Nyheter

Av Vidar Norberg

(Hebron 04.12.2019): Jødene har i 90 år kjempet for å vende tilbake til sine gamle eiendommer i Hebron. Det har vært en kamp fra hus til hus med flere tilbakeslag. Nå har Israels nye forsvarsminister Naftali Bennett gitt tillatelse til å bygge to nye hus med flere leiligheter på et gammelt jødisk marked.

–Jeg tror at en stein er løftet av veien. Men det vil nok ta tid før husene bygges og er innflyttingsklare. Det kan bli rettssaker, og det tar tid å skaffe fagfolk til å bygge, sier talsmann Noam Arnon i det jødiske samfunn i Hebron.

–Statsminister Benjamin Netanyahu besøkte i Hebron 4. september. Han snakket om våre rettigheter i Hebron og sa at han støttet oss. Så jeg er ikke overrasket over beslutningen om å la oss få bygge, sier Arnon.

Tragisk historie

Hebrons historie er en bibelhistorie som fortsetter. Byen er nevnt 62 ganger i Bibelen. Ikke en eneste gang i Koranen. Det som i dag er selve hjertet i Hebron, ble kjøpt av Abraham til gravsted for hans kone Sara for rundt 4000 år siden. På dette gravstedet er både patriarkene Abraham, Isak og Jakob begravd sammen med matriarkene Sara, Rebekka og Lea i det som kalles Makpela-hulen.

–Her har Abraham gått, sier Noam Arnon og peker på en gammel mur som ble oppdaget og gravd frem i 1999.

Kong David ble kronet til konge i Hebron for 3000 år siden. Herfra styrte han i vel sju år. Siden ble Jerusalem gjort til Israel-folkets hovedstad.

Herodes den store bygde et hus over Makpela-hulen for 2000 år siden. Dette bygget er fortsatt intakt, sier Arnon.

Den jødiske historie etter Kristi fødsel (e.Kr.) er full av nederlag og lidelser for jødene i Hebron. De måtte flykte da korsfarerne kom for 1000 år siden, men kom tilbake så raskt de kunne.

For 700 år siden tok de muslimske mamelukkene kontrollen over Hebron. De nektet jødene adgang til sine forfedres graver. Jødene måtte stå utenfor når de skulle be.

Da jødene ble utvist fra Spania for 500 år siden, kom flere til Hebron for å bli en del av det jødiske samfunnet der. I 1929 ble rundt 70 jøder i Hebron massakrert av araberne og mange skadet, lemlestet og voldtatt. Jødene flyktet, og det britiske imperiet, som styrte området, lot ikke jødene komme tilbake.

–Det var slutten for det jødiske samfunn i Hebron som varte i tusen år. Det var noen som forsøkte å komme tilbake i 1946, men de måtte ut. I 1948 tok Jordan området. Det jødiske kvarter ble ødelagt. De bygget et marked med to bygg på et jødiskeiet område. Det er i tilknytning til disse to husene det skal bygges leiligheter, sier Arnon.

De to husene står på en eiendom som var kjøpt av sefardiske jøder. Arnon viser et bilde av den lovlige kjøpekontrakten. Fotografiet er slått stort opp på en vegg i Hebron. Men jordanerne konfiskerte likevel eiendommen fra det de kalte sionistfienden.

Han viser også frem «Abraham vår far-synagoge» som ble omgjort til fjøs under jordanerne. Jødene hadde ingen adgang. De som skulle besøke området, måtte bevise at de ikke var jøder.

Flytter steinen

–I 1967 brøt seksdagerskrigen ut. Staten Israel tok Hebron fra Jordan uten å løsne ett skudd. Da ble jordansk statseiendom israelsk. Også markedet med de to husene. Under israelsk styre var dette et marked.

Arnon forteller at både jøder og arabere handlet på markedet helt til 1994 og Goldstein-massakren. Da ble markedet flyttet vestover mot hovedveien i Hebron. I 2001 ble babyen Shalhevet skutt i hodet av en snikskytter fra den palestina-arabiskkontrollerte delen av byen. Da kom noen jøder for å bosette seg på lagrene i de to byggene.

