Redaksjonen

Nær én av fire har spurt venner og familie om hjelp til å få hverdagen til å gå rundt i år. Andelen er mer enn doblet siden koronakrisen, skriver Frelsesarmeen.

Det viser en undersøkelse Ipsos har gjort for Frelsesarmeen. Da samme spørsmål ble stilt i november 2020 svarte ni prosent det samme, mot hele 23 prosent i år.  

–Mange hadde utfordringer også under koronakrisen, da tusenvis ble permittert. Nå ser vi lavere arbeidsledighet, men en historisk høy og bratt kostnadsvekst på blant annet mat, drivstoff og bolig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.  

Kjerneinflasjonen slår stadige nye rekorder og den generelle prisveksten seneste året er på hele 7,5 prosent.  

–Undersøkelsen vår viser også at stadig flere av de som har bedt om hjelp fra familie og venner, har gjort det for første gang. 43 prosent svarte ja på dette i 2020 mot 54 prosent i år, sier Smith-Solevåg.  

Flere om hjelp  

Frelsesarmeen har flere steder i landet delt ut langt mer mat til trengende husholdninger enn tidligere. Enkelte steder har matkøene mangedoblet seg. Undersøkelsen fra Ipsos bekrefter samme trend. 

–En av sju svarer at de har måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet i år og nær halvparten av disse har gjort det for første gang, sier Smith-Solevåg. 

I 2020 svarte 9 prosent ja på spørsmålet «For å få hverdagen til å gå rundt i 2020/2022, har du måttet be om økonomisk hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet?».I 2022 svarer 14 prosent det samme, hvorav 48 prosent har bedt om hjelp for første gang og 45 prosent svarer at de også har bedt om hjelp tidligere.  

–Det ligger dypt i den norske folkesjela å skulle klare seg selv. Det gjør inntrykk på oss i Frelsesarmeen å daglig møte fortvilede folk i økonomisk krise, og i et omfang de selv ofte ikke engang har forestilt seg at de kunne havne i, sier Smith-Solevåg. 

Mindre penger på julegaver

Hele 31 prosent svarer at de i år blant annet vil bruke mindre penger på julegaver, når vi har spurt: «Hva, om noe, må du og din husstand kjøpe eller gjøre mindre av som dere normalt har kunnet bevilge dere til jul?».

20 prosent svarer at de vil bruke mindre penger på mat. 

Undersøkelsen viser at husholdninger med samlet inntekt under 500.000 kroner er de som også har spurt mest om hjelp fra familie, venner og organisasjoner og som også vil kutte mest i innkjøp av gaver og mat.  

Målgruppen for undersøkelsen(e) er et representativt utvalg av den norske befolkning over 18 år. Undersøkelsene er  gjennomført i Ipsos’ web-panel i uke 48 i 2020, og uke 45 i 2022. 

En av juleforberedelsene er dugnaden for å dele ut gratis KARMEL-blad før jul. Bestill det antallet du ønsker, og gi bladet til venner, legg KARMEL i postkasser, på venterom, en kafé, møtesaler eller på kommunikasjonsmidler. 

KARMEL ble grunnlagt i 1945. I 77 år har KARMEL brakt nyheter fra Israel og skrevet om oppfyllelsen av Bibelens profetier.

KARMELs motto er for «Bibelen og Israel». 

«Vi peker – landet preker».

Arbeidsprogrammet er «For Sions skyld vil jeg ikke tie.» (Jes. 62, 1)

Send din bestilling på 10, 20, 50 eller flere blad til:

Karmel, boks 180, 4465 Moi.
  Tlf. 51 40 32 00
  E-post: joskaala@online.no

Av Vidar Norberg

Regjeringsforhandlingene mellom Benjamin Netanyahus Likud-parti og høyrepartiene pågår. Søndag natt ble en avtale signert mellom Noam-partiet og Likud. Noams viktigste sak er kampen mot homofil praksis og LGBTQ.

