


Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
Den kjente nordlandspolitikeren Steinar Bastesen (78) omkom søndag 18. februar 2024 etter at han falt i sjøen i Brønnøysund, skriver VG.
Kvalfangeren snakket så folk forsto. Mens mange ville frede kobben som tømte fjordene for fisk, tok Bastesen på seg selskinnsjakka. Med kasjetthua var han en naturlig skipperskikkelse for Kystpartiet. Det ble sagt at han startet som kvalfanger da han var åtte år og skjøt sin første kval som 11-åring.
Da det amerikanske hangarskipet Nimitz kom til Vestfjorden på 1980-tallet, var Bastesen med til sammen 17 fartøy med på å stanse skipet fordi amerikanske myndigheter var mot kvalfangst. Bastesen mente det var for galt at folk i Washington skal bestemme om kystbefolkningen skal få høste av kvalbestanden i Norge.
Bastesen klarte også å få opp en langbølgemast på Ingøy slik at fiskerne skulle ha bedre tilgang til værmelding og andre opplysninger på radioen. Snart skal den radiomasta rives.
En høvedsmann
Ordføreren i Brønnøysund, Siv Aglen (Ap), sa til NRK at Bastesen var en markant figur i Brønnøysund og en viktig stemme for kysten.
–Han var både uredd og modig. En førsteklasses talsmann for fiskerne, og ikke minst for kvalfangsten, sa Aglen.
–Kyst-Norge fikk en enestående og sterk talsmann i Steinar Bastesen. Mange bøyer i dag hodet i respekt og takknemlighet for hva han betydde og utrettet. Mange takk for alt du gjorde for oss, Steinar – du vil alltid bli husket som det engasjerte menneske du var, skrev Benn Eidissen og Ivar Kristiansen i minneordet i Lofotposten.
Steinar Bastesen ble i 1997 innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte. I 1999 startet han Kystpartiet og ble gjenvalgt på Stortinget i 2001. Han var stortingsrepresentatn i to perioder frem til 2005.
Bastesen var født på Vandve i Dønna i Nordland 26. mars 1945.
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 04.12.2023): Det var tårer og sorg over israeleren Ben Zussman (22) som falt på slagmarken i Nord-Gaza den 3. desember. Folk møtte opp ved hans hjem, før han ble kjørt til den militære gravgården på Herzl-fjellet.
–Vi er kommet hit for å vise Zussman den siste ære, sa en av de fremmøtte til KARMEL.
Unge som gamle sto stille mandag formiddag den 4. desember i gaten Harav Chen nummer ti. Det ble sagt noen ord. Så sang folket nasjonalsangen Hatikva (Håpet). Det var mange tårer som ble tørket bort fra de sorgfulle ansikter.
–Ben Zussman var sammen med sine foreldre og ba i synagogen fredag og lørdag. Søndag ble han drept, sa en av naboene som kjente både soldaten og foreldrene Sarit og Ben Zvi Zussman.
Zussman var sersjant i ingeniørkorpset kampstyrke 601. bataljon.
Hans var profesjonell tennisspiller for klubben Hapoel Jerusalem.
Zussman var en tidligere elev av Goldfarb religiøse høyskole i Jerusalem. Han var den femte fra den skolen som falt i krigen mot Hamas i Gaza.
Det var Hamas som startet krigen med et angrep fra Gaza mot moshaver, kibbutzer og byen Sderot. Hamas drepte 1200 mennesker, de fleste sivile og tok 240 gisler.
Kilder: Times of Israel, Israel National News, Ynetnews.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 12, 2023
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
Ottar Brox (91) døde fredag 16. februar. Han vil særlig bli husket for boken «Hva skjer i Nord-Norge» som utkom i 1966.
Gjennom et langt liv kjempet Brox for kystens befolkning og den 2000 år gamle allemannsretten til å fiske i havet. Han advarte mot at retten til å fiske blir oppkjøpt, slik at folk ikke kan leve av fiske. Det mente han var noe som kunne utarme småsamfunnene, går det av av NRKs program «Ottar fra Yttersia».
–Vi kan ikke ha en fiskeripolitikk som ikke gjør det mulig for den nordnorske kystbefolkningen å skape seg en levevei på havet, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».
Han sa det er galt at når fisken står tett i fjorden, så kan ikke folk leve av den, fordi de ikke har kvote.
–Nord-Norge kan bare bygges på de lokale ressurser. Vi kan ikke for alltid innstille oss på at vi skal tilføres vekstfaktorer ovenfra, sa Ottar Brox i filmen «Kampen for kysten».
