Hammerfest
Stem mot snik-avvikling av Finnmark
Av Vidar Norberg
Det er flere partier som lokker med ulike godsaker. Men det hjelper ikke med rett til mer skuterkjøring dersom Finnmark blir snik-avviklet og avfolket. Det er det dette valget handler om.
Derfor er høstens stortingsvalg så viktig. Det handler om å stanse snik-avviklingen av Finnmark. Man må snarest oppløse storfylket Troms og Finnmark. For denne reformen er en langsom kaldkveling av Finnmark.
Det kan nok være gode politikere som frister med fine saker. Men om Høyre kommer til makten, vil de andre partiene ikke redde Finnmark med gode enkeltsaker. For både Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist at de er lydige i Høyres politiske sirkus. Det er Erna Solberg som svinger pisken eller kaster ut små påskjønnelser i manesjen mens Finnmark sakte men sikkert avvikles.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil oppløse storfylket Troms og Finnmark om det er flertall for det. Noen partier har litt sterkere tro enn andre. For den som vil at det skal bo folk i Finnmark, er valget klart. Man må stemme for regjeringsskifte.
Jordras tok veien i Steinvik
Et jordskred tok søndag morgen rundt 250 meter av fylkesvei 98 i Steinvik i Tana. Ingen mennesker ble tatt. En stor gravemaskin raste trolig ned i sjøen. Veien er nå stengt i Smalfjord.
Ordfører Helga Pedersen i Tana sa til iFinnmark at én fastboende person er isolert som følge av skredet.
Veien mellom Bekkarfjord og Tana bru er stengt. Melkebilen må nå kjøre om Lakselv og E6. Det er en omvei på 530 kilometer og tilsvarer strekningen Oslo–Trondheim. Fiskere flytter nå sine båter fra Torhop til Smalfjord, meldte NRK/Troms og Finnmark mandag morgen.
Enkelte tror at veiarbeid, sprenging og nedbør kan være en utløsende årsak til jordskredet søndag.
God fiskemiddag
–Det ble en god fiskemiddag med skrei fra Sørya, forteller Steinar Sætermo som har tilberedt den etter alle kunstens regler. Trykk på bildet og se middagen. (Foto: Steinar Sætermo)
God fiskemiddag
–Det ble en god fiskemiddag med skrei fra Sørya, forteller Steinar Sætermo som har tilberedt den etter alle kunstens regler. (Foto: Steinar Sætermo)
LYNGMOs FOTO-MINNER: Hugger vinterved i Mierojávri
Disse gamle bildene viser Anders Danielsen Turi i Mierojávri som sager og hugger vinterved. Han ble født 5. september 1909 og døde den 28. april 1996. Turi var en trofast kirkegjenger. Vinterstid kjørte han med snøscooter til kirka. Se også bilder fra 90-årsfesten. (Foto: Olav Berg Lyngmo).
MÅSØY AP: Vil ha jevnere nettleie over hele landet
(17.04.2021): I helga var det Landsmøte i Arbeiderpartiet, og et av de viktigste ordene på agendaen var; «Nå er det vanlige folks tur». Vi vil legge til rette for bosetting og næringsetablering distriktene, og da må dette kunne gjennomføres på like vilkår.
Vi må kunne forvente at også distriktene skal ha tilgang på nødvendig infrastruktur og kunne utvikle og modernisere dette.
Kostander for utbygging og elektrifisering blir fordelt på kunder, og med færre kunder blir regninga høy på vanlige folk og bedrifter.
I Finnmark har vi et tøffere klimatiske forhold, i andre distriktsområder er det gjerne tøffere topografiske forhold, og i distriktene er det færre å dele regningen på enn det er i større byområder.
Tina Bru har tidligere sagt at større nettselskaper vil jevne ut nettleien, og at ytterligere utjevning er unødvendig. Dette er høyrepolitikk, og sentraliseringspolitikk. Uten en utjevning vil det bli en konkurransevridning, som vil gi de store sentrale selskapene fortrinn, og de små vil ikke ha muskler til å bygge ut og vedlikeholde nettet uten en økning i lokal nettleie.