–I 2006 ba regjeringen oss å flytte ut i løpet av én dag. De lovet at vi skulle få leie bygget fra Den israelske staten og komme tilbake. Men de holdt ikke sitt løfte. Istedenfor ble leilighetene ødelagt i 2008, og siden har de to byggene stått tomme. Vi har bedt om å få dem tilbake for å bringe inn nytt liv her.

–Nå har regjeringen sagt at vi skal få bygge på toppen av de to husene som står på jødisk eiendom. Kanskje kan vi bygge alt nytt, men elte butikkene som såkalt beskyttet område. Det er snakk om tre–fire etasjer med leiligheter. Det vil gjøre dette området bebodd. Vi har jo skjøte på at området ble kjøpt av jødene i 1807, men Jordan tok området, sier Arnon.

Han slår fast at terror ikke skal få ødelegge eiendommene til de jøder som bodde her frem til massakren i 1929.

–Deres ønske var at vi skulle fortsette det jødiske liv her, sier Arnon.

Arabere og israelere

–Jeg snakker med arabere som oppfordrer Israel til å ta full suverenitet her. De mener dette er den beste fremtid de kan få.

–Det bor rundt 200.000 mennesker i Hebron by som er på 22.000 dunam. 85 prosent av området kalles H1 og er under full kontroll av palestina-araberne. H2 utgjør 15 prosent med palestina-arabisk selvstyre. Jødene får lov til å være i et område på tre prosent.

Han forklarer at 40 prosent av den palestina-arabiske produksjonen skjer i Hebron. Palestina-araberne selger varer til Israel for rundt to milliarder dollar i året.

–Min visjon er at en jødisk minoritet må få lov til å bo i byen og få en naturlig utvikling. Den palestina-arabiske ordføreren bør glemme ideen om et jødereint Hebron, sier Noam Arnon.

Ifølge israelsk radio er det rundt 800 jødiske innbyggere. I tillegg er det rundt 200–300 jødiske bibelhøyskolestudenter i byen.

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT i desember 2019. Abonner og les mer. 500 kroner i året.

Karmelin@netvision.net.il

(13.12.2019): –Equinors beslutning om å ikke bygge en ilandføringsterminal på Veidnes for gassen fra Castberg-feltet er en historisk tapt mulighet for industriutvikling og nye arbeidsplasser i Finnmark, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Han mener Regjeringen Solberg har sviktet i å legge forholdene til rette for ilandføring. Det fratar mulighetene for aktivitet på land og positive ringvirkninger for folk i landsdelen.

–Norsk energi tilhører fellesskapet og skal gi verdiskaping og jobber over hele landet. Skjønner ikke regjeringen og selskapene det, setter de folks oppslutning om næringen i fare, sier Støre.

–Arbeiderpartiet ville ha brukt alle politiske virkemidler for å sikre at flere av verdiene forblir i Nord-Norge, slik vi tok ansvar for da Snøhvit-anlegget i Hammerfest ble vedtatt, påpeker Ap-lederen.

–Stortinget har hatt klare forventninger til at det legges til rette for ilandføring i Finnmark, slik at også nye funn kan skape aktivitet på land. Equinors beslutning og regjeringens passivitet forsterker inntrykket av å svikte folk Finnmark og mulighetene til å skape arbeid, velferd og ringvirkninger for landsdelen, sier Støre.

Av Vidar Norberg

(13.12.2019): Boris Johnson i Det konservative partiet vant en overveldende seier i parlamentsvalget i Storbritannia torsdag. Han lovet at nå skal landet ut av Den europeiske union.

–Vår nasjon har en regjering som har fått et klart mandat til å få brexit unnagjort. Dette er et historisk valg. Vi vil endre landet til det bedre for folket, sa Boris Johnson.

