Utenriksdepartementet (UD) står fast på beslutningen om hvor mye arbeid skipsverftet Kimek i Kirkenes får utføre på de to russiske fiskefartøyene som er inne til reparasjon, melder NRK/Troms og Finnmark.

I en e-post til NRK skriver kommunikasjonsrådgiver Ragnhild H. Simenstad i UD at alle tjenester til russiske fartøy i utgangspunktet er forbudt, men at skipsverftet Kimek i Kirkenes har fått dispensasjon til å gjøre arbeid som er strengt nødvendig for å sjøsette og uttransporterte to fartøy.

– UD mener at vi skal sjøsette båten «Saami» i en tilstand vi ikke kan gå god for. Den kommer til å bli et vrak på kort tid, sa direktør Greger Mannsverk i Kimek.

Se SPISS

(08.06.2023): Selv våren kommer sent og nordavinden er iskald, er det godt å være ute i Loftriket. Der kan man finne en bortgjemt grusvei og vandre på på ensomme stier i nesten urørt natur. Sauene tar seg en hvil i bakken etter å ha mettet seg med friskt grønt gress. Små vakre blomster vitner om at det er en Skaper.

(PRESSEMELDING): Regjeringspartiene er blitt enige med SV om en aktivitetspakke for Øst-Finnmark på til sammen 105 millioner kroner i 2023. Midlene skal legge til rette for arbeidsplasser og et godt tilbud for folk i Øst-Finnmark.

Partiene ble enige om midlene for aktivitet og utvikling i Øst-Finnmark under forhandlingene om revidert statsbudsjett, som fremdeles pågår.

– Russlands angrepskrig i Ukraina har endret Europa. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen får også konsekvenser for Norge. Vi ser at folk og næringsliv i Øst-Finnmark er blitt særlig hardt rammet. Med denne enigheten kan jeg forsikre folk i Øst-Finnmark om at regjeringen, sammen med SV, og resten av det norske fellesskapet stiller opp. Det er viktig for lokalsamfunnet, og det er viktig for Norge. Aktivitet i Øst-Finnmark er av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Det ligger mye viktig kompetanse i regionen som vi skal bevare og utvikle, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Det er viktig for oss som land at det bor folk i Finnmark og i Øst-Finnmark. Det er en strategisk viktig landsdel for vår nasjonale kontroll. Vi må legge til rette for at det er arbeidsplasser, industri og et godt tilbud for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Krafite virkemidler

I pressemeldingen skriver Regjeringen at det har vært dialog med lokale myndigheter, partene i arbeidslivet og næringslivet i Øst-Finnmark for å finne de rette tiltakene for å legge til rette for utvikling og aktivitet.

– Næringslivet i Øst-Finnmark har mye kompetanse og stå på-vilje som gir stort potensial for både omstilling og utvikling. Derfor vil vi umiddelbart styrke det kommunale næringsfondet, stille opp med risikolån til bedrifter som vil omstille seg og bidra til at Øst-Finnmark kan utvikle næringsarealer og tilrettelegge for nye investeringer. Nå er det viktig å innrette innsatsen slik at midlene raskt treffer og at bedrifter med gode ideer kan få støtte så snart som mulig, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Enigheten består av en rekke tiltak som skal bidra til å styrke næringslivet, bevare og utvikle nye arbeidsplasser og forsterke infrastruktur (se alle tiltakene i faktaboksen under).

– Jeg er opptatt at vi fremover i samarbeid med lokalsamfunn og aktører i Øst-Finnmark skal jobbe sammen om målrettede og langsiktige tiltak for regionen. Vi trenger tiltak som bidrar til utvikling av tjenester, gode lokalsamfunn og et robust næringsliv, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

---

Fakta om tiltakene

Tallet i parentes er budsjettutgiften i 2023

Opprettholde intensivberedskap, Finnmarkssykehuset, Kirkenes (15 mill. kr)

Bevilgningen skal bidra til å opprettholde intensivberedskapen ved Finnmarkssykehuset, Kirkenes. Det er viktig for å opprettholde beredskapen og tilgangen på spesialisthelsetjenester i dette området med spredt bosetting og lange avstander. Værforholdene kan i perioder hindre transport av pasienter til andre sykehus.

