• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Steinar Eriksen meldte seg ut av Høyre

6. januar 2020 By Redaksjonen

Steinar Eriksen har meldt seg ut av Høyre. Han satt på Stortingets finnmarksbenk fra 1981 til 1989. (Foto: Stortinget/Scanpix)

Tidligere stortingsmann fra Finnmark, Steinar Eriksen, har meldt seg ut av partiet Høyre etter at det ikke ble noe av Veidnesterminalen i Nordkapp kommune.

Eriksen er født i Kvænangen i Troms, men bodde flere år i Nordkapp kommune. Han gikk i 1981 inn i Høyre for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for fiskeriene på kysten.

–I dag er fiskebestandene gjenreist til bærekraft, fiskeriene har god lønnsomhet og oppdrett har gjort næringslivet mer allsidig, men fraflyttingen fortsetter. Med nye tider følger nye utfordringer som løses enkelt der jeg nå bor, men som trenger statens medvirkning i den andre enden av landet, skriver Eriksen i en pressemelding som er lagt ut på Radio Nordkapp.

–I midten av desember sa ordføreren i Nordkapp, min hjemkommune i 23 år, at innbyggerne følte seg lurt, slik jeg følte meg lurt og slik jeg oppfattet at alle finnmarkinger og resten av landsdelen følte seg lurt av Equinor, Regjeringen og Stortinget.

–50 nye arbeidsplasser ved Veidnesterminalen ville vært århundrets julegave til innbyggerne i Nordkapp, men like viktig, en byggebeslutning ville gitt et sterkt signal til næringslivet om at verdiskaping basert på lokale ressurser skal gi lokale ringvirkninger.

Equinor, tidligere Statoil, var heller ikke interessert i å bygge gassterminalen på Melkøya, men min tidligere kollega på finnmarksbenken, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fant som finansminister løsningen som omdannet Hammerfest fra fiskevær til oljebyen i nord.

Det er ikke et tvilsomt samfunnsøkonomisk regnestykke, men fravær av politisk vilje som stopper denne i Equinor-sammenheng lille investeringen i Nordkapp.

–Statsminister Erna Solberg er en visjonær og målrettet leder. Jeg applauderer hennes innsats for å styre Norge fremfor å la begivenhetene styre oss. Det hun åpenbart ikke forstår er at hun og hennes mannskap skal lyttet mer til misnøyen og brukte mer tid til å begrunne og forklare samfunnsendringer, skriver Steinar Eriksen.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Katastrofalt tap for Iran

6. januar 2020 By Redaksjonen

President Donald Trump gav ordren om å likvidere Qasem Soleimani.

Av Knut-Einar Norberg i USA

(06.01.2020): Den amerikanske likvideringen av Qasem Soleimani fredag 3. januar er et betydelig tap for Iran. Israelske sikkerhetseksperter sier at Soleimani var en nøkkelperson i utvidelsen av Irans innflytelse i regionen, og han lar seg ikke erstatte uten videre.

Analytiker Ehud Yaari i «Mako» skriver at Iran neppe har appetitt for en direkte konflikt med USA, og sjiamuslimenes innflytelse i Irak er på hell noe mangelen på demonstrasjoner til støtte for Soleimani indikerte. Avi Melamed i «Inside the Middle East» skriver at likvideringen har skapt sjokkbølger over hele Midt-Østen og er et betydelig skudd for baugen for Irans regionale ambisjoner, og det vil ikke bli lett for regimet å komme over tapet av generalen.

Likvideringen av Qasem Soleimani har stor betydning for fremtiden i Midt-Østen. Den israelske analytikeren Ehud Yaari sa på «Channel 12» at likvideringen fra et jødisk ståsted er den viktigste siden likvideringen av Reinhard Heydrich , som var arkitekten av holocaust under den andre verdenskrig.

–Soleimani var hjernen og drivkraften bak Irans maskin som forsøker å knyte armene rundt Midt-Østen som en blekksprut. Han var i så måte hodet på selve blekkspruten, sa han.

Heydrich var offiser i SS, og han var med å organisere krystallnatten i 1938 og ledet Wannsee-konferansen som godkjente planene for holocaust under krigen, sier Yaari.