–Vi skal få brexit gjort innen 31. januar. Ingen hvis, ingen men, ingen kanskje, sa statsministeren.

Britiske kommentatorer sa at nå kan Johnson ta Storbritannia ut av EU. Han har et klart flertall og er ifølge kommentarene ustoppelig. Dette valget blir betegnet som en fortsettelse av det britiske EU-valget i 2016. Da sa flertallet på de britiske øyer at de vil ut av den europeiske union. Dette kan bety at Storbritannia går ut i løpet av januar, og så starter forhandlinger om en handelsavtale med EU neste år.

Det konservative partiet gjorde sitt beste valg siden 1987 og siden Margaret Thatcher. Boris Johnson takket også velgere fra andre partier som har gitt ham og Det konservative partiet tillit. Også såkalte arbeiderklassestrøk har stemt konservativt.

Valgresultat for Parlamentets 650 plasser:

–Konservative 365 (+47)

–Arbeiderpartiet 203 (-59)

–Skotske nasjonalpartiet 48 (+13)

–Liberaldemokratene 11 (-1)

–Unionistpartiet Nord-Irland 8 (-2)

-Andre 15 (+2) 

Vant krigen

En av de mest fremtredende lederne for å få Storbritannia ut av EU, har vært Nigel Farage. Til tross for gode utsikter stilte han ikke opp i «EU-valget». Slik ville han sørge for konservativ seier og brexit, utgang av EU. Han sa at de har benyttet sin innflytelse i valgkampen.

–Det er over. Krigen er over. Vi er ferdig, vi går ut. Det føles som om at Storbritannias utgang av Den europeiske union er mye nærmere på grunn av valget, sa Farage til Sky News.

Han sa at Storbritannia aldri skulle gått inn i EU på 1970-tallet.

–Jeg er meget glad for at til tross for at noen unge tenker at sosialisme er attraktivt, så har valgnatten gitt et dødsslag til sosialisme i vårt land for noen tiår. Jeg er fornøyd, sa Farage.

Sosialistene tapte

Den store taperen ble Jeremy Corbyn i Labour (Arbeiderpartiet).

–Jeg vil ikke lede partiet i noe fremtidige valg. Brexit var så polariserende at det har overkjørt alle saker, sa en skuffet Jeremy Corbyn etter valget.

Partiet hadde tidligere lovet at de ville støtte brexit, men gjorde det ikke i det britiske parlamentet.

For Arbeiderpartiet var dette det dårligste valget siden 1935, meldte BBC. Kommentatorer påpekte at dette også var et oppgjør med Corbyns sosialistiske plattform. Folket har sagt nei til et sosialistisk Storbritannia.

Vanligvis har jødene i Storbritannia stemt på Arbeiderpartiet. Men flere har anklaget det britiske arbeiderpartiet for antisemittisme. Jødiske ledere og presse har oppfordret jøder til ikke å stemme på Arbeiderpartiet. Også ikke-jøder har oppfordret velgerne til å holde seg unna Ap på grunn av antisemittisme. Dette har trolig også spilt en rolle.

Skottland

Partileder Nicola Sturgeon i Det skottiske nasjonale parti gjorde nesten rent bord i Skottland. Hun ønsker et omvalg om løsrivelse fra England.

Kommentator Rob Watson i BBC sa at Boris Johnson vil nok forsøke å overbevise skottene om at de ikke vil tjene på en løsrivelse. Johnson har imidlertid så stort flertall i parlamentet i London at han kan stanse ønsket om en ny avstemning.

Det liberale partiet

Det vakte også oppsikt at partileder Jo Swinson i Det liberale demokratiske partiet mistet sin plass i Parlamentet. Hun gikk av som leder for partiet som fikk 11 mandater.

Swinson hadde lansert seg som den neste statsministeren og var svært skuffet over resultatet.

–Resultatet vil bringe frykt og bestyrtelse. Folk ser etter håp, sa Swinson.

