–Helt nydelige reker, sier Steinar Sætermo etter at han laget sine hjemmelagde rekebørdskiver med majones og sitron. Han fikk de ferske Bindals-rekene fra båten Brønnøyværing. Sætermo er opprinnelig Alta-mann.
Hjemmelaget rekesmørbrød
På stevne med Jesus
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.» (Matt.28,16)
Jesus hadde satt sine disipler stevne. Det var noe svært viktig Han hadde å si dem, før Han fór opp til himmelen. Stevnets hovedtema var: «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.»
Det er stevnetid over hele landet. Misjonsstevner fra nord til sør og fra øst til vest. Da samles unge og gamle, barn og voksne, fra alle steder. Misjonsfolket synger: «De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord, skal sitte til bords, med Jesus engang og høre Hans velkomstord…»
De pakker kofferter og bager med klær for oppholdet der stevnet skal være. Barna hopper og spretter av spenning og fryd. Men reisen dit kan bli lang. Da høres fra baksetet: «Er vi ikke snart framme?»
I dag kalles det ikke bare stevner, men konferanser. Er det noe finere enn å være på stevne? Det er også in med festival. Ja, ja, kjært barn har mange navn. Jeg velger å bruke det ordet som står i Bibelen. For Jesus kalte sammen til stevne.
Et annet stevne som omtales i Bibelen, er da profeten Elias satte folket stevne på Karmel. Dette stevnet kom de aldri til å glemme. Det står om det i 1.Kongebok kap.18. Alle Ba’al- profetene og israelittene med kong Akab var samlet der. Elias stilte folket på valg. Han spurte: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg Ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.» (Vers 21)
Vi kjenner historien om Ba’al-profetene som hinket rundt sitt alter og ropte på sin gud. De fikk aldri noe svar. Men Elias satte i stand Herrens alter, som var nedrevet, og tilberedte offeroksen på det. Tre ganger helte de vann over alteret og brennofferet, og også grøften rundt alteret ble fylt med vann. Så ba Elias til Gud, og Han svarte med ild.
Når Jesus kaller oss til stevne, så er det noe viktig Han vil tale om. Vi er kalt til å gå ut med evangeliet til alle folkeslag. Derfor driver vi misjonsarbeid. Dette kallet varer helt til Jesus kommer igjen. Det er hovedsaken.
Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
Det er Jesus Messias som har all makt. Den er gitt Ham av Faderen. Ingen kan ta fra Ham denne makten. Djevelen har ingen makt over Ham, og heller ikke over dem som hører Ham til. I Heb.2,14–15 leser vi: «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»
Det er dette Paulus sier: «Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor.15,54b–57)
Disiplene som kom til stevnemøte med Jesus, fikk høre seierherrens mektige ord. Det får også vi høre når vi samles til stevne med Jesus.
Homoflagget varsler skipbrudd for den norske skuta
(SPISS): Det norske flaggskipet Christian Radich ble nylig observert ved kai i Oslo med homoflagget i masten. Skip og flagg kan stå som et symbol for Norge. Foreldet og dødsmerket.
Homofili er en praksis som er forbannet i Guds Ord. Bibelen forklarer at Sodoma er satt til eksempel for hvordan det går med dem som utøver sodomi. Gud ødela Sodoma og Gomorra med ild og svovel. Der byen lå, er det i dag en saltsjø, kalt Dødehavet. I den er det intet levende vesen.
Homofile tog og fester er et rop mot Gud for å få mer av det Gud forbanner. Ingen nasjon kan overleve dette. Det fikk også Romerriket merke. Norge kan heller ikke undra seg Guds straff og nasjonens undergang. Homoflagget på Christian Radich spotter den levende Gud.
Guds Ord taler klart om at homofil praksis er synd og advarer mot slikt.
«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!» (3. Mos. 20, 13)
«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6.
«Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjør slikt som ikke sømmer seg.» (Rom. 1, 26–28)
Forut for Sodomas brøde var fosterdrapet, også kalt abort. Det er en himmelropende synd. Blodet av myrdede barn roper til himmelen. På sykehus blir barna myrdet. For et svakt barn som mamma og pappa vil ha, kan legene sette alt inn for å redde barnet. På et annet rom kan et sterkt, men uønsket barn hive etter pusten i fem–ti minutter før livet ebber ut og foreldre og samfunn er glad for å bli kvitt Guds skapning.
