Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Ord som bærer

By

Axel Remme. (Arkivfoto)

Av Axel Remme

(TIL ETTERTANKE): Ord kan bære. Enkle, nakne ord. Dagligdagse ord sagt av «vanlige mennesker». For ord har hender og styrke. De kan løfte og lette.

Ord kan bære deg ut av mismotets mørke. Få deg bort fra frykt og ensomhet. Løfte deg fra tvil til troens visshet og glede. Ordene kan bære til deg trøst og lys i sorgens mørke.

Du har erfart hvordan ord hjalp. Far og mors ord, som varmet og bar byrder. Eller venners ord i en vanskelig stund. Det var ord med hender. De løftet og lettet.

Men Guds ord bærer mer og lengre enn menneskers ord makter. For de bringer sannheten og tilgivelsen til deg. Bibelens ord har håp i sine hender. Det eneste virkelige, sanne, holdbare håp.

Ikke noe annet ord kan løfte slik. For det kommer fra ham, Jesus Kristus, som bar menneskehetens tunge syndeskyld. Det er ikke «bare ord» – uten hender. Men det er «evige livs ord». Sterke, mektige, usvikelige ord, som ikke skal forgå. Med disse ord er det «evige armer» «her nede».

La oss legge bort de tomme ord. Slike ord som ikke har omsorgens hender. Og ta i bruk ord som bærer. Ikke bare våreord. Viktigere er å gi Guds ord. De har hender som løfter oss ut av vårt onde og inn i Guds rike. Og til slutt, inn til hans evige herlighet. Dit kan bare «de evige ord» og de «evige armer» bære oss.

Frykter et Finnmark uten meieri

By

Finnmarkskyr. (Arkivfoto)

(13.02.2020): Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) og fylkesråd for næring Karin Eriksen (Sp) i Troms og Finnmark er svært bekymret for at Finnmark vil stå uten meieri som en konsekvens av regjeringens landbrukspolitikk, skriver Troms og Finnmark fylkeskommune i en pressemelding.

–At Tine nå vurderer å nedbemanne med 150 ansatte, er nok et bevis på at regjeringas landbrukspolitikk ikke fungerer, sier Mo og Eriksen etter at nyheten om Tines planer kom ut.

I Finnmark vil dette gjelde ansatte og produksjon i Alta og Tana.

–Utflaggingen av Jarlsberg og den enorme importen av landbruksvarer, både kjøtt- og meieriprodukter, er en stor trussel mot vår mulighet til å bevare et bærekraftig landbruk og levende lokalsamfunn i hele Norge, mener fylkesrådene.

De framhever at Norge gjør seg sårbar som land når forsyningsgraden på lokalprodusert mat går ned. 

–Ryker meieriene, så er det ikke lenge før slakteriene også sliter. Det er allerede en presset situasjon. Dette er distriktspolitikk på høyt nivå og nå må regjeringen komme på banen, sier Mo.

Fylkesråd for næring og miljø Karin Eriksen utfordrer distriktsministeren og landbruksministeren på hvordan man skal møte klimautfordringene, matproduksjon og bosetning i Arktis.

–Den nasjonale politikken må bedre konkurransesituasjonen for landbruksnæringen, og nå må det legges penger på bordet slik at norske kjøleskap ikke bare består av brasiliansk biff, gresk yoghurt og fransk brie, sier Eriksen.

SENTERPARTIET: Fiskeressursene på finnmarkskysten skal utvikle våre fiskeriavhengige samfunn

By

Fiskebåter i Hammerfest.

(17.02.2020): Det er den politiske viljen til å styre fiskeriaktiviteten for å opprettholde bærekraftige fiskerisamfunn, som er det samfunnsøkonomiske bidraget fra utnyttelsen av ressursene. Og dette bør ligge fast i norsk fiskeripolitikk. Ressursrenten i norsk fiskeri ligger fast i loven, «Fiskeressursene skal komme de fiskeriavhengige samfunnene til gode», heter det i en pressemelding fra årsmøtet i Finnmark Senterparti.

