Nyheter

(16.09.2019): I løpet av de fem første jaktdagene ble det skutt rundt 200 ryper på Finnmarkseiendommen. Da er rundt 90 prosent av fangstene innmeldt, opplyser utmarksforvalter Christina Bjørkli i Fefo til NRK/Finnmark.

Jakten startet den 10. september. Første jaktdag var rundt 1500 jegere ute i marka. Av dem var 700 tilreisende. Det er 3000 småviltjegere og 2000 elgjegere.

–Det er et middels rypeår, sier Bjørkli til Finnmarkssendingen.

Hun opplyser at Finnmarkseiendommen er inndelt i 136 jaktområder. Dette gjør at FeFo kan åpne eller lukke områdene og hindre at jakttrykket blir for stort. De mest populære jaktområdene er i Kautokeino og på Sør-Øya.

Reindriftseier Jovsset Ante Sara (27) startet lørdag den 14. september arbeidet med å omregistrere sine reinsdyr. Han gir reinsdyrene til andre reineiere for å unngå Landbruksdirektoratets påbud om å slakte ned flokken til 75 rein.

Samimag fortalte at Sara var i gang med kalvemerking i Kvalsund. Alle klipsede rein gir Sara bort i gave til en annen reindriftssame tilhørende et annet reinbeitedistrikt. På denne måten unngår Sara at Landbruksdirektoratet med politi, fylkesmann og Mattilsyn kommer og gjennomfører tvangsslakting på hans regning. 

–Dette er kun en midlertidig nødløsning så staten ikke gjennomfører noe så drastisk og irreversibelt som å slakte ned reinsdyrene mine, sa Jovsset Ante Sara til Samimag.

Sara hadde tidligere rundt 350 rein på sitt navn. Nå skal 275 dyr merkes på nytt. Han får kun lov til å beholde 75 dyr. Staten vil redusere antallet reinsdyr i Finnmark. Han har ført saken til Høyesterett og tapt. Nå er saken i FNs menneskerettskomité, melder NRK/Finnmark og NTB/Altaposten.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har tidligere uttalt at det er et stort paradoks at det ikke er plass til Jovsset Ánte Saras rein, samtidig som regjeringen tillater Nussir gruvedrift i samme beiteland.  

SAK 1

BAKGRUNN:

Av Vidar Norberg

Den 9. april valgte Israel ny nasjonalforsamling. Ingen partier fikk flertall for å danne ny regjering. Den 17. september er det igjen valg. Den viktigste saken i dette valget, som i det forrige, er for eller mot Benjamin Netanyahu. 

De to store partiblokkene i israelsk politikk er Likud med statsminister Benjamin Netanyahu mot utfordreren Blått-Hvitt (Kahol Lavan) som ledes av de tre tidligere generalene Benny Gantz, Moshe Ya’alon, Gabi Askenazi, og den antireligiøse politikeren Yair Lapid i partiet Yesh Atid.

Torsdag 1. august var fristen for å levere inn partilistene som skal stille til valg. I alt 32 partier stiller opp mot 47 i det forrige valget.

Høyresidens Tuppen, Knoll og Tott

Den største felleslisten på høyresiden i israelsk politikk fikk navnet «Forente høyre». De klarte ikke å få med seg Otzma Yehudit (Jødisk makt) med Itamar Ben-Gvir. Netanyahu frykter ifølge Jerusalem Post at stemmer dermed kan gå tapt, og det setter på nytt en valgseier i fare for Netanyahu.

Noe av årsaken til Netanyahus politiske problemer er høyresidens «Tuppen, Knoll og Tott», tidligere partileder og utdanningsminister Naftali Bennett (Knoll) og justisminister Ayelet Shaked (Tuppen). De hoppet av fra sitt gamle parti «Habayit Hayehudi» og startet sitt eget parti som de kalte «Det nye Høyre». Det skulle samle både sekulære og religiøse og bli en konkurrent til Netanyahus store Likud-parti. De kom ikke inn i Knesset ved valget i april. De bortkastede stemmene var trolig en medvirkende årsak til at Netanyahu ikke fikk flertall for å danne regjering etter valget den 9. april. Nå har Bennett og Shaked vendt tilbake til sine gamle partikamerater på en fellesliste som Shaked har klart å bli leder for.  Bennett og Shaked gav ifølge pressen ikke etter for høyrepartiet Otzma Yehudits krav. Uten dem på felleslisten i «Forente Høyre» frykter man for Netanyahus seier. 

–Bennett og Shaked klarte ikke å komme over sperregrensen ved det forrige valget. Det er derfor vi nå har nyvalg. Nå gjør de det samme om igjen, sa turistminister Yariv Levin til Haaretz.

