Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalam, 12.04.2020): Den prestelige massevelsignelsen av det jødiske folk to ganger i året samler vanligvis titusener av mennesker ved Vestmuren. I år var det vel ti personer.

Det var koronaviruset som holdt massene unna velsignelsen. Bare ti personer fikk lov til å samles til birkat kohanim (prestevelsingelsen) som leses i påsken og på løvhyttefesten. 

Velsignelsen er hentet fra 4. Mosebok 6, 24-26):

«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.»

Det var Gud som gjennom Moses sa at Arons sønner skulle lese denne velsignelsen over Israels barn. (4. Mos. 6, 22–23). Det er bare etterkommerne av Arons presteslekt, de såkalte kohanim, som leser denne bønnen. I jødedommen har det gått fra far til sønn at de er av denne slekt.

En av dem som deltok i årets seremoni, var USAs ambassadør David Friedman som er en kohen. Han var innbudt av Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinovitch, skrev Times of Israel.

–I dag vil vi kun være ti tilbedere som er med på prestevelsignelsen ved Vestmuren. Forrige år var jeg blant 100.000, i år dessverre langt færre. Jeg vil be om at verden må spares for videre sykdom og sorg fra COVID-19, skrev Friedman på Twitter.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT.

Abonner og les mer. 500 kroner i året.

Karmelin@netvision.net.il

Kraften av den oppstandne

Melodi: Jesus hold meg ved ditt kors –

Herre vis meg smertens kors
og langfredags pine,
Så i fred jeg tar imot
alt for meg og mine

Før meg så til graven hen
la meg se du treder
Ut av dødens mørke grep
og du for oss beder

La meg så blant dine stå
når din fred du lyser
Inn i angst og mørkest vrå
hvor din flokk så fryser

De jo fikk frimodighet
for du var oppstanden
Jeg i kors og tomme grav
får din fred ditt Amen.

Jørgen Høgetveit

—

Sann påskeglede

Det er et evig sannhets Ord
Guds Sønn ble sendt til arme jord
Av jomfru født
I Jordan døpt
Og bar en bør for jordens slekt
til han ble spikret opp med all dens vekt

De banket store nagler i
Han var ei lenger mannen fri
Det trodde de
men de tok feil
De mente slaget Hans var tapt
Men det var nettopp da at deres glapp.

Ja, pinen den var grusom stor
men ei for egne smerter
Det i oss bor
i sjelen hans det verker
Han roper ut av sjelens nød
min Fader hvor er du i denne død?

Og da Han døde – åndet ut
ble gode ord mot himlen sendt
Hans strid var endt
Det er fullbrakt
I graven til den rike ble Han lagt
Og stod så opp den tredje dag –
som det var sagt.

Fra da Hans vitner glade ble
Før fryktsomme og redde
Frimodig ba
de kunne be
til Han som synden bar til korsets tre
Han tente håpets varme kjerte

En liten flokk de stod igjen
men løftet om at Han var med
Han ga dem der
en evig kraft
Som seiret over verden
Og millioner fikk Ham se.

Han lovet dem at vi en dag
skal se Hans store komme
Da skal vi se
fra tørre tre
at livet det skal flomme
Da trengselstiden den er omme.

Et fredens rike komme skal
Hvor rett og fred de kysser
Vår arme jord
med sår så stor
Skal leges av Hans guddoms Ord
Hans Ord dog ingen krysser.

Jørgen Høgetveit

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «Må Han selv, fredens Herre, gi dere fred, alltid og på alle måter! Herren være med dere alle!»   2. Tess. 3, 16

«Han selv». Et uttrykk som ofte og med rette er brukt om Jesus. Han kan kalles det fremfor noen andre. Fremfor konger, fyrster, presidenter eller andre med makt og berømmelse. Jesus er «den første og den siste» og «den levende». Herren, Frelseren, giveren og «fredsfyrsten». 