Mål i sikte
Iran kunngjorde at de har utpekt 36 amerikanske mål som de trolig vil gjengjelde likvideringen av Qasam Soleimani for. USAs president Donald Trump svarte med å kunngjøre at de har 52 iranske mål i kikkertsiktet – ett for hvert av de 52 amerikanske gislene Iran tok etter revolusjonen i 1979, inkludert flere kulturhistoriske mål.

–Dersom de (Iran) gjør noe, vil det bli omfattende gjengjeldelser, sa president Trump.

Iran ut av atomavtalen
Iran kunngjorde søndag at de vil trekke seg ut av viktige deler av den kontroversielle atomavtalen fra 2015, som følge av den amerikanske likvideringen av Qasem Soleimani. Iran vil ikke lenger akseptere begrensninger på antall sentrifuger for anrikelse av uran eller hvor høyt de kan anrike materialet som brukes i atomvåpen. Storbritannia, Tyskland og Frankrike ba søndag Iran om å avstå fra å gå bort fra deler av avtalen.

Beste løsning
USAs utenriksminister Mike Pompeo forsvarte søndag president Donald Trumps ordre om å likvidere Qasem Soleimani i forrige uke. Han avviste nyhetsmeldinger om at etterretningen som ble brukt for å rettferdiggjøre beslutningen, var tvilsom.

–Dette var en ond fyr, og vi har tatt ham bort fra banen. President Trump tok den rette beslutningen om å stanse Qasem Soleimani fra terrorkampanjen han har ført mot Amerika, sa Pompeo.

Han la til at dersom de hadde latt Soleimani være i fred, ville det ført til en større risiko enn ved å likvidere ham.

Filed Under: Nyheter

Brev fra Finnmark leste jeg hos den israelske kafeverten fra Istandbul

6. januar 2020 By Redaksjonen

Fredi Ben-Hur slutter etter 41 år på Chen Cafe i Jaffagaten i Jerusalem. (Foto: Vidar Norberg)

Brev fra Jerusalem

(06.11.2019): Mandolinene spiller en av sine siste melodier på Chen Cafe i den travle Jaffa-gaten i Jerusalem. I 41 år har Fredi Ben-Hur (63) vært vert på Chen Cafe. Nå slutter han.

Dette har vært min stamkafé i over 20 år. Den ligger like ved byens hovedpostkontor. Jeg har passert hver gang jeg kom for å hente post fra Norge og resten av verden. Har det vært et ekstra hyggelig brev eller et fint blad som noen har sendt fra gamlelandet, har jeg og min kone gått innom for å ta en kopp kaffe. 

Det var akkurat det vi gjorde den 6. november 2019. Et brev fra en kjær familievenn i Hammerfest lå i postkassen. Håndskriften kjente jeg, og det måtte leses med én gang. Jeg trengte ikke fortelle Fredi Ben-Hur hva vi skulle ha til kaffen. Kaffen kom sammen med fire bouregas, smørdeig med potetfyll. I tillegg to fat med sylteagurker og rikelig med syltede oliven. Slikt vet en kafévert som har servert en kunde i over 20 år. Jeg leste brevet fra Hammerfest høyt for min kone. Det er jo ingen som forstår norsk på en israelsk kafé. Det var nytt om helse, hus, bil og livet i Finnmark.

Jeg undret meg et øyeblikk over at det var mandolinene som spilte over høyttaleren. Det har jo hendt at caféverten har satt på litt evergreenmusikk når jeg har vært til stede. I en liten kafé kan man jo tilpasse musikken til kundene. I gamle dager var det forresten nesten bare israelsk radiomusikk i høyttalerne, men i disse tider med iPhone og Youtube finner man jo all slags musikk på en-to-tre.

Så kommer kaféverten bort til bordet mens vi nyter bourekas og kaffe. Han har noe å fortelle.

–Jeg slutter om et par–tre uker, sier Fredi Ben-Hur.

Selv ikke et krigsutbrudd ville vært mer overraskende.

–Ja, jeg slutter etter 41 år. Jeg er blitt trett.

Når Fredi Ben-Hur kommer med påfyll av sylteagurker og oliven, fortalte han at han er syk.

–Du har vel merket at kafeen har vært stengt et par måneder, sier han.

–Jo, svarte jeg.

Brev, kaffe, bourekas, oliven og sylteagurker.

