Redaksjonen

Av Axel Remme 

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» Rom. 8, 16

(PREKEN): «Ånden selv». Vi feirer Åndens høytid. Hans komme, veldige nærvær, vidunderlige nyskapende gjerning, meddelelse av sin kraft og inspirasjon. Høytiden gjelder «Ånden selv». Merk deg dette uttrykk. Ham som vi bekjenner i tredje trosartikkel med personlig form: «Jeg tror på Den Hellige Ånd». Den tredje person i Guddommen.

«Ånden selv» gjør at vi både gripes av og griper Guds ord, og endog begriper noe av det. Ånden skaper tro på alt Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, så vi ikke legger til eller trekker fra noe. Han overbeviser «om synd og om rettferdighet og om dom». (Joh. 16, 8) Han åpenbarer, forklarer, lærer, veileder. Så vi kan kjenne «Den sanne» og den sannhet som frigjør.

«Ånden selv vitner», sier dette skriftord. Beretningen i Apostlenes gjerninger 2. kapittel om «pinsefesten dag» er vel den spesielle skildring om Åndens eget vitnesbyrd. Det skjedde ved tegn i naturen, ved syner og språkunder. Og ikke minst ved tydelig, åndsfylt og vekkende forkynnelse, som folk fra forskjellige land fikk høre, forstå og ta imot.

Ånden har vitnet både før og etter den første pinsedag i Jerusalem. Men da kom Han og skapte den kristne kirke, Kristi menighet på jord. Siden har Ånden vitnet gjennom den i alle tider.  Uopphørlig og overalt hvor Guds ord lyder klart og rent, vitner Ånden.

Når Ånden vitner, forkynnes både loven og evangeliet. «Hele Guds råd til frelse». Og da ser vi vår synd. Den tynger og sårer. Men vi får også da se Jesu Kristi frelse, som er ferdig for alle! For Ånden ånder på oss så Ordet blir levende. Ikke slik at Guds ord trenger nytt liv, det «er levende» (Hebr. 4, 12) Men vi trenger Åndens hjelp til å se, gripes og ta imot. Som vi ber med salmeordene: «Livets ord du selv forklare, så det virker hva du vil. La oss her dets kraft erfare. Fyll vår sjel med hellig ild.»

Når det skjer, sier vi «amen!» med hjertet og iblant også med munnen. Og: «Gud være lovet!» Slik sanner vi det vi har hørt, takker for det, tar imot det og styrkes ved det. For Ånden vitner, så Ordet «skaper det det nevner».

Hvor godt det er når Ånden vitner med vår ånd. Det er høytid! Det er pinse! Med åpenbarelse, lys og tro. I slike stunder opplever vi «den følbare nåde». Den uforklarlige, Guds fred med Kristus-nærhet og glede. Og med påminnelser om det som er sagt om Ham og av Ham. Det var noe av dette «Emmaus-vandrerne» uttrykte, da Jesus hadde åpenbart seg for dem, og de grepet av opplevelsen utbrøt: »Brant ikke vårt hjerte i oss da Han talte til oss på veien».

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd». Hans vitnesbyrd lyder ikke bare i forsamlingen, når vi hører Guds ord forkynt. Heller ikke kun når vi leser i Bibelen og oppbyggelige betraktninger. Men i tillegg vitner Ånden sammen med vår ånd. Han er ikke bundet av om vi kan høre og lese eller være til stede i en forsamling. Han taler også direkte til vår ånd. For Den Hellige Ånd er flyttet inn i den Kristus-troendes hjerte. Da er Han virkelig på innersiden av vårt liv.

Her holder Han vitnemøte hos oss. Så vi blir viss om det viktigste: barnekåret hos Gud. Hans vitnesbyrd veileder, inspirerer og styrker slik at vår egen ånd kan vitne sant om vårt forhold til Ham. Og Han gir visshet om at vi er Guds barn. Da er Guds Ånds og den Jesus-troendes ånds vitnesbyrd samstemt. De «vitner sammen», det samme. Dette viser at vi da står i et dypt personlig forhold til Den Hellige Ånd.

Det er altså vissheten om frelsen, barnekåret hos Gud, det gjelder. Ingen kan bli viss om det uten Guds Ånds vitnesbyrd i hjertet. Det skjer ikke ved menneskets egen ånd, men alene ved Åndens makt og vitnesbyrd.

Her ser vi at Gud vil ha frelsesspørsmålet opp hos oss på det innerste og mest personlig plan. Så nært og dypt at det fører til felles vitnesbyrd om saken. Slik at vår egen ånd vitner sammen med Guds Ånd om frelsesvissheten.  Han vil ikke at noen bare skal være et religiøst menneske. Eller kun ha kristelige interesser og en ytre tilhørighet til troen på Jesus. Gud vil heller ikke at Hans barn skal leve i uvisshet om sitt forhold til Ham. Men at vi kan si og synge av hjertet: «Jeg er Guds barn! Jeg er Guds barn! Det er min lovsang: Jeg er Guds barn! Elsket av Gud, Frelserens brud. Tenk, å få være Guds barn!»