Enten det gjelder spørsmål om livet, om forholdet til Gud og til medmennesker, om Bibelen, sannheten, Guds vilje, må vi vende oss til Ham. Den Allvitende, Den sanne og mektige. «Han selv» fremfor noen.

Iblant er det slik også i samfunnet. Når vi skal ha hjelp, undersøke noe, få det pålitelige svar, spør vi etter «han selv». Den ansvarlige, lederen eller myndighets-personen. «Er han til stede?» Får vi ikke møte den som kan gi det rette og forpliktende svar, blir vi ikke hjulpet.

Hver gang vi ber, oppsøker vi «Han selv», Jesus Kristus. Du vender deg til Den allmektige i tillit og takk. Han hører, gir nåde, råd og hjelp. Ingen har slik myndighet og makt og er i stand til å oppfylle alle sine løfter. Derfor skal ingen ha slik ære og takk, som «Han selv», Jesus Kristus.

Og han kalles «fredens Herre». Det har alltid vært ufredens herrer i verden. Slike som har skapt konflikter, satt i gang og holdt oppe kamper mellom personer, folk og nasjoner. «Krig og rykter om krig» skal det være, sa Jesus. Ufredens ånd og herrer er mange og er i verden til alle tider. 

Jesus er «fredens Herre». Han er fredens kilde, fredens stifter og fredens forkynner. Ja, Han er selv «fredens evangelium». Jesus både oppretter freden og gir den. Han har tilveiebrakt fred ved forsoningen. «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred.» (Jes. 53, 5) På korset skapte Han fred med Gud. Som det står i Kol. 1, 20: – «ved Ham forlike (Gud) alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors.» Derfor sier Skriften: «Han er vår fred». (Ef. 2, 14) 

Ved Jesus blir freden virkelig, reell og nær. For Han har selv skapt den ved sitt hellige liv og sin soningsdød. Derfor kan det forkynnes som i Rom. 5, 1: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» Jesus fjernet fiendskapet og opprettet fred med Gud. Det er selve frelsesgjerningen. Dette er det grunnleggende. Den store fredsslutning som skjedde på Golgata. Her ble det fullbrakt, ordnet for alltid, for alle! 

I dette skriftord uttrykkes også ønsket om at «fredens Herre» må «gi dere fred». Det er ikke kun et fint apostolisk ønske. Men det ønsker «Han selv», Jesus, at vi skal ha Hans fred, både som grunnlag og tilstand. «Min fred gir jeg dere», sa Han til sine. Får Hans fred råde, skaper det hvile, ro og trygghet. Da har vi både basisen og Guds-forholdet i orden. 

Freden med Gud brakte frelsen i orden. Med den følger også «Guds fred» i hjerte. Det er den ubeskrivelige glede og hvile som «overgår all forstand». Og som «skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» Fil. 4, 7.

Freden kommer fra Jesus. Han både vil og kan gi oss den. Det er en «Guds fred», som bringer sann glede og hvile. Med den får vi det både rett og godt. Da sier vi med takk og undring: «Du som freden meg forkynner. Du en frelser, jeg en synder. Du med amen, jeg med bønn. Du med nåden, jeg med skammen – Å, hvor vi dog passer sammen. Du velsignede Guds Sønn». (Christian Richardt 1880)

Jesus gir oss fred «alltid og på alle måter». For Han vil ikke

at vi bare skal ha Hans fred stundevis og delvis. Men Han vil vi skal ha den når som helst og hvor som helst, helt og konstant. «Alltid og på alle måter!», som det er sagt her i 2. Tess. 3, 16. Han gir ikke sin fred bare i spesielle situasjoner eller kun på en måte. Vi skal få ha Hans fred med oss i livets mange forskjellige tilstander, i lette dager og i tunge tider,  sorg som i glede. For denne freden har sin årsak i det Jesus er, har gjort og gitt, og i løftet om at Han som er med «alle dager», er den samme i alle tider. 