Finnmark Senterparti etterlyser større miljøbevissthet i forvaltningen av fiskeressursene. En av løsningene er at fisken landes så nær fiskefeltene som mulig og at fisken fiskes når den er tilgjengelig nær landingssteder. Overføring av en del av torskekvoten fra trål til konvensjonell kystflåte (under 15 m), vil her ha et betydelig potensial for redusert Co2 utslipp.

Finnmark Senterparti er opptatt av at staten overholder sitt ansvar for å utvikle sjøsamiske kystsamfunn. Økte rettigheter i kystfisket er avgjørende i denne sammenheng.

Finnmark Senterparti krever at leveringspliktsystemet blir gjeninnført og etterlevd. Hvis trålerne ikke oppfyller forpliktelsene skal pliktkvotene tilbakeføres til kystflåten under 15 m. Finnmark Senterparti mener at trålstigen skal ikke over 30 prosent og ikke ligge fast. Dagens ordning tilgodeser trålerrederienes interesser i så stor grad at det i realiteten er fritt friske i denne kvotegruppa. En løsriving av trålstigen vil sikre og styrke ferskfisk ordningen.

Finnmark Senterparti støtter ikke forslaget om at fartøykvoter, strukturkvoter og konsesjoner skal gjøres om til fiskeritillatelser. Bindinger til kvoter og konsesjoner vil med dette forsvinne, og muligheten for samfunnsbevisst ressursforvaltning begrenses betraktelig.

Finnmark Senterparti ønsker å legge om reglene for ferskfiskordningen slik at man går bort fra premiering av de som leverer fersk fisk til videreforedling, til at man straffer de som lander frossenfisk og fisk til eksport i bulk. De som leverer fisk for eksport ubehandlet, får 20 prosent avkortning av kvoten.

Fiske i åpen gruppe er en rettighet som er viktig å opprettholde. Kvotene er eid av det norske folk, ikke staten eller privatpersoner. Retten til å drive fiske som levebrød i fiskeriavhengige samfunn opprettholdes av fiske i åpen gruppe. Kvotene i åpen gruppe er i dag for lav til å livnære seg av. Gruppen trenger å få tilført mer av totalkvoten og det er et stort behov opprydding i denne gruppen.

Kvoter må tildeles etter faktisk lengde, men dette må ikke føre til at kvoter fra en kvotegruppe overføres til en annen. Når kvoten tildeles etter faktisk lengde må tap i gruppekvoten tas fra den totale kvoten, eller inndratt trålplikt kvoter.

Det er viktig at ikke gjennomføres strukturering eller kondemnering i båter under 11 m. Det er viktig at strukturkvoter faller tilbake ved utløp av strukturtiden.

Utvikling av fiskerihavner er kritisk viktig for våre fiskerier. Finnmark Senterparti forutsetter at staten sikrer fullfinansiering til dette arbeidet.

Pressemeldingen her hentet fra Radio Nordkapp.

Presteskapet og homorørsla

By

Romerne 1, 26-28 forbyr homofil praksis.

Av Jostein Sandsmark

(INNLEGG): Det var biskopen i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, som for vel 20 år sidan la grunnen for den almenne aksepten av homofilt samliv i kyrkja. Ho var med i Lærenemnda som skulle utreia dette spørsmålet, og etter tre års arbeid vart eit 160 siders skrift offentleggjort.

Men LRD fylgde ikkje hovudintensjonen til fleirtalet i nemnda, men støtta seg til det liberale mindretalet og sende ut sitt «hyrdebrev»:  «Derfor endret jeg syn». Her grunngjev ho sitt nye standpunkt, – men det er fritt for grunnlagsstøtte i Skrifta. Det består i hovudsak av fire utsegner som er reine retoriske perler, men som ikkje held teologiske mål. «Meisterskap i talekunst» kallar Paulus slikt. Det var biskoppeleg synsing bygd på kjensler og tidstrendar. Den bibelske sanningsgehalten er meir enn lettvektig.