Med i «Forente høyre» er partiene «Habayit Hayehudi» med Rafi Peretz og «Nasjonal union» med Bezalel Smotrich. Ikke alle er begreistret for at en sekulær kvinne skal lede religiøse og rabbinere.

På den splittede høyresiden finner man også Likud-utbryteren Moshe Feiglin i Zehut. Han inngikk en avtale med Netanyahu om ikke å stille opp i valget i bytte for en ministerpost dersom Likud vinner valget. Zehut vil legitimere marihuana.

Den russiske politikeren Avigdor Liberman (Tott) i Yisrael Beiteinu tilhører høyresiden. Han lovet å gå inn i regjering med Netanyahu, men nektet fordi han er blitt enda mer antireligiøs. Det blir stadig færre gamle russere fra de første immigrasjonsbølgene, og Liberman satser istedenfor å holde liv i partiet ved hjelp av antireligiøse velgere. Dette er nesten blitt en ny religion for Liberman.

I Israel er det to store ultraortodokse partier. Shas ledes av innenriksminister Arie Deri. Det forente partiet for Tora og jødedom ledes av helseminister Ya’acov Litzman. Begge partiene støtter Benjamin Netanyahu mot at ultraortodokse jøder slipper militærtjeneste. Deres andre krav er at samfunnet helligholder sabbaten.

Parti mot homofili

Noam er en religiøs nykommer som vil kjempe mot den homofile bølgen.  Lederen for partiet Noam (Et normalt folk i vårt land) er rabbiner Tzvi Tau som også er leder for bibelhøyskolen Har Hamor yeshiva. 

–Staten Israel er under enestående angrep for å gjøre våre verdier uklare. Det rette er blitt krokete og det naturlige er ikke lenger naturlig, het det i en uttalelse fra partiet.

Ifølge Jerusalem Post støtter Tau psykologisk terapi for å få folk bort fra homofili. 

På en video sa Noam-partiet at hele landet nå gjennomgår en terapi for å støtte homofili. Videoen viste videre homofile som sa at «barn trenger ikke en mor – surrogat nå». Så viser Noam en far som skriver på stemmeseddelen «for at min sønn gifte seg med en kvinne» og en mor som skriver på stemmeseddelen «for at min datter skal gifte seg med en mann». Youtube fjernet filmen fra nettet.

–Majoriteten av folket ønsker at deres barnebarn skal forbli jødiske, at sønnene skal gifte seg med døtrene. Vi dannet dette partiet for å kjempe for at folkets vilje skal få gjennomslag. Vi vil med all vår makt kjempe for å bevare det jødiske folks ånd, het det i en uttalelse fra partiet.

–Partiet vil kjempe mot ødeleggelse av familien, sabbaten, Vestmuren, avvikende innhold i Forsvaret og Utdanningsdepartementet, sa rabbiner Shlomo Avner til Jerusalem Post.

–En normal familie er mor, far og barn. Det er ikke normalt med to fedre eller to mødre, sa Avner.

Sosialistene

Arbeiderpartiet var det statsbærende partiet etter opprettelsen av Israel, men ble minimalisert etter Oslo-avtalene. De fikk bare seks mandater ved det forrige valget. Det førte til at tidligere fagforeningsleder Amir Peretz ble valgt til ny partileder. Han har opprettet en fellesliste med velferdspartiet Gesher som ledes av Orly Levi-Abekasis som ikke kom inn i det forrige valget.

Tidligere general og statsminister Ehud Barak (77) har kastet seg inn i valgkampen med et nytt parti med navnet Demokratisk Israel. Hans viktigste mål er å fjerne Netanyahu, og hans store ønske er å lede kampen mot Netanyahu. Forbindelsen mellom Barak og Jeffrey Epstein som ble anklaget for usømmeligheter, truet Baraks troverdighet. Ifølge amerikanske myndigheter begikk Epstein selvmord i fengslet.

Partileder Nitzan Horowitz i det sosialistiske venstrepartiet Meretz har undertegnet en avtale om fellesliste med Barak. Ap-stjernen Stav Shaffir har hoppet fra Ap og ble med Barak. 

Arabisk liste

Da de arabiske partiene stilte fellesliste, fikk de 13 mandater. Ved det seneste valget i april sto de ikke samlet og fikk 10 plasser. Nå har de lært og er tilbake med en fellesliste. De arabiske partiene som er med, er: Hadash, Balad, Ta’al og Ra’am. Formann Ayman Odeh sa til Haaretz at deres mål er å felle Netanyahu.