Men Fredi Ben-Hur er en morgenfugl. Han åpner tidlig og stenger litt tidligere. Så jeg hadde vel tenkt at han nok hadde stengt for dagen når jeg kom litt sent for å se etter posten i boks 31204.

Ben-Hur er en høflig mann, meget forekommende. Han har stått på sin kafé i blå jakke, alltid klar til å servere, profesjonelt uten å si hverken for meget eller for lite. Men nå må jeg spørre hvem han er og hvor han kommer fra.

–Etter at jeg giftet meg, overtok jeg denne kafeen fra min svigerfar. 

Han finner frem kafeens visittkort. «Cafe Chen – Hjemmelaget siden 1961, kosher.» Jeg har alltid følt meg hjemme der. Kanskje minnet koppene om de som sto på vår gamle hytte. Atmosfæren var avslappet. På kafeen var det også gratis aviser til kaffestunden. Israels største betalavis Yediot Ahranot og gratisavisen Israel Hayom som er enda større. Jeg kan ikke lese hebraisk, men bilder forstår alle, og de gir en idé om hva som var nyheter i går.

–Er ikke dette Ron Arad, spurte jeg en gang kaféverten mens jeg studerte Yediot Ahronot. 

Han forklarte vennlig at dette er helt nye «gamle» bilder som er funnet frem.

Ron Arad var pilot på et israelsk fly som ble skutt ned over Libanon. Han ble tatt til fange, og ingen i Israel vet hvor det ble av ham.

Når jeg var alene på Chen Cafe og ville se folk haste forbi, satt jeg med ansiktet mot Jaffagaten. I gamle dager suste bilene forbi, nå ruller den elektriske bytrikken. Alltid pulserende liv av mennesker av alle slag som kom og gikk. Noen fra Innenriksministeriets visakontor kom innom for å hente lunsjen. Andre hadde fest og kjøpte israelske boller av mange slag som ble pakket i esker. I fryseskapet sto store kaker, både med og uten krem. Andre skulle bare ha et beger presset appelsinjuice eller  et plastbeger med kaffe med seg på veien. «Coffee to go».

Og så var det stamkundene. Voksne eldre menn som skulle ha bouregas. På veggen sto det håndskrevet plakat om at det ikke var kolesterol i dem. 

Så var det jeg og min kone som noen ganger brettet ut nyankommet KARMEL ISRAEL-NYTT for å evaluere og studere journalistikk, layout og trykk. Også en og annen utlending som ble i Israel, oppdaget kafeen og kom igjen og igjen. Men de store turistgruppene var det ikke plass til, og de hastet nok til mere fancy og dyrere steder. Cafe Chen var for lokalfolk.

–Hvor er du fra, spør jeg.

–Jeg ble født i Istanbul i Tyrkia. Vi bodde der til jeg var 14 år. Så flyttet vi til Israel. Jeg snakker bedre tyrkisk enn hebraisk, forklarer Ben-Hur på engelsk.

–Jeg har fortsatt familie i Tyrkia, sier han.

  Det er ikke så veldig lenge siden han besøkte dem, og han sier at han snart må en ny tur til Istanbul.

  –Hva arbeidet din far med?

–Han reparerte båtmotorer, forteller Ben-Hur.

Istanbul ligger langs nordkysten av Marmarahavet og er bygget på hver side av Bosporos. Det er forbindelsen mellom Asia og Europa.

–Nå skal jeg flytte tilbake til Bat Yam, hvor jeg kom fra, sier Fredi Ben-Hur.

Bat Yam er et sted i Tel Aviv-området som ligger ved sjøen. Der er hans israelske familie, og der er sjøen.

  Jeg betaler 40 shekel for lunsjen. 

Man blir nesten litt høytidelig når man vet at kafeverten i over 20 år skal slutte.

–Her har jeg gått i over 20 år, sier jeg.

–Ja, jeg vet det, kommer det Ben-Hur og han smiler lunt, slik han alltid har møtt alle mennesker som har kommet innom på sin vandring.

Det blir ikke noe håndtrykk og takk.

–Jeg har ennå åpent i to–tre uker til. Da overleverer jeg nøkkelen. Det er ikke mitt lokale.

Min kone og jeg går ut av kafeen. Jo, nå hører jeg det jeg la merke til da jeg kom inn. Mandolinene spiller i sordin. Det var derfor jeg la merke til dem da jeg kom.

Jeg forlater min stamkafé i Jerusalem stemt til mandolinenes sordin, men takknemlig til den israelske kaféverten fra Istanbul.

Vidar Norberg

Fredi Ben-Hur følger med fra  Cafe Chen.


Filed Under: Kommentar

Havøysund

6. januar 2020 By Redaksjonen

06.01.2020): Lys i husan i Havøysund sett fra hurtigruten mandag morgen. (Foto: MS Nordlys)

Filed Under: Bilder

Kjøllefjord

6. januar 2020 By Redaksjonen

(06.01.2020): Ennå mørketid i Kjøllefjord. (Foto: Hotel Nordkynn, webkamera)

Filed Under: Bilder

Oppbyggelse: Jesus metter 5000

4. januar 2020 By Redaksjonen

Jesus fikk en nistepakke med frem brød og to fisker fra en liten gutt og mettet 5000 mennesker. Jesus venter på din nistepakke for å få gi folk åndelig mat. Gir du den, spør Willy Gryting i helgens oppbyggelse. Trykk på brødbildet i oppbyggelsesspalten og les mer. Bildet viser Kistrand kirke i Porsanger.

Filed Under: Bilder

Jesus metter 5000

4. januar 2020 By Redaksjonen

Kistrand kirke.

Av Willy Gryting

Joh. 6, 1-15

(OPPBYGGELSE): Situasjonen virket nokså vanskelig for disiplene. Hvordan skulle alle disse menneskene få seg mat. Brød for 200 denarer ville ikke bli nok for alle disse menneskene, mente Filip, og enda mere latterlig måtte det være da Andreas kommer og sier: «Det er en liten gutt her, som har fem brød og to fisker.» Men Andreas hadde sett Jesus gjøre undere før, og jeg tror at det var med et håp om at Jesus kunne gjøre et under igjen, at han kom med dette tilbudet.

Hvem var det som reddet situasjonen? Det skulle være et unødvendig spørsmål, sier du. Svaret står jo allerede i overskriften. Ja, det er sant. For Jesus er ingenting umulig. Han står aldri hjelpeløs der vi står rådløs. Han var, og er fremdeles underets Gud. Så trygt da å få være Hans barn. Men Jesus gjør seg ofte avhengig av oss. Her brukte Jesus det en liten gutt hadde å gi. Den lille gutten gav nistepakken sin til Jesus. Jesus velsignet den, og det ble mer enn nok til over 5000 mennesker.

Slik er Jesus fremdeles. Han venter på din «nistepakke» for å få gi folk åndelig mat. Det vil si at Han venter at du og jeg skal stille det vi har til Hans disposisjon: våre evner, våre nådegaver, våre midler, ja, alt vi har. Det er ikke størrelse eller mengde det kommer an på. Det avgjørende er at vi stiller det til Jesu disposisjon. Gjør du det?

Nybakt brød. (Foto: Heljä Norberg)

—

—

Johannes evangelium 6, 1–15

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; og meget folk fulgte Ham, fordi de så de tegn Han gjorde på de syke. Men Jesus gikk op i fjellet, og Han satte sig der med sine disipler. Og påsken, jødenes høitid, var nær. Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til Ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?Men dette sa Han for å prøve ham; for Han visste selv hvad Han vilde gjøre. Filip svarte Ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. En av Hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham: Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. Men da de var blitt mette, sier Han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. Da nu folket så det tegn Han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, gikk Han fra dem og op i fjellet igjen, Han selv alene.

Motiv fra Galilea og Genesaretsjøen hvor Jesus og hans disipler vandret. (Foto: Heljä Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

UTENRIKS: USA drepte iransk general –Dersom dere ønsker mer vil dere få mer

3. januar 2020 By Redaksjonen

Qassam Soleiman ble drept da en amerikansk drone skjøt mot bilene i Baghdad. (Foto: Den irakiske statsministerens pressekontor, AP)

Av Vidar Norberg

(03.01.2019): Irans øverste militære leder Qasem Soleimani (62) i Revolusjonsgardens Quds-Styrke ble drept i et amerikansk droneangrep i Bagdad natt til fredag. Soleimani er hjernen bak Irans ekspansjon i Irak, Syria, Libanon, Jemen og Afghanistan. Han har bidratt til angrepet på Israel og jødiske mål i utlandet.

