Selskapet Nornickel planlegger å stenge smelteverket i den russiske grensebyen Nikel. Det vil bety nedgang i grensehandelen og mindre trafikk over Storskog. Innbyggerne i grensebyen frykter for framtiden til byen når hjørnesteinsbedriften blir borte, melder NRK/Finnmark.
Nyheter
UTENRIKS: Islamsk Jihad skjøt 190 raketter fra Gaza mot Israel
Av Vidar Norberg
(12.11.2019): Islamsk Jihad skjøt rundt 190 raketter fra Gaza mot Israel fra tirsdag morgen til tirsdag kveld. Forsvarsminister Naftali Bennett erklærte en «spesialsituasjon» (lettere unntakstilstand) i 48 timer i områder som ligger opptil 80 kilometer fra Gaza, inklusive Tel Aviv, Jerusalem og Raanana.
Når flyalarmen går, har folk i Tel Aviv ett og et halvt minutt på å gå inn i bomberom. På steder som ligger nært Gaza, er det bare 15 sekunder. Når alarmen går, bør man oppholde seg i bomberommet i minst ti minutter.
Det israelske rakettforsvarssystemet Iron Dome (jernkuppelen) skjøt ned 90 prosent av rakettene som hadde kurs mot bebodde områder. Totalt dreier det seg om rundt 60 raketter.
Israels Røde Kors, «Magen David Adom», opplyste ifølge Radio Kan ved 20-tiden at de behandlet 15 personer for fysiske skader. 13 personer er skadet for sjokkskader etter de massive angrep.
Israelske fly bombet mål i Gaza som tilhørte Islamsk Jihad. To terrorister på motorsykkel som var på vei for å skyte raketter, ble drept. Tre sivile ble drept.
Islamsk Jihad lanserte sine presisjonsangrep etter at terroristleder Baha Abu al-Ata ble drept litt over klokken fire tirsdag morgen. Han døde sammen med sin kone. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa at har skutt hundrevis av raketter mot Israel.
–De som tror de slipper unna vår lange arm, tar feil, sa Netanyahu.
Han informerte også opposisjonsleder Benny Gantz som gav sin fulle støtte til operasjonene mot Islamsk Jihad i Gaza.
Israelsk presse skrev at stridsvogner var på vei mot Gaza. Over Jerusalem var det uvanlig trafikk av militære fly. Rakettene fra Islamsk Jihad når ikke frem til Israels hovedstad.
UTENRIKS: Raketter fra Gaza –Nordmenn gikk i Sjømannskirkens bomberom
Av Vidar Norberg
(12.11.2019): Nesten halve Israel stanset opp da Islamsk Jihad skjøt over 70 raketter fra Gaza mot israelske byer tirsdag morgen. Sirenene gikk i storbyen Tel Aviv, havnebyen Ashdod og ørkenhovedstaden Beersheba og Kibbutz Zikim. Flere nordmenn gikk i Sjømannskirkens bomberom i Ashdod.
I kystbyen Askalon ble tre personer skadet. To av dem fikk sjokkskader, mens én ble skadet under flukten til bomberommet.
En rakett slo inn i et hus i Sderot som ligger like inn til Gaza grense. Denne byen har gjennom flere år vært utsatt for raketter. Her leker barn i bomberom.
Israelske skoler stengte tirsdag på mange steder og i byer. Jernbanetrafikken mellom Askalon og Beersheba ble innstilt.
Nordmenn gikk i bomberom
Sju nordmenn på Sjømannskirken i Ashdod gikk i bomberom tirsdag morgen da flyalarmen gikk.
–Vi har gått i Sjømannskirkens tilfluktsrom fire ganger, forteller Wenche Berntzen på telefon fra Ashdod til KARMEL ISRAEL-NYTT.
De satt ved frokostbordet da flyalarmen varslet rakettangrep fra Gaza tirsdag morgen.
–Nede i bomberommet hørte vi noen drønn. Etter en stund gikk vi opp igjen. I dag kommer vi bare til å holde oss i Sjømannskirken. Vi føler oss ikke urolige, sier Berntzen.
–Det er første gang jeg har opplevd noe slikt, men andre har aldri vært nødt til å gå i bomberommet.