Den første lydde slik: «Hvordan kan jeg forsvare å legge byrder på andre som jeg ikke vil bære selv?»  Alle kan sjå at dette ikkje bibelsk.

Likevel vart ho med desse utsegnene premissleverandør for heile presteskapet.

Ingen la i mot og avdekka det ubibelske, men fylgde opp. God hjelp fekk ho også av bispekollega Tor B Jørgensen som i si første utsegn som nyordinert bisp kom med denne proklamasjonen: «Jeg vil kjempe for de homofiles rettigheter».

Sidan kom han med fleire spissformuleringar som prega utviklinga vidare. Den mest uhyrlege var: «Den homofiles identitet er hans menneskeverd».

Men trass i denne absurditeten vart utsegna grådig omfamna av homoaktivistane og brukt for alt ho var verdt.  Likeins denne: «Homofili er uttrykk for en vakker og berikende variasjon av Guds skaperverk». Fjernare frå bibelordet om homofilt samliv er det vanskeleg å koma. Men ingen frå teologisk ståstad opponerte mot vranglæra, – og så har me den situasjonen me har i dag.

Eg gav på den tid ut ei bok med tittelen TRENDRYTTARAR der eg påviste at basis og utsegnene deira ikkje hadde skriftstøtte, og sende ho til alle bispekontora og til profilerte kyrkjeleiarar. Respons: Ingen. Tidd i hel. Eg fekk ikkje ein einaste tilbakemelding – korkje med støtte eller motsegn.

Det er eitt forhold som slår meg når det gjeld homoforkjemparane: Dei er så sikre i si sak. Kor tek dei det frå? Dei jublar utan atterhald for kvar homosiger, og kjempar iherdig for neste skanse. Og at denne kampen skjer med støtte av nær heile presteskapet er uforståeleg – når dei ikkje  kan beleggja det med spesifikke bibelord.

Og dette er våre åndelege leiarar?

Høyesteretts rett til å være uavhengig statsmakt – dommere bør velges av folket

By

Stortinget. Arkivfoto: Over Eikje)

Av Lars Arne Høgetveit

(14.02.2020): Maktfordeling i en nasjonalstat er et av de bærende retts-prinsipper. Grunnen til det oppsto ved tidenes morgen er at samles all makt på en person eller i et organ vil det over tid utvikle seg korrumperende forhold, retten dør og urettferdigheten regjerer.

Maktfordelingsprinsippet, er et politisk-juridisk prinsipp som innebærer at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

I følge snl.no ble prinsippet om maktfordeling lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet i «Lovenes ånd», som kom ut i 1748. Montesquieus utgangspunkt var observasjonen av at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». Han foreslo derfor å la makt stanse makt, eller balansere makt. Dette anbefalte han ble gjort ved at de tre naturlige statsoppgavene ble lagt til uavhengige organer:
–lovgivningsmakten måtte legges til en folkevalgt forsamling 
–den utøvende makten til Kongen (nå regjeringen) 
–domsmakten til domstoler sammensatt av personer valgt ved loddtrekning blant folket og for kort tid

Norges Grunnlov har følgende punkter: B. «Om den utøvende makt», C «den lovgivende makt» og D «Om den dømmende makt». 

Grunnloven er Høyesteretts rettesnor og Grunnloven er rett av 1. rang, det vil si den er lex superior (trinnhøydeprinsippet, fra lat. «høyere lov») over alle andre lover i landet. Andenæs 1998 s. 25, jfr. også s. 10, forteller oss: «Grunnloven er den høyeste rettskilde, ikke bare i den betydning at den i konflikttilfelle går foran andre rettskilder, men også ved at den er grunnlaget for gyldigheten av de øvrige rettskilder. Det er grunnloven som fastsetter hva som skal til for at det skal foreligge en gyldig lov. En kan si at lovgivningen utleder sin gyldighet av grunnloven.»