–Jeg setter pris på president Donald Trumps djerve aksjon mot iransk aggresjon. Til Den iranske regjeringen: Dersom dere ønsker mer, vil dere få mer, twitret den innflytelsesrike republikanske senator Lindsey Graham fra California. 

Twittermelding fra Lindsey Graham.
Senator Lindsey Graham. (Foto: Vidar Norberg)

Det var USAs president Donald J. Trump som ga ordre om likvidasjon av Irans nestleder etter et angrep mot amerikanske styrker i Irak og et iranskstyrt angrep mot USAs ambassade i Iraks hovedstad Bagdad. 

Trumps kunngjøring på Twitter var et bilde av USAs flagg. Trump møtte reportere på sitt feriested Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida torsdag natt. Han trodde ikke at dette vil føre til krig.

–Jeg synes ikke det er noen god idé av Iran. Den vil ikke vare særlig lenge. Ønsker jeg det? Nei. Jeg ønsker fred. Jeg liker fred, sa Trump.

USAs utenriksminister Mike Pompeo la ut en video på Twitter som viste at irakere danset i gatene i takknemlighet for at Soleimani ikke lenger er til.

Den iransk generalen Soleimani kom med fly fra Syria og landet på Bagdads internasjonale flyplass. To biler plukket opp Soleimani og hans følge. Da de kjørte av sted, ble de ifølge The Jerusalem Post de beskutt med hellfire-rakett fra en drone av typen US MQ9.

I tillegg til Soleimani ble flere andre personer drept. Blant dem var Abu Mahdi al-Muhandis som leder «Den populære mobiliseringsstyrken i Irak. Dette er ifølge The New York Times en paraplyorganisasjon for militser i Irak. Også deres kommunikasjonssjef Mohammed Ridha Jabri ble drept.

USAs president Donald Trump. (Foto: Vidar Norberg)

Høyt spill

USAs forsvarsminister Mark T. Esper advarte torsdag ettermiddag om at USA kunne lansere angrep for å hindre iranskstøttede angrep i Irak og Syria.

–Spillet er forandret. Handlinger av iranskstøttede militser i Irak, inkludert rakettangrepet den 27. desember som drepte en amerikaner, vil bli møtt med USAs militærmakt, sa USAs forsvarsminister Mark Esper.

Amerikanske talsmenn gjorde det klart at det er Soleimani som står bak angrepene mot både amerikanske og andre mål. Iran har angrepet både en norskeid og en britisk tankbåt. I slutten av juni 2019 skjøt Iran ned en amerikansk drone. Iran gjennomførte ifølge amerikanerne også et angrep mot et av Saudi-Arabias oljeraffinerier uten at USA svarte.

Etter at et privat selskap som arbeidet for USA i Kirkuk, ble angrepet med 31 raketter av iranskstøttede styrker den 27. desember, bombet USAs styrker mål som tilhørte Kataib Hizballah nær byen Qaim i den vestlige delen av i Irak. 25 iranskstøttede terrorister ble drept. Iranske interesserer svarte med et angrep mot USAs ambassade i Bagdad på fjorårets siste dag, uten at iranske myndigheter turte gripe inn mot Irans sjiamuslimske terrorgrupper. Den amerikanske ambassadens resepsjonsområde ble satt i brann og et militsflagg plassert på ambassadens tak. Forsvarsdepartementet Pentagon sa at Soleimani sto bak. Dermed ble Soleimani likvidert etter ordre fra Donald J. Trump.

Uten denne iranske generalmajor Soleimani mener en amerikansk ekspert ifølge BBC at det vil bli vanskeligere for Iran å gjennomføre sin militære oppbygging og terrorangrep i regionen. Soleimani har forsynt terrorgrupper med både våpen og opplæring. Han opererte ofte ved hjelp av stedfortredende styrker.

–General Soleimani deltok aktivt i planene for å angripe amerikanske mål. Soleimani og hans Quds-Styrke var ansvarlig for at hundreder av amerikanere og deres koalisjonsfolk ble drept og tusener skadet, sa amerikanske tjenestemenn ifølge The New York Times.

–Soleimani var en fiende av USA, sa den demokratiske senator Christopher S. Murphy fra Connecticut.

Avisen skrev videre at Trump med angrepet på Soleimani har gjennomført en aksjon som både USAs president George W. Bush og Barack Hussein Obama avviste av frykt for at det ville føre til krig mellom USA og Iran.

USA har siden mai sendt over 14.000 soldater til regionen. Trump beordret ytterligere 750 soldater til Midt-Østen.

Alle sivile amerikanere er bedt om å forlate Irak.

Statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: Vidar Norberg)

Israel følger med

Israels statsminister Benjamin Netanyahu roste USAs president Donald J. Trump etter at USA likviderte Qasem Soleimani.

–Akkurat som Israel har rett til selvforsvar, så har De forente stater nøyaktig den samme rett, sa Netanyahu ifølge en pressemelding fra Regjeringens pressekontor i Jerusalem fredag ettermiddag.

–Qasem Soleimani var ansvarlig for mange amerikanske borgeres og andre uskyldige menneskers død. Han planla flere slike angrep.

–President Trump fortjener all kreditt for en rask, kraftig og avgjørende handling. Israel står med USA i den rettferdige striden for fred, sikkerhet og selvforsvar, sa Netanyahu.

Statsminister Benjamin Netanyahu ba regjeringens ministre om ikke å diskutere likvideringen av Soleimani. Netanyahu, som var i Hellas, bestemte seg for å reise tidligere hjem til Israel.

Iran har flere ganger truet med å utslette Israel. Israel National News meldte at Israel stengte skisenteret på Hermon-fjellet. Her er grensen mellom Israel og Syria. Det har tidligere vært skutt mot Hermon-fjellet. 

Israel økte også beredskapen både i Israel og ved stasjoner i utlandet. Israels radio meldte at Forsvaret forbereder seg på en iransk hevnaksjon. Analytiker Zvi Yehzkiel sa på Channel 13 i Israel at Iran vil føre Israel opp på listen over mål etter at Soleimani ble likvidert.

Det er Iran som står bak Islamsk Jihads rakettangrep fra Gaza mot Israel. Iran har også støttet Hamas som skyter mot Israel. Forsvaret i Israel har forsøkt å ta ut militære mål for å unngå å skade sivile i Gaza. I fjor startet Israel målrettede angrep mot terrorleder i Islamsk Jihad.

Israel har i flere år bombet iranske anlegg i Syria som er et iransk forsøk på å forskanse seg i landet foran et endelig angrep mot Israel. Iran har forsøkt å bygge våpenlagre, rakettbaser og trolig også fabrikker for våpenproduksjon i Syria. Iran har også sendt flere fly med våpen fra Iran til Syria. Derfra har iranerne forsøkt å sende avanserte våpen på lastebiler videre til Hizballah i Libanon som retter dem mot Israel. Minst 200 israelske sorti er gjennomført mot Iran. Både israelske jagerfly, droner og raketter er benyttet mot de iranske målene i Syria.

Ifølge Haaretz har Soleimani støttet flere angrep rundt om i verden mot israelske og jødiske mål. Blant dem et angrep mot det jødiske samfunnssenteret i Buenos Aires i 1994 og angrepet mot en israelsk turbuss i Burgas i Bulgaria i 2012. Det skal også være Soleimani som sendte skipet Karine A med en våpenlast til palestina-araberne i 2002. Det skipet ble arrestert av Israel og våpenlasten avslørt og beslaglagt. 

Qassem Soleimani. (Foto: Khameini, AP)

Iran lover hevn

Fjernsynet i Iran avbrøt den vanlige sendingen for å kunngjøre Soleimanis død. Nyhetsleseren siterte den islamske bønnen «Fra Allah kommer vi, og til Allah går vi.» Fjernsynet viste også et bilde av Soleimani.

En fjernsynskommentar kalte likvideringen for USAs største feilberegning siden den annen verdenskrig.

Irans leder, ayatollah Ali Khamenei, kunngjorde tre dagers sorg i Iran. Han truet også med gjengjeldelse.

–Hans overgang til Allah avslutter ikke hans oppdrag. En kraftig hevn venter de kriminelle som har hans og martyrenes blod på sine hender, het det i en kunngjøring fra Iran.

Irans utenriksminister Javad Zarif kalte likvidasjonen av Qasem Soleimani for internasjonal terrorisme. Han sa dette var ekstremt farlig og dumt.

