Hilsen fra Finnmark
Koronakrisen stanset turisttrafikken til Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter ved Varangerfjorden. Det førte til nytenkning. Senteret startet Vestre Jakobselvs eneste takeaway hvor Junnel Salaspi lager asiatisk mat. Det skal gi kroner i kassa. Trykk på bildet i oppbyggelsesspalten og les saken fra Sambåndet. (Foto: Paul Tore Gravo)
Av Brit Rønningen
(Sambåndet 28.04.2020): Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har så smått kommet i gang med aktivitet etter at det ble koronastengt.
Normalt skulle misjonssenteret i Vestre Jakobselv vært fylt av fugleinteresserte gjester fra hele Europa, men koronakrisen har i stedet tvunget senteret til å holde stengt. Nå er det så smått begynt med aktivitet på senteret, i form av takeaway hvor det tilbys norsk og asiatisk mat.
Bakgrunnen er at vi på grunn av alle avbestillingene har mistet alle våre inntekter. Det er snakk om et sekssifret beløp. Vi må starte opp med aktivitet for å få inn noe, sier kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no.
Garvo er også daglig leder for Vestre Jakobselv camping og misjonssenter.
De begynte med takeaway mandag før påske. På en god dag får de per nå inn 10-12 bestillinger, men etter hvert som tilbudet blir innarbeidet og man også kan ta imot kunder som spiser på misjonssenteret, tror Garvo at dette kan gå riktig bra.
Dette tiltaket blir som en del av konseptet som misjonssenteret startet med i fjor, Lilledalen kafé som holder til på misjonssenteret. Det var tenkt som et tilbud til turister og andre interesserte og skulle være åpent i sommermånedene.
–Hvordan er dette blitt mottatt?
–Folk er veldig positive til dette. Det er ikke noen andre i bygda som driver med takeaway. Vi vil i hvert fall fortsette med dette til over sommeren, svarer Paul Tore Garvo.
Norwegian kutter alle flyvninger til og fra Finnmark i mai, det bekrefter selskapet til iFinnmark.
–Korona-krisen har rammet luftbransjen hardt, noe som også gjelder Norwegian. Da myndighetene påførte restriksjoner betydde det at vi, i likhet med andre flyselskaper, måtte sette en stor andel av våre fly på bakken midlertidig, sier presseansvarlig Charlotte Holmbergh Jacobsson til avisa.
Norwegian har ikke fløyet til og fra regionen i april, og vil ikke si noe mer om hvorfor de fortsetter å kutte rutene, skriver Altaposten.
(28.04.2020): Riksrevisjonen anser det som alvorlig – den nest strengeste betegnelsen de kan bruke – at kvotesystemet og endringer i regelverk har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn, blant annet med tap av arbeidsplasser, skriver NRK Troms og Finnmark.
– Det er alvorlig at summen av endringene har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy, og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
(29.04.2020): Morgenstund hadde gull i munn mellom Skjervøy og Øksfjord onsdag morgen. (Foto: hurtigruten MS Richard With)
Av Brit Rønningen
(Sambåndet, 27.04.2020): Andreas Granerud er vokst opp på Øytun, nå Alta Folkehøgskole. Til høsten begynner han i en ny rolle der som skolens rektor.
–Det er en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg kommer fra Alta og kjenner folk, sier Andreas Granerud til sambåndet.no.
Han skal overta etter Henning Iversen som rektor ved Alta folkehøgskole. Faren, Øivind Granerud, var lærer og rektor ved skolen i mange år. Så den nye rektoren kjenner også godt til skolen.
–Jeg er vokst opp på skolen.
–Hvordan var det?
–Det var en utrolig god oppvekst. Vi bodde med skog og lysløype rett utenfor, fisket på isen og gikk på ski om vinteren og hadde mye plass boltre oss på. Jeg var veldig glad i fotball og brukte mange timer i skolens gymsal. Det var veldig fritt og sosialt og mye aktiviteter, siden det hvert år kom cirka hundre nye unge elever til skolen.
