• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Alt blir mer i Jesu hender – Gå og se etter

3. mars 2020 By Redaksjonen

Haukland i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Mark. 6, 38. Dette var en beskjed fra Jesus til disiplene. Det gjaldt spørsmålet om hvor mye mat de hadde til å mette fem tusen på «et øde sted». Han ba dem da å «gå og se etter». Dermed får vi et tydelig glimt både av disiplenes hverdag og deres tjeneste. De var satt inn i omsorgen for andres behov. Og deres oppgave var ikke minst på denne tiden av praktisk art.

Denne Jesus-beskjed minner oss om hvor titt vi sier Ham dette etter med vår egen måte å uttrykke oss på. For nettopp slik ordlegger vi oss ofte når noe er uoppklart: Gå og se etter. Få det avklart hvordan situasjonen og behovet er. Undersøk saken nærmere.

Det ligger både orden og godt eksempel i dette. Jesus vil ikke at vi skal arbeide på måfå, men ha ordentlig oversikt både over behov og resurs. Det krever anstrengelser å få de rette opplysninger og den nødvendige innsikt. De skulle ikke anta, synse eller bare høre på rykte, men se etter og undersøke selv. Derfor lød befalingen: «Gå og se etter.»

Denne beskjeden av Jesus, minner oss også om at vi skal tjene Guds under. Han gjør seg bruk av det vi har, enten det er lite eller mye. Og vil åpenbare sin velsignelse ved å ta vårt i bruk. Men vi må ikke underslå det vi har, eller bare bruke det på oss selv. Det lille som finnes iblant oss, er mer enn nok for Jesus. Og det som blir overlatt til Ham, blir det alltid mye av. Ja, nok til mange.

Hva tenkte disiplene der de gikk blant den store hop på flere tusen mennesker for å se etter hva de måtte ha med av mat? Kunne Han ikke ha spart sine medarbeidere for dette strevet og brukt sin allvitenhet? Han hadde jo oversikten. Vi kan mene, fundere og tenke våre løsninger. Men det vi heller skal merke oss er at de gjorde som Han sa, med det resultat at «de hadde fått vite det» og kom tilbake til Jesus med klar melding.

Jesu ord: «gå og se etter», er både et kall og en nøkkel. Så mangt er uklart for så mange når det gjelder den åndelige situasjon og forholdet til Jesus. Noen hver av oss strever med å ha den rette oversikt. Og vi trenger Hans puff for å skaffe oss nødvendig innsikt, både om mangel og mulighet. I tillegg til å kalle oss til handling, leder Hans ord til å se hvor alt for lite vi har å stille opp med. Denne innsikt er et godt stykke på vei til å innse at vi trenger Jesu underfulle frelse og hjelp.

Men nøkkelen til å se og få del i det er fremdeles: «gå og se etter». Eller som Jesus en gang sa til noen av sine disipler: «Kom og se!»

Skarven i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

Alt blir mer i Jesu hender

Gå, se etter! Han befaler:
Undersøk hva dere har.
Jesus slik til sine taler,
at de rett medansvar tar.
Hva vi kan til Herren bringe,
vil Han rikelig velsigne.

Men vi har så alt for lite,
sannes må og erkjennes.
Ikke nok selv til en bite
for de mange som her finnes.
Dog det lille hos den ene,
kan bli nok og mange tjene.

Alt blir mer i Jesu hender.
Hans velsignelse gjør rik.
Når vi selv med vårt oss vender
til Ham, skjer det enda slik:
Hva vi deler, gir vår frelser,
metter, nærer, andres helser.

Selv i ødemark og mørke
hvor slett intet er å få,
trett og oppgitt, tom i tørke,
kan Hans kildevell deg nå.
Underfullt Han hjelp kan sende
og din mangel, nød avvende.

Axel Remme

Bruk ute ved Lofothavet. (Foto: Mette Wright Larsen)

Filed Under: Oppbyggelse

Gaupe-plage opp i spørretimen

3. mars 2020 By Redaksjonen

Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Finnmark stiller i Stortingets spørretime skriftlig spørsmål om fellingstillatelse for gauper som dreper rein.