Dette er den «fred på jorden» som ble forkynt av «en himmelsk hærskare» da Jesus ble født. Og da Han gjorde sitt inntog i Jerusalem, sang folkemengden: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.» Freden er der Jesus er, i himmelen og på jorden.  «Å dype fred og stille ro. Han selv vil i mitt hjerte bo.» 

Da Jesus åpenbarte seg for disiplene etter oppstandelsen, skjedde det med den gamle jødiske hilsen: «Fred være med dere!» «Shalom». Han kom med fred til dem i deres frykt og sorg. De fikk igjen se og høre «fredens Herre». Det ga styrke for troen og ny frimodighet. Og de ble glade, «da de så Herren.» 

Jesus sa til slutt i sin avskjedstale: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg.» (Joh.16, 33) Det er Hans ønske og gave også for oss alle!

---

Oppstandelsens morgen

Oppstandelsens morgen opprunnet.
Det kan vi for alltid forkynne.
For Jesus seg selv åpenbarte,
var levende blant dem og talte.

De fant ikke Herren i graven,
men selv kom Han til dem i haven.
Sann glede og håp hos dem fødtes,
da de og den oppstandne møttes.

Guddommelig påskedags morgen,
tar brodden fra døden og sorgen.
Den viser Hans fullkomne seier
som hver Kristus-troende eier.

Han vant over dødsmaktens velde.
Hans seier for evig skal gjelde.
Det levende håpet må bringes
til avskjed for livet det ringes!

Axel Remme

---

Ennå

Ennå vil du meg forkynne
om din store kjærlighet.
Ennå får jeg slik begynne:
høre dine bud om fred.
Du som håpets ord har sagt
med ditt rop: «Det er fullbrakt.»

Får jeg ennå til deg komme
med min bønn om nåde ny?
Jeg så ulik gode, fromme,
må med mangel til deg ty.
Aldri er din gunst fortjent,
men jeg tror ditt ord er ment.

Jesus, se oss når vi strider,
ennå om så ganske smått.
Mange i vår verden lider,
ennå lite delt har fått.
Gi oss mer ditt ømme sinn!
Om ditt forbilde påminn!

La nå hjertene beredes
ennå for din kjærlighet.
Våre tanker alltid ledes
ved din Ånd og gode fred.
Fredens Herre, Jesus kjær:
Vær oss nådig, vær oss nær!

Axel Remme

---

Berg meg, Frelser

Verden står imot det beste,
trassig avvises Guds ord.
Den er bundet til det verste:
vantroens fornekter-kor.

Blind, forvillet i sitt mørke
og på avveier så brakt,
at den driver i det tørke
som hvert avvist kall har skapt.

Ser du at det etterlater
håpløshetens mørke angst?
Den som Kristus-troen hater,
gjør det onde til sin fangst.

Vil du finne sannhets lykke
og bli reddet her og hist,
må du Skriften til deg trykke,
tro på Herren, Jesus Krist.

Frels meg, Jesus, fra den fare
å bli styrt av verdens makt!
Hold meg i den frelste skare,
berget ved din rednings akt!

Axel Remme

Av Vidar Norberg

(BREV FRA JERUSALEM, 08.04.2020): Dette er kanskje den aller stilleste påsken i på Bet Norvegia (Norges hus) i Jerusalem. Ikke en eneste gjest. Koronaviruset har stengt ned hele Israel.

Huset er bemannet med en person som vokter porten, steller i hagen og tar telefonen. Men Norges hus i Den tyske koloni tar ikke imot gjester nå. Det er knapt noen norske pilegrimer eller turister igjen i Det hellige land. De fleste rakk siste fly ut fra Eretz Israel. Det er heller ikke lett å komme inn i landet om man finner et fly som skal til Israel. Alle som vil inn i landet må sitte i karantene i minst to uker. Et hotellrom regnes som offentlig sted og kan ikke benyttes.

Øverst på taket av Bet Norvegia vaier fortsatt det israelske flagget. På veggen i det tre etasjes huset er det både norsk og israelsk flagg. Trærne blomstrer, og det er vakkert. Vinteren er nesten over, og enkelte dager er det nå full sommer, varmt som på en norsk høysommerdag. 

