Redaksjonen

Av Willy Morten Nilsen

(SØNDAGSPREKEN): «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.Dette er historien om Noah og hans ætt. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.» 1.Mos. 6,8–9.

Historien om Noah er både spennende og nyttig lesning. Noen vil si at det er svært interessant i forbindelse med Israels historie. Framfor alt er det et stort budskap som Herren gir oss i gjennom det som skjedde med ham.

Jesus selv viser til Noah i sine endetidstaler. Dermed ser vi at vi her møter en historie som sikter langt framover.

Vi skal legge merke til hvordan tekstordet begynner. Det første ordet er viktig, for å forstå sammenhengen det står i.

«Men», viser til det som er sagt foran. I vers 5 står det: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang.» Så galt var det at Herren Gud angret at Han hadde skapt mennesket. Ja, Han var full av sorg i sitt hjerte.

Ondskapen tiltok i styrke og intensitet i menneskenes hjerter. Alt de gjorde og sa, var fylt av syndens fordervelse. Det er som Paulus viser til at det er ingen som er rettferdige, alle er fulle av svik og ondskap. Rom.3,11ff.

Det er det sanne bilde på menneskets tilstand overfor Gud. Vil du se realistisk på hvordan menneskeheten er, så kan du se til hvordan Bibelen forkynner om det.

Her vil noen si at dette er da et altfor pessimistisk syn på oss mennesker. Det kan da ikke være like galt med alle. Der finnes da tross alt noen siviliserte og gode mennesker i verden.

Ja, visst finnes det mange fine mennesker. Der er de som gjør rett og skjell for seg, og som ikke plager verken naboen eller kona.

Men ingen kommer utenom det faktum, at alle har den onde natur i seg. Det sier også Jesus: «Når dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver …» Matt. 7,11. Han sier også: «Fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt…» Matt.15,19.

Gud var full av sorg i sitt hjerte over det Han så og hørte. Så sorgfull var Han at han angret på sitt ypperste skaperverk, mennesket. Han ville utrydde dem av jorden. Dommen over synden var uunngåelig.

Men det var altså en mann som hadde funnet nåde hos Gud: Noah.

Hva var det med Noah, som gjorde ham annerledes i forhold til sin samtid? Det er tre viktige ting vi skal merke oss.

1. Noah var en rettferdig mann.
2. Han var ulastelig.
3. Han vandret med Gud.

For det første var han en rettferdig mann. Det betyr at han både var anstendig og han levde et liv i rettferdighet overfor sine medmennesker. Hos ham var nestekjærlighetsprinsippet levende, nemlig å elske sin neste som seg selv. Han levde et rett liv i forhold til Gud og mennesker.

For det andre: Han var ulastelig blant sine samtidige. Det betyr at det var ingen som kunne klandre ham for noe urett eller usømmelig. Å leve ulastelig vil rett og slett si at man fører et liv til gagn for sin neste, som gir eksempel til etterfølgelse.

For det tredje: Han vandret med Gud.
Dette var grunnen til at Noah ikke bare framstod som en rettferdig og ulastelig mann, men at han var det. Hele hans væren og laden vitnet om hans gudfryktige liv. Det var ikke bare ord og fakter, men hans liv var slik han lærte.

Apostelen Peter kaller ham for ”rettferdighetens forkynner”. 2.Pet.2,5.

Noah blir en prototype på Herren Jesus. Både med sitt liv, sine handlinger og forkynnelse var han den rettferdige blant sine samtidige. Han vandret med Gud, hele tiden, – hele livet.

Det var en stor lidelse for ham å se hvordan menneskene levde. De var bare opptatt med seg selv, karret til seg selv, løy og bedro for å få mest mulig vinning for seg selv.

Jesus bruker Noahs tid som et skrekkens eksempel på hvordan det skal bli før Han kommer igjen. (Matt.24,37. Luk.17,26–27)

Den tilstanden ser vi tydelig i dag. Den materialistiske åndsmakt er sterkere og mer brutal i dag enn noen gang før. De rike skor seg på de fattige. Deres væremåte er preget av «hva jeg vil ha», og ikke «hva trenger min neste».

Jesus kalles for «den rettferdige». Han er den eneste som har levd på jord uten synd. Han ble prøvet i alt i likhet med oss, Heb.4,15. Han var i hele sitt liv og virke ulastelig, ikke bare for sin samtid, men i forhold til alle mennesker til alle tider. Han fikk det vitnesbyrdet: «Han har gjort alle ting vel.» Mark.7,37.

Hele tiden mens Han gikk her på jord, før sin lidelse, død og oppstandelse, levde Han i fullkomment samsvar med Guds vilje.

Men Noah var ikke fullkommen, slik Jesus var. Likevel kan vi utfra historien om Noah, slik vi har lest den til nå, si at han var et profetisk bilde på frelseren som skulle komme.

Frelsesarken

Som vi har sett, var Gud Herren full av sorg over menneskets ondskap. Syndefordervelsen var total. Derfor bestemte Gud Herren at Han ville ødelegge dem.

Dommen over synden er forferdelig. Gud er en fortærende ild mot all synd.