---

---

---

Himmelsk talsmann

Åndens Herre og veileder,
himmelsk talsmann, Ordets tolk,
som forklarer og bereder,
Guds rike i alle folk.
Vær hos oss med kraft tilstede.
På din frelses vei oss lede.

Visdoms Ånd, Guds åpenbarer,
overtyd og vekk oss så,
at vi mottar og bevarer
sannheten du lar oss få.
Gjemt i hjerte, på den grunner
og med håp mot løftet stunder.

Guddoms Ånd, overbeviser
om vår synd, Guds rettferd, dom.
Frigjort hver den Jesus priser
som har mottatt nådens kom.
Lær oss, Herre, kjærligheten.
La oss preges av Guds-freden.

Avdekk vantros gift og fare,
Hellig Ånd, la Ordets skinn
avsløre all list og snare
som blir lagt for våre trinn.
Du allviter, lærer, trøster,
gi at Åndens frukt vi høster!

Axel Remme

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Ja, tenkte me det ikkje! Når jødevenen og anti-sionisten – som han sjølv kallar seg – kom til rors i Dnk, – kom Israels-hatet til syne.

At preses kan uttala seg slik som han gjorde til Aftenposten – er ikkje til å tru. Kor primitivt uvitande går det an å utrykkja seg for ein internasjonal kyrkjetopp? «Dersom Israel går til annektering av deler av Vestbredden, (Judea og Samaria, red. anm.) kan det blokkere for fred i lang tid fremover», seier han. Kva for ein fred? Den med dei daglege små og store terrorangrep på jødar i Israel og hundrevis av brannballongar og rakettar innover Sør-Israel frå Gaza?

Og arealet det er snakk om er C-området, – som alt frå San Remo-avtalen var tiltenkt ein «tett busetnad» av jødar, og som ifylgje Oslo-avtalen heilt er underlagt israelsk jurisdiksjon.  «Hvor det ligger mange jødiske bosetninger» – Det skulle berre mangla i Israels kjerneland!  Likeins bur det nær ein halv million palestina-arabarar der – i motsetnad til i A og B områda der det er heilt jødefritt. Alt dette veit Fykse Tveit, men støttar likevel terroristen Abbas. Han er ottefull for dei kristne kyrkjene i Jerusalem – som om dei ville få det verre enn dei har det under Abbas.

Det var å venta at preses hadde andre bekymringar i desse koronatider med hard kristenforfylgjing i Nigeria, India og Kina og mange andre stader i Asia, og med katastrofetilstander i fattige land med karantene-restriksjonar, tap av inntekter og det mest livsviktige for levemåten, –  den openberre sveltihel.

«En opptrapping av konflikten kan være veldig farlig for de kristne fellesskapene der», seier han. Men tenk om det vart fredelegare? Dei same illevarslande uttalane kom då Trump anerkjende Jerusalem som Israels hovudstad. Kva skjedde? Ingenting. Når rett og rimeligheit vert praktisert, blir det fredelegare.

Og når overhyrdingen sporar av, er det ingen av underhyrdingane som talar i mot. Det er Abbas-politikken som får støtta.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

Granatepletrær og vinranker blomstrer etter en regnfull vinter. Kafeer og synagoger åpner. Livet er i ferd med bli litt mer normalt etter koronaviruset. Men det er ingen turister som får med seg blomstringen i Israel.

Et kraftig vinterregn startet i slutten av november og fortsatte i desember og februar. Selv i begynnelsen av mai kom det 25 millimeter i Nord-Israel og 10–20 millimeter i Negev. Israel elektrisitetsverk meldte 5. mai om 828 lynnedslag mot elektrisitets linjene i løpet av sju timer.

–Vi har nå hatt to gode regnår etter hverandre med 130 prosent av den normale nedbørsmengden. Dette er helt eksepsjonelt, skrev dr. Amos Porat på nettsiden til Meteorologisk Institutt i Israel.

Genesaretsjøen ble nesten full. Den 27. mai manglet det bare 14 centimeter. De lange strendene er som sunket i sjøen, men det var knapt noen turister som fikk sett vannet slå mot kaianleggene.

Det var flere uventede værtegn under koronapandemien. En ekstrem hetebølge kom inn over Israel rundt 15. mai. Det spesielle var at den varte i en hel uke. Langs middelhavskysten og i Negevørkenen ble det målt 40 til 43 grader. I Jordandalen og i Arava var det 43 til 47 varmegrader. Hovedstaden Jerusalem nøyde seg med 38 grader i flere dager. Israelerne kaller slike hetebølger for «sharav» eller «hamsin» som kommer fra det hebraiske ordet hamishim som betyr 50.