Men det er stille rundt Bet Norvegia som ligger like ved en skole hvor det vanligvis er yrende liv. Nå er det en sjelden gang bare en nabo som går forbi for å skaffe kolonialvarer.

–Chag samecah, sier damen i porten til Bet Norvegia til en israeler som går forbi. Det betyr gledelig høytid.

Ungdom har mer trang til å røre på seg. Noen gutter drar muntert forbi Norges hus. De har esker med seg, kanskje en av dem er til proviant for påskehøytiden.

Nå skal man holde to meter avstand til neste person. Huspasseren bak Bet Norvegias port leverer ut regninger som skal betales på bank og post. Alle forsøker å holde hjulene i gang.

Venter på påskeegg

Påsken anno 2020 blir helt annerledes enn alle andre påskefester i Israel. Normalt samles storfamilien til sedermåltid, ordensmåltid. Samtidig som Bibelens tekst om utgangen av Egypt leses, skal jødene spise ulike retter som minner dem om påskefortellingen. For eksempel dyppes urter i saltvann for å minnes de salte tårer som jødefolket gråt under det harde slaveriet i Egypten. 

På sedertallerkenen ligger også et sotet egg. Men den verdensvide koronapandemien har ført til at det er umulig å få egg i butikkene i Jerusalem. Det skyldes at folk har hamstret av frykt for ikke å få egg til påske. Under påskehøytiden øker etterspørselen etter egg med 20 prosent. Normalt er det også titusener av israelere som reiser til utlandet på påskeferie. Nå er de hjemme på grunn av faren for koronasmitte, og dermed har etterspørselen etter egg skutt uforutsett i været.

–Butikkene i hele Jerusalem er fri for egg, sa en handelsbetjent i en liten butikk i begynnelsen av april.

For veldig gode kunder var det kanskje mulig å oppdrive en eske på 12 egg eller et brett på 30. Men da fikk man beskjed om ikke å si noe. Så var det slutt.

Myndighetene lovet raskt at det vil bli skipet inn egg fra utlandet til påske. Lossingen skulle også skyte fart. Staten lovet å ta merkostnadene så folk får egg til den jødiske påsken. Den første utenlandske forsyningen av påskeegg kom fra Spania til Ashdod havn søndag 5. april. Ifølge en melding fra Arutz 7 kom det 1,2 millioner egg fra Portugal den 7. april, men heller ikke det var nok til å dekke etterspørselen. Hadde det vært norske turister på Sjømannskirken i Ashdod, kunne de sikkert stått på taket og sett eggene bli losset med største prioritet.

Man kan vel kanskje si at egg til påske er blitt en viktig diplomatisk sak. Israels ambassadør Joel Lion i Ukraina ba ukrainske myndigheter om å øke eksporten av egg til Israel før påske. Deler av forsyningen ble ifølge pressen hentet av flyselskapet El Al i en spesialoperasjon. Eggene skulle være på markedet onsdag 7. april, men kjøpmennene smilte bare oppgitt på forespørsler om egg. Ni konteinere med skip skulle komme til Israel torsdag eller fredag, men da er sedermåltidet over.

Tidlig onsdag morgen var det ikke egg i butikken i French Hill i Jerusalem, men de lovet egg etter klokken ti. Om man ikke skulle komme seg i butikken, får trøsten være at israelske butikker ellers har nok av frukt og grønt. Diskene bugner av fjærkre, oksekjøtt og til og med lam for den som har råd til det. Laks er enda dyrere. Appelsinene er meget saftige og søte etter en regnfull vinter. Israel er jo også kjent for jaffaappelsiner, ikke minst til påske.

Totalt skal det frem til slutten av april importeres 30 millioner egg til en befolkning på rundt ti millioner mennesker.