Hun opplyser at det er fire personer som har tjeneste på Sjømannskirken. Det er i tillegg til Wenche Berntzen også Solveig Jensen fra Arendal, Ellinor Halvorsen fra Arendal og Georg Rødland fra Arendal. Fra Arendal er også Hans Erik Haldorsen.
Odd Sodefjed og Odd Harald Tønnessen fra Kristiansand er også på huset.
Likviderte terrorist
Angrepene fra den iranskstøttede terrororganisasjonen Islamsk Jihad var en hevnaksjon etter at Israel likviderte terrorleder Baha Abu al-Ata. Han har ledet de fleste av Islamsk Jihads angrep mot Israel, går det frem av en pressemelding fra Utenriksdepartementet i Jerusalem.
Al-Ata oppholdt seg i sitt hjem i Shejaiya i Gaza by da det smalt. Han døde sammen med sin kone.
Israelske etterretningsinformasjon viste at al-Ata hadde planer om nye terrorangrep mot Israel i løpet av de nærmeste dagene. Derfor godkjente statsminister Benjamin Netanyahu likvidasjonsplanene, og sikkerhetskabinettet i Jerusalem vedtok for ti dager siden å gjenoppta målrettede drap av terrorister. Dette var det første målrettede drapet siden 2014.
–At angrepet kom nå, skyldes trolig at Israel hadde den rette informasjonen om at al-Ata var i sitt hjem. Israel valgte tid og sted slik at ikke mange mennesker skulle bli skadet, forklarte tidligere generalmajor Giora Eiland i en telefonpressekonferanse med MediaCentral i Jerusalem.
Eiland er tidligere operasjonsleder i Israels forsvar (IDF). Han har vært med i IDFs planleggingsavdeling og i Det najsonale sikkerhetsrådet i Israel.
Israel svarte ifølge meldingene på angrepene for å sende et signal til Hamas og Islamsk Jihad. Giora Eiland mente at Israel ikke er interessert i noen storkonflikt med Gaza og viser tilbakeholdenhet. Israel har trolig sendt signaler via andre til både Hamas og Islamsk Jihad om at de ikke er interessert i noen opptrapping av konflikten.
Strid i Gaza
Angrepet fra Islamsk Jihad mot Israel gjenspeiler også økende stridigheter internt i Gaza mellom Hamas og Islamsk Jihad.
–De 13 seneste årene har Gaza vært en de facto uavhengig stat styrt av Hamas. Dette er en religiøs bevegelse som spiller en rolle både i Gaza og i Judea og Samaria. Hamas tok makten etter frie valg. De er også en terrororganisasjon. Men Israel har forholdt seg til Hamas’ styre som har kontrollert Gaza og ønsker en viss ro. Dårlig økonomi gjør det vanskeligere for Hamas å styre.
–Islamsk Jihad er en ren terrororganisasjon. De har ingen politikk. De støttes fullt ut av Iran. De bryr seg ikke om å holde ro i området. Islamsk Jihad lanserer sine egne angrep mot Israel.
På spørsmål om hvor Islamsk Jihad får rakettene fra, forklarer Eiland at de fleste etter alt å dømme produseres inne i Gaza. Metaller som innføres til andre formål kan brukes til produksjon av raketter. Eiland mener at Israel og Egypt har stanset det meste av våpensmuglingen fra Iran til Gaza.
–Så lenge rakettene kun kommer fra Gaza har Israel nok Iron Dome-batterier og raketter til å skyte ned angrepsrakettene fra Gaza. Dersom det også skulle komme raketter fra andre land er det ikke nok batterier. Det er også meget dyrt å produsere rakettene som nyttes for å skyte ned billige terrorraketter, forklarer Eiland.
Drept i Damaskus
Terrororganisasjonen «Palestinsk Islamsk Jihad» opplyste tirsdag morgen at hjemmet til Akram al-Ajouri ble bombet. Han overlevde men sønnen Muadh og en livvakt ble drept. Seks andre ble skadet, ifølge meldinger fra det statlige syriske nyhetsbyrået SANA.
Angrepet kom bare en halv time etter at Baha Abu al-Ata var likvidert i Gaza.