Fra påske til pinse teller jødene 50 dager. Det er den såkalte omer-tellingen. Omer betyr kornbånd. I gamle dager, før vanningsanleggene var jødefolket avhengig av at Gud sendte regn i rette tid. Derfor ber jødene i denne tiden fra påske til pinse om godt og lagelig vær. I synagogene teller jødene omer 1, omer 2 mens de ber om godt vær.

Det er i denne tiden at grøde dannes. Kornet trenger litt kald nordavind inntil stivelsen i kornet når en tredjedel av sin modningstid. Da er det er det sterkt nok til å tåle hetebølger fra sør. I denne perioden blomster også oliventrærne. De trenger sterk hete for at det skal bli oliven. Det er en meget vanskelig værmiks. Jødene ber Gud om vind både fra nord og sør.

I år ser det ut som om Gud har hørt bønnene. For etter masse regn er buskene fulle av de knallrøde granateplekartene som i mai knytte seg. Oliventærne har også blomstret. 

Det var nok ikke så mange israelere som i januar, februar og mars fikk se mandeltreet, judastreet og mimosaen blomstre. Da satt mange hjemme for å unngå koronasmitte. Det eneste man kunne gå og se etter, var mat i på supermarkedene, medisiner på apoteket og kanskje litt bensin til bilen.

Nå er det vakkert i Israel. Jakarandatreet har begynt å blomstre. Det har også folket. Onsdag åpnet kafeene opp igjen. Israelerne er også et kafefolk som liker å møtes over en kopp kaffe. De kan ikke ennå sitte tett i tett, men for mange er det en god følelse om man kan sitte utenfor og få sin kaffe. Utekafeer er populært i Israel.

–Nå kan vi igjen gå i synagogene. Selvsagt er det begrensninger. Politiet har sjekket at vi hadde merket plassene hvor folk kunne komme. Det må være litt avstand mellom folk, sier en israeler.

Under koronapandemiens hete sto folk langs veier i nybyggerstrøkene og leste sine bønner og sang. I det tettbygde Jerusalem sto folk på sine blokkbalkonger og ba, sang og messet. Man kan kalle det for utegudstjenester.

Det spekuleres i når turistene igjen kan få slippe inn i landet. Det er antydet at man ennå må vente til juli før Israel åpner opp for turister fra enkelte land som vil inn i det hellige land.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 26.02.2020): Kristelig Folkeparti fortjener ros for sin kamp mot liberalisering av bioteknologiloven, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Ros fortjener også Senterpartiet. Sammen utgjør de to partiene en sjelden gang en viktig motkultur i samfunnet.

Høyre var kanskje ikke helt helhjertet da de lot KrF få styre denne saken. Men Høyre gjorde det muligens for å beholde regjeringsmakten. Om statsminister Erna Solberg hadde ment alvor, var dette en sak regjeringen burde gått av på. Så moralsk, etisk og bibelsk viktig er den. Man utfordrer ikke selve skaperverket. 

Fremskrittspartiet har tidligere programfestet eutanasi eller barmhjertighetsdrap. Det vil nok kunne sortere bort noen gamle og syke om det skulle få gripe om seg. Med FrPs åpning for fostervannsdiagnostikk og NIPT-test (non invasiv prenatal test) kan de finne syke barn i mors liv og ta dem før de blir født og er til bryderi for samfunnet. Assistert befruktning til enslige passer ikke godt inn i bibelsk samlivsetikk. Siv Jensens eneste moralske alibi er at Norge ikke er verre enn andre land.

I Jeremia 1, 5 sier Gud hvor viktig barnet i mors liv er for Ham:

«Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg…»

Og Guds omsorg for barnet er beskrevet i Salme 139, 16:

«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»

Så tror kanskje flertallet på Stortinget at de kan vedta lover som sorterer ut barn som skal drepes. Politikernes snakk om moral og etikk er tom tale. De er på vei tilbake til førkristen tid når de satte uønskede barn ut i skogen for å bli revet i hjel av ville dyr og dø. Dette er stortingsflertallets moral og etikk som de mener er like god som Bibelens.

Det er noe som heter samvittigheten. Når man gang på gang bryter Guds bud, liberaliserer og liberaliserer ondskapen, så forsvinner samvittighetens reaksjonsevne. Det er det som er i ferd med å skje. De folkevalgte er i ferd med å gå over fra et kristent samfunn til det hedenskapet man kjenner fra førkristen tid.

Sant å si kan man savne at KrF siterer fra bibel, katekisme og salmebok på Stortingets talerstol. For nå trenger gamle Norge å bli kristnet på nytt før hedenskapet tar fullstendig overhånd.

Akkurat i denne saken har Kristelig Folkeparti unngått å sette sitt lys under en skjeppe. Partileder Kjell Ingolf Ropstad har strødd litt salt i et sår med forråtnelse. En annen sak er at KrF aldri burde vært med i en regjering som forvalter fosterdrapsloven. Det gjør partiet medskyldig i fosterdrap.