Nyheter

Av Vidar Norberg

(04.02.2020): En tur på hurtigrutekaia er alltid artig, både vinter som sommer. Folk om bord tar en tur på land, mens folk på land kommer for å se skip og folk.

I gamle dager lå hurtigruten litt ofte lenger på små steder. Man kunne kjøpe kaffe og kake og en «fersk» Aftenposten som var noen dager gammel på nordgående. Lofotposten var for mange Nord-Norges avis og kom også med hurtigruten. Siden kom kortbaneflyplassene med ferske aviser på dagtid. Det var VG og Nordlys. Det var en ny tid.

Hurtigruten hadde også postkontor. Et hastebrev som hastet til med nytt fra Mehamn eller Kjøllefjord til Finnmarksposten i Honningsvåg, kunne man få med sørgående hurtigruten nattestid.

Disse bildene er fra hurtigruten Richard Widts webkamera da den la til kai i Vardø havn i går mandag ettermiddag. Der er det fortsatt liv når hurtigruten kommer med folk og last.

Av Vidar Norberg

(31.01.2020): Med hevet hode og britiske flagg holdt Nei til EU-general Nigel Farage fra Brexit-partiet sin siste tale i EU-parlamentet onsdag. Han sa: ikke mer felles fiskeripolitikk, ikke mer bølling fra EU!

EUs ordstyrer skrudde av høyttalerne for at verden ikke skulle høre Brexit-generalen. EU-parlamentet ler ikke lenger av Nigel Farage, mannen som etter 27 års kamp går sammen med det britiske folk ut av Den europeiske union fredag.

–Hva er det som skjer klokken 23 fredag den 31. januar 2020, spurte Farage i sin tale.

–Dette markerer at det er ingen vei tilbake. Så snart vi er ute, kommer vi aldri mer tilbake, sa Brexit-lederen i sin farveltale til EU-parlamentet i Brussel i Belgia.

–EU er et 47 år gammelt eksperiment som britene aldri har vært glad for. Min mor og far signerte et fellesmarked, ikke en politisk union, et flagg, en nasjonalsang og president. Og nå ønsker EU sin egen armé.

Lar seg ikke bølle

–For meg har dette blitt 27 år med kampanje og over 20 av disse årene i EU-parlamentet. Jeg er ikke spesielt fornøyd med den avtalen vi har fått, men statsminister Boris Johnson har vært bemerkelsesverdig djerv de seneste månedene. Han har lovet at dette ikke blir noen spillets arena, sa Farage.

EU har lenge vært en spillets arena. Det er briter som mener at statsminister Harold Wilson i 1975 lurte Storbritannia inn i EU. Det er 3,5 år siden britene stemte for å gå ut av unionen, men det skjer først fredag, og så kommer et år med forhandlinger om nye handelsavtaler. Også med Norge som selger store mengder fisk og gass til England.

–Da jeg kom inn i EU-parlamentet, syntes dere det var forferdelig morsomt, men dere sluttet å le i 2016. Mitt syn på Europa har endret seg siden jeg ble innvalgt, sa Farage i EU-parlamentet.

–I 2005 så jeg et utkast til en konstitusjon for EU. Jeg merket meg at det ble avvist av franskmenn og hollendere i en avstemning, og jeg så at EU-institusjonene ignorerte det. Dere fremmet Lisboa-avtalen og skrøt av at dere kunne presse den igjennom uten avstemning. Irer stemte nei og ble tvunget til å stemme på nytt. Dere er veldig gode til å få folk til å stemme igjen. Men vi beviste at britene er for store til å la seg bølle med.

Nei til EU

Nigel Farage ble tidlig en klar motstander av EU. Han startet brexit for å få saken ut i hele Europa. Han stilte selv spørsmålet om hva er det han ønsker av Europa. Han nevnte handel, vennskap og gjensidighet.

–Vi trenger ikke en europeisk kommisjon, en EU-domstol, institusjoner og all denne makt. Jeg kan love dere i Storbritannia og Brexit-partiet at vi elsker Europa, men hater Den europeiske union. Så enkelt er det.

Farage sa at han håper dette er begynnelsen til slutten på prosjektet.

–Det er et veldig dårlig prosjekt. Det er ikke bare et udemokratisk prosjekt. Det er antidemokratisk. Det setter folk i førersetet og gir dem makt uten at de må stå til ansvar overfor velgerne. Dette er en uakseptabel struktur, sa Farage.

Et historisk slag

–Det pågår nå et historisk slag i Vesten, både i Europa og Amerika. Det er globalisme mot populisme. Og dere vil kanskje avsky populismen, men jeg kan fortelle dere at populismen holder på å bli meget populær.

Den uttalelsen skapte latter i EU-parlamentets sal. Farage fortsatte med å påpeke at populismen har sine fordeler.

–Ingen EU-domstol mer. Ingen felles fiskeripolitikk, ingen som snakker ovenfra og ned. Ingen bølling. Ingen mer Guy Verhofstadt, (som er EU-parlamentets talsmann, red. anm.).

Yeee…! hørte man britene i bakgrunnen si.

Heiste flagget

Det er forbudt å bruke nasjonale flagg i EU-parlamentet. Men det brydde ikke Brexit-partiet seg om. De hadde «smuglet» inn små britiske bordflagg.

–Jeg vet dere vil savne oss. Jeg vet at dere vil forby vårt nasjonale flagg, sa Nigel Farage og tok det opp. Men vi skal vifte «good bye» (farvel), og vi ser frem til å arbeide med dere som suveren…

Dermed skrudde ordstyreren av mikrofonen, mens små britiske Union Jack vaiet i EUs høyborg.

Ordstyreren som hadde mikrofon med lyd, kom inn for å stanse flaggviftende medlemmer av Brexit-partiet, aller siste gang de hadde ordet.

–Om du bryter reglene, blir du kuttet av. Vær så snill å fjerne flaggene, sa ordstyreren.

–Herr Farage. Kan du fjerne flaggene, vær så snill.

Farage, som hadde satt seg, kunne ikke stort annet enn å smile av det hele og svare på anmodningen om å fjerne flagget.

–Det var det. Det er alt over. Vi er ferdige.

Applausen hørtes og yeee…! Hurra…!

–Kan jeg vennligst be om stillhet, sa ordstyrer.

–Hurra…!

–Vær vennlig og sitte ned. Legg bort flaggene dere går, og ta dem med om dere går nå. Farvel, sa ordstyrer.

Applaus!

Ordstyreren minnet indignert om at ordet hat var det siste bidraget.

Fredag inviterte Brexit-tilhengere til stor feiring i London.

Slutt

Medlemmene av Det europeiske parlament stemte med 621 mot 49 stemmer for Storbritannias utgang av Den europeiske union. Brevet ble signert av EU-parlamentets president David Sassoli.

–Dere forlater EU, men dere vil alltid være en del av Europa. Det er meget hardt for oss å si farvel. Det er derfor jeg som mine kollegaer vil si arrivederci (på gjensyn), sa Sassoli.

Det var nok mange som var triste over at stormakten Storbritannia nå forlater EU-unionen. De sang allsangen Auld Lang Syne (times gone by – «de [gode] gamle dager») av den kjente skotske dikteren Robert Burns. Den synges hver nyttårsaften i Storbritannia og er en av de mest kjente sangene i engelsktalende land. Kanskje viser den litt av britisk innflytelse.