Det femte bud i Luthers lille katekisme lyder slik: Du skal ikke slå ihjel. Abort er å slå ihjel et barn, enten det skjer med kniv, tang, kvelning eller piller.
Det er som om barna ofres på velferdens alter. Bibelen advarer gjentatte ganger om ofringer på tofethaugene. Dette var trolig steder hvor man la barna i armene på en gudestatue og lot barna brenne opp. Tofettrommene overdøvet skrikene som kunne forstyrre samvittighetene til foreldre og avgudsprester.
LES: (3. Mos. 18, 21), (5. Mos. 12, 31), (2. Kongebok 16, 3; 17, 17; 21, 6; 23, 10 og 13) (Jesaja 30, 33), (Jeremias 7, 31–32; 35)
Det første bud i Luthers Lille Katekisme er «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Norge er i ferd med å forlate den kristne tro, arven etter Olav den hellige. Det var den kristne tro som førte til at man sluttet å drepe barn ved å sette dem ut i skogen for å dø. Nå dreper staten barn med skatte- og oljepenger. Velsignelsens rikdom er blitt en forbannelse for land og folk.
Homofile par føder ikke barn. Folk som tar abort, øker heller ikke folketallet. Det er dette alt fra statsministeren til kirkefolk og presse hyller under det som ofte blir kalt regnbueflagget. Det er symbolet på en dødskultur.
Samtidig som nasjonen Norge nyter å utslette seg selv, kommer fremmede religioner inn i landet. Bedehus avvikles. Kirkeklokkene slår forgjeves for å fylle tomme trebenker. Minareter stiger til vers. Mange andre ismer og fantasifulle religioner trer frem i det som en gang var et kristent land. Ofte innført av fremmede folk.
Homoflagget i masten på Christian Racich er et bilde på forfallet som har overtatt den norske skuta. Det kan før eller senere ende med skipbrudd.
–Israel er ikke en apartheidstat
Av Vidar Norberg
Ofte er Israel blitt anklaget for å være en apartheidstat. Det har skadet både svarte og Israel. Nå tar Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA) opp kampen mot løgnene.
–Den første som stemplet Israel som en apartheidstat, var «Den palestinske frigjøringsorganisasjonens» (PLO) første formann Ahmad Shukeiri som i 1961 hadde en ordveksling med Israels senere statsminister Golda Meir i FN, fortalte formann Dan Diker under en paneldebatt på Jerusalem Center for Public Affairs i Jerusalem.
Diker minnet om at den giftige roten til moderne apartheid, antiisraelisme og antisemittisme var FNs generalforsamling som i 1975 vedtok resolusjon 3379 om at sionisme er rasisme. Han forklarte at dette var en felles sovjetledet anstrengelse med PLO som varte i 16 år frem til 1991.
Utnytter svarte
En av paneldeltakerne var pastor Dumisani Washington som er leder for Black Solidarity With Israel. Han har skrevet boken «Zionism and the Black Church».
Han tok et oppgjør med nå avdøde PLO-formann Yasser Arafat som henvendte seg til unge med budskapet om at de kjempet mot det samme som de svarte i USA.
–Effekten av dette budskapet er en legitimering av palestina-arabernes krig mot Israel, formet som en kamp for rettferdighet. Dette var en plan som ble mer og mer akseptert, ikke bare blant de svarte, men også på skoler. Nå har man tatt med motstand mot klimaendringer, diskriminering av rase og kjønn. Man er også pro palestina-arabisk.
Dumisani Washington fortalte videre at dette har gått så langt i USA at aktivister har bedt både byråd og politi om a bryte forholdet til Israel som hjelper politiet i andre land med utdanning.
–Hver gang et sort menneske ble drept, fikk Israel og jødene skylden. Helt siden 1960-tallet har man satt blodstempel på jødene. Det har skjedd en palestinisering av det sorte folket. Slik ble det sorte folket utnyttet.