Israel har ikke kommentert saken i Damaskus, men observatører utelukker ikke at det er Israel som står bak angrepet mot Islamsk Jihad.
Israel angriper
Israels forsvar twitret ved 12-tiden at de har begynt angrepene mot Gaza.
Naftali Bennet ble nylig utnevnt til ny Forsvarsminister.
–Han er snar til å lære og han har vært med i regjeringen i seks år, sa Giora Eiland som tror Bennet kan bli en god forsvarsminister.
Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT.
Et abonnement koster 500 kroner i året for 12 nummer.
E-post: Karmelin@netvision.net.il
Vinterstengt vei til Grense Jakobselv
USA viser sine forpliktelser overfor Norge med øvelse i Barentshavet
Av Vidar Norberg
(08.11.2019): Tre amerikanske bombefly av typen B-52H var sammen med norske jagerfly av typen F-16 på treningstokt i Barentshavet den 6. november, skriver USAs ambassade i en pressemelding. USA ønsker å vise at de står ved sine forpliktelser overfor sine allierte.
Barentshavet strekker seg fra Nordkapp langs den norske og russiske kysten helt til Novaja Semlja. Det er ett av verdens viktigste strategiske områder på grunn av den russiske nordflåten. Her er også den russiske ubåtflåten med atomstridsladninger. Norge våker over denne trafikken. Under den kalde krigen var dette svært viktig for USA.
De amerikanske bombeflyene tilhører Barksdale flybase i Louisiana. De opererer ut fra RAF Fairford base i Storbritannia. Flyene deltok ifølge USAs ambassade i luftrommet vest for Troms den 30. oktober. Også i dette øvelsestoktet deltok norske F-16. Øvelsene mellom USA og NATO-land har foregått i nærmere én måned.
–Denne treningsaktiviteten er absolutt nødvending for å sikre at amerikanske styrker og de allierte i Europa inklusive Norge er rede til å opptre sammen, går det frem av pressemeldingen.
–Det transatlantiske forholdet er av vital betydning for De forente stater, sier USAs ambassadør i Norge, Kenneth J. Braithwaite.
–USA står fast på sine forpliktelser og er beredt til å støtte sine allierte og partnere i NATO. Felles treningssøvelser som dette viser vår forpliktelse. Vi setter stor pris på den ekspertise og dedikasjon som De norske forsvarsstyrker bringer til vårt felles NATO-oppdrag og felles forsvar, sier Kenneth J. Braithwaite i pressemeldingen fra USAs ambassade.
Bombeflyet B-52 Stratofortress er et strategisk langdistanse propellfly. Det kan føre atomstridsladninger.
Advarer mot vindmøller i havet utenfor Sørøya
Havforskningsinstituttet anbefaler i en høringsuttalelse regjeringn å skrinlegge planene om vindkraftverk på Sandskallen-Sørøya utenfor Hammerfest. Årsaken er at dette området gytevandringsruter for torsken. Det er også et av verdens nordligste korallrev, skriver NTB.
Sp mot statlig ekstraskatt på lakseoppdrett
Det regjeringsutnevnte havbruksskatteutvalget la 4. november frem sin innstilling der de foreslår å innføre grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs. Senterpartiet reagerer sterkt på forslaget.
–Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest – og uten noen videre prosess, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen.
Senterpartiet har et klart landsmøtevedtak der man avviser enhver form for nye statlige ekstraskatter på distriktsnæringer.
–Senterpartiet gikk mot at dette offentlige utvalget skulle settes ned. Regjeringen sier de er imot ny statlig ekstraskatt på oppdrett nå, men kjører med full trøkk på å utrede og gjøre klar for at skatten skal innføres. Dette gir ikke næringen den forutsigbarheten som kreves.
–Vi er også kritiske til at det foreslås å flytte inntekter fra kommunene som har oppdrettsnæringen og over til statskassen. Dette passer bra inn i regjeringens profil, men Sp frykter at en slik politikk vil være negativt for kysten, for næringa og for landet, avslutter Pollestad.
Støre vil ha ilandføring av Olje til Veidnes
(01.11.2019): Leder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet mener regjeringen må legge til rette for at oljen fra Johan Castberg ilandføres til Veidnes, melder Radio Nordkapp.