–I en siida i Øst-Finnmark drepte gaupa 18 rein på to dager, og spiste kun tunga av dyrene. Kommunen har ikke et operativt skadefellingslag. Private fellingslag får ikke godtgjørelse for å dra ut i felt, de får kun dekket merutgifter til utstyr og drivstoff. Gaupejakt er vanskelig og krever særlig kompetanse. Skadedyr som dreper kun for å drepe kan utgjøre stor skade på kort tid. Beitenæringene fortviler fordi det er vanskelig å få raskt uttak av skadevolder, skriver Geir Adelsten Iversen på nettsiden til Stortinget.

Filed Under: Nyheter

Radaren i Vardø

3. mars 2020 By Redaksjonen

Solen går ned bak radaranlegget i Vardø. Det støttes av USA. Russland har vist stor interesse for installasjonene. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)

Filed Under: Bilder

UTENRIKS: Hektisk i Netanyahus Likud-parti på valgdagen

2. mars 2020 By Redaksjonen

Likuds hovedkvarter i Jerusalem.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 02.03.2020): Det var veldig hektisk på Likud-partiets kontor i Jerusalem mandag ettermiddag. Medarbeidere ringte rundt for å få folk til å stemme ved valget. De hadde knapt tid til mer enn et par–tre setninger med pressen. Det er i alt 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset i Israel.

–Vi ringer rundt til Likud-folk for å be dem stemme på Likud. Noen sier at de har alt stemt. Andre sier at de skal stemme i løpet av kvelden. Dere får unnskylde. Jeg må fortsette med listene, sa en medarbeider i det første rommet, en slags utstyrsrom på Likud-kontoret.

Fra Likud-partiets hovedkvarter i Jerusalem.

Der var det Likud-plakater overalt. Store banner. Små flagg. Bilder av Netanyahu. Alt som trenges av valgmateriell. Selv om solen var begynt på sin nedgang, kom folk for å hente mer valgmateriell.

På neste rom var det nye kontorpulter. Trangt med mennesker som trengte seg att og frem. Stemmer i alle retninger. Og telefoner. Et lite toalett i de primitive Likud-lokalene var det knapt noen som hadde tid til å bruke i valgkampens hete.

Valgkamp for Likud.

Hele hovedkvarteret sydet. Det var som et operasjonsrom i en krig. Selv om det for utenforstående kunne virke hektisk, nesten kaotisk, var det en orden over valgoperasjoner på alle fronter.

Likud-bilen i Jerusalem tirsdag ettermiddag.

Likud-partiet hadde også en bil som var ute i noen av sentrumsgatene. Den sneglet seg inn i trange smug. Den hadde flagg på taket, budskap og musikk i høyttalerne. «Bibi – Bibi», lød det. Det er statsminister Benjamin Netanyahus kallenavn.

«Bibi – Bibi».

Utenfor det store markedet, kalt «shuk» på folkemunne, stanset en bil opp. Leverte ut Likud-flagg. Ungdommer hoppet av sted med et stort banner i Jaffa-gaten. Der går både folk og trikken forbi. Så kjørte bilen videre, det er mange mennesker som skal minnes om å stemme.

«Bibi – Bibi».

Jerusalems politisjef Doron Yedid (t.v.) følger med på valget i Jerusalem.

Utenfor shuken var politiet mannsterkt til stede. For dette var kanskje et av Jerusalems mest aktive områder på valgdagen. Det sydet av liv. Dette er også et av Benjamin Netanyahus viktigste områder. Han er populær der. Han kommer dit ved hvert valg, møter folk og taler. Også ved dette valget har han vært der.

Dvir Libster anbefaler Yemina.

Valgbod

Ved Paula og Ben-Gurion skole i Jerusalem var det tidlig på ettermiddagen færre folk og stand enn ved tidligere valg. Dette er et område av Jerusalem hvor mange stemmer på sentrumspartier eller partier til venstre.

Dvir Libster sto alene ved sin valgbod for det høyreorienterte sionistpartiet Yemina, det nye høyre som er et teknisk valgforbund mellom flere partier for ikke å tape stemmer.

