Hilsen fra Finnmark
(04.09.2019): Ordførerkandidat Ragnhild Vassvik i Gamvik Arbeiderparti går mot forslaget om å legge ned Gamvik ungdomsskole. Flere partier støtter idéen om å legge ned ungdomsskolen i Gamvik for å styrke skolen i Mehamn, melder NRK/Finnmark.
Av Vidar Norberg
(02.09.2019): Iran har mobilisert drapsdroner mot Israel. Israelske motangrep i Irak, Syria og Libanon har slått ut både iranske raketter og droner som skulle lastes med sprengstoff for å sendes mot i Israel.
–Tirsdag den 20. august skal israelske jagerfly angivelig ha bombet iranske våpendepot utenfor Iraks hovedstad Bagdad.
–Lørdag den 24. august stanset Israels forsvar ifølge meldingene et forsøk fra Irans islamske revolusjonsgarde på å sende drapsdroner fra Golan inn i Israel.
–Lørdag natt den 24. august gjennomførte israelske jagerfly flere angrep mot iranske droner i Damaskus i Syria som tilhørte Irans revolusjonsgarde. Israel bekreftet angrepet.
–Søndag morgen den 25. august rammet angivelig to israelskproduserte «iranske droner» en industriell metallmikser på åtte tonn og elektronisk ustyr utenfor Hizballahs hovedkvarter i Beirut. Utstyret som var nødvendig for å oppgradere raketter, ble ødelagt.
Israel angrep «Populærfronten for frigjøring av Palestina» (PFLP) i Qousaya i Bakadalen i Libanon, ifølge libanesiske medier.
–Søndag den 1. september skjøt Hizballah flere panservernraketter fra Maroun al-Rass i Libanon mot en israelsk militærforlegning ved Moshav Avivim. Israel besvarte ilden.
–Om noen reiser seg for å drepe deg, så reis opp og drep ham først, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu under en befaring i Nord-Israel den 25. august.
Statsministeren kom med et gammelt sitat fra de jødiske skriftene i Talmud for å forklare de israelske operasjonene.
Han sa at det er Iran som står bak angrepsforsøkene i flere land som er forhindret av Israel.
–Alle land som tillater at deres territorium blir benyttet til angrep mot Israel, må ta konsekvensene, advarte Netanyahu.
–Det som nå skjer, er resultatet av en aggressiv politikk fra Iran. Israel forsøker nå å stanse Irans krigsforberedelser. De vil bygge opp en krigsmaskin i Syria som er kontrollert av Iran. De vil også ha droner i Libanon og Syria med grense til Israel. Videre vil Iran benytte Irak som en landevei for våpen fra Iran, påpekte Israels tidligere sikkerhetsrådgiver og militæranalytiker ved Jerusalem institutt for strategiske studier (JISS), Yaakov Amidror, da han holdt en telefonpressekonferanse via MediaCentral i Jerusalem.
–Israel må ta risker for å forhindre at Iran forskanser seg i Syria. Vi gjorde ingenting da de trappet opp i Libanon. I dag har Hizballah 100.000 raketter som kan nå Israel. Vi kan ikke la Iran bygge opp en slik styrke i Syria, sa Amidror til radio Kan i Israel.
Amidror påpekte at med det samme Israel så at iranske stedfortredere forsøkte å sende en drone fra Golan mot Israel, ble den tatt ut av Israels forsvar. Han sa at selv noen få droner er farlige. En drone kan drepe 16 mennesker i en kibbutz i Galilea, og Amidror sier alle vil føle seg utrygge.
Israel skal ifølge meldingene ha angrepet mål i Beirut og Bekadalen. Libanons statsminister Saad Hariri sa mandag at Israels droneangrep søndag 25. august var å regne som en krigserklæring. Han leder en regjering som lever på Hizballahs nåde.
Hizballahs leder Hassan Nasrallah gikk også ut med klare trusler mot Israel.
