Redaksjonen

Av Vidar Norberg

Statsminister Benjamin Netanyahu gikk på regjeringsmøtet i Jerusalem søndag 2. august hardt ut mot demonstranter og medier som heller bensin på bålene med demonstrasjoner i Israel. Det er oppfordringer til vold og til å myrde statsministeren og familiemedlemmer.

–Jeg fordømmer all slags vold. Vi har null toleranse for vold og trusler om vold fra alle sider. Jeg ser et forsøk på å trampe på demokratiet. Under disse demonstrasjoner har man trampet på all alle regler, sa Netanyahu.

Han påpekte at det ikke er noen som legger begrensninger på demonstrasjonene. Samtidig er de folketette demonstrasjonene ifølge statsministeren inkubatorer for koronaviruset. Smittereglene blir ikke fulgt.

–Disse demonstrasjonene blir støttet, spesielt av medienes mobilisering som jeg ikke kan huske maken til. Man tillater at de paralyserer hele bydeler og blokkerer veier fullstendig i strid med det som tidligere ble akseptert.

–Jeg minner om at Høyesteretts president Aharon Barak sa om protester under tvangsevakueringen av Gaza:

«Ytringsfriheten er ikke tillatelse til å gå amok. Ytringsfriheten skal ikke verne om frihet til å paralysere lov og orden eller føre til at det kollapser. Friheten til å demonstrere er ikke frihet til å stanse staten eller sette sikkerheten i fare for enkeltmennesker eller offentligheten.»

Fordømte mediene

–Jeg fordømmer ensidigheten i de fleste medier. De rapporterer ikke om demonstrasjoner. De deltar i dem. De fyller på brennstoff. Dette er ikke mobiliserte medier, dette er medier som mobiliserer. De fremmer demonstrasjoner, voldelig demonstrasjoner, sa Netanyahu som mente at det ikke er noen som tar til motmæle.

–Jeg har ikke hørt en eneste fordømmelse i mediene mot den alvorlige vold som ble rettet mot en polititjenestemann under venstresidens demonstrasjon i Jerusalem. Han måtte opereres. Det var ikke bare det at de ikke fordømte dette, de sa at polititjenestemannen var skyldig. Dessuten, om politimannen ikke er skyldig, så kanskje er det jeg som er skyldig fordi jeg sendte politiet. Dette er absolutt tull.

–Når støttespillerne til to fotballag støter sammen i Tel Aviv, så søler mediene dette til som om det var høyreaktivister som benyttet vold mot venstreaktivister. Her er det igjen jeg som er skyldig fordi jeg sendte støttespillere, sa Netanyahu.

Drapstrusler

–Når demonstranter kommer med lommelykter og truer med å kaste brannbomber mot statsministerens residens, er det også jeg som er skyldig. De sier «Om han ikke var i Balfour-gaten, ville vi ikke trenge å demonstrere.» Og når det er tøylesløst oppfordring til vold, inkludert daglige oppfordringer om å myrde statsministeren og medlemmer av hans familie, så blir det ignorert av mediene eller dekket over. Og politikerne er tause.

Netanyahu sa at han satte pris på at Israels president Reuven Rivlin gikk ut i saken. Netanyahu spurte om hvordan ville reaksjonene vært om det var oppfordringer om å myrde presidenten og medlemmer av hans familie. Statsministeren spurte om hvilke rop ville ikke det ført til, og hvor mange kringkastere, analytikere og kommentarer ville ikke ha sagt noe.

–Det har aldri vært slik en skakk mobilisering. Jeg ville sagt «sovjetisk», men det er alt som i Nord-Korea når det gjelder mediene i favør av demonstrantene, sa Netanyahu om de israelske mediene.

Bensin på mediebålet

Netanyahu viste videre til uttalelser fra den israelske journalisten Kalman Liebskind:

«Jeg har vanskelig for å huske en lignende sak hvor så få demonstranter har fått slik en omfattende omfavnelse og pressedekning. Det er nesten daglig overskrifter. Stor dekning. Endeløs kringkasting helt fra begynnelsen. Nyhetssider og utgaver er blitt meldingssted for protestene. Reportere og kommentatorer gikk inn som volontører og handlet som deres talsmenn. Det er umulig å ikke se deres entusiasme. Det er umulig å gå glipp av at de identifiserer seg med alle som de intervjuer. Så snart de er klar til å rapportere, er de klar til å protestere. Dersom du ikke nøye følger med, vil du ikke være i stand til å skille hvilken hatt de bærer til enhver tid.»