Trump gratulerte

USAs president Donald Trump gratulerte Boris Jonson på Twitter.

–Nå er USA og Storbritannia fri til å få en stor frihandelsavtale, skrev Trump.

Johnson har ifølge kommentatorer hatt et godt forhold til Trumps medarbeidere. 

Konservative amerikanerne har i følge en analytiker sett med interesse på det britiske valget for å se om en sittende konservativ leder som Boris Jeltsin kunne vinne. Det blir antydet at det britiske valget kan ha en viss innflytelse på amerikansk politikk og motstanden mot det som kalles globalisme som går mot en «verdensregjering».

Endetidspolitikk

Britiske kristne har i lang tid bedt og arbeidet om at Storbritannia må gå ut av Den europeiske union. De mente at deres egen statsminister lurte landet inn i EU.

–Vi ber om at Storbritannia skal bli brukt til å fremme Guds sak rundt om i verden, slik det har vært i tidligere tider. EU er ikke bra for oss, sa en kristen brite for ett års tid siden.

Kristne Israel-venner i Norge har ventet lenge på at Storbritannia skal gå ut av EU. Dette er et syn som særlig ble fremmet av den nå avdøde lektor Johan I. Holm på Bryne. Han skrev mange artikler i både Aftenposten, Dagen og KARMEL. Han påpekte at ikke hele England var med i Romerriket og derfor ikke kommer til å bli med i det nye Romerriket eller EU. Om London går ut av EU, vil det komme som en bekreftelse. Kristne motstandere av EU mener at hverken Danmark eller Norge skal være med i Den europeiske union eller det som blir det nye Romerriket.

Romerriket blir av bibelgranskere ansett som Dyret i Åpenbaringen, eller Antikristens rike. I EU-debatten for 25 år siden antydet sjefredaktør Arthur Berg i Dagen at EU kunne være en forløper for den plattforLm som Antikrist vil bruke når han tar verdensmakten.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 10.12.2019): To år etter at riksdagsmedlem Peter Östman i Finland stilte spørsmål om hat og antisemittisme i palestina-arabiske skolebøker, venter han fortsatt på svar fra EU.

Han fortalte om sin kamp mot hatefulle skolebøker da parlamentarikere og ministre fra 25 land møttes til Israel Allies Foundations konferanse i Jerusalem.

–Dette er en sak som jeg har kjempet med i to år. Jeg stilte først spørsmålet til den forrige finske regjeringen. De sa at Finland ikke betaler for skolebøkene, sier nestleder Peter Östman i Kristdemokratene til KARMEL ISRAEL-NYTT.

Östman forklarer at Finland betaler flere millioner for å utvikle utdanningssektoren for den palestina-arabiske administrasjonen. I et skriftlig spørsmål ville han vite hvordan Finland kan godkjenne at det trykkes bøker med jødehat og oppfordring til vold mot Israel.

–Dette førte etter sterkt påtrykk til at Finland sammen med EU lovet at de skulle få en utenforstående undersøkelse av skolemateriellet. De ville også granske Israel. Jeg sa at så langt jeg vet, gir vi ikke subsidier til israelsk skolemateriell, men vi bruker skattepenger på PA. Fremdeles har jeg ikke fått noe svar og venter fortsatt på utredningen som EU lovet å utføre. Saken ligger vel et sted i byråkratiet, forklarer Östman.

Hatefull fred

Gideon Sa’ar er politiker i Likud-partiet. Han har utfordret statsminister Benjamin Netanyahu om lederskapet. KARMEL ISRAEL-NYTT ba under pressekonferansen om en kommentar til at Norge og flere andre land gir penger til palestina-arabernes skolebøker som fremmer hat og antisemittisme.

–Det er en hatkultur. Den begynner i skolene og skolebøkene der. Det er en utdanning til å hate Israel, hate jøder og drepe jøder. Dersom vi ikke tar et oppgjør med dette, er det ingen mening i politiske formularer og papirer. Utdannelse til fred er fundamentet for fred. Vi må gjøre noe med dersom vi virkelig ønsker fred her i Midt-Østen, sa Sa’ar.