Netanyahu sa at Nasrallah vet meget godt at staten Israel vet hvordan man skal svare og betale tilbake.
–Jeg vil si til den libanesiske stat, som huser denne organisasjonen som vil ødelegge oss, og jeg sier det samme til Qassem Soleiman i Quds-styrken: Vær forsiktig med deres ord, og enda mer varsom med deres handlinger, sa Netanyahu.
Etter krigstruslene ble det ifølge meldingene inngått en uskrevet avtale mellom Israel og Hizballah om å avstå fra angrep.
Ved 17-tiden søndag ettermiddag den 1. september skjøt Hizballah flere russiske panservernraketter av typen Kornet fra Maroun al-Rass i Libanon mot en militærforlegning et stykke fra Moshav Avivim i Israel. Noen israelske kjøretøyer ble ødelagt, deriblant en ambulanse.
Amir Tsarfat i Behold Israel fortalte at Israel visste om Hizballahs planer. Det var ikke folk i ambulansebilen. Da den sto i flammer, sendte Israel to helikopter og tok med seg det som så ut som to blødende soldater til Rambam-hospitalet i Haifa. Hizballah gikk ut og sa de har drept israelske soldater og skadet fire. Hizballah sa de har gjort det de lovet, og ønsket ikke noen opptrapping. Men de israelske soldatene kom friske ut fra sykehusets bakdør.
–Vi lurte dem, sa Tsarfati.
–Vi har ingen skadde, ikke en gang en skramme, sa Benjamin Netanyahu.
Israel var godt forberedt på et angrep etter at spenningen med Hizballah i Libanon økte. Israel svarte både med et kraftig artilleriangrep og angrep fra luften. Så ble det stille.
–Vi skjøt hundre granater mot dem, sa Netanyahu.
Han oppfordret israelske politikere til ikke å si noe om saken. Men president Reuven Rivlin sa at Israel er rede til å forsvare sine innbyggere uansett hvor det måtte være.
Det er ifølge Radio Kan rundt 25.000 innbyggere på Golan. Folk som bor nærmere grensen enn fire kilometer, ble bedt om å holde seg innendørs og i bomberom. 40–50 prosent av de private husstandene har ikke gode nok bomberom, men offentlige bygg har bomberom.
En israeler sa at dersom de ikke hadde hørt om angrepet i mediene, ville de ikke merket stort til det.
Etter angrepet mot Israel evakuerte Hizballah terroristene fra sine poster. Israel beskjøt Hizballah-medlemmene som sto bak angrepet med Kornet-raketter mot Israel.
Det var ifølge meldingene natt til søndag 24. august israelske flyangrep mot iranske droner som var gjemt i en stor luksusvilla i Damaskus. De tilhøre Den iranske revolusjonsgarde. De skulle lastes opp med sprengstoff og sprenges i Israel. Men israelerne kom iranerne i forkjøpet. I det israelske motangrepet ble fire–fem drept. Israels forsvar sendte ut bilder og opplyste at to av de drepte var libaneserne Hassan Yosef Zaeb (23) fra Nabatieh og Yasser Ahmad Daher (22) fra Blida.
–Angrepet var rettet mot Quds-styrke og sjiamilitser som hadde forberedt et angrep mot Israel fra Syria. Vi klarte å forhindre angrepet, sa IDFs talsmann Jonathan Conricus søndag.
Syriske kilder hevdet som vanlig at de hadde skutt ned flere av de israelske rakettene.
Dronene som Iran forsøker å utplassere for å sende sprengladninger mot Israel, er trolig av typen Qasif som houthiene i Jemen benytter mot Saudi-Arabia. Houthiene sendte søndag 25. august slike iranske droner mot flyplassen Abha i Saudi-Arabia.
Iran etablerer sjiamuslimske militærbaser i Irak. Anleggene i Irak benyttes blant annet for å overføre avanserte våpen langs landeveien til Syria og trolig også Hizballah i Libanon.