Netanyahu fortsatte med å sitere den israelske journalisten:

«Vi er inne i en tid hvor alle medier synlig og blatant forsøker på å helle drivstoff på flammene. De har en åpenbar interesse av å øke temperaturen, for at protestene ikke skal ebbe ut. Dette kaoset tjener de på. De har mobilisert for å kaste Netanyahu, uansett hvordan. De har ingen interesse av fakta. De er ikke interessert i ærlig spill. De er ikke interessert i journalistikk. Jeg vil være frekk nok til å si at et betydelig antall av dem også har interesse av at det fortsetter med kaos og flammer. Det tjener deres fortelling. Volden fremmer oppnåelsen av deres mål.»

Netanyahu tok denne journalistens analyse i forsvar:

–Dette er ikke en villfaren journalist. Det er ikke en marginal journalist, men en sentral og respektert journalist som åpenbarer sannheten som dere alle er klar over. Det er ikke for sent å bevare fatningen. Mediene har et ansvar. Folkevalgte har et ansvar. Jeg forventer at alle vil fordømme volden og oppviglingen fra alle sider.

–Denne saken er på alle Facebook-veggen. Saken er på alle veggen til demonstrantene. Ingen vil være i stand til å si at «Jeg visste ikke», sa Netanyahu.

Av Vidar Norberg, Heljä Norberg og Sara Rivai

Demonstranter har forskanset seg bak plakater, flagg, telt, stoler og bord ved innkjøringen til statsministerens residens i Balfour-gaten. De krever Benjamin Netanyahus snarlige avgang. Anarkistene står tett i tett uten å bry seg om koronasmitte.

Det har vært harde tak i Ramban-gaten med demonstrasjoner på sabbaten, noe som har vakt harme hos religiøse jerusalemitter. Politiet har også tre ganger benyttet seg av vannkanon for å fjerne demonstrantene.

Det har også vært folk som kom til Ramban-gaten for å vise sin sympati for Netanyahu. Han er trolig den som har størst oppslutning fra «arbeiderklassen».

Abraham Surliks fra Rechasim utenfor Haifa kom helt til Jerusalem den 20. juli for å vise sin støtte for Netanyahu.

–Enkelte netter ber jeg i flere timer for Bibi (Benjamin Netanyahu). Jeg tror Bibi er utvalgt av Gud. Han har gjort mange gode ting for det jødiske folk. Jeg ønsker at han skal fortsette som statsminister som han er kalt til, sa Surliks til KARMEL.

Tirsdag den 21. juli nådde protestene nye høyder. De som krever Netanyahus avgang for det de mener er korrupsjon, begynte å gå fra statsministerens bolig. De fikk følge av demonstranter fra blant annet kafé- og restaurantbransjen som krever at de må få holde åpne sine etablissementer til tross for økende koronaepidemi i Israel. Sammen gikk de mot Knesset.

Det var nok også en artig sommerutflukt for folk som har holdt seg lenge inne eller ikke hatt fest og moro på lange tider. Det var skrik og skrål fra lettkledde ungdommer som blandet seg med det som kanskje minnet om kommunister og anarkister.

Politiet kom raskt til krysset mellom Israel Museum og Knesset for å holde styr på det bråkete skrammeltoget.

Mediene heier

Lørdag den 25. juli deltok rundt 5000 demonstranter utenfor statsministerens residens. De fikk demonstrere til klokken 23, men brøt politiets påbud og holdt på en time ekstra. 12 personer ble arrestert. Et PLO-flagg vaiet i demonstrasjonen. Det var også demonstrasjoner utenfor Netanyahus hjem i Cæsarea og i rundt 250 veikryss.

Anarkistene har bemannet sin leir ved statsministerens residens også nattestid. På sørgedagen over templets ødeleggelse den 29. juli sørget de fleste demonstrantene over at Netanyahu ikke har trukket seg til tross for protestene.

Demonstrantene mot Netanyahu holdt etter sabbaten den 1. august enda en markering utenfor statsministerens residens i Jerusalem. De hevdet at det var 30.000 til stede, noe «Det sorte flagg-bevegelsen» kalte enestående. Politiets talsmann Micky Rosenfeld sa til Jerusalem Post at det var mer enn 10.000, mens andre sa 13.000. Rundt 300 personer demonstrerte utenfor Netanyahu-familiens hjem i Cæcarea.

I en kommentar i Jerusalem Post den 2. august skrev Yisrael Medad og Eli Pollak, som er medlemmer i Israel Media Watch, at demonstrasjon følger demonstrasjon. De skrev at mediene ikke bare dekker demonstrasjonene, men fremmer dem spesielt når de er liberale, antikonservative og mot Netanyahu.

–Demonstrantene representerer bare en liten fraksjon av israelere selv om de fyller fjernsynsskjermene. De får økonomisk støtte fra folk med store lommer som er interessert i en politisk forandring i Israel i liberal retning.

Benjamin Netanyahu har ikke gitt noen signaler om at han har planer om å trekke seg som statsminister på grunn av demonstrasjonene.