Pastor Washington påpekte at man ser resolusjoner mot Israel, men ikke når det gjelder andre land. Han sa at i Libya er én million mennesker drept, mens kristne i Nigeria forteller at 43.000 kristne er slaktet siden rundt 2013 uten at det avstedkommer fordømmelser.
Rammer svarte
Claes Mokgumola (32) fra Sør-Afrika holdt det Dan Diker kalte for et meget sterkt personlig vitnesbyrd. Han har gått på universitet, vært med i ANCs ungdomsbevegelse samt i BDS-bevegelsen for Boikott, avinvesteringer og sanksjoner mot Israel.
–Jeg var veldig sterkt engasjert i dette. Som svart i Afrika brukte vi å synge «skyt en jøde» eller «en kule, en jøde». Vi sa at sionisme er rasisme. Vi gikk til en kosherbutikk og satte opp et grisehode og anklaget jøder både i samfunn og skoler.
–Jeg reiste til Israel som medlem av BDS-bevegelsen. På Ben-Gurion flyplass trengte jeg et toalett. Jeg gikk til en vakt og spurte hvor er toalettet kun for svarte. Han svarte at vi har ikke noe slikt her. I Israel var det ikke restauranter med plassering kun for svarte.
–Jeg trodde at jøder, arabere og svarte ikke deler de samme strendene, skoler, sykehus og busser, og at araberne ikke får gå der jøder går, selv ikke på toalettene. Det var et sjokk å se at det ikke er slik. Det var øyeåpnende å komme til Israel.
–Alle antiisraelske organisasjoner bryr seg ikke om palestina-arabernes sak. De bare preker antisemittisme og bruker det. Og om de kommer til Sør-Afrika og sier at Israel er en apartheidstat, vil de svarte bli berørt. Da ivrer de for å gå ut i gatene, avinvestere og innføre sanksjoner mot Israel, forklarte Claes Mokgumola som nå er en venn av Israel.
Kirken svarer
–Jeg er biskop i Israel for «The Chuch of God in Christ». Denne tittelen, Israels biskop, har ingen mennesker hatt i løpet av 2000 år. Jeg er kirkens offisielle representant i Israel og taler offisielt for 6,5 millioner amerikanere.
Vår 150 år gamle kirke er den største svarte kirke i verden. Det har 6,5 millioner medlemmer i USA, og vi er representert i 130 land. Vår kirke støtter Israel fullt ut og er mot antisemittisme og BDS-bevegelsen, sa biskop Glenn Plummer som bor i Jerusalem.
For mange år siden ble han som en av åtte svarte ledere invitert av apartheidregjeringen i Sør-Afrika for å se at apartheid ikke var så ille. På den tiden var Nelson Mandela i fengsel. Soweto var den fattigste byen han noen gang hadde sett.
–Det var et rasebasert system. Hadde jeg flyttet til Sør-Afrika, ville jeg bare fått bo i spesielle områder. Det er fire klasser. Svarte er laveste, så de med blandet blod av hvitt og svart, så indere og så de hvite. Jeg vet som besøkende hva apartheid er.
–Jeg har bodd i Detroit i 45 år. Byen har det største antall arabere utenfor Midt-Østen. De bor i Dearborn som er hovedkvarterer til Ford. I årevis har ikke svarte eller jøder kunnet bo der. Jeg tror ikke det er noen jøder der. Vi kalte det aldri for apartheid.
–Min kone og jeg kom til Israel for nesten tre år siden. Ingen hindret oss i å bo hvor vi ville. Til å begynne med bodde vi i Mevasseret Zion. Nå har vi flyttet til Malcha i Jerusalem. Der er vår nabo en arabisk israeler. Jeg har sett apartheid, og jeg sier at det ikke er sant at det er apartheid i Israel. Apartheid i Israel er en ondskapsfull beskyldning, sa Plummer.
Dan Diker minnet om at både Human Rights Watch og Amnesty International brennmerket Israel som en apartheidstat. Det er ikke brukt om noe land hvor det er slaveri i dag.
