Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag
Enorme fiskeriressurser er over tid tatt fra kysten, stikk i strid med havressursloven. Ansvaret ligger nå hos Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) i stortingets næringskomitè. De er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltningen, som har ført til at riksrevisjonen har satt i gang gransking av norsk fiskeriforvaltning.
Tom-Christer Nilsen, Steinar Reiten, André N. Skjelstad og Bengt Rune Strifeldt akter å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.
Havressursloven gir fiskeridepartementet rett til å regulere uttak av den viltlevende fisken gjennom nasjonale fiskekvoter til distrikter og fiskefartøy. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende fiskeriressursene og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.
Samtidig gir deltakerloven regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger. Loven gir hjemmel til å begrense kapasiteten i fiskeflåten.
Gjennom mange år har fiskeridepartementet og direktoratet styrt fiskerinæringen i strid med lovene og uten at stortinget har grepet inn.
Kritikken har haglet mot fiskeriforvaltningen for praksisen.
Over natten fikk eksempelvis et Røkke-eid fiskeriselskap tillatelse fra fiskeridepartementet til å ta med seg 2300 tonn torsk, hyse og sei fra Vardø. Dette var råstoff som tilsvarte 100 arbeidsplasser i kystsamfunnet. Tillatelsen, som var gitt av regjeringen, var klart strid med lovens intensjon. Begrunnelsen for å gi tillatelsen var at dette var «finansielt fordelaktig» for Røkke-selskapet.
Deltakerloven gir fiskeridepartementet rett til å begrense kapasiteten i fiskeflåten og tilpasset fiskeressursene i havet. Det har gått motsatte vei. Det er ført en kvotepolitikk der det er flyttet fiskekvoter fra sjarkflåten til havgående fiskefartøy.
Det er laget et kvotesystem, som virker slik at for hver meter en fiskebåt blir forlenget så kan man få økt kvoten. Dette har utløst enorme investeringer i større og mer effektive fiskebåter.
Motivet er å tilegne seg en større andel av total norsk fangst. Summen av det hele er at den samlete kapasitet i fiskeflåten øker og i disharmoni med total tilgjengelig fangst. Den minste flåten presses ut og samlete lønnsomhet i fiskeflåten blir dårligere, fordi der er ikke uutnyttede fiskeslag som kan dekke inn investeringene. Det hele utvikles i strid med lovens intensjon.
Trålerfangstene utgjør over 40 prosent av norsk totalfangst. Det er råstoff som var ment for sikre arbeid, inntekt og bosetting i kystsamfunnene. Nå leveres nesten alt dette ubearbeid til utlandet. Dette rammer sysselsetting her hjemme ganske kraftig, og det er ikke slik lovgiver ville at det skal være, snarere tvert om.
I fjor ble det eksportert 174 tusen tonn fisk mer enn det som ble levert til landanlegg i Norge. Det dukket altså opp fisk for 2,7 milliarder kroner i eksporttallene som forvaltningen ikke kan redegjøre for. Det må i anstendighetens navn avdekkes om dette gapet mellom eksportert og landet fisk skyldes dårlig håndverk fra tjenestemenn i fiskeriforvaltningen, om det faktisk er næringsaktørene som tryller bort levert fangst, eller om det skjer i et samrøre med begge deler. Det er riktignok satt i gang et arbeide med å styrke framtidens fiskerikontroll. Likevel har ikke regjeringen satt inn ressurser for å avdekke hvordan fisk for enorme 2,7 milliarder stjeles fra det norske felleskapet.
Kritikken mot norsk fiskeriforvaltning er nå blitt så sterk og ubehagelig at riksrevisjonen har bestemt seg for å granske fiskeriforvaltningen. Det faller i tid sammen med behandlingen av Stortingsmeldingen om Et kvotesystem for økt verdiskapning.
AP, SP, SV og Rødt vil utsette behandlingen til etter riksrevisjonens rapport legges frem om et par måneder.
Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltning og de ser det som maktpåliggende å få vedtatt meldingen før riksrevisjonens rapport er levert. De akter altså å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.
Dette kan ikke forsvares, verken moralsk eller politisk!
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.
