Nyheter

(22.02.2019): Årets første cruiseskip kom til Honningsvåg torsdag. Fredag gikk bussene med passasjer fra AIDA Aura til Nordkapp, meldte Radio Nordkapp.

Lokalavisen Østhavet i Vardø innbyr folk til å tegne aksjer, i håp om å få inn 200.000 kroner i friske penger. Østhavet har tidligere tapt aksjekapitalen. Sør-Varanger avis er største aksjonær med 33 prosent, melder iFinnmark.

Av Vidar Norberg

(17.02.2019): Sosialistisk Venstreparti i Troms og Finnmark valgte Kirsti Bergstø (38) til partiets fylkesordførerkandidat i lokalvalget i det nye fylket. Hun vil arbeide mot tvangssammenslåing av Troms og Finnmark.

Hun vil arbeide mot både tvangssammenslåing av Troms og Finnmark, og mot driftskonsesjon til Nussir som åpner for å dumpe giftig gruveslam i Repparfjorden.

–Jeg gleder meg til å jobbe for folk i Troms og Finnmark og samtidig fortsette kampen mot tvangssammenslåing av fylkene, sa Bergstø i en pressemelding.

I fjor sto Kirsti Bergstø frem i Vårt Land som selverklært kristensosialist. Hun fortalte at da faren ble syk og fant Jesus på dødsleiet, ble det vanskeligere å tvile.

–Jeg kunne tenke meg å ta med Knut Arild Hareide på bilferie, gjennom hele Finnmark. Vist frem det vakre fylket vårt, og snakket grundig og lenge om hvorfor KrF må velge finnmarkingenes side og si nei til tvangsekteskapet med Troms, sa hun til Vårt Land i 2018.

Siden har KrF stått som Høyre-regjeringens garantist for at Finnmark fylke oppløses og tvangssammenslås med Troms, til tross for at 87 prosent av finnmarkingene som deltok i en folkeavstemning, sa nei til tvangssammenslåing.

Bergstø er nestleder i SV. Hun kommer opprinnelig fra Rana i Nordland, men regner seg som nessebyværing. Hun er utdannet barnevernspedagog fra Høgskolen i Finnmark. I ti år har hun hatt bolig i Nesseby. Hun var stortingsrepresentant fra SV fra 2013 til 2016.

–All klokskap finnes ikke opp i Akersgata. Særlig i Finnmark ser vi de økte forskjellene som Høyre-regjeringen har fått til. Dermed kan det være greit å ha en base i Finnmark når man skal være med på å meisle ut SVs nasjonale politikk, sa Bergstø til iFinnmark.

(12.02.2019): Dyfjord kapell vil om kort tid bli lagt ut for salg, melder iFinnmark.

Årsaken er i følge kirkeverge Terje Pettersen i Lebesby kommune at det er liten aktivitet ved kapellet i Dyfjord. Derfor vil de ikke bruke penger på vedlikehold. Pettersen mener at kirken i Kjøllefjord også dekker behovet til Dyfjord.

I Dyfjord har folk dannet foreningen Dyfjord vel og kapell. Nestleder Linn Mørch Pettersen forteller til iFinnmark at de ønsker å holde kapellet slik at det kan brukes både til dåp og begravelser. Dette håper de blir en klausul i kjøpskontrakten.

Pettersen forteller at to interesserte kjøpere har meldt seg.

Kapellet er 60 år.

(05.02.2019): Finnmark fylkeskommune planlegger å bruke tre milliarder kroner på fylkesveger i perioden 2019-2022. Dette er den største satsing på fylkesveg noensinne, går det frem av en pressemelding.

Pengene skal gå til drift, vedlikehold og utbedringer på fylkesvegnettet i Finnmark.

Planen inneholder fem store prosjekter som i stor grad er knyttet til å skape bedre transportmuligheter for næringsaktører. Planens største satsingsprosjekt er «Fisk til marked», et prosjekt rettet mot fiskerinæringene i Båtsfjord og på Nordkynhalvøya. Dette prosjektet innebærer utbedring på fylkesveg 890 og 891 (Tana bru-Båtsfjord og Båtsfjord-Berlevåg) samt fylkesveg 98 Tana bru-Ifjord, skriver Finnmark fylkeskommune.

Andre store prosjekter i perioden er:

–Bruprogram (280 millioner kroner), fylkesveg 888 Ifjord-Lebesby (50 millioner kroner), fylkesveg 98 Ifjord-Lakselv (350 millioner kroner) og fylkesveg 885 Pasvik (60 millioner kroner)

Saken vil behandles av Hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel 13. februar.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

(8.02.2019): Finske SS-soldater deltok med stor sannsynlighet i massakre av jøder, sivile og krigsfanger under Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Men ingen av dem var offiserer som gav ordre. Det er i dag åtte gjenlevende SS-soldater i Finland. Det er ikke grunnlag for straffeforfølgelse.

Dette kom frem under en pressekonferanse i Stenderhuset i Helsingfors fredag ettermiddag.

På oppfordring fra Wiesenthal-senterets leder i Jerusalem, Efraim Zuroff, har Riksarkivet i Finland gjennomført en granskning av jødemordene under Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Det var Finlands president Sauli Niinistö som etter oppfordringen satte i gang granskningen i januar 2018. Rapporten ble overrakt til statssekretær Paula Lehtomäki ved Statsrådets kontor. Granskningen ble ledet av professor Lars Westerlund og filosofimagister Ville-Pekka Kääriäinen som forskningsassistent.