–Vi ser at det nå kommer mer folk, sier Dvir Libster som virker optimistisk mens han tilbyr folk valgmateriell for Yemina.

Dan T. kjemper for Likud og Netanyahu.

–Vi håper på flest mulig stemmer, sa Dan T. som sto på stand for Likud-partiet.

–Netanyahu har tatt godt hånd om israelsk politikk. Han er den eneste som kan styre landet. Vi vil ha ham enda sterkere tilbake og håper at han vinner.

–Hvilke saker er viktige israelsk politikk?

–Sikkerhet er viktig. Israel må forsvare seg selv. Vi har god sikkerhet på grunn av Bibi. Vi liker ikke å slåss med noen. Vi er ikke ute etter krig. Bibi har også et godt forhold til store land som USA, Brasil og India, sier Dan T.

Han har merket seg at det snakkes om Trumps tostatsløsning, men har ikke tro på at det fører til fred fordi uenigheten mellom Israel og palestina-araberne er for stor.

Valgboden til det ultraortodokse partiet Shas.

Religiøse

Det finnes to religiøse partier i Knesset. Det forente partiet for Tora og jødedom er det minste. Shas er det største med sin leder Arye Deri. I Ussishkin-gaten har Shas en stand med to unge menn, Shlomi og Yitzhak.

–Vi arbeider hardt for å få flere plasser i Knesset, forteller de.

På spørsmål sier de at sabbaten og religion er de to viktigste sakene for dem. De vil at sabbaten skal helligholdes i staten, ortodokse jøder er for eksempel helt imot offentlig transport på sabbaten.

Et annet omstridt spørsmål er om religiøse menn skal være vernepliktige. Tora-studenter har siden staten ble opprettet, stort sett sluppet militærtjeneste så lenge de går på yeshiva (bibelhøyskole) og studerer Toraen (Mosebøkene).

–Vi mener at så lenge de studerer Tora, må de være fritatt for militærtjeneste, sier Shlomi.

–Synes dere at samfunnet har en fiendtlig holdning til de ultraortodokse?

–Noen er greie, andre mindre gode, sier Shlomi.

Yanal Jabarin tror araberne kommer for å stemme.

Venstresiden

Yamal Jabarin er palestina-araber og står på stand for Felleslisten av arabiske partier. Han er skeptisk til Trump-avtalen fordi han frykter at arabere vil bli forflyttet fra Israel til en palestina-arabisk stat.

–Forflytningen hjelper nybyggerne. Vi ønsker en «palestinsk» stat, men ikke dette. Jerusalem skal ha to hovedsteder. Det Netanyahu har gjort for araberne, er ikke godt, mener Jabarin som mener folk nå tar ut for å stemme.

Folk ute i Israels gater på valgdagen.

Amit vil ikke gi sitt fulle navn, men han er på stand for det han kaller «selskapet» som er Benny Gantz’ parti Blått og Hvitt. Han synes ikke at «Bibi» er bra og kommer med en lang liste:

–Lovene er for de rike. Gapet mellom rike og fattige blir større. Det er korrupsjon, og Netanyahu vil sikkert forsøke å få til en lov om immunitet mot rettsforfølgelse dersom han blir valgt. Mye blir verre, om Netanyahu vinner, slår Amit fast.

Eyal Luri fra Arbeiderpartiet.

Eyal Luri fra Arbeiderpartiet, som stiller sammen med partiet Meretz og Gesher, er også misfornøyd. Han er for de homofiles rettigheter og vil ha et skille mellom stat og religion. Han vil ha en tostatsløsning og leve i fred med palestina-araberne.

–Vi vil ha en annen fremtid, bedre velferd, bedre utdanning, bedre helsestell og lettere å skaffe seg leilighet. Det er for dyrt for unge i dag.

Som flere andre på venstresiden er han lei av «Bibi» som han mener har vært statsminister for lenge.

Likud-aktivist Symfoni.

Valgdeltakelse

Alt på ettermiddagen ble det klart at valgdeltakelsen blir stor i det tredje valget på under ett år. Klokken 18.00 hadde 56,3 prosent lagt sin stemme i valgurnen. Det er 3.634.474 stemmer. Dette er det høyeste valgresultatet siden 1999.