Granerud er så glad i fotball at han en periode var profesjonell spiller og hadde kontrakt med Notodden fotballklubb i åtte år.
–Fotball har vært en stor del av livet mitt. I hele oppveksten hadde den førsteprioritet. Nå tar den ikke like stor plass. Men jeg ser ikke bort fra at jeg begynner å trene døtrene mine hvis de vil det.
I dag jobber Granerud som lærer på ungdomsskolen i Notodden, men så ble altså rektorstillingen på Alta folkehøgskole ledig.
–Jeg har et veldig godt inntrykk av skolen og hvordan den drives. Jeg er opptatt av at skolen har et dyktig personale og er ydmyk med tanke på alt det gode som skjer. Det er viktig for meg å legge til rette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og utvikle skolen videre. Jeg gleder meg til å begynne, men er også spent.
–Hva tenker du om skolens fremtid?
–Alta folkehøgskole har alltid hatt en stabil og god søkermasse. Jeg tror det kommer til å fortsette. Jeg ser positivt på fremtiden for skolen og den funksjonen den har i samfunnet, sier Granerud.
Våren 2019 gjorde han ferdig en master i idrettsvitenskap, og masteroppgaven handlet selvfølgelig om fotball og har tittel: «Angstens betydning for noen fotballspillere i en norsk toppfotballklubb for herrer.»
Før det jobbet han tre år for NMS med et prosjekt for ungdom i Nord-England. Han var med og starte en kafé for ungdommer, og de hadde kontakt med ulike ungdomsklubber og skoler.
–Målet var at ungdom skulle bli kjent med kirken og kristen tro. I England er det enda større avstand mellom ungdom og kirken enn det er i Norge. Det var en lærerik tid og krevende å jobbe med en gruppe som ikke kjenner til kristen tro.
–Hvordan skal man nå frem til ungdom som ikke har mye kjennskap til kristen tro?
–Det er et godt spørsmål. På en kristen folkehøgskole ligger hovedvekten på et tema, som ved Alta folkehøgskole er arktisk friluftsliv. Man skal også ha en tydelig kristen profil, samtidig skal man være forsiktig. Vi skal først og fremst være medvandrere for elevene og være på en reise sammen med dem, det året de går her. Man skal kunne komme til en kristen folkehøgskole uten å være kristen og kanskje heller ikke være kristen når man forlater den.
–Hva vil være den største forskjellen mellom å arbeide som lærer på ungdomsskolen og rektor på en kristen folkehøgskole?
–Det blir en overgang. Det flotte med en folkehøgskole er at karakterpresset, prøver og eksamener er borte, og da kan man fokusere mer på dannelse. Jobben som rektor blir nytt ansvar og nye oppgaver. Det blir nok en læringsprosess for meg.
–Hva vil du savne fra jobben som lærer?
–Jeg vil savne å møte elevene i klasserommet hver dag, sier Andreas Granerud.
(27.04.2020): Denne alvorlige klarmeldinga til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) kommer fra Norges kystfiskarlag. Kystfiskerne krever raske og effektfulle tiltak for å ivareta kystflåten nord for 62. breddegrad, skriver Ságat på lederplass.
–Det må gjøres grep umiddelbart. Vi kan ikke se på at havfiskeflåten fortrenger kystflåten på denne måten, og samtidig får fangste på den sårbare kysttorsken, sier leder Arne Pedersen i Norges kystfiskarlag til Ságat.
Det pågår for tida kraftig brukskollisjoner langs kysten av gamle Finnmark fylke. Konfliktene er kanskje størst ved Breivikfjorden på Sørøya i Hasvik kommune samt ytterst i Varangerfjorden, i området Vardø-Kiberg.
Fjord- og kystfiskerne reagerer sterkt på at store havgående fiskefartøy på rundt 50 meter går innafor grunnlinja med snurrevad og store mengder faststående redskap. Dermed blir det tradisjonelle kystfisket fortrengt.
–De største båtene kan ha 6-700 garn stående i sjøen, og da sier det seg selv at de tar opp mye fisk om fisken står tett. Vi har da også sett fra området ved Sørøya at det er brukskollisjoner, der de store presser de små ut, sier kystfiskarlederen til Ságat.