Brenner hametz

En annen av de jødiske påskeforberedelsene som det ikke blir stort av, er brenningen av hametz, alle kornprodukter. For ifølge Bibelens ord skal husene renses for alt som er syrnet. Ut med for eksempel brød, kaker, spagetti og gjær. For dette er det som kalles de usyrede brøds høytid. I påsken spises bare usyret knusktørt matzabrød som er bakt i løpet av 18 minutter. Der har ikke gjæringsprosessen kommet i gang før det er stekt.

Det er skikk i Israel å ta noe gammelt brød, gå utenfor huset, til en parkeringsplass, hage eller en av de mange jernbaljene som vanligvis er satt opp for å brenne syret mat. Siste rest kastes på ilden. Det er liksom et symbol på at hjemmene er renset. I Jerusalem stiger røyken opp fra mange kvartal. Men ikke i år. Rundt omkring i Jerusalem har byen slått opp oppslag om at det ikke blir hametz-bål i år. Det er faren for koronasmitte som stanser denne markeringen. Det blir sikkert mange barn, og voksne med som kommer til å savne de mange hametz-bål. 

Når hus og hjem er renset, er det klart for den store påskehøytiden. Men den jødiske påskefesten til minne om utgangen fra Egypten blir helt annerledes. For i år er det portforbud. Det er forbudt med besøk. Den nærmeste familie må holde seg innendørs.

–For 3500 år siden ga Herren påbud til israelittene i Egypt om at de ikke skulle gå ut av husets dører før morgenen kom. Nå får vi den første påsken, siden den aller første påske, hvor vi er pålagt å gjøre det samme. La oss be om at utkommet blir det samme, skrev den messianske forkynneren Amir Tsarfati i Behold Israel på Twitter.

Bakgrunnen for Herrens utgangsforbud i Egypten var at dødsengelen ville gå forbi og slå i hjel alt førstefødt i Egypten. Bare de som smurte blod på dørkarmene og holdt seg innendørs, ble spart.

Og det er et strengt portforbud i den morderne staten Israel. Fra og med onsdag kveld den 8. april og frem til langfredag er det forbudt å kjøre mellom israelske byer. Politiet var utkommandert for å stanse biler.

Fra onsdag klokken 15.00 til fredag morgen klokken 07.00 er det totalt portforbud i hele Israel. Det er forbudt å bevege seg mer enn hundre meter fra huset. Det var kun unntak for byer uten jødisk majoritet. 

Offentlig transport stanset opp onsdag kveld klokken 20.00 og starter ikke opp igjen før søndag morgen. Det er heller ingen internasjonale fly før søndag.

Fra og med søndag er det påbudt å benytte ansiktsmaske når man skal ut, for eksempel i butikken.

Målet med portforbudet er å hindre at folk går på besøk til hverandre under store sedermåltid og sprer koronasmitte eller blir smittet, som under purim-festen. Statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde at det er «portforbud» mellom israelske byer. Radio Kan meldte at dersom det strenge portforbudet bidrar til å stanse spredningen av covid-19, kan restriksjonene bli lempet på etter påske.

Frem til onsdag 8. april er det 9.404 bekreftede tilfeller av koronaviruset. 147 mennesker er alvorlig syke. 72 er døde. 801 personer er blitt friske.

Stille fest

I gamle dager var det også fullt hus på Bet Norvegia under påskehøytiden. Mange mennesker kom på mandagsmøter for å høre om den jødiske påskefeiringen, høre budskapet fra den kristne påskefeiringen og synge påskesanger. På israelske hoteller ble salene dekket til store sedermåltid. Hjemmene var fulle av familier, venner og bekjente. Det er slik en jødisk påske skal feires. Det er et påbud at man skal be inn folk. Døren settes til og med opp i håp om at profeten Elias skal komme på besøk (Malakias 4).

For jøder som er vant til å tilbe, feire høytider og gudstjenester sammen er dette en helt ny situasjon. Men de er oppfinnsomme. Utenfor KARMELs redaksjon er det mange boligblokker i bakken. Noen der oppe og noen lenger ned ligger de spredt utover som byggeklosser. Når bønnetidene på sabbaten nærmer seg, kommer folk i vinduet eller på verandaen eller veien i god avstand fra hverandre. Så er det en som kan synge bønnene som «messer». Et kor av mennesker fra husene omkring synger. Det er oppløftende å høre på. Alle som vil, er med på synagogegudstjenesten.