Kjemper for Likud.

Filed Under: Nyheter

Russisk oljetanker i Kirkenes

2. mars 2020 By Redaksjonen

En russisk oljetanker er i Kirkenes for å få vedlikehold, melder Sør-Varanger Avis. (Foto: Hurtigruten MS Kong Harald)

Filed Under: Bilder

Brev fra Bolivia

2. mars 2020 By Redaksjonen

Victoria og Primo Serrudo, som har gitt tomt til Luthersk Senter.

Av Marit og Ingar Gangås

«Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at Han skal opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser»

1Pet 5:6–9

–Vi har ikke fortjent noe annet enn dette. Før Gud kan frelse oss, må Han tukte og ydmyke oss. Uten det, blir det aldri noe behov for frelse. Det er lenge mellom hver gang vi hører rop om syndenes forlatelse. Jeg tror at Gud har en mening med disse urolighetene.

Omtrent slik falt ordene i samtale med en av medarbeiderne her i Bolivia, midt i den mest spente tiden.

Det ble brent bål midt i gatene og søppel hopet seg raskt opp.

Valg og uro

Presidentvalget i Bolivia den 20. oktober 2019 kom til å by på det meste. Forrige president måtte trekke seg og «rømme» fra landet, beskyldt for omfattende valgfusk. Det ble uro i gatene, med generalstreik, veiblokkeringer og demonstrasjoner. Flere ble drept i sammenstøtene. Leiesoldater fra blant annet «FARC-geriljaen» ble observert i landet, og det ble etter hvert fremsatt beskyldninger mot den avgåtte presidenten om økonomisk utroskap og for å ha spilt en sentral rolle i narkotikavirksomheten.

En kolonne med busser på vei til La Paz for å be presidenten om å trekke seg, ble angrepet av hans tilhengere. Mange ble skadet.

Nå er det innsatt en midlertidig president inntil nyvalg blir holdt, sannsynligvis april, kanskje ikke før i mai.

Arbeidet i «Såmannen» gikk nesten som normalt i den måneden som uroen var på det verste, men vi måtte avlyse noen møter helt i starten.

Det var spesielt for oss utlendinger å være til stede midt under de verste opptøyene og oppleve den fortrøstning som våre ansatte og de kristne hadde til Herren.

Joel Vera ledet julemøtet.

Julemøte

Det var mange samlet til julefeiring i forsamlingen i Sucre, med prolog, tale, sanginnslag fra ungdommene som er med på lørdagsundervisningen, og utdeling av pakker til søndagsskolebarna.

Etter møtet var det festmiddag til alle fremmøtte.

Det ble en høytidelig feiring med en sentral tale over Jesu komme til jord og Hans gang til Golgata for oss. Det var hilsener fra Rebeca Vera, som nettopp var kommet tilbake etter et år på bibelskolen på Fossnes, og fra undertegnede. Til slutt fikk alle utdelt en bordkalender utarbeidet av «Såmannen». Den er med på å gjøre litteraturarbeidet kjent.

I kirken

Visum

Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt som vi trodde å få visum av lengre varighet. Vi kom inn på turistvisum. Det måtte fornyes på immigrasjonskontoret i Sucre hver måned, inntil to ganger. Men ettersom vi skulle være i vel fire måneder i Bolivia (og nesten to i Peru), fikk vi beskjed om å reise ut av landet og stemple inn igjen. Ved hver ny innreise kunne vi få inntil tre nye måneder, ble det sagt. Men det skulle senere vise seg å være bare en halv sannhet.

Turen til Argentina tok nesten to dager hver vei, på til dels dårlige grusveier.

På grunn av urolighetene og veiblokkeringene i landet reiste vi sørover til Argentina, som også har den nærmeste grensepasseringen. Etter denne turen, like før jul, oppsøkte vi migrasjonskontoret for å få stemplet inn en ny måned. Da kom sjokket, og resten av sannheten kom fram. Ingen kunne få mer enn tre måneder pr. kalenderår. Kvoten vår var oppbrukt for 2019! Vi prøvde da å «kjøpe» visum som medarbeidere i Såmannen, slik loven gir anledning til. På selveste julaften, kl. 16.00, idet kontoret stengte, ble papirene levert. Da hadde vi sprunget fra kontor til kontor i to dager og samlet en bra bunke dokumenter, med bilder og attester. Vedlagt var en formell søknad skrevet av advokat. Vi trodde dermed at alt var greit.

De fargerike fjellene langt sør i Bolivia er et syn verdt. Veien var smal og svingete.

–Nå mangler dere «bare» en politiattest fra Interpol, var den korte beskjeden vi fikk. Vi rakk akkurat å nå kontoret til Interpol før de stengte til jul. Beskjeden der var nedslående. En slik prosess ville ta lang tid og var heller ikke så enkel. Da var det bare å innse at visum gikk ut den 30. desember, og at vi måtte ut av landet på nytt. Enden på det hele ble at vi måtte ta en ny reise. Vi krysset Argentinagrensen den 30., oppholdt oss der én dag (nyttårsaften) og stemplet inn i Bolivia som de første i det nye året tidlig på morgenen den 1. januar. Hadde ikke dette skjedd ved årsskiftet, måtte vi bare ha forlatt landet i all hast og reist til Peru.

Dåpsbarn med noen av faderne.

Barnedåp

To barnebarn av Graciela og Joel Vera ble døpt 5. januar. Det ble en ny festdag for menigheten i Sucre.

Damián taler ved avslutningen av bibelkurset – på søndagens formiddagsmøte.

Bibelkurs

Den tredje uka i januar kom Damián Heredia fra Peru for å undervise på bibelkurs og tale på møter i forsamlingen. Hans emner var knyttet til det som særpreger den siste tid: tegnene før Jesu gjenkomst! og det antikristelige verdenssystem. I tillegg var Joel Vera og undertegnede med som lærere, med temaer som: «Abraham – alle troendes far», «Abraham – rettferdiggjort av tro», «Isak i bønn og tillit til Herren» og «Josef – et fruktbart vintre ved kilden».

Gonzalo holder «stolt» fram boken «Klar og usvikelig veiledning til fred».

«Veiledning til fred»

Boken «Veiledning til fred» kom ferdig fra trykkeriet under bibelkurset. Boken ble oversatt første gang til spansk i USA i 1923. Medarbeider i Såmannen, Gonzalo Ascarrunz og undertegnede, har sammen arbeidet med en ny språklig gjennomgang, i pakt med originalen, et års tid. Denne boken har gitt «klar og usvikelig» hjelp til frelsesvisshet for mange, og vi er svært glade for at boken nå kan spres i 2000 eksemplarer i den spansktalende delen av Sør-Amerika.

René Villegas peker fra tomta til et område på andre siden av dalen hvor det vil komme en rekke nye hus.

Tomt

På grunn av regjeringsskiftet ble det en stillstand i arbeidet med tomtepapirene og reguleringen av området hvor Luther-senteret skal ligge. Men nå ser det endelig ut til å gå i orden med kontrakt, skjøte og andre formaliteter. Et ektepar, som er medlemmer i forsamlingen i Pampa Aceituno, har gitt 250 kvadratmeter til en verdi av 100 000 kr.

Victoria og Primo Serrudo, som har gitt tomt til Luthersk Senter.

Lekmannsmisjonens landsstyre har gitt grønt lys for å kjøpe til 250 kvadratmeter, slik at vi får et halvt mål til sammen. Det er allerede kommet inn private gaver som har dekket tomtekjøpet. I første omgang vil det bli reist en mur rundt tomta. Deretter er tanken å bygge et rom til undervisning og møter, så snart økonomien tillater det.

Når dette skrives, går vårt opphold her i Bolivia mot slutten. I begynnelsen av februar fortsetter vi tilbake til Peru, hvor vi blir en ny måned frem til hjemreise i mars.

Artikkelen er hentet fra Lov og Evangelium nr. 2/2020

Noen fjelloverganger var oppe i 4 500 meters høyde. Mye løs grus på kantene!
Ikke lett å lage vei i disse løse fjellområdene!

Filed Under: Oppbyggelse

Oppbyggelse

28. februar 2020 By Redaksjonen

–Du ba til Gud om hjelp da nøden var størst, men ennå venter Han på din takk. Først og fremst den takken at du gir Ham ditt liv. Skal Guds godhet snart få drive deg til omvendelse? Det kan snart bli for sent, skriver Willy Gryting i helgens oppbyggelse. Trykk på bildet i oppbyggelsesspalten og les mer.

Filed Under: Bilder

Den takknemlige samaritan

28. februar 2020 By Redaksjonen

Vinter på Finnmarksvidda mellom Lakselv og Karasjok. (Arkivfoto)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Han måtte nok innrømme det, fiskeren, at han hadde bedt til Gud da han var i livsfare ute på havet. Og han fikk hjelp. Men hva med takken som tilkom Gud, fikk Han den? Dessverre – da krisen var over og livet gikk sin gang igjen, var Gud nesten glemt. For hva slags takk var det Gud hadde ønsket? Jo, den som sangeren uttrykker slik: «Jesus, meg selv jeg deg bringer, legger meg ned for din fot. At du meg evig skal eie, jeg er jo kjøpt med ditt blod.»

Kanskje du, kjære leser, har opplevd noe lignende. Du ba til Gud om hjelp da nøden var størst, men ennå venter Han på din takk. Først og fremst den takken at du gir Ham ditt liv. Skal Guds godhet snart få drive deg til omvendelse? Det kan snart bli for sent.

Av de ti spedalske vi leser om i Luk. 17, 11–19, var det bare en som husket å takke. Men alle var blitt renset. Hvordan er det med oss kjære troende bror og søster som er renset i Jesu blod? Takker vi for frelsen? Hvordan er det med lovsangen? Det er vel ikke kommet inn ting i ditt liv som har forstummet lovsangstonen? «Takk Gud under alle forhold», står det i Bibelen. Som kristen kan og skal vi gjøre det. Prøv, og du vil kanskje få oppleve at lovsangen bryter frem på nytt.

På vei mot Enare sjø i Finland. (Arkivfoto Vidar Norberg)

«Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at Han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da Han gikk inn i en landsby, møtte det Ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for Hans føtter og takket Ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? Og Han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.»

Lukas 17, 11–19.

Filed Under: Oppbyggelse

Gamle sangevangelister

28. februar 2020 By Redaksjonen

I dag, den 28. februar 2020, fyller Helene Sandsmark (f. Norberg) 85 år. En kort tid på 1950-tallet reiste Sandsmark (t.v.) og Mary Jacobsen i Bjørnevatn som sangevangelister for Indremisjonen i Finnmark.

Helene Sandsmark er født i Mehamn. Hun er utdannet lærerinne. Hun har hatt lærerstilling i Kirkenes, Bugøynes og på Geilo hvor familien har bodd i mange år. Familien har også arbeidet for Norad i Afrika.

Helene Sandsmark fyller 85 år den 28.02.2020

Helene vokste opp i et kristent hjem i Mehamn med mye sang og spill på gitarer, sitter og munnspill. Helene lærte tidlig å spille. Også i Hallingdal har Helene sunget i kirker og bedehus sammen med sin mann Jostein Sandsmark.

Veien ut fra Mehamn gikk gjennom Øytun Folkehøyskole som den gang lå i Havøysund. Så ble det husflidskole i Målselv og siden Statens Kvinnelege Industriskole i Oslo og musikkstudim ved Musikkonservatoriet.

Helene Sandsmark og Mary Jacobsen møttes i Bjørnevatn i 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Oppbyggelse

FISKERIER: –Stortingspolitikere som lukker øynene

28. februar 2020 By Redaksjonen

Tråler i Hammerfest.

Av Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag

Enorme fiskeriressurser er over tid tatt fra kysten, stikk i strid med havressursloven. Ansvaret ligger nå hos Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) i stortingets næringskomitè. De er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltningen, som har ført til at riksrevisjonen har satt i gang gransking av norsk fiskeriforvaltning. 

Tom-Christer Nilsen, Steinar Reiten, André N. Skjelstad og Bengt Rune Strifeldt akter å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.

Havressursloven gir fiskeridepartementet rett til å regulere uttak av den viltlevende fisken gjennom nasjonale fiskekvoter til distrikter og fiskefartøy. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende fiskeriressursene og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.

Samtidig gir deltakerloven regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger. Loven gir hjemmel til å begrense kapasiteten i fiskeflåten.

Gjennom mange år har fiskeridepartementet og direktoratet styrt fiskerinæringen i strid med lovene og uten at stortinget har grepet inn.

Kritikken har haglet mot fiskeriforvaltningen for praksisen. 

Over natten fikk eksempelvis et Røkke-eid fiskeriselskap tillatelse fra fiskeridepartementet til å ta med seg 2300 tonn torsk, hyse og sei fra Vardø. Dette var råstoff som tilsvarte 100 arbeidsplasser i kystsamfunnet. Tillatelsen, som var gitt av regjeringen, var klart strid med lovens intensjon. Begrunnelsen for å gi tillatelsen var at dette var «finansielt fordelaktig» for Røkke-selskapet.

Deltakerloven gir fiskeridepartementet rett til å begrense kapasiteten i fiskeflåten og tilpasset fiskeressursene i havet. Det har gått motsatte vei. Det er ført en kvotepolitikk der det er flyttet fiskekvoter fra sjarkflåten til havgående fiskefartøy.

Det er laget et kvotesystem, som virker slik at for hver meter en fiskebåt blir forlenget så kan man få økt kvoten. Dette har utløst enorme investeringer i større og mer effektive fiskebåter. 

Motivet er å tilegne seg en større andel av total norsk fangst. Summen av det hele er at den samlete kapasitet i fiskeflåten øker og i disharmoni med total tilgjengelig fangst. Den minste flåten presses ut og samlete lønnsomhet i fiskeflåten blir dårligere, fordi der er ikke uutnyttede fiskeslag som kan dekke inn investeringene. Det hele utvikles i strid med lovens intensjon.

Trålerfangstene utgjør over 40 prosent av norsk totalfangst. Det er råstoff som var ment for sikre arbeid, inntekt og bosetting i kystsamfunnene. Nå leveres nesten alt dette ubearbeid til utlandet. Dette rammer sysselsetting her hjemme ganske kraftig, og det er ikke slik lovgiver ville at det skal være, snarere tvert om.

I fjor ble det eksportert 174 tusen tonn fisk mer enn det som ble levert til landanlegg i Norge. Det dukket altså opp fisk for 2,7 milliarder kroner i eksporttallene som forvaltningen ikke kan redegjøre for. Det må i anstendighetens navn avdekkes om dette gapet mellom eksportert og landet fisk skyldes dårlig håndverk fra tjenestemenn i fiskeriforvaltningen, om det faktisk er næringsaktørene som tryller bort levert fangst, eller om det skjer i et samrøre med begge deler. Det er riktignok satt i gang et arbeide med å styrke framtidens fiskerikontroll. Likevel har ikke regjeringen satt inn ressurser for å avdekke hvordan fisk for enorme 2,7 milliarder stjeles fra det norske felleskapet.

Kritikken mot norsk fiskeriforvaltning er nå blitt så sterk og ubehagelig at riksrevisjonen har bestemt seg for å granske fiskeriforvaltningen. Det faller i tid sammen med behandlingen av Stortingsmeldingen om Et kvotesystem for økt verdiskapning. 

AP, SP, SV og Rødt vil utsette behandlingen til etter riksrevisjonens rapport legges frem om et par måneder.

Tom-Christer Nilsen (H), Steinar Reiten (KrF), André N. Skjelstad (V) og Bengt Rune Strifeldt (FrP) er kjent med den massive kritikken av fiskeriforvaltning og de ser det som maktpåliggende å få vedtatt meldingen før riksrevisjonens rapport er levert. De akter altså å fastsette det som vil bli de viktigste føringene for framtidens fiskeripolitikk, uten å ta hensyn til riksrevisjonen og den massive kritikken av norsk fiskeriforvaltning.

Dette kan ikke forsvares, verken moralsk eller politisk! 

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 483
  • Gå til side 484
  • Gå til side 485
  • Gå til side 486
  • Gå til side 487
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no