I tillegg til at den lokale kystfiskeflåten blir fortrengt, er det også svært uheldig med et slikt omfattende rovfiske på de til dels sårbare kysttorskbestander. Kysttorsken står på rødlista over trua arter. Det er som å helle bensin på et bål å tillate at havfiskeflåten kan ture frem helt uhemma på kysttorskens gytefelt.
Vi forventer i likhet med kystfiskarlaget at fiskeriministeren her må komme med raske og effektive tiltak. Både for å skjerme kysttorskbestanden og kystfiskeflåten. De store, havgående fartøyer må henvises utafor grunnlinja – altså bort fra kyst- og fjordfolkets matfat.
Vi ser her i praksis konsekvensen av at Stoltenberg-regjeringa og Stortinget ikke fulgte opp Kystfiskeutvalgets innstilling. Spørsmålet er hvor lenge den kapitalsterke havfiskeflåten skal kunne «smøre» rikspolitikerne for å forhindre en lokal, kunnskapsbasert ressursforvaltning.
Å få tatt opp Kystfiskeutvalgets innstilling vil være dette århundres viktigste samepolitiske kampsak. Dette gjelder fremtida for den sjøsamiske kulturen. Regjeringa må ta dette på like stort alvor som beitekrisa i reindrifta.
Av Heljä Norberg
(NYTT – Tirsdag 28. april 2020): Klokken 11 ulte sirenene over hele Israel i to minutter for å ære 23.816 falne soldater og 4.166 terrorofre drept i Israels kriger og terrorangrep.
Rachel Shapira og Hadara Bollack fra Jerusalem stilte opp med et stort flagg i gatekrysset Tchernichovski–Shai Agnon før klokken 11. Noen bilister stoppet bilene før sirenene gikk, noen kom ut av husene, andre stod på balkongene sine.
Klokken 11 gikk sirenen. Trafikken stoppet. Folk stod stille og bøyde hodet. Da lyden av sirener tonet ut, hørtes det drønn av jagerfly som fløy i «savnet mann-formasjon» over militærgravgården på hovedstadens Herzl-fjell hvor statsseremonien startet.
På grunn av koronapandemien var de militære gravgårdene stengt unntatt noen få hvor familiene fikk lov til å gå til gravene av sine kjære. Koronaviruset førte til at folk brukte ansiktsmaske.
De unge damene fortalte til KARMEL ISRAEL-NYTT at de var med i prosjektet «Å vinne sammen».
–I våre familier har vi ingen falne. Vi er med i prosjektet, hvor israelere ble oppfordret til å gå til de lokale stedene som her hvor det er reist en minnestein, ta flagget med og vise respekt for dem som har mistet sitt liv.
–Etterpå sang vi Hatikva, fortalte de.
Av Vidar Norberg
(BAKRUNN – 22.04.2020): Rabbinere, prester og imamer møttes i Jerusalem for å be en felles bønn mot koronapandemien. De ropte til Adonai, Redeemer og Allah.
I vestlige, politisk korrekte oversettelser av bønner er man forsiktig med å oversette ordet Allah. Alt blir oversatt til gud. Derfor er ikke selve fellesbønnen som ble bedt, særlig avslørende.
«Gud, den første og den siste, Gud for all skapning, Herre for alle generasjoner, Han vekker de som sover, og vekker de som slumrer, Han helbreder de syke, åpner øynene på de blinde og oppreiser de som er nedbøyet. Vi kommer frem for Deg med bøyde hoder, bøyd høyde og ber.
Hundretusener er døde, millioner har blitt syke. Frels, vi bønnfaller deg, O Herre. Vi trygler deg, O Herre, send fremgang. Send full rehabilitering for de syke og hindre plager i Din verden.
Vær så snill – Gud, Du som har næret oss under hungersnød og sørget rikelig for oss, Du har fjernet oss fra pest, og fridd oss fra alvorlige og langvarige sykdommer – hjelp oss.»
