Nyheter

Av John Skåland

Nord i Israel, like ved hovedveien fra Haifa til Nahariya, ligger kibbutz Lohamei Hagetaot. I 1949, like etter holocaust, ble verdens første holocaust-museum etablert her. Det kalles Ghetto Fighters’ House, fordi det var overlevende fra oppstanden i gettoene, partisaner og andre overlevde fra holocaust som etablerte museet. Stedet ligger like ved en større romersk akvedukt som ses tydelig fra hovedveien.

Museet ble fornyet for få år siden og fremstår i dag som et flott  minnesmerke over denne tragiske delen av jødisk historie. Det inneholder permanente utstillinger med bilder og gjenstander fra denne tiden, men det er også midlertidige utstillinger. I tillegg inneholder museet et større arkiv som publikum kan søke i for å finne stoff omkring holocaust.

En meget interessant gjenstand som befinner seg blant museets permanente utstilling, er den skuddsikre boksen som Adolf Eichmann satt i under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1961. Museet ba myndighetene i Israel om tillatelse til å få oppbevare denne på dette stedet.

Adolf Eichmann ble født i Solingen i Tyskland i 1906. Han sluttet seg til SS i 1932 og fikk etter hvert en meget sentral rolle i utryddelsen av jødene under holocaust.

I 1938, etter at Tyskland annekterte Østerrike, ble Eichmann sendt til Wien for å fjerne jødene. Året etter var han i Praha i et lignende ærend. Samme året ble han utnevnt som medlem til det sentrale rådet for jødiske saker i Berlin.

I 1942 var Eichmann sentral i den berømmelige Wannsee-konferansen hvor nazistene drøftet «den endelige løsning» for jødespørsmålet. De besluttet der å utrydde den jødiske befolkning fra Europa. Adolf Eichmann ble på konferansen valgt til å koordinere identifikasjonen av jødene, samle dem og koordinere transport av dem til konsentrasjonsleirene. Han utførte oppdraget med stor iver og effektivitet. Ved krigens slutt var cirka fire millioner jøder drept i leirene – cirka to millioner andre steder utenfor leirene.

Amerikanske soldater pågrep Eichmann like etter krigens slutt, men han unnslapp fra et fengsel i 1946. Frem til 1950 levde han under falsk identitet i Europa og Midt-Østen. I 1950 bosatte han seg i Argentina hvor han forsøkte å leve et tilnærmet normalt, sivilt liv.

I 1957 informerte en tysk dommer den israelske etterretningstjenesten Mossad, at Eichmann befant seg i Argentina. Israelske agenter tok opp jakten, og i 1960 ble Eichmann lokalisert i bydelen San Fernando i Buenos Aires. Han benyttet da det falske navnet Ricardo Klement.

I mai 1960 feiret Argentina 150-årsjubileum med mange tilreisende. Mossad benyttet anledningen til å ta inn i landet flere av sine agenter. Israel visste at Argentina aldri frivillig ville utlevere Adolf Eichmann – ei heller stille ham for noen domstol.

11. mai 1960 overmannet flere Mossad-agenter Eichmann mens han var på vei fra bussen til sitt hjem i Garibaldi-gaten i San Fernando. Han ble dopet ned og i all hemmelighet transportert illegalt ut av Argentina i et fly fra El-Al 20. mai.

Tre dager etter erklærte Israels statsminister David Ben-Gurion at Adolf Eichmann var i Israels varetekt. Argentina forlangte ham utlevert, men Israel holdt på at mannen var anklaget for internasjonale krigsforbrytelser, og at de derfor ville fremstille ham for domstolen i Israel.

11. april 1961 startet saken i Jerusalem. Eichmann ble anklaget for 15 tiltalepunkt, deriblant forbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser mot det jødiske folk og krigsforbrytelser. Selv hevdet Eichmann at han bare hadde fulgt ordre fra overordnede.

Retten var uenig og fant ham skyldig på alle punkt. Han ble dømt til døden og hengt i nærheten av Tel Aviv. Han ble kremert, og hans aske spredt i Middelhavet.