Han tok til orde mot avfolking av småsamfunnene langs kysten av Nord-Norge.
Ottar Brox var født i Torsken på Senja. Han kom fra et småbrukerhjem. Fra 1972 frem til 1984 var han professor ved Universitet i Troms. Fra 1973 til 1977 var Brox stortingsrepresentant for SV. De seneste 40 årene bodde Brox i Oslo.
Brox har skrevet flere bøker.
By Redaksjonen
–Det har gått flere sneskred langs fjellsiden på sørsiden av Kjøllefjord. Det er enda er fare for skred. Ikke la barn leke bak husene, skrev Lebesby kommune på sin nettside 15. februar.
By Redaksjonen
Av Knut-Einar Norberg i USA
(15.02.2024): USA og flere araberland arbeider nå med en detaljert plan for en «omfattende» fredsavtale mellom Israel og palestina-araberne som inkluderer en konkret timeplan for opprettelsen av en uavhengig PLO-stat i Israel. Washington Post skriver på bakgrunn av kontakt med amerikanske og arabiske statstjenestemenn at planen vil bli presentert i løpet av de neste ukene.
Den amerikansk-arabiske «fredsplanen» for Israel og palestina-araberne inneholder flere punkter som Israel tidligere har avvist, deriblant tvangsevakuering av flere jødiske bosetninger i Judea og Samaria, en palestina-arabisk hovedstad i den østlige delen av Jerusalem og et kombinert sikkerhetsapparat og statsstyre for Gaza, Judea og Samaria. USA og araberlandene håper at «sikkerhetsgarantier» og en normalisering av forbindelsene med araberland som Saudi-Arabia skal kunne overtale Israel til å gå med på planen, skriver Post.
Israels reaksjon til det amerikansk-arabiske fredsinitiativet er svært begrenset. En talsmann for regjeringen sa at tiden ikke er moden for å diskutere planer for «dagen etter» at Hamas er fjernet.
–Nå er tiden inne for en total seier over Hamas. Alle andre diskusjoner for hva som skjer etter at Hamas er borte, vil bli holdt etter at Hamas er borte, sa statsministerens talsmann Avi Hayman. Hayman la til at tiden heller ikke er inne for gavepakker til palestina-araberne når PLO-myndigheten ennå ikke har fordømt massakren av jøder 7. oktober i fjor.
By Redaksjonen
(14.02.2024): Onsdag kom det inn melding om et 250 meter bredt og fem meter høyt og skred i Skipfjorden-området i Nordkapp kommune. Det er ingen fare for mennesker eller utstyr, opplyser politiet til Radio Nordkapp.
By Redaksjonen
By Redaksjonen
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
Alexander Stubb vant presidentvalget i Finland på søndag. Stubb fikk 51,6 prosent av stemmene, mens Pekka Haavisto fikk 48,4 prosent. 70,7 prosent benyttet stemmeseddelen i andre omgang.
For mange finner ble dette trolig et verdivalg. Alexander Stubb er gift og har to barn med sin kone Suzanne Ines-Stubb fra England. Motkandidaten Pekka Haavisto fra «de grønne» er homofil og lever sammen med en mann.
For en del kristne og verdikonservative ble det trolig en liten mobilisering for familielivet mot homofilt samliv.
Partileder Sari Essaya fra Kristdemokratene gikk ut med støtte til Stubb. Detter var trolig også valget for mange sannfinlendere. Deres preidentkandidat Jussi Halla-aho kom på tredjeplass i første valgomgang. Også han er familiemann.
En kommentator på finsk fjernsyn påpekte at finnene kanskje er mer konservative enn man hadde regnet med.
Finlands president tar seg først og fremst av utenrikspolitikken i samarbeid med regjeringen. Alexander Stubb fikk derfor raskt spørsmål om forholdet til Putin.
–Det blir vanskelig med en dialog med Putin så lenge det er krig. Hovedoppgaven er fred og ikke krig, sa Stubb.
Stubb sa i valgkampen at han ikke vil ta telefonen om Putin ringer, mens Haavisto sa at han ikke vil overlate til vaskehjelpen å ta telefonen. Det var en uttalelse han ganske raskt beklaget.
Det var statsminister Petteri Orpo fra Samlingspartiet Kokoomus som hentet inn Stubb som presidentkandidat. Stubb har tidligere vært statsminister i Finland.