Bønnen var blant annet gjengitt av kommunikasjonsbyrået Debby. Nyhetsbyrået JTA og Times of Israesl skrev at rabbinerne føyde til Salme 121.
Det er først når man hører et videoopptak fra stedet, at det begynner å skurre. For alle ber til den de tror på, hvem så denne guddommen måtte være. Det var blant annet Allah som ikke hører hjemme i den judeo-kristne kultur.
Med på denne bønneseansen var Israels askenasiske sjefrabbiner David Lau og den sefardiske sjefrabbineren Yitzhak Yosef. Der deltok også den gresk-ortodokse patriark i Jerusalem, Theophilos III, den katolske erkebiskop Pierbattista Pizzaballa i Jerusalem, imam sjeik Gamal el Ubra, imam sjeik Agel Al-Atrash og den åndelige lederen for druserne sjeik Mowafaq Tarif.
Historisk bønn
Det var den kjente økumenikkrabbineren David Rosen som innledet «bønnemøtet» på balkongen til Kong David hotell med utsikt mot Jerusalems murer og veien til Tempelplassen, onsdag.
–Velkommen til denne historiske begivenheten her i Jerusalem, hvor de religiøse lederne i dette land kommer sammen for første gang noensinne for å lese bønner om guddommelig nåde og medfølelse i det historiske øyeblikk når man utfordres av en pandemi, sa David Rosen.
Så langt man forstår av patriark Theophilos III, er det nød og fortvilelse som har tvunget frem denne felles bønn mot den ulykke som er skapt av koronaviruset.
Erkebiskop Pizzaballa sa at det var ganske sjeldent i Jerusalem at jøder, muslimer og kristne sammen sier den samme bønn.
–Jeg håper at denne nye begynnelsen vil fortsette også etter koronaviruset, for vi trenger her i Jerusalem å be sammen for alle mennesker over hele verden, sa Pizzaballa.
Da pave Frans og storimam Ahmed Mohammad el-Tayeb i Abu Dhabi den 4. februar 2019 undertegnet en felles erklæring om at alle som tror på gud, må arbeide for brorskap og fred, var det protestantiske kristenledere som gikk ut og advarte mot den store verdensreligion som Åpenbaringsboken taler om.
Profetigransker Johan Henrik Jørgensen har tidligere skrevet i KARMEL ISRAEL-NYTT at det er en forbindelse mellom skjøgen som representerer endetidens frafalne kirkesystem, og dyret (Antikrist, red. anm.). Jørgensen kaller det en blasfemisk allianse som vil stå ved lag så lenge det gangner dyret. Noen mener at Den romersk-katolske kirke i Rom i fremtiden vil danne plattformen for skjøgekirken. Fra et gjenoppstått Romerriket skal også Antikristen komme.
Anti-israelsk
Det er kanskje ikke så rart at både katolikker, ortodokse og muslimer går så godt sammen. De har et felles ønske om å overta Jerusalem. Det er ingen hemmelighet at de gamle kirkesamfunn ikke har hatt spesielt godt forhold til jøder eller staten Israel opp gjennom tidene.
De protestantiske kirker har det ikke helt lett etter at de gikk inn for kvinnelige prester. Da utelukket de seg fra slike flerreligiøse, synkretistiske religionssamlinger fordi de har brutt med kirkens 2000-årige tradisjon i kvinneprestspørsmålet. Men mange kirker har en felles erstatningsteologisk arv som ofte både før og nå har vendt seg mot det jødiske folk og staten Israel. Enda verre blir det når alle kirkene en gang samles i en «skjøgekirke». Og når Antikristen selv åpenbarer seg og krever tilbedelse i Jerusalems tempel, vil jødefolket avsløre det og bli nødt til å rømme, ifølge kristen tanke.
Skjøgekirken og Antikristen vil ikke stå frem før etter bortrykkelsen av menigheten, mener mange.
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer. 500 kroner i året.
Karmelin@netvision.net.il
(28.04.2020): Hurtigruten i ved kai i Båtsfjord natt til tirsdag. (Foto: MS Vesteraålen)