Den israelske radiostasjonen Kan meldte at Irak har anklaget Israel for å stå bak angrep mot sjiamuslimske mål nær Bagdad tirsdag 20. august. Arutz 7 siterte Al-Arabia som meldte at det ble sett jetjagere på himmelen. Tre ble drept eller skadet. 15 raketter ble ifølge nyhetsmeldingene ødelagt i Asharg Alawsat utenfor Bagdad.
Ifølge Kan anklaget det irakiske parlamentsmedlemmet Karim Alawi Israel for å stå bak angrep mot sjiamuslimske mål. Irakere har hevdet at USA har brakt inn fire israelske droner som skal være en del av USAs flåte.
–En stat som sier «vi kommer til å ødelegge dere, og vi vil bygge baser for å skyte raketter og sende terrorceller mot dere», har så langt jeg ser det, ingen immunitet. Vi vil handle og handler nå mot dem, overalt hvor det er nødvendig, sa statsminister Benjamin Netanyahu under sitt besøk i Ukrainas hovedstad Kiev den 19. august.
I Irak er det i de seneste tre månedene angivelig gjennomført fem angrep mot iranske våpendepoter. Tre av angrepene har vært rettet mot «Popular Mobilization Forces» nær provinsen Salahuddin. To angrep har vært i nærheten av Iraks hovedstad Bagdad. Der har Al Hashd Al Shabi lokaler. De er en del av Iraks sikkerhetstjeneste, men har nære forbindelser til Iran.
–Iran er inne i Irak, Syria, Libanon og Gaza med det mål å ødelegge Israel. Israel vil forhindre at dette skjer ved å ta ut deres våpen. Jagerfly av typen F-35 kan nå til Jemen og Iran, sa Amir Tzarfati i «Behold Israel».
Angrepene fra Gaza ble trappet opp i august. Iran støtter Hamas’ angrep mot Israel. Alt fra en utekonsert i Sderot til badeturer ble forstyrret av rakettangrep. Terrorister i Gaza har også forårsaket skogbranner i Israel.
Israel har bombet mål i Gaza som svar på angrepene. Videre ble oljemengden som leveres fra Israel til Gaza, halvert på grunn av beskytningen.
Det var i pressen spekulasjoner om krig i august. En av årsakene var at Netanyahu innkalte opposisjonsleder Benny Ganz i partiet Blått-Hvitt for å informere ham om sikkerhetssituasjonen.
Ryktene handlet om israelsk innmarsj i Gaza til en mer direkte konflikt med Iran. En journalist i Jerusalem sa at Hizballah neppe vil komme med så store gjengjeldelser mot Israel at det vil føre til krig.
–Vi håper at det ikke blir noen krig, sa en israelsk dame før Hizballahs angrep fra Libanon.
Alt var fredelig i Jerusalem mandag morgen den 2. september før Karmel gikk i trykken.
(02.09.2019): ForFinnmark og ForTroms har fått melding fra Bjørn Inge Moe (Ap) og fra Ivar B. Prestbakmo (SP) som sier tydelig ja til reversering av tvangssammenslåingen, skriver ForFinnmark.no
–Jeg støtter kravet om reversering og stiller meg bak innbyggerne i Finnmark, sier Bjørn Inge Moe.
–Senterpartiet vil fortsatt jobbe for oppheving av tvangssammenslåingen etter fylkestingsvalget 9. september, sier Ivar B. Prestbakmo.
Fra før har Kirsti Bergstø (SV) og Jens Ingvald Olsen (Rødt) vært krystallklar på at de står bak en reversering av tvangssammenslåinga. Det gjelder også Miljøpartiet de Grønne.
Til nå har omkring 30 prosent av ordfører- og fylkesordførerkandidatene i SP, AP, SV, MDG og RØDT svart at de vil reversere tvangssammenslåinga etter valget. ForFinnmark vil løpende publisere hvem som svarer og hvem som ikke svarer frem til fristen 3. september.