Vi mener at elektrifisering må være et spleiselag og da må vi i bruk hele landet – også når det gjelder kompetansearbeidsplasser i de mindre selskapene i distriktene.
Måsøy Arbeiderpartiet fremmet et forslag om jevnere nettleie i landet, og etter en lang fredagskveld helt opp mot tidsfristen fikk Bernth R. Sjursen formulert ei setning til programmet: «innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet». Etter hektisk jobbing i de digitale landsmøtekorridorene fikk man dette på plass i Arbeiderpartiets program, som ble vedtatt lørdag formiddag. Små ord med stor betydning for «lys i husan» og etablering av næring.
Dette er distriktspolitikk.
Beredskap – regjeringens valgfag?
Geir Adelsten Iversen (Sp)
Det er absurd det som kommer frem i koronakommisjonens rapport. Men det føyer seg dessverre inn i rekken av hvordan sikkerhet og beredskap håndteres av denne regjeringen. Asylstrømmen, objektsikring, kaos rundt ambulansefly, terrorhendelsen i Bærum og korona. Felles for dem alle er svikt i beredskapen.
Regjeringa ble reddet av helsevesenet, kommunene, det norske folk og flaks da pandemien brøt ut. Men å håpe at noen andre tar ansvar, får tak i det man trenger og improviserer når krisen inntreffer er ikke beredskap. Det er uansvarlig gambling med innbyggernes liv, helse og sikkerhet. Det blir som å ha et hus uten forsikring. Det går som regel greit, men kan ende katastrofalt.
For politimester Ellen Kathrine Hætta og politiet i Finnmark må mye av det som ble avdekket i koronakommisjonens rapport høres kjent ut. Politiet i Finnmark fikk asylstrømmen over Storskog midt i fanget høsten 2015. Politimesteren forsøkte gjentatte ganger å varsle sine overordnede i Oslo, men det var Sør-Varanger kommune og lokalt politi som stod alene i lang tid før de fikk hjelp. Den gang var det heller ikke beredskapsplaner. Den gang var det verken mottaksapparat eller logistikk på plass. Det var selvsagt en annen krise enn koronapandemien, men systemsvikten er gjenkjennelig.
Folk i Finnmark er smertelig klar over at vi må klare oss selv når noe skjer. Regjeringa skryter masse av seg selv når det for eksempel gjelder politiberedskap, men et beredskapssenter og politihelikoptre utenfor Oslo hjelper ingenting når det skjer noe i Finnmark. Har det noen gang vært et politihelikopter på besøk her oppe?
Nå har vi sett at Erna Solberg og de åtte justis- og beredskapsministrene har et svært avslappet forhold til beredskap. Det vi vet er at neste krise aldri blir lik den forrige. Et av krisescenarioene som kan føre til enorm skade er atomforurensing. For folk i Finnmark har denne faren vært kjent under hele den kalde krigen, men faren er ikke over. Både kraftverk, ubåter og skip med kjernefysisk materiale er det mye av langs kysten og hos naboen i øst. Spørsmålet er om vi har beredskap for det. Er vi forberedt hvis det blir et stort utslipp som fører til at tusenvis av russere strømmer flykter grensene, atomsky kommer inn over Finnmark eller flyter i havet? Med dagens regjering tør jeg ikke tenker på svaret.
Beredskap handler ikke bare om slagord, det handler om forberedelse, nok folk, riktig utstyr og at man er klar hvis noe skjer. Det er ikke valgfag, det er statens viktigste oppgave. Senterpartiet har foreslått en rekke beredskapstiltak i Stortinget gjennom mange år. Vi ser at norsk beredskap ikke henger godt nok sammen og har derfor foreslått å sette ned en totalberedskapskommisjon både i 2017 og 2020. Begge ganger ble det nedstemt av regjeringa og Frp.