Ny antisemittisme
–Jeg leste for min sønn boken «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Jeg ble sjokkert over å lese at slavene kalte Mississippi for Jordanelva i det lovede land. I 1968 kom Martin Luther King til Israel. Han ble guidet av en av de største rabbinere i det forrige århundre, Abraham Joshua Heschel. Tidligere ble Israel ansett som partner av det svarte samfunnet. Dessverre er det i dag vellykkede anstrengelser for å bekjempe staten Israel. Det er den nye antisemittismen. Det er en tragedie. Kanskje er denne kvelden et betydelig skritt for å kjempe for sannheten, sa diasporaminister og minister mot antisemittisme, Amichai Chikli.
Han fortalte om en rapport om 600.000 sosiale profiler på sosiale medier. 68 prosent av antisemittistiske, spesielt i USA, kom fra BDS eller det han kaller den nye antisemittismen. Chikli sa at det er innpakket i samtaler om menneskerettigheter.
–Der er det mange vakre ord, men bak disse fine ord er det de samme ondskapsfulle, hatefulle ord mot det jødiske folk. Istedenfor å angripe jøder som individer eller småsamfunn er det i dag rettet kollektivt mot den jødiske identitet og spesielt den jødiske staten. Dette er i dag antisemittisme. Jeg sier ikke at man ikke kan kritisere Israel, men om man kun kritiserer staten Israel, er det noe galt.
Ministeren trakk også frem eksempler på antisemittisme.
–Det var en journalist som i et uhell ble drept under sammenstøt mellom terrorister og våre styrker i Jenin. Alle BDS-medlemmer kjenner navnet på journalisten, men spør om de kan navnene på én annen journalist som ble drept i hvilken som helst annen konflikt på jorden. Nei, det kan de ikke. Spør om de vet navnet på et av barna som ble kjørt ned av en bil i et terrorangrep fredag 10. februar, eller et annet barn som ble drept det seneste årets terrorangrep. Og de forutinntatte medier CNN og New York Times med sin myke antisemittisme har den mest ondskapsfulle antisemittisme fordi de angivelig skriver objektivt. De beskrev dette forferdelig terrorangrepet som en bilulykke.
–I 1975 ble sionisme det samme som rasisme. PLO presset denne ideologien fra utsiden og Sovjetunionen fra innsiden (av FN, red.anm.) Det tok oss lang tid å få kansellert dette med hjelp fra Bush-administrasjonen. Vår verden er drevet av ideer. Vi ser nå som vi har sett før. Istedenfor at alle arbeidere i verden forener seg mot undertrykkerne, så samler de seg med LGBTQ, Black Lives Matter, «palestinere» og alle disse undertrykte grupper og ser etter en fiende å forene seg mot. Det er oss, jødene. Nå er vi de hviteste mennesker på jorden. Det er så meningsløst. Mine foreldre kommer fra Tunisia, så hvordan kan jeg eller etiopierne være hvite og overlegne. Dette er sinnssykt.
Chikli sa at han likevel er optimistisk og viste til ukens bibeltekst som handlet om Moses og hans sorte kone Sippora. Han sa at de som lo av Sippora, ble straffet.
–Om du tror på Gud, så tror du på sannheten. I en verden uten tro er det ikke mulig å ha et skille mellom godt og vondt. Hele apartheid-narrativet er en stor løgn. Og akkurat som Sovjetunionen vil det kollapse. Det vil ikke bestå tidstesten. Derfor er jeg optimistisk. Og jeg er meget optimistisk på grunn av dere. Vi er ikke alene. Det er gode mennesker som forstår at når du synger «en kule, en jøde», er det noe som er galt. Jeg oppfordrer dere til å kjempe for sannheten, kjemp for oss, Am Israel, og vi vil kjempe sammen med dere for deres nasjoner, sa Amichai Chikli i paneldiskusjonen.
Oslo-avtalen
–Jeg vil ikke snakke om bruddene som Den palestinske autoritet har gjort mot Oslo-avtalen, som det å støtte terrorisme og betale lønn til terrorister.
