Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Historisk lav påskefeiring i Jerusalem

By

Pilegrimer på vei inn i Gravkirken i Jerusalem. Den er nå stengt i påsken på grunn av koronapandemien. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalem 02.04.2020): Koronaviruset fører til en historisk lav påskefeiring for kirkene i Jerusalem.

–Dette er historisk. Selv i krig var det mer folk, sa Wadie Abunassar som er formann i «Mediarådet for katolske biskoper i Det hellige land». Han holdt en telefonpressekonferanse via MediaCentral, torsdag.

Kirker, synagoger og moskeer er stengt i Israel. Organiserte samlinger på over to personer utendørs er stort sett forbudt. Abunassar håper på tillatelse til å samles noe over ti personer i Gravkirken, siden den styres av Den romersk-katolske, Den gresk-ortodokse og Den armenske kirke som alle har sine ulike arrangementer. Arrangementene blir overført på internett.

–Det blir ingen kansellering av bønner. Vi har maksimalt med bønner, men minimum med deltakelse i kirkene.

Wadie Abunassar forteller at de har redusert staben i kirkene. I en av kirkene er det bare prest og kameramann som holder og legger ut gudstjenesten på nettet.

Normalt deltar rundt 25.000 mennesker i palmesøndagsprosesjonen over Oljeberget til Jerusalem. Den er avlyst. Heller ikke den tettpakkede langfredagsprosesjonen gjennom Via Dolorosa (Smertens vei) til Gravkirken i Jerusalems gamleby går som vanlig. Det kan ikke utelukkes at noen forsøker å gå på egen hånd.

Han forteller at 90 prosent av de katolske pilegrimene er uteblitt. Folk som bor i Israel, følger nok israelske myndigheters råd om å holde seg hjemme på grunn av faren for koronaviruset.

Arrangementet med den hellige ild i Gravkirken feires av ortodokse kirker lørdag den 18. april. Tradisjonen fra 867 sies å ha pågått uvabrutt i seks–syv århundrer. Miraklet skal være omtalt av kirkehistorikeren Eusebius i 328.

Det er ortodokse pilegrimer fra den armenske, syriske, greske og russisk-ortodokse kirke som feirer at ilden angivelig kommer fra himmelen og tenner faklene. Ilden sendes vanligvis videre ut verden til ortodokse kirker.

Gravkirken i Jerusalem er stengt i påsken på grunn av faren for koronasmitte. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Elevene på Alta folkehøgskole måtte reise hjem

By

Alta folkehøgskole.

Alta folkehøgskole ble stengt i mars etter at myndighetene kom med tiltak mot koronasmitte. Nå skoler den kristne folkehøyskolen via internett. Det er ikke helt vanlig for en skole som er kjent for sine friluftsaktiviteter. De håper på noen ukers samling før sommerferien, melder Sambåndet. Se hele saken i nyhetsspalten.

Alta folkehøgskole stengt på grunn av koronaregler

By

Alta folkehøgskole.

Av Brit Rønningen og Petter Olsen

(Sambåndet, 26. mars 2020):  Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene – i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening, skriver Sambåndet.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Rektor Henning Iversen på Alta folkehøgskole.

Oppbrudd

–De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen. 

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen. 

–Hva skjer med eiendelene som er igjen?

–Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

–Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. Den 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere en uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

Oppfølging

–Hva gjør dere nå?

–Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld

–Hvordan tar elevene dette? 

–Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

–Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

–Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

Kristen skole

Alta folkehøgskole er en kristen skole. Den eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Norges Samemisjon.

Folkehøyskolen ble startet i 1917 i Havøysund og het opprinnelig Øytun folkehøgskole. I 1970 sto en ny skole ferdig i Alta. I 2016 skiftet Øytun folkehøskole navn til Alta Folkehøgskole.

Gratistur med hurtigruten på internett

By

Med hurtigruten rundt Nordkynhalvøya onsdag 1. april 2020. (Alle foto: Hurtigruten MS Richard With)

Av Vidar Norberg

(1. april 2020): Med koronakarantene og innesitting gir hurtigrutenes webkamera en avvekslende havreise mellom Bodø og Kirkenes. Selv om de fleste hurtigruter ligger i opplag, er det to skip som trafikkerer strekningen fra Nordland til Finnmark. Finnmarkshilsen fulgte Richard With på internett rundt Nordkynhalvøya.

Har man en yndlingsstrekning eller ønsker å utforske havlandet langs kysten, er det enkelt å følge den på internett. Hurtigrutene «knipser» bilder fra årle morgen til aften silde. Nå som det blir stadig lysere, dukker flere havstrekninger opp på hurtigrutens kamera.

Onsdag morgen den 1. april gikk hurtigruten Richard With forbi Nordkynhalvøya. I Gamvik er det lenge siden den var hurtigruteanløp. Skipene er for store til å legge til kai. Pramma er gått i opplag for mange år siden. Men hurtigruten passerer Slettnes, et fryktelig havområde når det blåser opp til storm på Østhavet. For dem som er veldig lokalkjent, farer man forbi Roald Amundsen, et fjell som har hans ansiktsprofil. Bispen står også der, men det er ingen biskop. Bare et fjell, det også.

Mehamn ligger inne i en vid fjor, så langt inne at hurtigruten i gamle dager gikk forbi, og så langt at man ikke ser stedet når den går forbi som denne onsdag morgen.

Er man riktig heldig, har hurtigruten slik fart at det tidsinnstilte kameraet knipser et bilde i det hurtigruten seiler forbi Kinnarodden, det nordligste punktet på det europeiske fastlandet. Holder man kartet rett opp, ser det ut til å være toppen på Norge og slutten på verden. Området ligger på 71 grader nord. Det er nordligere enn Honningsvåg tettsted på Magerøya, men ikke så langt nord som Nordkapp. Noen forbinder nok Kinnarodden med straumskavler i vind, tragiske forlis uten spor etter mann og båt eller militære sjøslag lenger ut til havs under den andre verdenskrig. Man kan også følge en sti ut til Kinnnarodden eller ta hurtigruten i midnattssol, eller se bildene hjemme på datamaskinen en kald vinterdag når koronaviruset herjer.

Like etter at man har passert Kinnarodden, ligger Roren. Den siste som bodde der på 1950-tallet, var Olav Rasmussen Fjell. En fisker, jeger og eventyrer med utrolige historier. Av og til kom han inn til Mehamn. Men det er lenge siden. Det er ingen som forteller historiene nå. Men de er skrevet ned.

Skjøtningberg er et annet gammelt nedlagt fiskevær som kun benyttes som sommersted nå for tiden. Om man tar hurtigruteturen med hurtigrutens webkamera, kan man mellom klikkene etter de nye bildene google på stedet og få opp historien derfra. Det beriker internettreisen betraktelig.

Når man har rundet Kjelen og Kjøllefjordneset, er man på vei inn til lune Kjøllefjord. Hurtigruten gir panoramautsikt innover fiskeværet en morgenstund som denne, 1. april. Vil man vite hvor selve hurtigruten Richard With ligger, kan man gå inn på hotelnordkyn.no og trykke på webkam. Da ser man hurtigruten i havn og kan samtidig ta seg en spasertur i Kjøllefjord med webkameraet.

Kanskje er reisen slutt, og man går i land i Kjøllefjord. Men hurtigruten fortsetter til Honningsvåg. Nye motiver blir det alltid. Ulike værtyper, med sol som bryter gjennom snøkov, bølger og vind som skaper ulike stemninger og ulike bilder for den som sitter hjemme og venter på at koronasmitten skal dra sin vei.

Utenfor Nordkyn

By

Hurtigruten i farvannene utenfor Nordkynhalvøya onsdag morgen 1. mars 2020. (Foto: MS Richard With)

LEDER I SÁGAT: Nordnorgebanen eller Tromsøbanen?

By

(31.03.2020): Sterke krefter jobber nå for fullt for å få jernbane til Tromsø, med sidearm til Harstad. I dag stopper Nordlandsbanen i Fauske, mens Narvik har togforbindelse via Kiruna i Sverige. Det rimeligste og raskeste alternativet vil altså være å fortsette nordover fra Narvik, og så ta strekninga mellom Fauske og Narvik som et eget prosjekt, skriver Sagát på lederplass.
  
Totalt er utbygging av jernbane frem til Tromsø kostnadsberegnet til noe mellom 113 og 120 milliarder kroner. Nå mener to av fagspesialistene som var med på utredninga, at dette prosjektet kan gjøres inntil 40 milliarder kroner billigere.
  
Dess billigere prosjektet kan gjøres, dess mer realistisk blir det. Sjøl om også en kostnad på mellom 80 og 90 milliarder kr er uhorvelig høy, er det «småpenger» i forhold til det som brukes i kjølvannet av koronakrisen.
  
Vi ser helt klart at det vil være svært positivt for Harstad og Tromsø å få jernbane. Samtidig synes vi det er en direkte tilsnikelse at jernbane til Tromsø presenteres som Nordnorgebanen.
  
Her må man være etterrettelig og si at dette er Tromsøbanen. Skal man snakke om en nordnorgebane, må dette innbefatte jernbane helt frem til Kirkenes. Alt annet vil være en direkte bløff.

For de østlige og midtre deler av Finnmark vil det trolig være mer realistisk med en jernbanetilknytning via Finland. I dag går den finske jernbanen til Rovaniemi og videre nordøstover til Kemijärvi, der den stopper.

Kostnadene ved å bygge jernbane i innlandet vil av topografiske grunner trolig være vesentlig lavere enn i et norsk kystlandskap. Samtidig reiser dette også vesentlige problemer i forhold til reindrifta og viltet.

Erfaringene med Nordlandsbanen skremmer i så måte kraftig. Her har togene blitt rene drapsmaskiner både for rein og elg, uten at man har klart å få effektive løsninger.

Et vilkår for å bygge jernbane i viktige reindrifts- og viltområder må således være at man løser det evige problemet med togpåkjørsler. Et viktig ledd i dette vil være å ha en gjensidig dialog med reindrifta, viltforvaltninga og Sametinget.

Men uansett vil vi ha oss frabedt at Tromsøbanen presenteres som Nordnorgebanen. Her må man være ærlig og kalle en spade for en spade.

LEDER I SÁGAT: Retten til å sikre egne innbyggere

By

(27.03.2020): Justisminister Monica Mæland har terget på seg det meste av Nord-Norge med sine uoverveide uttalelser, skriver Ságat på lederplass.

Mens landet er midt oppe i en alvorlig krise, tillater Mæland seg å betvile lovligheten av lokale tiltak som kommunene har iverksatt for å beskytte sine innbyggere mot et helseskadelig og potensielt dødelig virus.

Flere kommuner har innført såkalt søringkarantene og andre midlertidige restriksjoner for å skjerme egne beboere. Man kan selvsagt alltids diskutere hensiktsmessigheten av de ulike tiltak, men det må være hevet over enhver tvil at de lokale myndigheter har full adgang til å sikre sine innbyggere i den rådende situasjonen.

Mye av problemet er at nasjonale myndigheter i den tidlige fase av utbruddet først var preget av likegyldighet og dernest av panikk. Fortsatt sliter man med å innse at behovet for tiltak er forskjellig i ulike deler av landet. Her har Norge mye å lære av for eksempel Finland.

Vår nabo i sørøst beslutta nylig å isolere Helsinki-området i tre uker fremover. I denne tida vil det ikke være mulig å foreta inn- og utreise til/fra den finske hovedstaden. Årsaken er at coronaproblemet er størst her.

Også Norge burde ha tidlig forstått at den smittebefengte Oslo-gryta burde være en egen, strengt regulert smittevernsone. Da kunne man på et tidlig stadium effektivt ha redusert smittespredninga til resten av landet.

I stedet for å gjøre de nasjonale tiltakene mer målretta og ikke minst fleksible for lokale tilpasninger, skulle hele landet behandles nøyaktig likt. Dette sjøl om situasjonen er ganske forskjellig rundt omkring. Det som er riktig i Oslo, kan være helt galt i Finnmark, og vice versa.

Bare et par skrekkens eksempler: For to uker sider var E6 stengt i Tanadalen på grunn av rasfare ved Leavvajohka. Veien ble da skilta med omkjøring på finsk side av Tanaelva. Men når man da kom tilbake til Norge, enten ved Utsjok eller Karigasniemi, ble man ilagt to ukes karantene fordi man hadde vært på «reise» i utlandet.

Også hytteforbudet rammer folk i Sápmi, som i motsetning til byfolk er vant til å leve i naturen. Staten forbyr overnatting på fritidseiendom utenom bostedskommunen. Her lar sentralmakta formyndermentaliteten råde, i stedet for å la kommunene styre dette.
Kommunene har oversikt og lokalkunnskap, og må være best skikka til å håndtere dette.

Bibelen blir flittig sitert under koronakrisen i Israel

By

Blomstring i Israel. (Foto: Heljä Norberg)

Ambassadørens bibelske råd mot korona

(NYTT): USAs ambassadør i Israel, David M. Friedman, skrev den 13. mars at i denne ukens Tora-tekst i synagogene står det at «De skal vaske hender … for at de ikke skal dø.» (2. Mos. 30, 21)

–La os alle følge dette rådet, sa ambassadøren som har sitt virke i Jerusalem.

Friedmans Twitter-sendinger fortsatte under kampen mot koronaviruset i Israel. Han siterte også et visdomsord fra kong Salomo:

«En manns ånd kan holde ham oppe i hans sykdom, men hvem kan bære en motløs ånd?» (Ord. 18, 14).

Friedmans Twiitter

–Mens vi følger retningslinjene for å hindre den fysiske spredningen av COVID-19, la oss også gjøre hva vi kan for å løfte opp ånden i dem som trenger oppløftelse, skrev ambassadør David Friedman den 17. mars.

Mens vi «løfter være øyne mot fjellene» som i kong Davids ord (Salme 121) og ser de enorme utfordringene fremover, må vi også finne «hjelp fra Herren, himmelens og jordens skaper.» Må Gud beskytte oss og se oss gjennom disse vanskelige tider, skrev Friedman den 24. mars. 

Solnedgang i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Helseminister ber om at Messias må komme

Israels helseminister Yaakov Litzman svarte med tanker fra Bibelen da han av nettstedet Hamal fikk spørsmål om israelerne fortsatt blir nødt til å holde seg innelåst i sine hjem til påsken på grunn av koronasmitten.

–Vi ber og håper at Messias vil komme før påske, tiden for vår forløsning. Jeg er sikker på at Messias vil komme og føre oss ut, akkurat som Gud førte oss ut av Egypt. Snart vil vi gå til frihet, og Messias vil komme og forløse oss fra alle verdens plager.

Litzman er leder i det ultraortodokse partiet Agudah og tilhører Gur hasidiske samfunn som er ett av verdens mest konservative. Som den første i verden satte han en stopper for flytrafikken fra Kina til Israel. Han har også kjempet igjennom karantenebestemmelsene i Israel.

Israel museum i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

–Verdens første karantene var i Noahs ark

–Lubavitcher rabbineren Menachem Mendel Schneerson sa at den første karantenen i historien var da Gud ba Noah å gå inn i arken. Det hebraiske ordet for arken er «teivah» som også oversettes som «ordet». Baal Shem Tov forklarer at vi også kan forstå dette som å «gå inn i ordet, det er, gå inn i dine bønner, dine studier av Tora (de fem Mosebøker) – og da vil du se gode ting skje, sa sjefrabbiner Shimon Freundlich i Beijing.

Han sa til Arutz 7 at tingene begynner å vende tilbake til det normale i Kina, selv om faren ennå ikke er over og de må være forsiktige.

Nye blad på veggen. (Foto: Heljä Norberg)

Netanyahu siterer Bibelen i kampen mot korona

(25. mars 2020): Statsminister Benjamin Netanyahu siterte i en tale til Israels folk 5. Mosebok 4, 15 og ba folk ta vare på seg selv under denne koronakrisen.

«Så ta dere nå vel i vare…»

–I denne måneden nisan, som begynner i natt, vårmåneden og måneden for utgangen av Egypt, blir vi minnet om at vårt folk sto imot voldsomme stormer. Dette gir oss styrke. Det gir oss håp. Vi overlevde Farao, og gjennom kampen vil vi bli hard og kompromissløse. Vi vil også overleve korona med Guds hjelp og med deres hjelp, Israels innbyggere, sa Netanyahu i en tale.

Vårblomstring. (Foto: Heljä Norberg)

Bibelen taler om karantene

Mens det jødiske folk lever i isolasjon i sine hjem for å begrense smitten av koronaviruset minnet forfatter Nathan Lopes Cardozo i Jerusalem Posts Magazin om at også Bibelen taler om karantene. Profeten Jesaja 26, 20 sier: «Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!»

Cardozo er dekanus David Cardozo Academy i Jerusalem.

Nye skudd. (Foto: Heljä Norberg)

Giftig falsk nyhet om at Gud ikke kan hjelpe

–Den giftigste av falske nyheter er at kun medisinsk vitenskap kan lede til en vei ut av den forferdelige koronakrisen. Channel 12 ble nødt til å beklage den påstanden. I et intervju nylig sa statsminister Benjamin Netanyahu at alle bør be til «Hashem» (Gud) for å få en slutt på pandemien, skrev den ultraortodokse avisen Hamodia den 25. mars og benyttet statsminister Benjamin Netanyahu som sannhetsvitne.

–Intervjueren sa at kanskje folk skulle se til Weizmann Institutt for vitenskap for å finne svar. Netanyahu svarte at det ikke er noen motsetning mellom de to, og at selv folk på Weizman Instituttet ber til «Hashem».

–I tider som disse griper folk desperat etter det de tror kan hjelpe. Det er bare naturlig. Men det er ingen grunn til desperasjon. I den endelige analysen er alt i Hashems hender. Det er informasjon man kan stole på, skrev Hamodia.

Et lite lilla judastre i bakgrunnen. (Foto: Heljä Norberg)

Stoler på Gud

Den ultraortodkse jøden Yisrael Lubin forsøkte å få mennesker til å binde tefillin (bønneboks) på hodet og knytte bønneremser på armen. Han var ikke redd for koronasmitte.

  –De skremmer folk. Jeg tror at alt kommer fra Herren, velsignet være Hans navn. Vi må ikke la oss skremme. Dersom tiden er kommet for noen, så har den kommet. Om det ikke er med bakterier, så fra en ulykke. Det er lettere for troende i disse dager. Dersom du ikke føler Gud, så blir du gal, sa Lubin.

Solnedgang i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

«For se, nå er vinteren omme. Regnet har dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduenes røst har latt seg høre i vårt land.» (Salamos høysang 2, 11-12)

Kveld i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Norwegian kansellerer alle fly til Finnmark

By

Flyplassen i Alta. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Norwegian kansellerer alle flyavganger til og fra Finnmark i april. Årsaken er korona-krisen og kraftig fall i etterspørselen etter reiser, opplyser Norwegians presseansvarlig Charlotte Homlbergh til iFinnmark, ifølge NTB.

SAS danske pressetalsperson Sille Beck-Hansen opplyser at SAS i øyeblikket ikke ser lenger frem en uke av gangen.

Etter avtale med Samferdselsdepartementet fortsetter Widerøe sine flygninger til Finnmark, går det frem av NTB-meldingen i Altaposten.