Senterpartiet vil bygge ut beredskapen i hele landet. Det betyr mer lokalt politi, mer Heimevernssoldater som kjenner sin teig, flere ambulanser og døgnbemanna politipatruljer. Senterpartiet ønsker politihelikoptre i hele landet, bedre dekning i nødnett og økt støtte til de frivillige redningstjenestene. Vi ønsker verdens beste redningshelikopter på alle basene også i Nord-Norge. Senterpartiet vil ha økt kapasitet i helsevesenet, mer norsk matproduksjon og norsk produksjon av smittevernutstyr. Senterpartiet har foreslått beredskapslagre for livsnødvendige medisiner og korn til i hele landet. Når krisen inntreffer er det folkene og utstyret som er nærmest som må trø til. Da nytter det ikke å ha sentralisert bort det som trengs enten det er politifolk, skutere, helikoptre, medisiner eller smittevernutstyr.
Det handler om folks trygghet, sikkerhet og beredskap både i hverdagen og i kriser.
Ap og Sp vil ha mer penger til Husbanken og distriktene
Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener Husbanken må få mer penger til å bygge boliger i distriktene. I flere kommuner kan det gå år mellom hvert nye hus, og det er lengst mellom nybyggene i nord. Høyre mener det er mulig å løse problemet med dagens ordninger, skriver NRK/Troms og Finnmark.
ORDFØREREN I MÅSØY: – Et vårtegn når reinflokkene kommer til kysten
Av Bernth R. Sjursen
Det sikreste vårtegnet hos oss er når reinflokkene i april kommer til kysten for sommerbeite, og jeg lar meg alltid fascinere av dette synet. Når jeg ser dyrene komme på rekke og rad, så tenker jeg at vi har noe helt spesielt her i nord – noe som andre ønsker å se. Noe vi kanskje tar for gitt, akkurat som nordlyset. Dette er ei viktig næring, som vi må ta vare på.
Denne uka kom John Tor Gaup med familie ned til kysten med flokken sin, og nå må vi som ferdes i naturen være varsom og hensynsfull. Beiteforholdene på vidda har i år vært gode, og nå er det tiden for reinen å finne gode områder for beite og kalving i vår kommune – i ro og fred.
Etter hvert vil resten av siidaens reinflokk komme utover, og jeg ønsker alle reindriftutøverne velkommen. Da fellesflokken var på tur inn i reingjerdet for samling og transport til kysten, dukket det opp brunbjørn i nærheten. Dette gikk bra denne gangen, etter at Nils Lars Eira fikk jaget den vekk med scooteren sin. Det er nok både heftige, sårbare og spennende dager for reindriftsutøverne nå.
Covid-19
Vi har hatt rolige dager i beredskapsledelsen, og i denne ukens møte kunne vi fortsatt konstatere at det ikke er dukket opp smitte i vår kommunen etter påskeferien. Nå åpner landet opp, litt etter litt, slik at vi kanskje kan begynne å leve litt mere normalt når vi nærmer oss sommeren. Man har nå gått tilbake til tiltakene som var før påske, og i tillegg lettet opp på tiltakene for idrett og kultur for unge under 20 år. Dette er tiltakene som gjelder nå.
I føringene fra regjeringen er det veldig mange tiltak, der man bruker ord som anbefaler, unngå, bør, osv. Dette gjør også oss i beredskapsledelsen usikker på hvor hardt vi skal holde fast på tiltakene i kommunen, selv om vi sier at vi skal følge de nasjonale reglene. Jeg har bedt administrasjonen om å sjekke ut dette juridisk, slik at vi kan vurdere tiltakene som kalles «anbefalinger». tilbakemeldingene vil vi gjennomgå mandag morgen.
Planer for kommunen
Mandag deltok jeg i møte med Hovedutvalget for teknisk, utvikling og miljø. Der fikk vi en fin gjennomgang av kommunens planbehov, og det kom ikke som en overraskelse at lista var lang. Man er i gang med plan for vann og avløp, søker samarbeid om kommunedelplan for barn og unge, man må se på sentrumsplanen, veiplan, trafikksikringsplan, plan for friluftslivets ferdselsårer, klima- og energiplan, osv. Hvilke planer som blir lagt størst vekt på i planstrategien fremover, er det til slutt kommunestyret som vedtar.