–Den 31. januar besøkte USAs utenriksminister Antony Blinken Abu Mazen i Ramallah. Mazen angrep Israel, og til slutt sa han at Israel er en apartheidstat. Istedenfor at utenriksminister Blinken sa at nei, Israel er ikke en apartheidstat, så begynte han med kondolanser for falne «palestinere» og israelere de seneste dager, noe som inkluderte palestina-arabiske terrorister i Jenin og sju israelere som ble drept i Neve Jakov. Dersom vi ikke umiddelbart tar opp disse løgner, så vil det komme flere. Jerusalem Post eller «Vest Post» burde skrevet at Blinken burde sagt noe om det. At dette er ikke sant. Om du hører løgnene og ikke gjør noe, så er du ansvarlig, sa Yossi Kuperwasser som er en israelsk etterretnings- og sikkerhetsekspert.
Støtter Israel
Plummer minnet om da over 200 svarte toppledere signerte et dokument og kjøpte en stor annonse i The New York Times som sa at sionisme ikke er rasisme. Vi forklarte hvorfor vi støtter Israel, hvordan palestina-araberne har tatt fordel.
–Vi står med dere. Vi elsker dere faktisk. Vi har like mange medlemmer i kirken som dere har jøder i USA. Martin Luther King var i vår kirke. Han var en sionist, en som støttet Israel.
Dan Diker ville ha kirkenes støtte.
Plummer sa at de har mange kirker i Sør-Afrika, og han foreslo at kirkene og Israels ambassade skal gjøre noe felles i Sør-Afrika.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 4 2023
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
USA etablerer kontor i Tromsø
(01.06.2023): USA vil igjen åpne en diplomatisk misjon i Tromsø, opplyste USAs utenriksminister Antony Blinken som er på Norges-besøk. Tromsø er viktig for amerikanske ubåter som kommer opp til overflaten av og til. For USA er Norge en utkikkspost mot Russland. Amerika hadde også kontor i Tromsø under den kalde krigen.
Det grønnes i Kløfta, flaskehalsen i Finnmark
Kløfta mellom Alta og Máze er en flaskehals på innlandsveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. I mange år har folk bedt om utbedringer av E45. Statens vegvesen har planer, men så langt vet ingen når veien blir utbedret. Det er en pengesak som regjeringen må bestemme.
Noen ønsker tunnel, mens turistene nok ønsker en bedre vei slik at de får sett den vakre Kløfta.
Kløfta erstattet den gamle veien som gikk over Bæskades, et vakkert naturområde som ikke er særlig gjestmildt for veifarende vinterstid. I gamle dager ble veien sjelden åpnet før i juli. Den veien gikk fra Gargia fjellstue til Suolovuopmi fjellstue.
Den 30. mai var det begynt å grønnes i Kløfta. Det var ikke mange snøflekker igjen. Vassføringen fra Finnmarksvidda var god.
Store hagl i Lofoten
Ingen oppsigelser på Kimek-verftet i Kirkenes
(31.05.2023): Ingen ansatte blir oppsagt på skipsverftet Kimek i Kirkenes. Regjeringen har bestemt at Kimek får ferdigstille to russiske trålere som er inne til reparasjon.
Det var frykt for at sanksjonene mot Russland ville føre til stans i arbeidet med trålerne med påfølgende oppsigelser i dag. Kimek er en hjørnesteinsbedrift i Kirkenes. De ser seg nå om etter nye muligheter for bedriften som har hatt oppdrag fra Russland. Det er 85 ansatte ved bedriften.
–Vi kan ha full drift på Kimek ut juni i første omgang, og det betyr at vi også vil ha tid til å kunne se på andre muligheter, sa direktør Greger Mannsverk til Sør-Varanger Avis.
–Vi er veldig glade for at vi har fått kjøpt oss tid til den omstillingen som bedriften og lokalsamfunnet står i. Bedriften må nå finne andre bein å stå på, sa leder i LO i Troms og Finnmark, Bjørn Johansen til NRK/Troms og Finnmark.
–Vi har fått en løsning på overtid. Det kunne vært krise i dag, men nå har vi fått et pusterom. Vi må takke alle som har gjort en innsats for oss i denne saken, inkludert Fellesforbundet og Norsk Industri, sa klubbleder Rainer Ingebrigtsen i Fellesforbundet til NTB.
Gasslekkasje på Melkøya
Politi og brannvesen rykket onsdag ettermiddag ut til gassanlegget på Melkøya i Hammerfest etter medlinger om en gasslekkasje. Lekkasjen ble lokalisert og det arbeides nå med å kartlegge omfanget av lekkasjen, skrev politiet på Twitter ved 12.15-tiden.
