Hilsen fra Finnmark
Ved årsskiftet bodde det 5.367.580 personer i Norge. Folketallet økte med 39.400 i 2019. I Nord-Norge falt folketallet med 393 i Finnmark, 600 i Troms og 912 Nordland, melder NRK.
Det ble 108 færre innbyggere i Andøy kommune i fjor. Siden 2016, da Stortinget besluttet å legge ned flystasjonen der, har kommunen mistet 317 innbyggere, skriver NRK.
Staten og reindriftssamene blitt enige om reindriftsavtale for 2020/2021 på 149,5 millioner kroner. Dette er en økning på 13,4 millioner kroner fra inneværende avtale, går det frem av en pressemelding fra Landbruksdepartementet.
–Jeg er fornøyd med at vi nå har blitt enige med Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) om en avtale for 2020/2021, landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
–Totalt sett er dette en god avtale. Den styrker de som har reindrift som hovednæring, En økning av reindriftsfradraget fra 2021 vil bidra ytterligere til å sikre gode rammevilkår for denne viktige næringen, Bollestad.
I en pressemelding fra Landbruksdepartementet heter det videre at det man i forhandlingene har vært oppmerksom på beitekrisen. Staten har derfor styrket kriseberedskapsfondet med 10 millioner kroner over gjeldende avtale (2019/2021). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.
Staten tilfører også kriseberedskapsfondet tre millioner kroner i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet opprettholdes og kan møte tilsvarende situasjoner også framover.
–Jeg har fulgt utviklingen i beitesituasjonen i reindriftsområdene tett, og jeg er glad for at vi nå umiddelbart kan bistå de reineierne som nå står oppe i en svært vanskelig situasjon, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Det er øremerket 3,2 millioner kroner til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass.
Avtalepartene er enige om at det er behov for å sikre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet med 4,4 millioner kroner, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.
Av John Skåland
Den jødiske historien i Split går tilbake til det 7. århundre. Byen Split er fortsettelsen av den gamle romerske byen Salona, som var hovedstad i provinsen Dalmatia i Romerriket. Jødene har her vært godt integrert i det øvrige samfunnet. Det jødiske samfunnet i byen fikk et oppsving da jødene på den iberiske halvøy flyktet fra pogromer. Selv om antallet jøder i Split aldri oversteg 300, har de hatt stor innflytelse på handelen i byen. De var også kjent som leger, kirurger, vevere og skreddere.
Utbruddet av 2. verdenskrig endte en tusenårig jødisk integrasjon i Split. Mange jødiske menn ble med i partisanhæren til Tito, mens svært mange av dem som var igjen i byen, enten ble skutt eller sendt i konsentrasjonsleir. 148 jøder i Split ble myrdet i holocaust.
En fin høstdag i oktober 2019 var Karmel Israel-Nytt på besøk i byen. Sentralt til ved sjøen ligger keiser Diocletian sitt store palass som han fikk bygget som sin «pensjons-bolig». Forbi dette palasset går veien videre mot vest. Her går noen trapper opp til høyden Senjska hvor en av de eldste jødiske gravlunder ligger – vakker vendt mot Jerusalem i sørøst.
Det var Daniel Rodriga, en flyktende jøde fra den spanske inkvisisjonen, som i 1573 fikk tillatelse til å anlegge dette gravstedet på det som kalles Marjan Hill. Her er mer enn 700 graver, noen har til og med sefardisk skrift.
Porten inn står åpen, og det er stille inne på gravlunden. Mange av gravene bærer tydelig preg av at de er gamle. Det synes godt at her er smått med vedlikehold, og det er nok få folk som ferdes her nå for tiden. På den nyeste graven står dødsåret 1942. Mange graver har ikke lenger synlig skrift.
Sola forsvinner bak åsryggen på Marjan Hill og forsvinner ned i det blå Adriaterhavet. En lett vindsusen i de orientalske furutrærne gir en svalende følelse i den ennå varme høstlufta. Her er altså siste hvilested for mange av dem som kom flyktende fra forfølgelsene i Spania. Noen er også offer for tyske kuler i den annen verdenskrig.
Et amerikansk ektepar er på leting etter en grav. De stanser opp og legger småstein på en grav slik den jødiske tradisjonen er når en grav skal beæres. Stille blir de stående ved graven mens en og annen småfugl kvitrer i tregreinene like ved.
De døde ligger på denne flotte høyden høyt hevet over byen. Alle gravene vender mot sørøst, mot jødenes gamle hjemland og deres evige hovedstad, Jerusalem. Mange av de døde hadde nok et håp om en bedre fremtid i det lovede land. Kanskje hadde de årlig hilst hverandre med det kjente uttrykket «neste år i Jerusalem».
Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Et årsabonent koster 500 kroner
Karmelin@netvision.net.il
En kvinne fra Tromsø er den første i Norge som er smittet av korona. Kvinnen kom forrige helg med fly fra Kina til Tromsø. Alle flypassasjerer fra Oslo til Tromsø vil bli varslet. Damen er nå frisk.
Hammerfest. I bakgrunnen skimtes Håja og Sørøya. (Arkivfoto)
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
Delvurderingene dukker opp fra det ene livsområde etter det andre. Og livet – det viktigste – lir under presset av mer eller mindre ustyrlige teknokrater og pengsugne «naturforvaltere».
Den nynorske avisen Dag og Tid har storoppslag på fire sider om vindkraftutbyggingen i Norge. Gode oversikter og kommentarer. Hovedoppslaget over to sider heter «Innvendingane som vart tekne av vinden». Denne kan en selvsagt ikke gå inn på i en kort artikkel. Men de har en stor tospalter på slutten som heter: «Ingen kjenner konsekvensane» som i ingressen lyder slik: «Verken departement, Norges vassdrags- og energidirektorat eller Miljødirektoratet kan gje ei vurdering av dei samla konsekvensane for natur og biologisk mangfald av den norske vindkraftsatsinga.»
De avslutter artikkelen slik: «Miljødirektoratet har ikkje gjort dei analysane og utrekningane som krevest for å kunne svare på spørsmåla. — M.a.o. har norske styresmakter godkjent bygging av over 80 vindkraftverk på land utan at nokon veit eller har rekna på kva konsekvensar denne utbygginga har for natur og biologisk mangfald.»
Dette er sterk kost som Bygde-Norge, alle
grunneiere, naturforvaltere og de mange skoler som underviser i naturbruk, bør
merke seg om de vil bli tatt seriøst. De har ansvar for å ivareta vår felles
fremtid som vi skal LEVE I og
LEVE AV. Er ikke det
i orden for produksjon av mat og råstoffer – kan det bli «skjebnesvangert»
som Borten uttrykte det og ikke minst var motivasjonen til statsminister Per
Borten og statsråd Trygve Haugeland da de laget en utmerket resursmelding for
mange år siden.
Både teknokrater og «blåruss» bør tenke grundig gjennom at de sentrale ord i
deres forvaltning er øko-nomi og øko-logi. Øko (euccos) betyr hus – altså vårt
felles Norske hus. Nomi (av nomeini) har med forvaltning å gjøre og logi er
læren om altså forvaltningen i huset. Fotosyntesen i «huset» på landjorda
står for ca. 59 prosent av produksjonen av mat og råstoffer minus fisk som
kommer fra havet og mineraler fra berggrunnen. Dette er det grunnleggende –
som Borten og Haugeland forstod – og som går inn i den økonomiske prosess
sammen med arbeidskrafta for å skaffe oss det vi trenger hver dag.
Nå skrives det åpent ut at sentrale myndigheter «Ikke kjenner konsekvensene» av den enorme raseringen av norsk natur de driver på med, med deres teknokrater og «blåruss» i spissen samt all den andre nasjonale naturødeleggelsen som forgår for tiden. Skal man forvalte naturarven rett må man også ha kunnskaper om oppbygging og stell – et sentralt område av virkeligheten som synes lite påaktet i dag, og de mange u-land må betale en forferdelig pris for i arbeidskraft, helse og liv. En fristes til å sitere h.r. Alf Nordhus når han i retten hadde hørt på ekspertene en stund: «En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj i sin ville flukt uti de store villfarelser.» Det norske hus synes i betydelig grad å være i slike hender på en rekke områder p.t.
(26.02.2020) Mange hadde i likhet med oss gode forventninger til utnevnelsen av Geir Inge Sivertsen fra Finnsnes i Senja som ny fiskeriminister for en måned siden, skriver Ságat på lederplass.
Med sin bakgrunn som ordfører i gamle Lenvik kommune fra 2011-2019 og statssekretær i Næringsdepartementet fra 4. november 2019, mente vi at Sivertsen var rett mann på rett plass. At vi fikk en fiskeriminister med inngående kjennskap til Nord-Norge ga håp om en ny og mer rettferdig fiskeripolitikk for nordområdet.
Men tilliten til den nye statsråden har fått seg en total knekk etter at det ble kjent at han har mottatt trippellønn på i alt 342.000 kr fra kommunen og fylkeskommunen – i tillegg til statslønna – etter at han tiltrådte som statssekretær november 2019. Reaksjonene er mange og sterke, over dette ekstreme tillitsbruddet.
– Det er snakk om en fiskeriminister som har gått bevisst inn for å skaffe seg penger. Jeg synes hele saken stinker. Han har bevisst sendt inn søknad om etterlønn og fått to godtgjørelser, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV), opprinnelig fra Kirkenes, til NRK.