(07.05.2020): Stortinget vedtok kvotemeldingen med 45 mot 42 stemmer torsdag. Det var Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som stemte for. Den betyr fortsatt handel med kvoter og vanskelige tider for små fiskebåter og landanlegg i Finnmark.

Fiskarlaget Nords leder Roger Hansen sa til Kyst og Fjord kvotemeldinga har ført til mer usikkerhet for dem som nå lurer på hvordan fremtiden som båteier blir.

–Man kan ikke fortsette å gjøre ting galt når man har fått beskjed om at denne politikken ikke fungerer slik den skal. Om de skal fortsette slik, så får de heller si det: De vil at flere kvoter skal havne på færre hender, de vil at lønnsomhet for et fåtall alltid skal prioriteres foran sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Da er det et bevisst valg, De lukker øynene, og gjør dette med viten og vilje, sa ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) i et intervju med Klassekampen.

Riksrevisjonen kom tidligere med sterk kritikk av kvotesystemet. Flere hadde derfor tatt til ordet av en konsekvensutredning før man vedtok ny fiskeripolitikk. Nationen skrev at bare 24 timer etter at fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i Stortingets spørretime sa at det var ingen grunn til å konsekvensutrede kvotemeldingen vedtok stortinget med 45 mot 42 stemmer at den skal utredes. I uttalelsen heter det:

Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av Innst. 243 S (2019-2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.

–Man burde utrede noe før man kommer til Stortinget, og ikke etterpå, sa Senterpartiets næringspolitiske talsperson, Geir Pollestad, om forslaget, ifølge Nationen.

Russlands president Vladimir Putin har gitt den russiske vennskapsorden til Sør-Varanger ordfører Rune Rafaelsen. Det skriver Sør-Varanger Avis. Ordenen gis til personer som styrker vennskap og samarbeid over landegrensene, melder NRK/Finnmark.

(06.05.2020): I dag er det 75 år siden nazistenes nedslakting på Hopseidet. To tyske ubåter landsatte kommandosoldater på hver side av Hopseidet. De gjennomførte et raid. Seks sivile fiskere ble mishandlet skutt og en mor ble voldtatt to dager før krigens slutt.

Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen i Senterpartiet har ifølge NTB bedt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om at de berørte etter Hopseide-tragedien får oppreisning, medalje posthumt, samt at det gis kompensasjon til de etterlatte.

Koronapandemien gjør at det ikke blir noen stort arrangement i dag, kun en blomst på minnesmerket på Hopseidet. Gamvik kommune vil senere ha en markering, melder NRK/Finnmark.

Les Frank Bakke-Jensens omtale av Hopseide-tragedien.

(05.05.2020): Gamvik Senterparti mener regjeringen bryter norske lover når de forfordeler fiskeressurser og kvoter til de rikeste. Partiet vil ha saken prøvd i rettsvesenet. De ber andre partier følge Gamvik Sps eksempel og gå til anmeldelse av lovbruddene.

–Ranet av allmenningen er brudd på Grunnlovens § 113 om at staten trenger hjemmel i lov for inngrep ovenfor borgerne. Videre er ikke forfordelingen av de rikeste i trå med Grunnlovens § 98 som sier at alle er like for loven, og at ingen skal bli utsatt for usaklig forskjellsbehandling. De som ønsker handelen med kvoter, har ikke lagt frem konstruksjonen for Stortinget, noe som er i strid med Grunnlovens §§ 49 og 75-78, skriver Gamvik Senterparti på sin Facebook.

–Med bakgrunn i dette ønsker Gamvik Senterparti å få saken prøvd for norsk rettsvesen, og håper flere parti og organisasjoner også følger vårt eksempel og går til anmeldelse på disse alvorlige lovbruddene, heter det i uttalelsen.

For første gang siden 80-tallet seilte amerikanske krigsskip inn i Barentshavet mandag morgen, melder NTB, som viser til en pressemelding fra den amerikanske marinen. «Allierte og samarbeidspartnere må forbli kyndige i alle operative miljøer for å sikre varig sikkerhet og tilgang til havene. Dette er spesielt kritisk i Arktis, der det tøffe været krever kontinuerlig årvåkenhet og trening», heter det i pressemeldingen. Fire amerikanske og ett britisk fartøy deltar, skriver Forsvarets Forum.