I ett av husene døde nylig gamle fru Hortensia Klein. Hun var tysk jøde. Den ene av foreldrene var jøde, den andre hedning. Det hjalp ikke når nazistene jaktet på jødisk blod til konsentrasjonsleirenes gasskamre og krematorier. Men den lille piken klarte å komme seg til Sverige. Der var hun vel til 1950-tallet da hun som så mange andre reiste til Israel og stiftet hjem og familie. Hun var ikke av de religiøse. Men hun døde på sabbaten. Hun ble etter tradisjonen lagt i en pose og båret ut til lyden av synagogesang fra alle nabohusene. Det var kanskje en tilfeldighet, men for den som så det, ble det en underlig jordeferd. På en måte var det mange som deltok i gravferden uten å vite det. I begravelser får ikke mer enn 20 personer være samlet av frykt for koronasmitte.

En annen tid

Det ble ikke noe av palmesøndagsprosesjonen fra Betfage over Oljeberget, forbi Getsamane, over Kedronbekken inn Stefanusporten og til St. Anna-kirke. Romersk-katolske prester og noen tilhengere gikk istedenfor, som en slags erstatning, i Den kristne kvarter i Jerusalems gamleby. En ropte i megafon at folk måtte komme til vinduer og dører for å få palmekvister på palmesøndag. 

Den katolske erkebiskopen Pierbattista Pizzaballa ledet en lukket gudstjeneste for noen få i Gravkirken, skrev Times of Israel.

Normalt går kanskje rundt 20.000 mennesker over Oljeberget og inn i Jerusalem for å minnes at Jesus på palmesøndag red inn i Jerusalem på et esel. Den gang la folket palmegrener foran Jesus og brettet ut sine klær på veien.

Pave Frans holdt en mindre seremoni i Peterskirken i Rom med en symbolsk prosesjon på noen meter. Normalt er det titusener som deltar i kirkens innledning til påskehøytiden. Det ble lest fra Bibelen om Jesu inntok i Jerusalem. Paven rådet menneskene til å vende seg til Gud i denne tragiske koronapandemien. Den tradisjonelle korsveiprosesjonen (Via Crusis) ved Colosseum i Roma er i likhet med palmesøndagsmarsjen lagt til kirken, meldte Reuters.

–Men du vet at det er ikke Gravkirken som er stedet hvor Jesus ble korsfestet. Det var ved Gordons Golgata, sier damen i Bet Norvegias port som passer huset.

Det blir nok ikke noen prosesjon gjennom «Via Dolorosa» (Smertens vei) i Jerusalems gamleby. Mange tror at Jesus gikk på disse steiner, men ingen vet i dag hvor Mesteren gikk med sitt kors. Kanskje ligger en del av veien flere lag under bakken.

–Men det viktigste er ikke at det er nøyaktig dette stedet, men at det får oss til å tenke på det som skjedde, sa en prelat en gang.

Bibelord om påsken

Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:

«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:

«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»

I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7).

Jesus er oppstanden

Det kristne påskebudskapet er om Jesu død for verdens synder og hans oppstandelse. (Matt. 27 og 28).

–Kristus har stått opp. Vi er ikke uten håp. Den virkelige forløsningen vi ser frem mot, er den da vi bokstaveligvis vil stå opp fra de døde, akkurat som Kristus, førstefrukten, har stått opp. Nå, i disse prøvelsens tider, står vi forenet i kjærlighet, håp og tillit til vår oppstandne Herre, skrev Garden Tomb (Gravhagen) på sin Facebook den 16. mars.

–God påske og Herrens velsignelse, sa huspasseren bak Bet Norvegias port og vinket farvel.