De 20 faste høyesterettsdommerne kan da selvsagt med Grunnloven i ryggen følge Grunnloven og føle seg helt uavhengig i sin dommergjerning fra den utøvende og lovgivende makt i Norge. Uavhengig av både Stortinget, regjering- og statsadvokater. Høyesterett skal også påse at Stortinget følger Grunnloven, altså ved forfatningssaker!

Men er domstolene uavhengige i Norge? Advokat Erik Bryn Tvedt skriver i Sandefjord Blad 16.01.2020: «Men domstolene har aldri blitt bemannet av uavhengige dommere. For å bli dommer i Norge må du vise lojalitet til statsapparatet: Det begynner med ordningen med dommerfullmektiger som lojalt støtter staten i sin karriere og ender opp med Høyesterett som stort sett er bemannet av lojale dommere som bygger sin karriere på lojalitet til staten. Slik er det ikke i andre demokratier. Det er svært viktig å utvikle selvstendige domstoler. Dommere bør være på valg, slik at folket kan velge hvem som skal kontrollere staten. Det skal ikke være som i Norge at regjeringen utpeker dommere eller utpeker de som skal foreslå dommere. (Den norske stat er den mektigste i verden – i ingen andre land eier og kontrollerer staten så mye).»

Slik som vår konstitusjon er oppbygd kan Høyesterett som uavhengig statsmakt, med Grunnloven i hånd, selv ta tilbake sin uavhengighet – det venter vi i spenning på vil skje og det vil tjene dommerstanden til stor ære inklusive de 20 dommerne i Høyesterett!

Fire F-35 jagerfly sendes til Island

By

For første gang skal fire norske F-35 jagerfly delta i tjeneste utenlands. Oppdraget er å beskytte Islands luftrom. 

–Oppdraget for mannskapet tror jeg er viktig fordi det faktisk er et skarpt oppdrag. Endelig får vi gjøre skarpt, det vi har trent på i lengre tid, sier oberstløytnant og sjef for 332-skvadronen ved Ørland kampflybase, Ståle Nymoen, til NRK. Les hele saken her. (NTB)

Forbigående

By

Båt går forbi Vevikneset. (Foto; Mehamn.net)

Båt går forbi Vevikneset. (Arkivfoto: Mehamn.net, webkamra)

Oppbyggelse

By

På en høyde i Gamvik står kirken godt synlig både fra land og hav. Den skal vitne om at mennesket har en udødelig sjel av så stor verdi at Gud sendte sin enbårne sønn til verden for at hver den som tror på Jesus skal ha evig liv. Trykk på arkivbildet av søndagsskolebarna i oppbyggelsesspalten og les helgens oppbyggelse av Willy Gryting.

Et menneskes verdi

By

Kirken står på en høyde i Gamvik og synes alle veier, både fra land og hav. (Arkivfoto: Willy Gryting)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Vi lever i et land der menneskeverdet ennå er satt høyt. Ja, så høyt at når det gjelder å berge et menneskeliv, så regnes det ikke i pengeverdi. Det har kristendommen lært det norske folk. Men respekten for livet kan minke, og dessverre er nok denne verdiskalaen begynt å synke faretruende på enkelte områder også hos oss.

Grunnen til at menneskeverdet er satt så høyt fremfor andre skapninger, svarer teksten vår indirekte på: Det er fordi vi mennesker har en sjelden sjel som aldri skal dø. Fornekter vi denne sannheten, tar vi og bort den vesentlige grunnen til å bevare respekten for livet.

Men på tross av hva vi gjør menneskeverdet til, så er det bare Gud som fullt ut forstår vår verdi. Etter Hans regnemåte er et menneske mer verd enn hele verden. Derfor elsket Han oss så høyt at Han gav oss sin enbårne Sønn til frelse, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Derfor skulle heller ingenting i denne verden bety mer for oss enn det å gi oss til Jesus og følge Ham.

Henrik Vorren med søndagsskolebarn i Mehamn kirke. (Foto: Willy Gryting)

«Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning.»
Mat. 16, 24–27