering

Den 35. regjeringen er den største i staten Israels 74 år lange historie med 36 ministere og 16 viseministre. Det var nødvendig for å få politikerne til å gå inn i en samlingsregjering. Flere nye departementer er opprettet.

Kritikerne hevder at dette koster skattebetalerne mange penger, men Netanyahu sier at prisen er på 85 millioner shekel. Et fjerde nyvalg ville ifølge Netanyahu kostet to milliarder shekel mer og vært risikabelt med fare for koronasmitte.

Det har vært flere små opprør av politikere som ikke har fått de ministerposter de mente de fortjente. De protesterte og truet høylytt.

Gilad Erdan sendes trolig ut av landet for å bli dobbelambassadør i USA og FN. Døren er åpen for Tzipi Hotovely dersom hun vil bli ambassadør i Storbritannia.

Det var ventet at Jerusalems tidligere borgermester Nir Barkat skulle bli minister, men han fikk intet bein. Barkat protesterte ikke, men sa at han er langdistanseløper.

På grunn av koronapandemien er det ikke tatt offisielt bilde av regjeringen, men tabloidavisen Yediot Aharonot presenterer den med arkivbilder. (Faximile)

Sterk kritikk

Den fremste kritikeren av regjeringen er opposisjonsleder Yair Lapid (Yesh Atid–Telem). Han stilte til valg sammen med Benny Gantz for å få fjernet Netanyhu som nå er leder for sin 5. regjering. Men den tidligere generalen Benny Gantz gikk over til «Bibi» hvor han får sjansen til å bli statsminister. Lapid talte rett etter Gantz.

–Det er 36 ministre og 16 viseministre. Dere kaller det for en kriseregjering.  52 kontorer. Det er færre enn 50 koronaviruspasienter tilknyttet pustemaskiner i Israel. Det er flere ministre enn pasienter som trenger livsviktig støtte. Man kan sette en minister eller viseminister ved hver eneste seng og fremdeles er det to til overs, sa Lapid og fortsatte.

–Israel fortjener bedre. Dette er den største og mest bortkastede regjeringen i Israels historie. Han (Benny Gantz, red. anm) lovet at opposisjonen skulle være et alternativt lederskap. Han bryr seg bare om sine egne jobber og plasser, sa Lapid.

–Denne regjeringen er en dødens pølse, den verste noensinne, selv om den skulle annektere Judea og Samaria. De har fått 36 ministre for å løse et politisk problem, sa nybyggertalsmann Motti Isaak i en kommentar til KARMEL ISRAEL-NYTT

Han mener politikerne er ute etter og god lønn og fin bil.

–Det er trist at ikke Yamina ble med. Nå er det tre år uten innflytelse, og da er det ikke sikkert de kommer inn i Knesset neste gang. De burde gått inn for å inspirere etter Bibelen, sier Motti Isaak.

Isaak refser rabbiner Rafi Peretz som brøt med Yamina og gikk inn i regjeringen.

Står alene

Naftali Bennetts høyreallianse Yamina sa søndag at de ikke blir med Netanyahus venstreregjering.  

–På grunn av regjeringens sammensetning er det sannsynlig at det blir en venstreregjering ledet av Netanyahu. I lys av Netanyahus forakt overfor Yamina og deres velgere har vi bestemt oss å tjene folket i opposisjon, sa Naftali Bennett.

Leder David Elhayani i Yesha-rådet i Judea og Samaria sa det var viktig at Yemina blir med i regjeringen i kampen mot en palestina-arabisk stat.

–Dessverre har ikke faren for en palestina-arabisk stat forsvunnet. Vi kan derfor ikke forestille oss en regjering i denne tid som ikke inkluderer Yemina.

–Vi beklager at etter over et år med erklært partnerskap med statsminister Benjamin Netanyahu står de religiøse sionistene tilbake som tiggere i porten, mens alle andre partier i høyreblokken har fått det de ønsker, skrev rabbinerne Chaim Druckman og Yehoshua Shapira.

De sendte et brev til lederne i Yamina og sa at de støtter dem, enden de er i koalisjonen eller i opposisjon. Rabbinerne sa de ville styre deres hender i en vanskelig tid.

I valget i mars fikk Yamina 22,6 prosent av stemmene, mens Likud fikk 29,5 prosent av stemmene i Judea og Samaria.

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året – Karmelin@netvision.net.il


Avisen Haaretz presentasjon av de nye ministre i Israel. (Skjermklipp)

ISRAELS NYE MINISTRE

  1. Statsminister: Benjamin Netanyahu (Likud)

  2. Alternativ statsminister og forsvarsminister: Benny Gantz (Blått og hvitt)

  3. Utenriksminister: Gabi Ashkenazi (Blått og hvitt)

  4. Justisminister: Avi Nissenkorn (Blått og hvitt).

  5. Minister for sivile saker i forsvarsdepartementet: Michael Biton (Blått og hvitt)

  6. Kultur- og sportsminister: Chili Tropper (Blått og hvitt)

  7. Strategiminister: Orit Farkash-Hacohen (Blått og hvitt)

  8. Likestillingsminister: Merav Cohen (Blått og hvitt)

  9. Turistminister: Assaf Zamir (Blått og hvitt)

  10. Forskning- og teknologiminister: Yizhar Shai (Blått og hvitt)

  11. Diasporaminister: Omer Yankelevich (Blått og hvitt)

  12. Immigrasjons- og absorpsjonsminister: Pnina Tamano-Shata (Blått og hvitt)

  13. Landbruksminister: Alon Shuster (Blått og hvitt)

  14. Økonomiminister: Amir Peretz (Arbeiderpartiet)

  15. Velferdsminister: Itzik Shmuli (Arbeiderpartiet)

  16. Kommunikasjonsminis-ter: Yoaz Hendel (Likud)

  17. Finansminister: Israel Katz (Likud)

  18. Helseminister: Yuli Edelstein (Likud).

  19. Transportminister: Miri Regev (Likud)

  20. Beredskapsminister: Amir Ohana (Likud)

  21. Energiminister: Yuval Steinitz (Likud)

  22. Minister for høyere utdanning og vannressurser: Ze’ev Elkin (Likud)

  23. Utdanningsminister: Yoav Gallant (Likud)

  24. Minister for regionalt samarbeid: Gilad Erdan (Hana, vil bli erstattet av Likuds Ofir Akunis når Erdan blir bekreftet som Israels nye FN-ambassadør)

  25. Etterretningsminister: Eli Cohen (Likud)

  26. Bosettingminister: Tzipi Hotovely (Likud)

  27. Knesset-minister: David Amsalem (Likud)  

  28. Miljøvernminister: Gila Gamliel (Likud)

  29. Minister ved statsministerens kontor: Tzachi Hanegbi (Likud)

  30. Jerusalem-minister: Rafi Peretz (Jewish Home)

  31. Minister for samfunnsbyggende virksomhet: Orly Levy-Abekasis (Gesher)

  32. Innenriksminister og minister for utvikling av Galilea og Negev: Aryeh Deri (Shas)

  33. Religionsminister: Yaakov Avitan (Shas)

  34. Boligminister: Yaakov Litzman (Det forente partiet for Tora og jødedom)  

  35. Minoritetsminister: Fortsatt ikke avklart (Blått og hvitt)

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 240
  • Gå til side 241
  • Gå til side 242
  • Gå til side 243
  • Gå til side 244
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 307
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no