Styrke bedriftsrettede virkemidler og kommunale næringsfond (20 mill. kr)

Vi vil umiddelbart styrke de bedriftsrettede ordningene, inklusive kommunale næringsfond, som er særlig viktige for omstillingen av næringslivet i Øst-Finnmark nå. Det er viktig å innrette innsatsen slik at midlene raskt treffer små og mellomstore bedrifter som står i en krevende omstilling.

Styrke kommunal planlegging (3 mill. kr)

Gjennom samfunns- og arealplanleggingen skal kommunene peke ut en retning for å gi rammer for utviklingen. De skal finne løsninger og utvikle samfunnet i den retningen de ønsker, med strategier og tiltak som er tilpasset lokale og regionale forutsetninger. Kommunene i Øst-Finnmark har behov for å styrke planfaglig kapasitet og kompetanse. Hensikten med tiltaket er å bidra til bedre kapasitet på planområdet i Øst- Finnmark, skape forutsigbarhet om arealbruk og legge til rette for utvikling. Regjeringen vil gå i dialog med Sør-Varanger kommune, Troms- og Finnmark fylkeskommune og Statsforvalteren i Troms og Finnmark om hvordan vi kan bidra til at det kan utarbeides en helhetlig næringsplan for Sør-Varanger og settes av ressurser til å ta igjen etterslepet i plan- og reguleringssaker.

Midler til KILA (8 mill. kr)

Bevilgingen skal bidra til næringsutvikling ved å sette Sør-Varanger kommune i stand til å klargjøre mer næringsareal. Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) er et planlagt område på et tidligere slamdeponi utenfor Kirkenes. Området er tenkt utviklet som et offentlig-privat samarbeid. Midlene kan også sette kommunen i stand til å tilby tomter til gunstige betingelser.

Kartlegging og utarbeiding av marine grunnkart i Sør-Varanger (3 mill. kr)

Sør-Varanger er i liten grad sjømålt med moderne metoder. Marine grunnkart vil gi bedre muligheter for en bærekraftig utvikling av havbruk, bedre kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging, økt sikkerhet og beredskap, og vern av sårbare områder. Sør-Varanger et geografisk viktig område, der det er ekstra viktig å ta sikkerhetshensyn. Marine grunnkart er utviklet for å fungere med det nye graderingsregimet for dybdedata. Det betyr at kommunene vil få kart som dekker deres behov, mens Forsvaret vil få høyoppløselige kart over kyst og fjorder i kommunen. Regjeringen vil be Kartverket om å bygge en teknisk infrastruktur som vil bidra til enklere tilgang på data fra marine grunnkart i Sør-Varanger.

Styrke dekningen av høyhastighetsbredbånd (5 mill. kr)

Bredbånd til alle er en nødvendig forutsetning for å lykkes med næringsutvikling og bosetting, særlig i spredtbygde områder. Flere av kommunene i Øst-Finnmark har utfordringer med bredbåndsdekning, Midlene vil bidra til et særskilt løft for tilbudet av høyhastighetsbredbånd i regionen. Det stilles ikke krav til lokal medfinansiering for denne tilleggsbevilgningen. Områdene med dårligst dekning vil prioriteres først.

Flere FoU-arbeidsplasser ved NIBIOs enhet i Pasvik (3 mill. kr)

En økning i tildeling til NIBIO, og forsterket FoU-aktivitet ved Svanhovd, vil gi økt kunnskap om endringer i økosystemene i nord, om behov for omstilling og om nye muligheter for næringsutvikling med utgangspunkt i landsdelens fortrinn. Flere statlige FoU-arbeidsplasser i Pasvik vil være et viktig bidrag for utvikling av Øst-Finnmark.