Det er like før Equinor tar en avgjørelse på hva som skal skje med Johan Castberg. Mye taler for at oljen blir sendt rett fra feltet til Mongstad, uten at den er innom Finnmark.
Stortinget har besluttet at det neste oljefeltet i Barentshavet skal realisere en terminal på Veidnes.
–Nå må regjeringen legge til rette for at oljen ilandføres og skaper lokale ringvirkninger, sier Jonas Gahr Støre til NRK.
Har sett to brugder i Finnmark
Det siste halvåret har Havforskningsinstituttet fått meldinger om 28 brugdeobservasjoner, to av dem fra Finnmark, melder Radio Nordkapp.
–Det kan hende at en brugde som er observert i Nordsjøen eller Norskehavet også kan ha blitt sett ved kysten samme år. Likevel er alle meldingene svært nyttige, blant annet fordi de sier noe om vandringsmønsteret til brugda, sier havforsker Claudia Junge til hi.no.
Brugda filtrerer sjøvann igjennom gjellene og spiser store mengder dyreplankton hver dag. Den kan bli opptil elleve meter lang og lever i tempererte farvann, blant annet langs kysten av Norge og Storbritannia.
Det nye fylkestinget: Beholdt gamle våpenskjold – Stanset politiske uttalelser mot tvangssammenslåing
(28.10.2019): På det første møtet i Troms og Finnmark fylkesting i Harstad ble det bestemt at begge de gamle våpenskjoldene med Vardøhus festning fra Finnmark og Bjarkøygriffen fra Troms fortsatt skal benyttes.
Vedtaket er trolig et resultat av at folk ønsker en oppløsning av tvangssammenslåingen dersom det blir et nytt stortingsflertall ved neste valg.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har gått sammen i en samarbeidsblokk i Troms og Finnmark fylkesting. De sørget for at Ivar B. Prestbakmo (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech til fylkesvaraordfører.
Det nye fylket skal styres etter en parlamentarisk modell, skrev Altaposten. Jens Ingvald Olsen fra Rødt mente at dette vil gjøre det vanskeligere for små partier å bli hørt. Han foreslo ifølge iFinnmark også senke fylkesordførerens lønn fra 938.597 kroner til 798.864 kroner.
Leder Ulf Ballo i Fellesnemda har ledet forberedelsen til det nye fylket som formelt slås sammen fra 1. januar 2020.
–Vi har konstruert noe som skal stå for fremtiden, sa Ballo til NRK/Finnmark.
Kristi Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti foreslo en uttalelse om at tvangssammenslåingen skal oppheves. Siden politiske saker ikke sto på sakslisten, mente representantene for regjeringspartiene at det ikke var tid til dette. Miljøpartiet De Grønne blokkerte ifølge iFinnmark uttalelsen. Det ble ikke to tredjedels flertall for å åpne opp for uttalelser. SVs uttalelse ble gjengitt i pressen.
«Stortinget har vedtatt å slå sammen Troms og Finnmark fylker mot befolkningens vilje. Et klart flertall av Finnmarks befolkning viste det ved folkeavstemning i 2018, og det nye fylkets valgresultat viser et klart mandat for de partiene som er mot sammenslåingen. Fylkestinget i Troms og Finnmark konstaterer at befolkningen ønsker oppheving, og vil så snart som mulig sende søknad i henhold til inndelingsloven om å dele fylket tilbake igjen.
Fylkestinget er bekymret for at reformen fører til kompetanseflukt fra dyktige fagmiljø spesielt i Øst-Finnmark. Organisering av det nye fylket må derfor gjøres på en sånn måte at det ikke blir vanskelig å dele fylket opp igjen, og unødvendige kostnader med symbolsaker som skilt og brevark må holdes på et minimum.
Troms og Finnmark fylkesting må være sitt arbeidsgiveransvar bevisst og sikre at kompetansen fortsatt er god i begge opprinnelige fylker. Det er beklagelig at vi er i en situasjon som denne, men vi ønsker å gjøre det beste for at opphevingsprosessen skal bli bedre enn sammenslåingsprosessen.»