Partiet kom inn i nasjonalforsamlingen Knesset gjennom et valgteknisk samarbeid. Likud-partiet sendte ut bilde av partilederne Benjamin Netanyahu og Avi Maoz som blir viseminister ved statsministerens kontor med ansvar for blant annet nasjonal identitet.

–I natt signerte vi en avtale med Likud. Dette er første skritt for å vende sjelen tilbake til landet og føre landet på stien til jødisk identiet. Vi kom hit for å arbeide og vil vil arbeide hardt til gagn for den jødiske stat og til gagn for alle Israels innbyggere, skrev Maoz på sin Facebook.

Han får også ansvaret for forholdet mellom staten Israel og jøder i Øst-Europa. Mellom 1984 og 1986 var Maoz volontør i organisasjonen «Let My People Go» (La mitt folk fare) som arbeidet for at Sions fanger i Sovjetunionen og refusniker måtte slippe ut og få komme til Vesten. Han arbeidet nært med Avital Sharansky som kjempet for at hennes mann, Natan Sharansky, skulle slippe ut fra sovjetisk fengsel. Knessets hjemmeside skriver at Maoz planla strategien og møtte presidenter og statsledere, bygget en internasjonal lobby med medlemmer av kongressen og parlamenter rundt om i verden. Han fikk også hjelp av Benjamin Netanyahu som på den tiden var Israels FN-ambassadør. Aktivitetene førte til at USAs president Ronald Reagan gikk inn for saken. Sharansky ble løslatt av Sovjetunionens leder Michail Gorbatsjov.

Fra 1999 til år 2000 var Avi Maoz generaldirektør i Innenriksministeriet. I 2021 ble han utnevnt til generaldirektør i departementet for hus og anlegg. Da planen om tvangsevakueringen av jøder fra Gaza og noen bosetninger i Judea og Samaria kom i 2004, trakk Maoz seg i protest. Han har arbeidet for å styrke de jødiske bosetningene i Negev, Galilea, Judea og Samaria.

Avi Maoz bor i Davids by i Jerusalem, har ti barn og mange barnebarn.

Fredag ble en regjeringsavtale undertegnet med Itamar Ben-Gvir i høyrepartiet Otzma Yehudit.

Regjeringsforhandlingene fortsetter nå i Israel. Det har vært litt vanskelig å få med seg høyrepolitikeren Bezalel Smotrich i partiet Religiøs Sionisme som først stilte krav om å bli forsvarsminister eller finansminister.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Av John Skåland

(KRONIKK): Karmel har i alle år kjempet en kamp mot «erstatningsteologien» – denne ubibelske teologien som har stjålet så mye fra jødene og anvendt klare, bibelske utsagn til Israel og det jødiske folk på den hedningkristne menighet. Vi vil påstå at også i dag er de aller fleste kristne mer eller mindre besmittet av denne ubibelske lære.

Overskriften står i flertall, men som oftest benyttes dette ordet i entall – og da med klar adresse til den velkjente «misjonsbefalingen» i Matt. 28, 19–20. Dette bibelordet er ofte benyttet som hovedgrunnlag for den kristne menighets evangelisering av verden og folkeslagene.

At den kristne menighet skal evangelisere ikke-troende mennesker, er en bibelsk sannhet, men er Matt. 28, 19–20 selve hovedgrunnlaget for denne misjonen?

Det er et faktum at Bibelen og historien inntil denne dag viser oss at Gud har handlet forskjellig med menneskenes barn fra Adam og inntil nå. Det er nok å nevne at Gud handlet med alle mennesker i 2000 år fra Adam. Deretter valgte Han seg ut ett folk gjennom Abraham og handlet i 2000 år gjennom dette folket. Så har Gud nå i ca. 2000 år handlet med alle mennesker igjen ved at NÅDENS EVANGELIUM er forkynt til frelse for alle dem som tror. Bibelen forteller oss videre at det som gjenstår, er det siste 1000-året som er Rikets tid (det messianske tusenårsriket). La dette være bakgrunnen for det tema vi nå behandler videre.