Per Sævik forteller historien om Havila Kystruten
(PRESSEMELDING, 03.03.2023): Per Sævik (82) ser tilbake på en trang fødsel den historiske kystruten, men nekter å gi seg.
− Dette skipet er jo det første beviset på satsningen vår og vi er stolte over det vi har skapt.
Det er allerede sent på ettermiddagen denne februardagen når Per Sævik, styreleder og hovedaksjonær i den nye satsingen på den historiske kystruten mellom Bergen og Kirkenes ankommer skipsverftet Westcon i Florø. Her ligger Havila Kystrutens første skip, Havila Capella for garantidokking, og Sævik, som har tilbragt de siste tre timene i bilen sin fra hjemmet sitt på Remøy i Herøy, har møtt opp for å se resultatet av det ti dager lange garantioppholdet.
− Siden vi ble tildelt kontrakten har vi jo mer eller mindre vært ute for sterk kuling til storm rett imot, med orkan i kastene, fortsetter han.
Kontrakten Sævik viser til ble tildelt Havila Kystruten av Samferdselsdepartementet i 2018 og var en avtale om at rederiet skulle operere fire av totalt 11 skip på Kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen. Det kunne ha skjedd før. Sævik øynet nemlig en mulighet til å være med allerede ved forrige anbudsrunde, men…
− Vi så at det ikke var aktuelt å stille med 11 skip – det var det kun én aktør som hadde mulighet til. Det førte til at jeg drev en betydelig lobbyvirksomhet mot den forrige regjeringen; skulle de ha konkurranse på anbudet, måtte de splitte opp pakken. I lys av det kan du si vi nådde frem. Så er det jo slik at til tross for oppsplitting i tre pakker, var det reelt sett bare to aktører som bød på pakkene; Hurtigruten og oss.
− Derfor gikk verftet konkurs
Havila Kystruten valgte å dele opp byggingen av de fire nye kystruteskipene på to verft; ett i Spania og ett i Tyrkia.
− Det var lite interesse fra de fem verftene vi var i kontakt med i Norge for å bygge disse skipene da vi kom på banen. I tillegg anså vi det som sikrere å plassere to skip på hver sine verft med tanke på leveringstiden. I etterpåklokskapens klare lys, har jeg ingen problemer med å si at det var en feilvurdering ettersom verftet i Spania slo seg konkurs. Det mener jeg bestemt ikke var på grunn av våre kontrakter, men fordi en stor yacht på 180 meter skulle bygges samtidig. Det har vi også fått medhold på fra retten i London, forklarer Sævik.
Dermed flyttet rederiet byggingen av de to skipene som skulle ha blitt bygd i Spania til Tersan-verftet i Tyrkia.
Dessverre stoppet ikke uflaksen der. Kort tid etter, slo koronapandemien til for fullt, og da den endelig var i ferd med å normalisere seg, brøt det ut krig i Ukraina. Disse hendelsene forsinket naturlig nok byggingen av kystruteskipene i bestilling, og Havila Kystruten venter fortsatt på sine to siste skip.
− Det er jo klart at vår situasjon ikke er verdt å nevne i sammenligning med tragedien disse krigsrammede menneskene har følt på kroppen, men for oss har finansieringsløsningen vi valgte like fullt vært et mareritt.
I utgangspunktet var det nemlig det russiskeide selskapet GTLK som skulle finansiere de fire skipene gjennom en leasingstruktur der rederiet, etter en skriftlig avtale, skulle kjøpe alle båtene tilbake etter ti år.
− Vi fikk en veldig god finansiering på alle fire båtene, som skulle gi oss full kontroll på egne skip. GTLK er kjempestore på leasingfinansiering innen luftfart og skipsfart, men det er klart at man ikke føler seg kjempesmart når man ser hvordan det endte til slutt. Krigen i Ukraina var ikke en del av min vurdering da vi inngikk de avtalene i 2019, sier han.
Skal stå løpet ut
I desember 2021 ble Havila Capella satt i drift langs norskekysten, og i mai året etter var Havila Castor i rute mellom Bergen og Kirkenes.