I møtet ble også årsmelding 2020 for Måsøy brann og redning tatt til orientering. Her kan man lese at det settes fokus på viktige ting som rekruttering, depoter i distriktet, brannstasjonen og utstyr.
Tilrettelegging for turister
Denne uka har jeg vært i samtaler med Måsøy Næring og Havn om tilrettelegging for bobilparkering i Havøysund før sommeren. Man tenker en midlertidig løsning for denne sesongen, men jobber for en permanent løsning for senere år. Den tidligere tømmeplassen for toalett er demontert, og dette må også på plass igjen før ferien. I disse korona-tider kan vi forvente at også gjennom sommeren 2021 vil norske turister finne vår nasjonale turistveg, Havøysundvegen.
Kunstbygget på Øra
Mange har nok observert at det denne uken har vært aktivitet rundt det nye bygget på Øra-haugen, og der er de i full gang med de resterende arbeidene.
Denne uka fikk jeg også en e-post fra Nasjonal Turistveg vedrørende åpningen av bygget. På grunn av korona og mulighetene for kunstneren å komme til Havøysund, ser det ut for at åpningen dessverre blir utsatt fra juni til slutten av september.
Dialogmøter i Vest-Finnmark Rådet
Tirsdag var det møte i Vest-Finnmark Rådet, og der hadde vi flere «digitale» gjester i dialogmøter. Først ut var Kompetanseforum Arktis, som er et regionalt samarbeidsforum for kompetansepolitikk. Der diskuterte vi manglende arbeidskraft innen helse, bygg og IKT, vi snakket om voksenopplæring, karriere og integrering, og vi snakket om mulige løsninger for desentralisert utdanning.
Deretter var det RSK Vest-Finnmark sin tur, hvor vi snaket om desentralisert og regionalisert kompetanseutvikling innen skole og barnehage. Innen disse områdene ser man at det mangler mye utdannet personell, og når vi i tillegg står foran et generasjonsskifte er tiltak for rekruttering viktig. Spesielt utviklingen av nedskrivingsordningen for studielån må sees på.
Vi fikk videre en informasjon om KLP og CoFounder som samarbeider om næringsutviklingsprosjektet «KLP Trykktank». Her er det mange muligheter for både finansiering, oppstart og utvikling av prosjekter. Les mer på www.cofounder.no og www.trykktanken.no
Helse og omsorg
Onsdag var det møte i Hovedutvalg for helse og omsorg, der vi diskuterte en sak om etablering av helsefellesskap innen kommunene i helseforetaksområdet (Finnmarkssykehuset). Dette har arbeidstittelen «Helseforetak – sammen for pasientene». Helsefellesskap er ikke hjemlet i lov eller forskrift. Det innebærer at ordningen er konsensusbasert, og for kommunene bygger det på prinsippene i det lokale selvstyre. Saken skal endelig behandles av kommunestyret 6. mai.
I møtet fikk vi også informasjon og fikk diskutert en del om korona-situasjonen, det nye legebygget, dimensjoneringsprosessen innenfor helse, velferdsteknologi, tiltak mot ensomhet, besøksaktiviteter, samt rekruttering til helse.
Landsmøte
Denne arbeidsuka har for det meste vært på skjerm, der jeg akkurat nå er halvveis i Arbeiderpartiets digitale landsmøte. Å få være landsmøtedelegat for Finnmark er en ære, og det å få være med på å forme politikk for hele landet, og spesielt nordområdene, er viktig for meg. Enormt mange saker skal behandles, og det blir mange timer på hjemmekontoret fra vi startet i går, frem til avslutningen lørdag ettermiddag. Jeg skal holde mitt landsmøteinnlegg i dag kl. 13.34,og du er selvfølgelig velkommen til å følge dette på Arbeiderpartiets youtube-kanal.
«Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet.
Men havet ville vært mindre uten den dråpen.»
Mor Teresa
God helg