La oss gå tilbake til misjonsbefalingene.

Døperen Johannes stod frem i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. Han banet veien for kongen (Messias Jesus) som skulle komme (Jes. 40, 3), og han forkynte følgende: «Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 3, 2). Johannes visste at Jesus var Messias, og at Han var kommet for å opprette det messianske riket som jødene ventet på, men jødene var ikke klar over at Jesus var deres lovede Messias. «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike …» (Luk. 16, 16).

Etter at Jesus var fristet av Satan, vendte Han tilbake i seier til Galilea som konge av Himlenes rike. Han begynte å forkynne nettopp det samme som Johannes:

«Fra den tid begynte Jesus å forkynne å si: Omvend dere for Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4, 17).

Det grunnleggende i dette evangelium om «Himlenes rike» er Det gamle testamentet med paktene og de messianske løftene om det riket som Israels Gud med Jesus Messias skal opprette på denne jorden, med Israel og Jerusalem i sentrum. Bergprekenen er selve «grunnloven» i Himlenes rike slik dette riket vil fremstå i sin herlighet og rettferdighet på denne jord en gang i fremtiden. Jesus lærer derfor sine disipler den jødiske bønnen «Fadervår» nettopp med tanke på dette riket: «Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»

I Matteus 10 gir Jesus sin første «misjonsbefaling» til sine disipler og gir dem makt som Han selv: «Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de fortapte får av Israels hus! Gå og forkynn: Himmelriket er kommet nær. Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder. Gi som gave det dere fikk som gave.»

Dette budskapet er for, om og til Israels hus, Jesu jordiske brødre og til ingen andre!

Dette riket var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt (Matt. 25, 34). Etter at Jesus ropte «ve» over byene rundt Kapernaum fordi folket ikke ville omvende seg, endret Hans budskap karakter, men fortsatt var det «Evangeliet om riket» Han forkynte. Han talte mer til de «umyndige små» og ikke til folkets lærde (Matt. 11, 25–30).

Så visste Herren fra tidenes morgen at Israel ville forkaste dette riket i første omgang, og dermed kunne Herren utføre sin hovedhensikt, forsoningen på Golgata, og også en annen del av sin plan: nemlig å kalle ut en «menighet» fra alle folk både jøder og hedninger som sitt legeme. Det er dette arbeidet som nå pågår i nådens tid og ved forkynnelsen av nådens evangelium slik Paulus fikk dette åpenbart. Denne hemmelighet om menigheten i nådens tid var i Guds plan før verdens grunnvoll ble lagt (Ef. 1,4).

Deretter vil Han igjen vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte (Ap.gj. 15, 16). Etter bortrykkelsen og Den store trengsel vil det Riket opprettes i sin endelige form – det som ble tilbudt jødene da Jesus vandret rundt i Israels land.

Siden sannheten om menigheten var en skjult hemmelighet som først ble åpenbart ved Paulus (Ef. 3, 8–10), er det åpenbart at det Jesus sier i Matteus 28, 18–20 ikke er til menigheten.

Det er også snakk om at de 11 disipler drog til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og der skjer følgende: «Og Jesus trådte frem og talte til DEM og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 28, 18–20).

Dette er budskapet som ble tilbudt jødene der og da, og som skal forkynnes videre i det messianske tusenårsriket. Det er ikke myntet på den nytestamentlige menighet!

Hvor er så vår «misjonsbefaling» – vi som lever nå i nådens tid? Ja, det bør være selvsagt og åpenbart for en som kjenner sin bibel. Paulus fikk oppgaven med å gå til hedningene med nådens evangelium. Han sier klart hvilken oppgave vi har:

«Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregnet dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud. Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2. Kor. 5, 18–21).

Dette er vår misjonsbefaling i nådens tid.

Dessverre har «kirkens» tolkning av de forskjellige misjonsbefalingene ført til ubotelig skade i den kristne historie – ikke minst i de kristnes forhold til det jødiske folk. Det er en del av erstatningsteologiens beske frukter!

---

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 11

Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: joskaala@online.no