Nyheter

Norske jagerfly av typen F-35 landet for første gang på veien i Finland under en felles militærøvelse med blant annet Eurofighter Typhoons. Den årlige Flyøvelsen Baana 23 avholdes i Tervo i Nord-Savo i Finland fra 18. til 22. september. Et av målene er å lande og lette på riksveier. I Finland er flere veier bygget slik at de kan benyttes som flyplass i krig, går det frem av en pressemelding fra Karelia luftkommando. Presseansvarlig er oberstløytnant Tommi Pyöriä.

–Dette er en milepæl, ikke bare for Luftforsvaret, men også for Norden og NATO. Dette viser vår evne til å ta i bruk et spredningskonsept. Kampfly er sårbare på bakken, så ved å kunne bruke småflyplasser – og nå også motorveier – øker vi overlevelsesevnen i krig. I tillegg er dette også en synliggjøring av den rivende utviklingen vi har iverksatt innen luftmilitært samarbeid i Norden, sier generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret.

— Luftforsvaret i de nordiske landene har vist et stort initiativ innenfor nordisk samarbeid og har kommet veldig langt. Denne landingen er et veldig godt eksempel på dette og viser at de nordiske landene snart kan operere sammen som en koordinert styrke, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i pressemeldingen fra Forsvaret.

— Med Finlands inntreden i NATO og Sveriges nærliggende medlemskap har de nordiske landene et særlig ansvar for å utvikle og koordinere NATOs avskrekking i nordområdene, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Av Knut-Einar Norberg i USA

(Karmel.net, USA 21.09,2023): Statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Joe Biden holdt et timelangt møte i New York onsdag formiddag.

Den amerikanske presidenten understreket betydningen av å opprettholde demokratiske verdier i lys av protestene i Israel mot regjeringens rettsreform, som ikke er ulike rettspraksisen i USA. De to diskuterte også en potensiell fredsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det hvite hus bekreftet senere at statsminister Netanyahu ble invitert til Washington før januar neste år.

Under et møte med FNs generalsekretær Antonio Guterres krevde statsminister Binyamin Netanyahu at verdensorganisasjonen endrer sin holdning overfor Israel. Statsministeren sa at Israel blir mer og mer akseptert i Midt-Østen, og at det var uholdbart at FN ikke var preget av dette og fastholder på sin fiendtlighet overfor Israel. Guterres svarte med generelle fordømmelser av terror, før han senere hadde et møte med PLO-leder Mahmoud Abbas.

Statsminister Netanyahu møtte ledere fra flere land i New York tirsdag, deriblant Tysklands rikskansler Olaf Scholz, Tyrkias president Recep Erdogan og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj. Møtet med Erdogan fokuserte på fredsavtale med Saudi-Arabia, og begge var enige om offisielle besøk til hverandres land. Statsminister Netanyahu lovet fortsatt humanitær bistand til Ukraina.

Av Vidar Norberg

Avisene i Finnmark mister abonnenter. Kronstadposten, Kyst og Fjord og Avvir økte opplaget. Det viser tallene fra første halvår av 2022 til første halvår 2023. Opplagstallene, som omfatter både papiravis og nettavis, ble tirsdag lagt frem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Kronstadposten i Alta økte opplaget med 760 til 2604. Kyst og Fjord i Kjøllefjord økte opplaget med 50 aviser til 2446. Den samiske avisen Avvir i Karasjok har nå et opplag på 1354 og med en opplagsøkning på 26.

Finnmark Dagblad i Hammerfest er fortsatt den største avisen i Finnmark med et opplag på 7360. Men opplaget gikk ned med 393 abonnenter.

Finnmarken i Vadsø er den nest største avisen med et opplag på 6148, en nedgang på 283.

Altaposten i Alta har et opplag på 4999, ned 100.

Sagat i Lakselv har opplag er på 3092, ned ni.

Sør-Varanger i Kirkenes har et opplag på 2221, ned 132.

Finnmarksposten i Honningsvåg har et opplag på 1522, ned 45.

Hammerfestingen i Hammerfest har et opplag på 1152, ned 149.

Dårlig råd

72 prosent av norske aviser gikk tilbake på MBLs måling. Norske aviser har en opplagsnedgang på 2,6 prosent i første halvår av 2023 sammenlignet med tilsvarende halvår i fjor. Det heldigitale opplaget utgjør nå 60 prosent, men den digitale veksten veier ikke opp for tilbakegangen på papir og komplett, skriver M24.

–Det er en merkbar nedgang etter mange år med opplagsvekst. Mediebransjen er blant de første som merker det når folks privatøkonomi blir trangere. Noe av svaret på tilbakegangen ligger nok her, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, i en pressemelding.

Aftenposten er den største papiravisen i Norge med 237.000 lesere. Nest største papiravis er Klassekampen med 111.000 lesere.

Norges største avis er VG med et opplag på 289.000.

Avisstrid

Den kristelige avisa Dagen på Vestlandet har har ligget i hard strid med ukeavisen Norge IDAG noen mil unna. Det kan ha bidratt til pen veskt for Dagen. Avisen fikk 1732 nye abonnenter og opplaget økte til 15.778. Konkurrenten på Norge IDAG fikk redusert sitt opplag med 1272 abonnenter og har et opplag på 10.251.

I en kommentar på førstesiden skrev Dagen at de fortsetter å ta innpå Vårt Land i Oslo og mener det er innenfor rekkevidde. Vårt Land har et opplag på 21.485, ned 974.

Fra lunsj til lunsj mandag til tirsdag var det møte i Vest Finnmark rådet i Honningsvåg, hos Scandic Bryggen. Rådet består av kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Hammerfest, Måsøy, Porsanger og Nordkapp.

–Rådet er viktig, ikke minst for små kommuner. Vest-Finnmark rådet kan støtte en sak som for eksempel Måsøy spiller inn. Da står saken mye sterkere når hele rådet står bak, sier Bernth R. Sjursen (Ap), nestleder i Vest-Finnmark rådet og ordfører i Måsøy, til Radio Nordkapp. 

Det blir i høst valgt nye ordførere i kommunene og dermed var dette det siste møtet for «gammelordførerne». Også kommunedirektører og rådmann møter på rådsmøte.

Hør intervjuet på Radio Nordkapp

(19.09.2023): Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte tirsdag Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under FNs generalforsamling i New York. Av en video så det ut til at stemningen var god.

Det er ikke kjent hva de snakket om, men Ukraina har tidligere ytret ønske om å kjøpe avanserte våpen fra Israel. Israelerne er forsiktige med våpensalg til Ukraina. Det skyldes dels frykt for at avanserte våpentekniske hemmeligheter kan falle i russiske hender om israelske våpen blir tatt som krigsbytte. Samtidig har Israel og Russland fortsatt en stilltiende, uskrevet avtale om at Israel kan angripe iranske mål i Syria hvor Russland har militære styrker. Dette bidrar til at Jerusalem ikke ønsker noen konfrontasjon med Kreml. Det er fortsatt mange jøder i Russland. Putin har hatt et godt forhold til dem.

Volodymyr Zelenskyj er selv av jødisk byrd. Russlands president Vladimir Putin sa nylig til russisk fjernsyn at Vesten har innsatt en etnisk jøde med jødiske røtter ved makten i Ukraina for å dekke over sin glorifisering av nazismen. Tidligere har Putin fortalt at han har mange jødiske venner, og de sier at Zelenskyj ikke er jødisk, men en skam for det jødiske folk.