---

SAK 2

Spekulasjoner om valg og Messias

En «profeti» fra den kjente nå avdøde rabbiner Yitzchak Kaduri dras frem av nettstedet Breaking Israel News. Den er også blitt presentert på Facebook.

–En dag svarte Kaduri på spørsmål fra en som spurte om når Messias vil komme, og hva som er tegnet på hans komme. Kaduri svarte: «Når det vil bli valg, men ikke noen regjering», fortalte rabbiner Eliyahu Merav. 

–Den gang var uttalelsen meget forvirrende. Det var ingen som forsto rabbineren. Men slik er det med profetier. Man forstår det ikke før det skjer, sa Merav.

Valget den 9. april ga ingen regjering. Derfor er det nyvalg den 17. september 2019.

Rabbiner Kaduri skrev et brev som kulle åpnes etter hans død. Det vakte stor oppsikt. De som tolket brevet, sa at Kaduri mente angivelig at Jesus er Messias. 

Kaduri mente at det ville komme store naturkatastrofer over verden, for at jødene skal komme hjem til Israel. Videre sa han ifølge Arutz 7 at det kommer store tragedier, men verden vil ikke seire over Israel. Frykt vil komme over verden.

Kaduri tilhørte kabbalistene, en mystisistisk retning i jødedommen. Han mente sa at det jødiske år 5766 (år 2005) (taf, shin, samech, vav) betyr «hemmelighet og åpenbaring». Kaduri skal ha fortalt sine studenter at den nåværende regjeringen vil bli den siste i «den gamle æra». Han skal ha sagt at Ariel Sharon vil bli den siste statsminister i Israel, mens den nye regjeringen vil ha et lederskap fra den «messianske æra». 

Rabbiner Kaduri var en høyt respektert kabbalist i Israel med adgang til landets ledere. Han var født i Bagdad og døde i Jerusalem i 2006. Kaduri ble 108 år.

---

Sak 3

Israels valg og fikentreets tegn

KOMMENTAR:

Av Vidar Norberg

–Israelerne stemmer vanligvis på høyresiden. Jeg tror at Benjamin Netanyahu vinner, sier en næringsdrivende i Jerusalem.

Om folket igjen velger Netanyahu, vet bare Herren selv. Predikeren 10, 2 sier: «Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu er vendt til venstre.»

For israelere flest er landets sikkerhet det aller viktigste spørsmålet. Det handler om at staten Israel skal overleve i et fiendtlig Midt-Østen. Økonomien med det daglige brød betyr like meget for israelere som for alle andre folk. Jødefolket ønsker også kontakt med resten av verden. Alt fra handel til turisme. På mange måter kan man si at israelerne stort sett ønsker å være som andre folk, samtidig som de tar mer eller mindre vare på sin jødiske tro og kultur.

Det er nok mange som føler det slik som denne næringsdrivende mannen i Jerusalem. Netanyahu har ofte levert varene. Han er derfor blitt den statsministeren som har stått lengst ved roret i det moderne Israels historie.

Netanyahu var en av de første som forutså faren for terrorisme, før muslimer styrtet et passasjerfly inn i World Trade Center.

De seneste årene har han vært den fremste talsmann for å få stanset sjiamuslimenes kjernefysiske våpenproduksjon i Iran. Gang på gang, i De forente nasjoner som i møte med ulike lands politikere og i presse har han advart. Han har sendt Israels Mossad-agenter og hentet ut Irans aller hemmeligste dokumenter om atomanlegg og våpenproduksjon. Bragdens innhold ble bekreftet av USAs egne eksperter, og det førte til at Donald J. Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran og innførte sanksjoner. De som kan forstå det de leser, ser at Iran lurer nasjonene, men Europa vil dessverre la seg lure, som da Adolf Hitler reiste seg. Modig som Winston Churchill har Netanyahu forsøkt å stoppe Irans vanvittige kappløp om kjernefysiske våpen. 

Under Netanyahu har det vært en investeringsboom som Israel knapt har hatt, kanskje ikke siden dronningen av Saba besøkte kong Salomo. Netanyahu gjorde oppmerksom på bilselskapene som nå etablerer seg i Israel. Ikke fordi landet produserer dekk og blinklys, men fordi innovasjonen og forskningen på selvstyrende biler er på topp i Israel. 

Bibelen forteller at Israel skal fylle verden med frukt. Om man ser på alle chipene i datamaskinene, vanningsanleggene i jordbruket og medisinsk ekspertise, så kan man si at profetien om å fylle jorden med frukt i sin spede begynnelse har begynt å oppfylles. 