– Dette handler om god, gammeldags grådighet, og en mann med et avslappet forhold til å bruke andres penger. Hadde han vært NAV-klient, ville han fått klar beskjed om at det er hans ansvar å kunne lover og regler, sier spaltist Elin Ørjasæter i Nettavisen til NRK. Hun karakteriserer dette som umoralsk, lovstridig og usmakelig forskjellsbehandling.
Selv har Geir Inge Sivertsen kun beklaget deler av sin fadese. Han burde selvfølgelig ikke hatt magemål til å heve ordførerlønn på 170.000 kr for de to siste månedene i 2019, i tillegg til full lønn som statssekretær. Å kreve etterlønn på ytterligere kr 120.000 i 2020 var direkte kriminelt. Og toppen av kransekaka er at Sivertsen også fikk 52.000 fra nye Troms og Finnmark fylkeskommune.
Dette massive økonomiske tillitsbruddet, kall det gjerne svindel, tilsier at Sivertsen har diskvalifisert seg kraftig fra å sitte ved kongens bord. Et regjeringsmedlem må utvise bedre dømmekraft og kan ikke berike seg sjøl.
Statsminister Erna Solberg viser seg som en historisk svak leder når hun unnlater å reagere mot direkte snusk. Kanskje trenger ikke bare Sivertsen, men også Solberg avløsning. Her bør Høyre sette inn Jan Tore Sanner for å gjenopprette tilliten og tiltroen blant velgerne.
Det er tid for mølja. Fersk torsk, lever og rogn.
(21.02.2020): Lebesby kommune jobber med en kystsoneplan, som blant annet skal avklare fremtidig fiskeoppdrett på nye lokaliteter i den sjøsamiske kommunen, skriver Ságat på lederplass.
Høringsprosessen har vist at spesielt fire nye oppdrettsområder er spesielt konfliktfylte. Det er Torskefjorden og Kifjorden på østsida av Laksefjorden, samt Henrikholmen og Kartøya på vestsida.
Både fra Veidnes bygdelag, Godvika vel og Finnmark sjølaksefiskarforening er det fremkommet betydelig motstand mot oppdrett i disse områdene. Særlig gjelder dette Kifjorden som et viktig gyte- og fiskefelt.
Fiskeri er en viktig næring for Lebesby, som de senere år har fått et oppsving. Eksempelvis har fiskermanntallet i Lebesby økt med 26 fiskere i løpet av de siste ti årene.
Kommunen har ikke vært villig til å imøtekomme de lokale innspillene her. En forklaring kan være at kommunen forventer både nye arbeidsplasser og kommunale inntekter i kjølvannet av nye oppdrettsetableringer.
Vi vil likevel advare både Lebesby og andre kommuner mot å selge seg for billig og ukritisk her. Sjøl om kommunen har mottatt store utbetalinger fra havbruksfondet, er dette uforutsigbare inntekter. Og et gammelt ordtak sier at etter den søte kløe kommer den sure svie.
Hvis oppdrett kommer i konflikt med de lokale fiskerinæringene, kan vinninga fort gå opp i spinninga. Kommunen burde derfor prioritere løsninger med landbaserte anlegg. Når man kan få dette til i ørkenområder, bør det også være mulig i Lebesby kommune.
Med lukka oppdrettsanlegg blir det heller ikke rømninger, algeoppblomstringer, lakselus, sykdommer og andre miljøtrusler. På sikt vil altså både oppdrettsnæringa, kommunene og ikke minst miljøet utvilsomt tjene på å flytte virksomheten til landbaserte, lukka anlegg.
Vi er glad for at Sametinget her har stilt seg på sjøsamenes side i kampen om sjøressursene i Laksefjorden. Sametingsråd Silje Katrine Muotka (NSR) har hatt en god hånd med Sametingets engasjement her.
Samtidig registrerer vi at Sametinget på visse vilkår er villig til å trekke innsigelsen mot oppdrett i Torskefjorden. Her synes vi Lebesby kommune bør kjenne sin besøkelsestid og ta imot den utstrakte hånda fra Sametinget og droppe de tre øvrige omstridte lokalitetene. Særlig gjelder dette Kifjorden.
Siri S. Myhra i Tverrelvdalen i Alta har felt 15 rødrev og leder i en konkurranse som Alta jeger- og fiskeforening står bak, melder Altaposten.
–Jeg har jaktet rev i mange år, så når konkurransen dukket opp, tenkte jeg at dette ville være gøy å være med på, sier Siri R. Myhra til Altaposten.
Alta JFF skriver at økt fokus på predatorjakt vil være svært nyttig for småviltbestandene som for tiden lever under stort press fra økende bestander av predatorer som rev, kråke, ravn, mår, røyskatt og mink. Formålet er å få ned bestanden.
–Reven tar ryper og andre smådyr. Dette er også bekjempelse av reveskabb. Den kan også ta rådyr, noe vi har veldig lite av, sier Siri S. Myhra.