Av John Skåland

(KOMMENTAR): Denne våren har så å si hele verden fått seg et uventet sjokk som ryster det etablerte samfunn i dets grunnvoller. Koronaviruset har satt sine dype spor både innen helse, økonomi og i folks hverdag. I skrivende stund er det ingen som ser enden på denne katastrofen. Det er temmelig sikkert at denne hendelsen vil sette varige spor etter seg i verden!

Det er alltid trist og tragisk når det vonde rammer menneskenes barn. Men Bibelen har fortalt oss at «Alt har sin tid, og en tid er satt til alt som skjer under himmelen. Det er en tid til å fødes, og en tid til å dø …» (Pred. 3, 1–2)

Vi lever nå i nådens tid – hvor Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har rakt ut sin hånd til frelse for alle dem som kommer til troen på Hans Sønn, og tar imot det fullkomne offerlam fra Golgata.  Dette budskapet er forkynt til verden siden Paulus sine dager, nådens evangelium. Men i vår tid, ikke minst, har vi opplevd at de aller fleste har vendt seg bort fra Gud. Verdens folk tror ikke på Gud, og de fleste av dem som kaller seg kristne, har ikke fremholdt Bibelens budskap – men et skjøgens evangelium hvor til og med det som Guds Ord beskriver som vederstyggeligheter, blir fremelsket som noe positivt. Ikke minst de seneste få årene har vi bare i Norge sett hvordan våre lover i raskt tempo er blitt endret til det mer ubibelske. Mann og kvinne, slik de er skapt i Guds bilde, er plutselig blitt til en rekke forskjellige kjønn osv.

Videre har noen av oss i lang tid nå prøvd å fortelle at vi lever helt i avslutningen av nådetiden. Dette begrunnes ut fra Skriftens Ord ved de gamle profeter. Ikke minst at jødene er tilbake i sitt land Eretz Israel, er det største tegnet på at vi nærmer oss meget raskt den dagen dette folket i sin helhet skal vende om til sin Messias – i forbindelse med Hans synlige komme på Oljeberget. Så vet vi at før denne begivenhet skal vi som i denne nådens tid tilhører Hans legeme, gjort rene i Lammets blod, vi skal i et nu bli løftet opp i lufthimmelen for å møte Ham – og så skal vi for alltid være sammen med Herren. (1. Tess. 4)

Det er ingen tvil om at dagens koronakrise ryster hele verden. Bibelen taler om at Gud skal ryste verden. Jeg er overbevist om at denne rystelsen vi nå ser, er et kall fra Gud som i sin langmodige kjærlighet til mennesket ennå en gang (kanskje siste anledning) prøver å vekke opp de sovende og åndelig døde til omvendelse. Dette er en gyllen anledning til å få sin sak med Gud oppgjort, og bli forlikt med Ham, før det er evig for sent!

Vi tenker så ofte at livet går sin gang. Som gårsdagen var, vil morgendagen bli. Men det er ikke alltid slik. En dag sier Gud stopp. Og vi er svært nær denne dagen, og da vil virkelig Guds vrede gå over jorden. Men for dem som er forlikte med Gud, vil Han selv komme og hente oss hjem til seg før vredesbølgene rammer jorden.

Det har vært nesten uhyggelig å lese at i Italia, hvor krisen nå har rammet særs hardt, blir folk tilbudt gratis porno på nettet på grunn av lidelsene. Så forherdet kan menneskene bli. I en tid som denne burde folk søke Gud – og Han lar seg finne av dem som søker Ham.

Nylig hørte jeg om en bestefar som i denne krisen samlet alle sine, både barn og barnebarn, og ropte til Gud inn for Nådens trone om beskyttelse for seg og sine. Dette er veien å gå!

Karmel har i alle år hatt Salme 91 som reiseforsikring. I en tid som denne er det godt å søke trøst i Guds Ord:

  «For Han frir deg fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker Han deg, og under Hans vinger finner du ly. […] Du skal ikke frykte for pest som går frem i mørket […]. For Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier.» (Salme 91)

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer

Karmelin@netvision.net.il