Alt dette har ført til at den israelske shekel er blitt en av jordens sterkeste valutaer. For ti år siden måtte man betale 1,6 kroner for å få en israelsk shekel. I 2015 måtte man betale mer enn to kroner for å få en israelsk shekel. I skrivende stund må man betale rundt 2,4 kroner for én israelsk shekel. Norges valuta er lite verdt. Den israelske økonomiske boomen har ført til at mange israelere får bedre råd. Så god råd at et norsk cruiseselskap nå tilbyr koshermåltider på cruiseskipene. Israelere har råd til å reise. 

Israel står på terskelen til å bli en stor gasseksportør. Planene for en rørledning fra Israel til Kypros, Hellas og det europeiske markedet er alt i gang. Israel tryglet Norges olje- og energiminister om å bli med på gasseventyret i Middelhavet, men den norske Høyre-regjeringen trakk uinteressert på skuldrene. Det gjør ikke noe. Verdens største oljeprodusent, USA, er inne. De ser mulighetene og vil gripe dem. Det ser nesten ut som om Norge velger en solnedgang i Norskehavet.

Israel er som en trygg ferieøy i et islamsk Midt-Østen som koker, dels mot Israel, dels mot hverandre, sjiamuslimer mot sunnimuslimer. Israel har fått så godt utviklet etterretningssystem at israelerne faktisk varsler land så langt borte som Australia og Tyskland før terrorangrep settes inn. Selv Russlands president er blitt overrasket over å ha fått etterretningsinformasjon om Syria og Iran som han neppe hadde drømt om. Så glad ble Putin at han inviterte Netanyahu på ekstraordinært besøk.

Netanyahu har fremstått på den politiske verdensarena som en av de fremste politikere. Han har blitt som en mellommann mellom Vladimir Putin og Donald J. Trump som nylig sendte sine sikkerhetspolitiske rådgivere til toppmøte i Jerusalem. Netanyahu besøker Washington, og like etterpå er han i Moskva. Dessverre har han ikke lenger kapasitet til å ta imot alle statsledere som ønsker å besøke Israel. EUs sikkerhetspolitiske sjef, Frederica Mogherini, fikk ikke møte ham og avlyste sitt besøk til de PLO-kontrollerte selvstyreområdene.

På mange måter kan man kanskje si at Netanyahu er blitt sin tids Churchill, en som står opp mot det det islamske tyranniet, mot terror og undertrykkelse. Noen vil vel si at han i så henseende er den frie verdens, om ikke moralske, så i alle fall sikkerhetsmessige klare røst.

Resultatene på verdensarenaen har nok skapt problemer for Netanyahu hjemme. Det er nå mange yngre menn og kvinner som ønsker å overta hans posisjon. Kanskje drømmer de om å være på verdensarenaen, møte statsledere, tale i FN og nyte den respekt som Netanyahu har. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at de vil klare å aksle rollen som Netanyahu har hatt i alle disse år.

Mange mennesker, spesielt de som stemmer på venstresiden, synes at Netanyahu har for høy sigarføring og fruen for fine vaner. Det får være opp til det israelske demokrati og rettssystemet å avgjøre den saken. 

Churchill vant den andre verdenskrig og tapte det politiske valget etterpå. Arbeiderpartiet fikk ledelsen, og  Storbritannias imperium gikk enda raskere inn i sin solnedgang.

Nå trenger man ikke bekymre seg for Israel. Landet og folket har den største fremtiden foran seg. Profeten Jesaja, 60, 1 sier:

«Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal Hans herlighet åpenbare sig …».

Slik har det ikke vært i de seneste 2000 år. Israel har nesten vært øde og forlatt, folket forfulgt og mange millioner av jøder myrdet i folkehavet. Men nå er Israel, i alle fall av og til, blitt et aldri så lite politisk lys blant nasjonene. Dessverre, får man si, er våre vestlige nasjoner begynt å oppleve mørke, åndelig og politisk. Det ene følger etter det andre. Men i denne tid ser man at det kommer små tegn på at det snart vil gry for Israel. Kanskje er det dette Jesus taler om i Lukas 21, 29–31:

«Og Han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.»

Fikentreet er et bilde på Israel. Frukten på fikentreet staten Israel er vegvesen, havnevesen, skoler, sykehus, fabrikker, biler, politi, nasjonalforsamlingen Knesset og politikere i staten Israel. Noe slikt har det ikke vært de 2000 seneste årene. Men nå har fikentreet begynt å springe ut. En av blomstene er kanskje statsminister Netanyahu som har blomstret i ti år. Kanskje er også det et lite tegn i tiden. Det burde anspore mennesker til å tenke:

«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herren, din Guds øyne på det, fra årets begynnelse til dets ende.» (5. Mosebok 11, 12)

«…Kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem». (Jeremia 51, 50)

Artiklene er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT.