Redaksjonen

(OPPBYGGELSE): Man lever nå i omskiftelige tider. Pressen over hele verden er full av meldinger om koronaviruset som sprer seg, nesten som en pest. Det settes inn tiltak som man må tilbake for å finne maken til. Selv store militære øvelser avlyses i avmakt mot koronaviruset.

Jesus taler om fødselsveene og tegnet på Hans komme. Mesteren nevner villfarelser. Det er det ikke få av i dag. Selv i kirken er det kvinneprest som er gift med kvinne. Folk føres vill. Det er krig og rykter om krig, opprør, hungersnød, jordskjelv, vulkaner og uvær av mange slag. Mennesker engstes og kommer i avmakt over plagene som rammer jorden (Mark. 13 – Matt. 24 – Luk 21).  

I vår tid er livet mange steder blitt mer uforutsigbart. Det virker nesten som om freden tas bort. Man vet ikke helt hva som skal hende. I slik en tid, er det viktig at man har tankene vendt mot Jesus og Himmelen. 

«La oss fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede.»(Åp. 19, 7)

 Dette vidunderlige ord blir tolket på ulike måter, som resten av Bibelen. Men i den kristne tro og tradisjon er det vanlig å se bruden som den troende menighet, som har todd sine synder i Jesu blod.

Man må være rede, og det er man når man har sin sak oppgjort med Gud og er renset i Lammets blod. Da blir fremtidshåpet Lammets bryllup. Denne evige herligheten i Himmelen. Tenk hvilke nåde, hvilken lykke som venter den troende. 

En gammel sang lyder: «Her i verden har jeg ei mitt hjem». Det skulle man tenke på.

Jeg sa farvel til syndens sti,
Den vei som mange vandrer i,
Og om du spørge vil hvorfor,
Min lengsel hjem til himlen står. 
  
KOR: Her i verden har jeg ei mitt hjem, her har jeg ei mitt hvilested Her i verden har jeg ei mitt hjem, her har jeg ei mitt hvilested.  
  
Så mange vil meg hindre her,
Å stanse på den vei jeg er,
Jeg lytter ei til deres røst,
I Jesus har jeg all min trøst.
  
Jeg gråter ofte ved å se,
Så mange går mot evig ve,
På syndens mørke triste veg,
I dødens svelg de styrter seg.
  
Å venn kom nu og gå med meg,
Til landet hvor man fryder seg,
Så hvorfor vil du stanse her,
Når Jesus venter på deg der.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR): For svært mange år siden las jeg «Bibelens krone»  av den kjente danske teologen Skovgaard Pederesen. Det var en utredning av Johannes’ Åpenbaring. Der hevdet han med bibelsk rett at «Når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot mennesket». Blant annet nevner GT straffedommer som hunger, rovdyr, pest og krig. Det har vært den rette og gamle tenkning og tro som ble forkynt gjennom årtusener – inntil tidens «vitenskap» og opprør avsatte Skaperen og troens 1. artikkel i våre sinn. «Jeg tror på Gud Fader – den allmektige – himmelens og jordens skaper.»

Jeg har vært gjennom GT en del ganger – og stoppet ved sentrale ord som jeg nevner under, men spesielt ble jeg oppmerksom på det igjen da jeg hørte visepresident Pence holdt en kort andakt over 2. Krøn. 7, 14. Jeg tar med også v.13 for sammenhengens skyld.

«Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest i blandt mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.»

Bibelen er ikke ukjent med mange forskjellige katastrofer forbundet med naturen – og setter dem inn i en forklarende sammenheng. Og vi forstod det og tok blant annet med «Gi oss godt og tjenelig vær og kristelige råd til all vår gjerning» i kirkebønnen før. Dette i erkjennelsen av at Gud og Skaperen var til og rådet over himmel og jord. 

Nå er PESTEN her – jeg hadde nær sagt – selvsagt opprunnet i et dypt diktatorisk og Guds fornektende Kina – som ikke engang ville lytte til fagfolks råd en gang i november slik at hele pandemien kunne vært stoppet. Og nå får hele Vesten – med pandemisenter Europa – som ble med på Kinas halsløse dans rundt gullkalven – unngjelde.

Men gjør vi som visepresidenten og en annen Israel-venn m.m. som oppfordret til bønn – og samler oss om:  «og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.»Så kan både den jordiske og himmelske redning være nærmere enn vi aner.

Så kan man selvsagt bli rasende på Herren en ikke tror på. Det er totalt irrasjonelt. Men erkjenner det urolige hjerte at Han er til – da er det klokt å gjøre som David: Gi Gud og Frelseren rett – kapitulere – så har Jesus ordnet og ordner resten.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-avisa.no