Nå gir Gud et oppdrag til Noah. Han sier: «Bygg deg en ark av gofertre.» (1.Mos.6,14)

Hva slags treslag dette var, råder det stor uenighet om blant «de lærde», som studerer Bibelen utfra forskjellige kriterier. Noen sier det er en slags cypress, som hadde et veldig sterkt tremateriale. Andre hevder at det var en form for eik, som vokste rundt Middelhavet, som var helt annerledes enn det treslaget vi kjenner til her nord.

En ting er sikkert, dette treslaget var sterkt. Ut fra de geologiske funn man har gjort av det man antar er Noahs ark, har det treslaget holdt i over 4000 år.

Men dette er ikke så vesentlig å vite. Det som vi skal se litt nærmere på, og som har betydning for tolkningen av teksten i lys av NT, er at båten som Noah bygde, var til frelse for dem som gikk om bord i arken. Den skulle være til frelse for Noah og hans familie, og alle dyrene som kom inn i arken.

Herren ga beskrivelsen på hvordan båten skulle se ut. Ingenting var overgitt tilfeldighetene. Den måtte bygges etter de «tegningene» Herren hadde gitt.

Målene på båten var 300 alen lang, (ca 150 meter) 50 alen bred, (ca 25 meter) og 30 alen høy, (ca 15 meter). Det var en stor farkost etter datidens målestokk.

Den skulle bygges med tre dekk. Alle dekkene skulle innredes med forskjellige rom. På den ene siden var det en dør og øverst en lysåpning som skulle gå litt inn på skottet, (en ventil).

Arken skulle være helt vanntett. Den skulle flyte opp, og drives rundt, uten noen form for verken seil eller annen framdriftskraft. Den var heller ikke utstyrt med noe ror.

Arken skulle være lukket. Man kan tenke seg den som en moderne livbåt, som er lukket helt rundt.

Noahs ark er et bilde på den frelse som Gud har tilveiebrakt for oss ved Kristus Jesus.

Vi kan tenke oss hva som skjedde før vannflommen kom over jorden. Folket som så på gamle Noahs byggverk, hånet og lo. Han forkynte om Guds dom over syndelivet de levde, og at deres eneste redning var å bli med inn i arken.

Men selv om folk holdt narr av ham og hans familie, bygde Noah videre og forkynte både med sitt liv og sine ord om at Guds rettferdighet skulle skje fyllest. Hvor mange dager og år det gikk fra han begynte på byggverket, til han og alle dyrene gikk inn i arken, vet man ikke med sikkerhet. Men alle de dagene og årene det eventuelt tok, var nådedager og nådeår fra Herren. Folket fikk en mulighet til å vende om, – men de ville ikke.

Det ser vi også når det gjelder Jesu liv og gjerning. Han gjorde store tegn og under, som aldri før var gjort. Han forkynte omvendelsens budskap, om at ved Ham var Guds rike kommet nær.

Men Jesu forkynnelse ble møtt med motsigelser og hat. Han sier at Han gjerne ville samle folket i Israel og Jerusalem, som en høne samler kyllingene under sine vinger, – «men dere ville ikke!» Matt.23,37. (Jmf. Luk.13,34)

Noahs ark stod der klar. Snart skulle Gud fullbyrde dommen over den ugudelige verden. Folket hadde hørt omvendelsens budskap. Men de brydde seg ikke om det.

Historien gjentar seg, ved at folk flest ikke bryr seg om å ta imot Jesus som sin frelser. Man ikke bare neglisjerer det glade budskap om Guds nåde i Kristus, om frelsens mulighet fra Guds kommende dom.

Der finnes en himmel å vinne og et helvete å unnfly, sa de gamle. Dette gjelder fortsatt.

Frelsen i Jesu Kristi blod er klar for alle som vil ta imot. Spørsmålet som stilles er: Vil du ta i mot Guds frelse, som du får del i ved troen på Jesus Kristus?

Ingen tvinges inn i Guds rike. Herren tvang ingen til å gå inn i arken. Dyrene gikk inn frivillig. Det var ingen som jagde dem inn i arken. Heller ikke Noahs sønner og deres familier ble tvunget inn i arken. De gikk inn der fordi de trodde på Herrens ord, som lød ved Noah.

Da regnet begynte å strømme ned fra de tunge domsskyene, gikk Noah og hans familie inn i arken, sammen med alle dyrene. Enda var det mulighet for andre å komme, men de ville ikke. «Og Herren lukket etter ham.» (1.Mos.7,16b).

Skjønner vi alvoret i det som blir sagt. En dag blir frelsens dør lukket igjen for evig av Gud. For dem som banker på den døren, etter at Herren har lukket den igjen, er det evig for sent.

Slik skildrer Jesus dette i lignelsen om de ti brudejomfruene. Da ropet lød: «Se, brudgommen kommer, gå ham imøte!» våknet de opp og skulle gjøre sine lamper i stand. Men for fem av dem ble det for sent. Lampene sloknet. De hadde ikke tatt med seg olje. Derfor ble de stående utenfor og banke på forgjeves. Bryllupsdøren ble lukket.

Hvor uhyggelig det må være å høre Jesu ord: «Jeg kjenner dere ikke.» Matt. 25,12. (Jmf. Matt. 7,23)

Det er den største katastrofe i et menneskes liv.

Blir du med i frelsesarken Jesus? Han er din eneste frelser.