(02.09.2019): En laksefisker i Ivarsfjord fant en død kval ved bruket sitt. Kvalen satt fast fast i tauverket. Laksefiskeren dro den ut på fjorden og stakk hull i den for å få den til å synke, melder Politiet i Finnmark på Twitter.
– Nå er ikke jeg noen kvalekspert, men jeg tror det er en ung vågekval. Det kan til og med hende det var en unge fra i år. Det har vært mye sild i fjorden, så vi har sett mange vågekvaler holde til her de siste månedene, sier Stein-Inge Kristiansen fra Skjånes til iFinnmark.no.
Han har fiskeplass i Ivarsfjord.
Kristiansen forteller til VG at det var fare for at kvalen kunne drive på land og føre til forurensning. Derfor slepte han den ut på dypere vann og stakk hull på den slik at den sank.
–Den hadde sår på begge sider av sporen, sa Kristiansen til VG.
–En jeg pratet med mente kvaler trenger framdrift for å overleve, så det kan hende at det var årsaken til at kvalen døde. Det var veldig uheldig for kvalen. Jeg har ikke hørt at noe lignende har skjedd før, forteller Kristiansen til iFinnmark.
(02.09.2019): Det ble registrert ny varmerekord for Svanvik i Sør-Varanger mandag. Der lå temperaturen på 22,9 grader. Det er rekord for september måned, melder NRK/Finnmark.
(02.09.2019): Navnene på fem av de seks som omkom i helikopterstyrten i Alta lørdag er frigitt. De omkomne er:
Markus Vonheim (19), Kine Johnsen (20), Robin Karlsen (20), Kvein Berg (20) og Benedikte Hyld Mella (22). Alle var fra Alta.
Piloten var fra Sverige. Hans navn er ikke offentliggjort.
(27.08.2019): Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen forteller i en podcast fra KRIG & SÅNN at Russland har kjernefysiske mellomdistanseraketter langs Norges grense, skriver Forsvarets forum og Dagbladet.
NTB skriver at før nedrustningsavtalen var våpnene i Sovjetunionen rettet mot USA, med en rekkevidde på 10.000 kilometer eller mer.
–Det som skjer i disse dager, er at Russland har brutt denne avtalen om å ikke ha mellomdistanse kjernevåpen. De utplasserer, både langsmed de baltiske land, men også langs grensene våre, nye typer kjernevåpen, som det er mellomdistanse på, sier Haakon Bruun-Hanssen til Forsvarets forums podcast KRIG & SÅNN.
–Derfor sier jeg at de også har puttet våpen 16 kilometer fra grensen vår – som er mellomdistansevåpen – som kun har ett formål. Og det er i vår retning. Det er med på å skape en del av den økte bekymringen for hva russiske intensjoner er. Og vi håper jo at de ikke har en intensjon om å trykke på knappen, men de har skapt betydelig usikkerhet, sier Bruun-Hanssen i podcasten.
–At det er et helt nytt og farlig spill om utplassering av mellomdistanseraketter, er helt åpenbart, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagbladet.
Under en øvelse i 2017 ble de russiske rakettene av typen Iskander overført til Petsjengadalen som ligger rundt 17 kilometer fra Korpfjell i Sør-Varanger. Det har en rekkevidde på rundt 500 kilometer. The Barents Observer skrev at det nye missilsystemet Tor-M2DT også er utplassert i det samme området. På Sredny-halvøya i Barentshavet er det nye Bal-kystmissilsystemet utplassert, rundt 70 kilometer fra Vardø. Det har en rekkevidde på 150 kilometer, oppsummerer NTB.
Av Hege Wallenius
Finnmark og Troms fylkeskommuner stilte opp med en felles stand under Aqua Nor 2019 i Trondheim i august.