Kompetansemidler og studieplasser (5 mill. kr)

Det er viktig at vi raskt kan få på plass kompetansetilbud som er i samsvar med hva arbeidslivet og enkeltpersoner i Øst-Finnmark trenger. Vi vil derfor tildele årlig 2,5 mill. kroner i 2023-2026 til studiesenteret for kjøp av fagskoletilbud. De vil bli levert i Kirkenes fra ulike fagskoler etter behov. Videre vil vi tildele til sammen 6 millioner kroner 2023-2026 til Samisk høgskole som skal gå til å utvide studietilbud i regionen. UiT Norges arktiske universitet tildeles til sammen 14 millioner kroner over de fire årene som de skal bruke til studietilbud innenfor blant annet reiseliv, entreprenørskap, sikkerhet og beredskap. UiT Norges arktiske universitet peker på Kirkenes som stedet de vil opprette disse tilbudene.

Styrke ordninger for risikolån under Innovasjon Norge øremerket Øst-Finnmark (20 mill. kr og økt låneramme)

Risikolån (innovasjonslån og distriktsrettede risikolån) kan brukes til å finansiere gode omstillingsprosjekter, så sant prosjektet skaper bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom virksomhet. Innovasjonslån brukes oftest til prosjekter som innebærer omstilling, kommersialisering, internasjonalisering og vekst. Med distriktsrettede lån kan det også investeres i bygg, utstyr og maskiner. Bevilgningen innebærer en økt låneramme på 40 mill. kroner.

Kultur: Styrke Pikene på broen (2 mill. kr)

Pikene på broen er et kunstnerselskap i Kirkenes som bygger broer over landegrenser og mellom kunstsjangere, i hele barentsregionen. De har et stort internasjonalt nettverk og står bak en rekke prosjekter i nord, deriblant den årlige festivalen Barents Spektakel, Barents Art Triennale, Transborder Cafe, og BAR International artists-in-residency program. Pikene på broen står også bak etableringen av møtestedet Terminal B, som er blitt en viktig kulturarena i Kirkenes.

Renovering av basseng ved Pasvik folkehøgskole (11 mill. kr)

Bevilgningen skal bidra til renovering av basseng og garderober ved Pasvik folkehøgskole. Bassenget er viktig for lokalsamfunnet i Pasvikdalen og blir brukt både av lokalsamfunnet, kommunen og folkehøgskolen. Midlene vil bli tildelt som et engangstilskudd til Troms og Finnmark fylkeskommune som eier av folkehøgskolen, og forutsetter at fylkeskommunen og kommunen bidrar til å dekke øvrige kostnader ved prosjektet.

Opprydning på Bugøynes (10 mill. kr)

Bevilgningen skal benyttes til opprydding av forurenset grunn på land på Finnmarkseiendommens eiendom gnr. 4 bnr. 1 fnr. 59 i Sør-Varanger kommune. Eiendommen er en av de prioriterte verftseiendommene som er omfattet av den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid.

Lokalbåten Mårøy ved kai i Hammerfest. Den har vridd seg gjennom mye tungsjø på Tana-ruta fra Mehamn til Smalfjord. På godværsdager har det vært et av de vakreste krus med mange fine anløpssteder. Kaffe i salongen eller lugar for den som vil sove en vinternatt. Lokalbåten fylte drivstoff ved Nissenkaia i Mehamn i godt vær som i dårlig vær. I dag er det en veteranbåt. (Skjermklipp fra Bjost/webkamera)

–Helt nydelige reker, sier Steinar Sætermo etter at han laget sine hjemmelagde rekebørdskiver med majones og sitron. Han fikk de ferske Bindals-rekene fra båten Brønnøyværing. Sætermo er opprinnelig Alta-mann.

Kløfta mellom Alta og Máze er en flaskehals på innlandsveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. I mange år har folk bedt om utbedringer av E45. Statens vegvesen har planer, men så langt vet ingen når veien blir utbedret. Det er en pengesak som regjeringen må bestemme.

Noen ønsker tunnel, mens turistene nok ønsker en bedre vei slik at de får sett den vakre Kløfta.

Kløfta erstattet den gamle veien som gikk over Bæskades, et vakkert naturområde som ikke er særlig gjestmildt for veifarende vinterstid. I gamle dager ble veien sjelden åpnet før i juli. Den veien gikk fra Gargia fjellstue til Suolovuopmi fjellstue.

Den 30. mai var det begynt å grønnes i Kløfta. Det var ikke mange snøflekker igjen. Vassføringen fra Finnmarksvidda var god.