Itamar Marcus i Palestinian Media Watch følger nøye med hva som skrives og rapporteres i palestina-arabiske medier. Han holdt et foredrag om hat og antisemittisme der. Han viste til barne-TV hvor det ble sagt at jødene samarbeider med Satan.

–Jødene blir holdt ansvarlig for alt som går galt i verden. Det går fra far til sønn. Det kan ikke rettes opp. En gang skal jødene bort fra jorden, og Allah sier: «Drep jødene». Barn står også frem og hyller martyriet mot jøder. Dette er PA-politikk, forklarte Marcus. Han viste filmklipp med engelsk tekst slik at folk selv kunne se det under foredraget på Astoria hotell i Jerusalem. 

Kristne ledere

Direktør Rosh Reinstein i Israel Allies Foundation og leder for Knessets Christian Allies Caucus sier til KARMEL at det nå er evangeliske kristne politikere som har dannet eller er med i regjeringer. Det gjelder både USA, tidligere statsminister i Canada, statsministeren i Australia og andre land.

–Dette er politikere som handler etter sin kristne tro. De støtter Israel og lar seg ikke styre av annet enn Bibelen, sier Rosh Reinstein.

Reinstein sa på konferansen at Donald J. Trump de seneste to og et halvt år har gjort mer for staten Israel enn noen annen på lange tider.

Aryeh Lightstone er stabssjef hos USAs ambassadør David Friedman i Israel. Lightstone fortalte om Friedmans kamp for å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

–Dette er en uomstøtelig sak. Vi ser frem til at dere alle skal ha en ambassadør her i Jerusalem. Det er godt for ditt land å stå med Israel. USA står ved sin allierte nummer 1.

Lightstone sa at det manglet ikke på advarsler mot å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Noen trodde at himmelen kom til å falle ned, men stabssjefen sa at neste dag kom og ingenting skjedde.

–Alle advarslene var bare propaganda.

Aryeh Lightstone påpekte at det tok 70 år fra USA anerkjente staten Israel til USA anerkjente Jerusalem.

Rosh Reinstein beskriver interessen for Israel Allies Foundation som stor. De har under den tre dager lange konferansen møtt statsminister Benjamin Neyanhau som snakket om felles verdier. Parlamentarikerne har også besøkt Samaria for å få et inntrykk av livet på Barkan Industripark. Videre har politikerne møtt familien til terrorofre og truffet en holocaust-overlevende, nå like før 75- årsmarkeringen av holocaust 23. januar.

Formann David Weldon i Israel Allies Foundation leste opp en resolusjon fra konferansen hvor de bekreftet den moderne jødiske stats bibelske rettigheter til Israels land. Videre slo de fast at det jødiske folk har 3000 års ubrutt forhold til Jerusalem. De gikk også mot BDS-bevegelsen (boikott, avinvestering og sanksjoner) samt merking av israelske varer. 

Viktig konferanse

–Jeg har deltatt på disse konferansene fire–fem ganger. Første gang var i Ungarn, sier Peter Östman. 

–Hvorfor deltar du?

–Jeg har fulgt med i Israel-arbeidet fra min posisjon i Riksdagen. I min første periode fra 2011 til 2015 var jeg med i Riksdagens Finland–Israel-venner. Siden 2015 har jeg vært ordfører i vennegruppen i Riksdagen.

–Vi ser helt tydelig at konflikten mellom Israel og «palestinere» har pågått så lenge at politikere rundt om i verden ikke kjenner til hva den handler om. Det er veldig få som bryr seg om å ta rede på det. Samtidig ser vi at mediene sprer et budskap som er meget vridd og lite objektivt når de rapporterer fra Midt-Østen.