− Til tross for utfordringene, har det siste året gjort meg trygg på at vi har et veldig godt produkt. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra gjestene våre, både om måten skipene våre er utrustet på og om matkonseptet vårt om bord, som er av veldig høy kvalitet. Jeg ser ikke at det er noen særlig grunn til at vi kunne valgt annerledes i så måte, sier Sævik, og fortsetter:
− Det er ikke til å stikke under stol at det har vært uforholdsmessig mye motbakke, men dette er et prosjekt jeg er brennsikker på at skal gå minst like godt som vi håpet da vi startet.
Nå håper Sævik at problematikken rundt sanksjoner og finansiering av kystruteflåten løser seg slik at man kan se fremover.
− Jeg håper at vi – så snart vi har en løsning på plass – klarer å nullstille oss slik at vi kan få litt mer flatt hav og gode tider når både Havila Polaris og Havila Pollux er i drift. Det har vært tøft å stå i det disse årene, men vi har aldri tenkt at vi ikke skulle greie å stå løpet ut. Det har jeg heller aldri ligget og grublet på i mørke høst- og vinternetter, så det er ikke et tema. Jeg tror dypt og inderlig på dette produktet, og er sikker på at vi vil oppleve betydelig suksess fremover, sier Sævik og legger til at bestillingstallene for 2023 er over forventning.
− Den markedsføringen vi kjører nå gir meg troen på at vi lykkes.
Anbefaler tidligere tildeling av kontrakt
I utgangspunktet var det lagt opp til drøye to år fra kontraktsinngåelse til oppstart for aktørene på Kystruten. Sævik tror norske myndigheter bør vurdere å være tidligere ute.
− Samferdselsdepartementet har opsjon på ett ekstra år på avtalen som går ut i 2030. Det betyr at det fortsatt er relativt god tid til neste anbudsrunde.
− Samtidig er det vanskelig å forutse verftskonkurs, en pandemi som berører hele verden og en krig i hjertet av Europa. I en normalsituasjon, fra man inngikk kontrakten til oppstart, skulle tiden vært tilstrekkelig. Likevel – og dette sier jeg med en smule erfaring fra verftsindustrien – legger jeg ikke skjul på at det kan være fornuftig å legge inn litt ekstra tid i store byggeprosjekter, sier Sævik.
Han synes heller ikke det er vanskelig å se at Tersan-verftet kanskje har undervurdert kompleksiteten av å bygge denne typen skip.
− Det å innrede 11.000 kvadratmeter på hvert skip har vært noe mer utfordrende enn både verftet og vi kunne ha forutsett. Jeg tror kombinasjonen med pandemien, som gjorde at de hadde betydelig færre arbeidere i sving, og kompleksiteten på skipene har vært en medvirkende årsak til at byggingen av disse fire skipene har tatt litt lenger tid enn forventet.
− Fremtidens vinnere satser på miljø
Havila Kystrutens nye skip er bygget for fremtiden og er allerede de mest miljøvennlige skipene som noen gang har seilt langs norskekysten. Det er ikke tilfeldig, ifølge Sævik.
− Jeg er av dem som med styrke mener at om du skal være en del av vinnerlaget fremover, må du satse på miljø. For oss har dette vært et fokus helt siden vi designet skipene. Derfor investerte vi en halv milliard kroner utover det vi var nødt til å bruke for å oppfylle kriteriene i kontrakten med norske myndigheter, forklarer han.
De fire identiske søsterskipene er i dag driftet på en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og en batteripakke som gjør at skipene kan seile inntil fire timer utslippsfritt og lydløst. Sævik forteller at skipene allerede i dag kunne ha seilt hele strekningen Bergen – Kirkenes – Bergen klimanøytralt, ved å gå 100 prosent på biogass.
− Det kunne vi gjort uten å flytte en skrue på skipene våre. Men det krever bistand fra myndighetene som må legge til rette for produksjon og distribusjon av biogass langs kysten. Er de ute etter et miljøfyrtårn langs kystruten, er det disse skipene som er klare allerede i dag.
I tillegg har Havila Kystruten gjort grep i designet av skipene som gjør at de, med små justeringer, kan sette inn andre typer drivstoff, som hydrogen, for å kunne seile helt utslippsfritt på hele strekningen litt lenger fram i tid.