–USA er ansvarlig for konsekvensene av sitt pøbelaktige eventyr, sa Zarif.

Slo seg opp på krig

Soleimani var bygningsarbeider i sin ungdom. Han var siden vannteknikker i Kerman. Videre deltok han i demonstrasjonene mot sjahen av Iran i 1979. Haaretz skrev at firebarnsfaren hverken fikk religiøs utdannelse eller var noen religiøs lærd. Likevel sto han meget nær Irans ayatollah og opererte ganske fritt.

Soleimani gikk inn i Revolusjonsgarden. Han slo seg opp på krigen med Irak fra 1980 til 1988 mot Saddam Hussein. Israelsk presse skrev at for ham var denne krigen fortsatt ikke over. Derfor hadde han et meget sterkt engasjement i Irak og fikk styrket stadig sin stilling der. I 1998 ble han leder for Quds-styrken.

Soleimani har overlevd flere likvideringsforsøk fra Vesten, Israel og arabiske utsendinger.

Skjermklipp fra likvideringen av Qassem Soleimani.

Filed Under: Nyheter

Skarsvåg

3. januar 2020 By Redaksjonen

Vinter i Skarsvåg. (Foto: Skarsvåg bygdelag)

Filed Under: Nyheter

Hammerfest får nytt sykehus

2. januar 2020 By Redaksjonen

Nye Hammerfest sykehus på tomta på Rossmolla i Hammerfest.

Av Eirik Plam

(31.12.2019): Finnmarkssykehuset HF går i gang med byggingen av nye Hammerfest sykehus etter at styret i Helse Nord RHF i dag har godkjent tiltaksplanen til helseforetaket. 

 –Finnmarkssykehuset har siden våren 2019 arbeidet med tiltak for å sikre at helseforetaket skal komme i økonomisk balanse og være rustet til å møte nye investeringer, og styret i Helse Nord har i dag gitt sin tilslutning til tiltaksplanen vår. Det er vi svært fornøyd med. Vi er inne i en historisk satsing i helsetjenesten i Finnmark, og dette markerer et løft i spesialisthelsetilbudet til innbyggerne, sier administrerende direktør Eva Håheim Pedersen i Finnmarkssykehuset HF.

Kontraktmessige forhold knyttet til nye Hammerfest sykehus gjør at det har vært viktig for Finnmarkssykehuset å få avklart tiltaksplanen før nyttår. 

Målet er byggestart i løpet av våren 2020.

Nye Hammerfest sykehus blir lokalsykehus for Vest-Finnmark, og skal bygges på Rossmolla på Nedre Fuglens i Hammerfest. Sykehusbygget får et totalareal på 33.162,6 kvadratmeter, og et netto funksjonsareal på 17.721,5 kvadratmeter. Arealtallet inkluderer arealene til alle de øvrige samarbeidspartene i prosjektet.

Nye Hammerfest sykehus realiseres som et unikt trepartssamarbeid mellom Finnmarkssykehuset, UiT – Norges arktiske universitet og Hammerfest kommune, der spesialisthelsetjeneste, medisin- og sykepleierutdanning, legevakt og helsehus samles under samme tak. 

Finnmarkssykehuset har lagt stor vekt på involvering av ansatte i prosessen med å utvikle byggeprosjektet, hvor Sykehusbygg HF har prosjektledelsen. Finnmarkssykehusets kostnadsramme for nye Hammerfest sykehus er på om lag 2,32 milliarder kroner når bygget står ferdig i 2024. Høsten 2018 innvilget regjeringen lån for byggeprosjektet innenfor den fastsatte kostnadsrammen. 

I prosjektfasen med nye Hammerfest sykehus har Finnmarkssykehuset lagt stor vekt på brukermedvirkning.

Eva Håheim Pedersen.

– Det er lagt ned en formidabel innsats fra samarbeidspartnerne, prosjektorganisasjonen, ansatte, brukere, tillitsvalgte og verneombud. Resultatet vi står igjen med er enestående, og takket være alles innsats. Nå gleder vi oss til å komme i gang med byggingen, sier direktør Eva Håheim Pedersen.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 498
  • Gå til side 499
  • Gå til side 500
  • Gå til side 501
  • Gå til side 502
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no