Aqua Nor er et internasjonalt møtested for akvakulturnæringa, og er i dag verdens største messe for akvakultur-teknologi. Her presenteres alle nyheter av betydning for næringa.
Fellesstanden for Finnmark og Troms fylkeskommune fikk navnet «Arktisk kunnskap». Finnmark fylkeskommune bevilget kr. 500 000 over Havbruksfondet til standen.
Den typiske utstiller på stand er leverandørbedrifter, kunnskapsbedrifter eller -miljøer, samt utdanningsinstitusjoner. Fra Finnmark møtte Kompetanseklynge Laks og leverandørklyngen Arctic Cluster fra Alta.
Fra Finnmark fylkeskommune deltok fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech, fylkesråd for kompetanse Johnny Ingebrigtsen og assisterende nærings– og nordområdesjef Erle Holm-Varsi.
(24.08.2019): Lynet som slo ned i en hangar på Garnisonen i Sør-Varanger onsdag, traff trolig en tysk flybombe fra krigens dager. Derfor ble det en stor eksplosjon. Den ble filmet av en soldat, melder NRK/Finnmark.
Det var tre personer i hangaren, men ingen ble skadet. Et Bell-helikopter fikk bare mindre skrammer.
Sør-Varanger Avis melder at mandag vil Forsvaret trygge området.
Kirkenes var hovedkvarteret for tyske styrker som ble satt inn på fronten mot Russland under den andre verdenskrig.
–Denne bomben har nok vært gravd ned med den hensikt å ødelegge flyplassen ved en invasjon, sa talskvinne ved Forsvarets operative hovedkvarter, major Elisabeth Q. Eikeland, til NRK/Finnmark.
I jaktsesongen blir det en dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype) per jeger som jakter på Finnmarkseiendommen, skirever FeFo i en pressemelding.
–Dette gir en kvote på én fugl mindre per dag sammenlignet med i fjor. Takseringene viser et middels bra år og tilnærmet som i fjor. Det er noe lavere produksjon, og en god del variasjon mellom områdene. Dette gjør at vi sammen med våre rettighetshavere har valgt å gå litt ned på dagskvota, sier leder for utmark i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.
Årets rypebestand er beregnet ut i fra et takseringsgrunnlag gjennomført fra 5. til 20. august på Finnmarkseiendommen. Omkring 500 kilometer faste ruter i 13 kommuner ble taksert under den årlige rypetellingen.
Takseringsresultatene ble sendt til Norsk Institutt for naturforskning (NINA) for analyse og beregning av rypetetthet. Deretter vedtok FeFo i samråd med NJFF Finnmark, Sámi Bivdo- ja Meahcástansearvi og Vest-Finnmark Fuglehundklubb jaktsesongens reguleringer på Finnmarkseiendommen.
Årets reguleringer for sesongen 2019/2020 blir:
–Dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype samlet) på hele Finnmarkseiendommen. Kvoten vil vurderes på nytt ved oppfølgingsmøtet i oktober.
–Sesongkvote for bosatte i Finnmark på 30 ryper (fjellrype og lirype samlet) på hele Finnmarkseiendommen. Kvoten vurderes på nytt ved oppfølgingsmøtet i oktober, samtidig som kvote for snarefangst fastsettes.
–Sesongkvote ryper for tilreisende jegere på 20 ryper på hele Finnmarkseiendommen.
–Som tidligere år anmoder vi om å spare voksenfugl. La enkeltfugl og par fly videre, og rett avskytingen mot større kull. Da øker sjansen for å felle kyllinger, som har dårligere overlevelse enn voksne ryper.
–Gratis jaktkort utdeles til alle førstegangsjegere som er bosatt i Finnmark. Dette har vært populært. Vi oppfordrer alle førstegangsjegere til å ta kontakt så vil vi ordne jaktkort til dem, avslutter Asbjørnsen.