–Jeg har forsøkt å kjempe for rettferdighet. Jeg vil stå på Israels og jødenes side, men jeg merker at det er få som orker å lytte. Jeg tror vi må gå tilbake og stille spørsmål som jeg har kalt de tre w-er på engelsk.

–Hva handler dette om?

–Hvorfor er det slik?

–Hvem skal vi rette spørsmålene til?

Konklusjonen er at vi må gå tilbake til historiske dokument. Når man bruker begrepet «okkupasjon», blir det feil mål. Det finnes ingen juridiske bevis for at det har skjedd en okkupasjon. Videre må man tenke på løsninger fremover. Jeg tror at praten om tostatsløsning kan vi glemme.

–Hvorfor?

Det er praktisk umulig. Bare se på de omstridte områdene Judea og Samaria. Det har alltid vært jødiske bosetninger der. Om ikke Judea er en del av det jødiske hjemlandet, er det ytterst merkelig. Det er som om man tar bort en del av Norge og sier at det ikke tilhører nordmenn.

Östman retter også kritikk mot EU-domstolen som vil merke produkter som er fra Judea og Samaria.

–Det er ufattelig at EU behandler ett land, kun Israel, etter en annen standard enn andre land. EU har aldri foreslått produktmerking fra okkuperte områder. For eksempel okkuperte Russland Karelien under den andre verdenskrig, men ingen snakker om at man bør merke produkter som de eksporterer fra Karelien.

Så du er enig med Gideon Sa’ar som i sitt foredrag sa at jødene har rett til Judea og Samaria?

–Absolutt!

Bibelen & politikk

–Legger du som medlem i Kristdemokratene noe bibelsk i ditt ståsted?

–Ikke i politikken. Det finnes så sterke argumenter for å forsvare Israels og jødenes rettigheter, både juridisk og demokratisk, at man ikke nødvendigvis må bruke Bibelen.

–Når jeg taler om min personlige tro, sier jet at det står klart skrevet om Israels fremtid i Bibelen. Det finnes profetier som har gått i oppfyllelse, og som kommer til å oppfylles. Det er en årsak til at jeg har et så sterkt engasjement for Israel, men det er ikke det sterkeste verktøyet som jeg anvender i politikken. I politikk kan man ikke omvende en motstander ved hjelp av tro. Der må man overbevise med mere jordnære argumenter. Da er det jus som gjelder, mener Östman.

–Du snakker om tro. På 1990-tallet hadde det israelske flyselskapet EL AL direktefly mellom Helsingfors og Israel for å frakte russiske jøder til Israel. Tror du dette var oppfyllelse av profetier om at jødene skal hjem?

–Det er klart. Det er forutsagt at jødene skal vende tilbake fra jordens fire hjørner. Dette var et steg av profetier som gikk i oppfyllelse, sier Östman.

–Ser du på staten Israel som oppfyllelse av profetiene. Er dette fikentreet som står omtalt i Lukas?

–Jeg har ikke tilstrekkelig teologisk dybde for å uttale meg om det. Jeg vil nødig tolke profetier. Den siden har jeg overlatt til de kristne forsamlinger.

Israel-venner

I gamle dager var det veldig mange Israel-venner i Finland. Mange finner hadde vært på kibbutzer på 1960- og 1970-tallet. Kanskje kunne flere hebraisk enn engelsk i Finland. Er det fortsatt et slikt engasjement?

–Jeg tror at Finland per kapita har de flest Israel-venneforeninger. Men dette er en sak med to sider. 

–I politikken har de makthavende regjeringspartiene ofte gått en annen vei. De sier at man bør være nøytral og oppfordre de stridende parter til fredsforhandlinger, men i praksis ser man at beslutninger på EU-nivå ikke er til fordel for Israel. Tvert imot. Mange avgjørelser skyldes kanskje at makt er delegert til tjenestemenn. De er innsatt av andre partier de seneste ti år og har et annet forhold til Israel. Når jeg hører kollegaer fra USA og England, så taler de om venstrepartiers negative holdninger til Israel. Jeg tror at vi også må være våkne for at sentrum- og høyrepartier i Europa dessverre har samme oppfatning som venstrepartier. Til tross for at Europa er senter/høyre-styrt og EPP-gruppen er den sterkeste i EU-parlamentet, så virker det som om man er passive og tar ikke stilling. Det leder til EUs beslutninger.  Her ligger det en utfordring. Man ser det også i FN.

–Tror du at oppslutningen blant unge er like sterk som hos eldre?

–Dessverre har konflikten pågått så lenge at yngre generasjoner ikke kjenner konfliktens bakgrunn. I dagens medieverden blir de påvirket av sosiale medier og nyhetsflommen.

Talefrihet og tro

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen er blitt innkalt til politiforhør fordi hun på twitter siterte 1. Romerbrev 1 om homofili og spurte kirkens ledere om hvordan de kan delta i Pride-tog. Riksadvokaten Raija Toiviainen besluttet senere å innlede en forundersøkelse om boken «MIEHEKSI JA NAISEKSI HÄN HEIDÄT LOI» (Til mann og kvinne skapte Han dem) som Räsänen skrev for 15 år siden. Er Finland i ferd med å forby Bibelen?

–Nei, det er ikke et forbud mot Bibelen. Men det virker som om man går i den retning at man ikke skal sitere fra visse steder i Bibelen og uttale eller forklare hva man tror dette betyr. Det er en farlig vei om Päivi Räsänen skulle bli dømt for dette og få bøter. Det kan føre til at ytringsfriheten og trosfriheten blir begrenset for kristne forsamlinger. Det er en meget trist sak.

–Tror du at forhørene av Räsänen er en hevnaksjon etter at hun som tidligere minister startet en granskning av politiet i Helsingfors som førte til at narkotikapolitiets sjef måtte gå?

–I vestlige samfunn skal makthaverne fra domstolene og myndighetene være adskilt. Dessverre er jeg redd for at mennesker som sitter i myndighetsposisjoner og rettsvesenet, ikke er helt fri for politiske meninger. Der finnes det åpenbart en risiko at man vurderer loven ut fra sitt personlige syn, sier Östman.

(06.12.2019): Alfred Nilsen (87) ledet Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Nå har han skrevet bok om kampen, 40 år etter at den startet.

–Det er et prosjekt som jeg har tenkt på veldig lenge. Nå er det gjort, og jeg er veldig glad for det. Jeg har fått hjelp fra mange, sa Alfred Nilsen i et intervju med NRK/Finnmark.

Han fortalte at han forsøkte å skrive en bok for 20 år siden, men da var det litt for nært og for mye følelser. Nå 20 år senere er boken ute.

Boken ble lansert på Biblioteket i Alta fredag ettermiddag. Den forteller om følelser i forbindelse med politiets storaksjon 1981. Alfred Nilsen fortalte at de sluttet å tro på argumenter.

–Det var 600 politifolk i militære formasjoner i kompani og tropper. Det var slik et styrke og makt at her var det ikke mer å gjøre. Vi måtte bare sitte i ro. Dette var noe helt annet enn aksjonen i 1979.

–Det er utrolig at de sendte 600 politifolk i tillegg til 400 avløsere. De var tusen til sammen som skulle knuse en aksjon som skulle ta vare på det mest verneverdige vassdraget i Norge. Hadde det ligget nærmere maktens tinde, så hadde det aldri blitt utbygget.

Det var Oddvar Nordli som var statsminister i denne tiden. Gro Harlem Brundtland, som var miljøvernminister, innrømmet i ettertid at de gikk for langt.

Folkeaksjonen med sine 20.000 medlemmer over hele landet tapte også saken i Høyesterett som i 1982 slo fast at utbyggingen var lovlig. Alfred Nilsen mener historien har vist at de hadde rett i sin kamp for vern av Alta-vassdraget.

Boken har fått tittelen Altakampen Miljøkampens største folkereisning. Den er utgitt på Haldde forlag.