− Om norske myndigheter ønsker å fortsette jobben med å redusere utslipp langs norskekysten og i sjøfarten er egentlig et spørsmål om de mener noe med et grønnere skifte eller om det mest av alt er «fagre ord», mener Sævik.
− Teknologien og mulighetene er der, og vi er klare for å ta det neste steget for å seile klimanøytralt eller utslippsfritt allerede nå. Potensialet som ligger der er bare ikke utnyttet enda.
Sævik peker også på muligheten for å lade skipene underveis på Kystruten, i havner med litt lengre liggetid.
− Det er ingen tvil om at flere havner ligger etter når det gjelder å tilby tilstrekkelig ladeinfrastruktur. Vi ønsker å lade mest mulig for å redusere forbruket og utslippene våre ytterligere. For å få fart på dette, må der selvfølgelig være et tilstrekkelig behov, slik at alle ser at det ikke bare er nødvendig for miljøet, men at det også er lønnsomt for distributører og forbrukere, sier han.
Ønsker vekst
For å lykkes på Kystruten mener Sævik det er viktig å få selskapet kjent i markedet.
− Markedsføring er ett av de områdene vi har undervurdert litt med tanke på hva som kreves av ressurser for å bryte oss inn i markedet og bli en fullverdig partner langs kysten. Det gjør vi heldigvis noe med nå, med mye digital annonsering og TV-reklamer i Norge, Sverige og Tyskland, for å nevne noe, forteller styrelederen.
− Hvis vi leverer et produkt som er godt nok, har nok og riktig markedsføring i de riktige markedene og dermed får fornøyde kunder, mener jeg vi kan møte fremtiden uten bekymringer. Vi er i en nisje med stort potensial og vekstmuligheter.
Sævik ønsker også at selskapet skal vokse, og utelukker ikke økt satsning i fremtiden.
− Først og fremst er det et spørsmål om myndighetene har tillitt til oss etter de forsinkelsene og trøbbelet vi har hatt. Foreløpig er målet vårt å komme i havn med disse fire skipene og levere på det vi har forpliktet oss til. Likevel utelukker jeg ikke at vi ønsker å øke innsatsen etter hvert, og kanskje også vurdere andre satsninger innenfor reiseliv og sjøfart. Selv om vi har fått noen tilbakeslag det var vanskelig å gardere seg mot og forutse da vi bestemte oss for å satse på Kystruten, må vi akseptere at enkelte begynner å synes det trekker ut i lengste laget å få dyre båter i operasjon langs norskekysten.
Sævik har ikke problem med å se at noen avgjørelser underveis kunne ha vært annerledes.
− Om vi skal være etterpåkloke, må vi jo erkjenne at med gassprisene som gikk høyt opp i 2022, så angrer jeg kanskje litt på at vi ikke satset på såkalt «dual fuel» slik at vi kunne brukt både gass og diesel som drivstoff i tillegg til batteripakkene. Samtidig følte jeg i 2018, og det var jeg nok ikke alene om, at det skulle være en stabil, god tilgang og lav pris på naturgass, sier han.
Styrelederen trekker frem en setning han ofte har hatt med seg i sine mange satsninger innen næringslivet: «Den som ikke gjør noe, vet som regel hvordan alt skulle vært løst. Og for den som prøver, må man regne med å gjøre noen feilvurderinger».
− Feilvurderinger erkjenner jeg at vi har gjort i rikt monn. Men vi er oppegående, og vi skal være ute med fire skip, forhåpentligvis om ikke altfor lenge, og da vil vår satsning vise seg verdt det.
Ved årsskiftet hadde Havila Kystruten 349 ansatte sjøfolk som skal seile rederiets skip på kystruten, og flere skal det bli, med to nye skip i drift.
− Vi har fantastiske seilende medarbeidere med oss på dette eventyret, både på hotell om bord og i drift av skipene, som hver dag arbeider for kystens befolkning og våre reisende. Innsatsen de legger ned er uvurderlig for vårt rederi og forteller meg at vi har noe spesielt som vil bli en suksesshistorie, avslutter Sævik.
Pressemeldingen er fra Havila Kystruten