Totalt deltok 1.408 frivillige finner i Waffen-SS-divisjonen Wiking fra 1941 til 1943. 256 finske SS-soldater ble drept, 14 forsvant og 686 ble skadet i operasjonene. Dessuten døde 113 i fortsettelseskrigen.

–Som en del av SS-troppene deltok de med stor sannsynlighet i mordet på jødene og andre sivile og krigsfanger. Vanligvis forholdt finnene seg negative til slik virksomhet, sa Riksarkivets generaldirektør Jussi Nuorteva i en pressemelding fra Riksarkivet.

Granskerne har hatt tilgang til 76 dagbøker fra denne tiden. Men der sto det lite om hvem som har gitt ordrer, og hvor massakrene har funnet sted og hvem som gjorde dette. De finske dagbøkene viser at finnene har visst at jøder, sivile og krigsfanger ble henrettet. Men ifølge rapporten har de neppe vært klar over hvor omfattende utryddingen var planlagt før operasjon Barbarossa ble innledet.

Mens Finland har 76 dagbøker, finnes det til sammenligning ifølge rapporten bare ti dagbøker som er skrevet av norske og hollandske SS-frivillige. Det er ikke en eneste slik dagbok på dansk eller svensk. De finske frivillige reiste av sted med den tyske hær med støtte fra Finlands regjering. Det har derfor ikke vært om å gjøre å ødelegge notatene. Man har gjennomgått offentlige og private arkiv i Finland, korrespondanse, fotografier, avisartikler og memoarer. Det er også innhentet informasjon fra arkiv i Russland, Ukraina, Tyskland, Nederland og nordiske land. De åtte SS-soldatene som er i live, er ikke nevnt i noen kilder.

På pressekonferansen ble det også reist spørsmål om Finland nå bør be om unnskyldning.  Riksarkivets generaldirektør Jussi Nuorteva svarte at Finland var en ytterst liten del av SS-troppene som nesten ikke hadde noen del i dette. Derfor mente enkelte at det vil være feil om Finland alene står frem med en unnskyldning.

Det kom også frem at Finland var det andre landet som anerkjente staten Israel etter Sovjetunionen. En av de tilstedeværende påpekte at Finland har hatt ønske om å ha et godt forhold til jødene.

Mannerheim reddet finske jøder

Under den andre verdenskrig deltok finske jøder i kampene for å forsvare Finlands selvstendighet mot sovjetiske angrep. Finske jøder og tyske soldater kjempet på samme front, men de finske jødene nektet å motta æresbevisninger fra tyskerne. Finske jøder hadde også med seg teltsynagoger og Tora-ruller for tilbedelse i felten.

Den 29. juli 1942 kom SS-leder Heinrich Himmler til Finland. Han ba om å få utlevert jødene til Tyskland.

På samme dag som Himmler kom til Finland fikk fengselsprest Aarne Ylppö i Konnunsuo fengsel i Vilmanstrand klokken 22 om kvelden et ord fra Herren i Obadja 1, 12b til 15 som han skulle formidle til Erkebiskop Erkki Kaila. Han reiste neste morgen for å møte biskopen med ordet.

«Gled deg ikke over Judas barns den dag de går til grunne. Lukk ikke din munn så vidt opp på trengselens dag. Dra ikke inn gjennom mitt folks port den dag de er i nød. Se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød. Legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød. Stå ikke ved veiskillet for å hogge ned dem av mitt folk som er sluppet unna. Overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag. For Herrens dag er nær over alle folkene. Som du har gjort, skal det gjøres med deg. Dine gjerninger skal komme tilbake på ditt eget hode.» (Obadja 12b–15)

Finlands leder, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, hadde bedt om kirkens rettledning i spørsmålet om jødene. Erkebiskop Kaila fortalte at han våket hele natten mens han tenkte på svaret. Nå visste Kaila hva som skulle svares. I tillegg til versene fra Obadja sa gav han Mannerheim ordene fra Sakarja 2, 12.

«For så sier Herren, hærskarenes Gud. For sin æres skyld har Han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten.»

Mannerheim fikk dermed stadfestet sitt eget standpunkt. Det var en risiko å stille seg mot nazilederen som solte seg på maktens høyder. Men Himmler måtte reise hjem med tomme hender. Den finske ukeavisen Uusi Tie skrev at i Finland bøyde man seg for Guds oppfordringer selv om Himmler drev utpresning med leveransene av matvarer.

Selv om Manerheim nektet å utlevere jødene, gikk den finske politisjefen Arno Anthoni bak ryggen på politikerne og fattet et hastevedtak om utlevering av åtte europeiske jøder til Nazi-Tyskland. Bare en overlevde, opplyste Rony Smolar i kringkastingen Yle i et tidligere foredrag.

Finske kristne bygget etter krigen moshav «Yad Hashmona» (til minne om de åtte) som ble sendt til utryddelsesleirene.

Utenriksminister Sergej Lavrov kommer i oktober til Kirkenes for å delta i 75-årsmarkeringen for den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark.

Det får High North News bekreftet av Timur Chekanov ved Russlands ambassade i Oslo.

Lavrov deltok også på 70-årsmarkeringen i 2014. Flere hadde håpet at Russlands president Vladimir Putin skulle komme til frigjøringsjubileet den 25. oktober.

2.122 soldater fra Sovjetunionen mistet livet under frigjøringen av Øst-Finnmark.