Vinterlandskap
« – aldri forstummer tonen fra himlen»
Av Jørgen Høgetveit
Nei, «aldri forstummer tonen fra himlen,» selv om Oslo Handelsgymnasium dropper høytlesningen av Juleevangeliet ved juleavslutningen. Endog på slagmarkene under 1. verdenskrig stilnet geværilden og kanontordenen. Soldatene krøp opp av skyttergravene, møtte fienden med «God jul».
Og nå – i denne vonde tid for Norge – hvor man har avviklet Gr.L. § 2, og den «evangelisk-lutherske» frihetsarv fra fedrene – kirken er vandalisert på mange måter – og nye religionsdannelser er på vei inn i Det norske hus – fant jeg nytte av å repetere «I nazistenes fengsel» av forfatteren Ronald Fangen. Han forstod tidlig hva som var på gang – og var den første forfatter tyskerne kjørte til Møllergt. 19 som ble en meget hard tid for hans følsomme sinn og ikke sterke helse. Men heller ikke der forstummet «tonen fra himlen». Langt om lenge ble han innvilget å få en Bibel inn i sin spartanske celle – til ham som også elsket blomster og det vakre. Og Ordene lyste mot ham: «Din tro har frelst deg.»
Men det beste av alt var da biskop Berggrav fikk kommet seg inn i Møllergt. 19 på julaften og holdt en virkelig «oppbyggelig andakt i den aktuelle» situasjonen. Fra boken: «Da Berggrav kom klokken 5, var et stort juletre tent ute i gangen. Jeg satt i cellen, men med åpen dør, og sang med i julesalmene; det gikk vel de andre som meg; jeg har aldri vært så glad i dem som denne julekvelden. Så talte Berggrav om den bitte lille makt, barnet, mot verdensmakten. Det var en genial liten tale, brennende aktuell, sikkert siktet inn nettopp på tilhørerne i Møllergaten 19 og samtidig fylt av tidløst evangelium.»
Og i hans ensomme mørke celle i anfall av forferdelig ukontrollerbar angst «så» Han Kristus, og han fikk fred. Her fikk han oppleve og skrev også det vidunderlige diktet:
«Du sviktet aldri, Herre Krist – du sviktet ei –
selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei.
For når jeg skalv i uro, angst, og gråt i nød,
da kom du med din fred, kjøpt i din død.
Ja, Herre, det var godt i nattens spente gru
å se ditt kors. Å, brystet åndet ut: det var jo du
som engang gråt og svedet angstens sved –
og det var du som bad om skånsel da du led.
Å, Herre Jesus, det var du som ble forrådt,
med torner kronet, narrekledd og blodig slått.
Og da de naglet deg til korsets, skammens tre,
da var du bare avmakt, kval og ynk å se.
Da spottet de og ropte: Frelser frels deg selv!
Forlat ditt kors! Krev hjelp av dette sorte himmelhvelv!
Men da, i mørkefyrstens avgrunnsdype natt,
var du, Guds egen sønn, av Gud forlatt.
Da var du gitt den stengte himmels verden helt til pris.
Men enda lovet du en røver åpen vei til Paradis!
Og kongelig befridd fra hevnens tørst og nag og hat,
var det i selve dødens stund for bødlene du bad.
Du, frelsesfyrste, konge, til korset naglet fast –
å, aldri seiret livet slik som da ditt hjerte brast.
Da skalv de, mørkemaktene, rådløst i avmakts gys –
hvor skulle de vel skjule seg for påskemorgens lys?
Ja, når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød,
da viker angsten for den fred du kjøpte i din død.
Da vet jeg at det er en Gud, og at Han er min far.
Om Han er skjult, så er Han nær. Og jeg skal få Hans svar.
Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud
fra Ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud.
Deg ser vi, Herre. Og jeg vet: ved slutten av min vei,
Når dette hjertets uro dør, – da skal jeg møte deg.
Ronald Fangen, 1940
(Diktet lå i min mors Bibel)
Det ble lysende klart for ham at Gud var ingen human Gud, men en nådig Gud – som var noe dypere og langt viktigere.
Også versene fra «Misjonskantaten» skrev han her – mektig seierssikkert:
«Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår
er Kristus i all evighet den samme, og fast Hans rike på sin klippe står.»
Og så det velsignede koret:
«Å, hellig håp! Å sanne, sikre løfte
fra Ham som aldri skifter sinn og art.
Er natten lang, er kampen full av kvaler –
som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget Ord du skal ha trengsel,
men kjemp frimodig – se Jeg kommer snart!»
« – aldri forstummer tonen fra himlen»
Riskrem er favorittdessert på julaften
Riskrem er vår favorittdessert på julaften
Riskrem er den mest populære desserten til jul over hele landet. En fersk undersøkelse viser at hele 43 prosent av Norges befolkning koser seg med riskrem på julaften, skriver Melk.no i en pressemelding.
Når julegrøten er spist lager mange riskrem av restene. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
–Nordmenn elsker grøt i desember, og vi spiser det gjerne fra tidlig i advent. Når det nærmer seg jul lager vi også riskrem av risengrynsgrøten, og våre tall viser at dette er den desidert vanligste juledesserten, sier ernæringsrådgiver, Terese Glemminge Arnesen i Melk.no.
Mens julemiddagen varier rundt om i landet mellom ribbe, pinnekjøtt, juletorsk og annet, er vi mer samstemte om desserten. Riskrem er den mest populære juledesserten over hele landet. I Midt-Norge får den likevel konkurranse fra multene. I denne regionen spiser omtrent like mange multekrem som riskrem på julaften.
Tallene har vært stabile de siste årene.
–Det som er spesielt med julen er jo nettopp det at vi har enkelte tradisjoner som gjentar seg år etter år. Tradisjonene rundt julemat og juledessert er derfor nokså stabile og påvirkes ikke så lett av trender, forklarer Glemminge Arnesen.
Her er de mest populære dessertene på julaften:
1. Riskrem (43 prosent)
2. Multekrem (19 prosent)
3. Karamellpudding (8 prosent)
4. Is/iskake (6 prosent)
5. Fruktsalat (5 prosent)
Landsrepresentativ undersøkelse med 1011 respondenter utført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i november 2019
Ekte juleglede
(OPPBYGGELSE): Julen er gledens høytid, for da ble Jesus født i Betlehem. Den ekte gleden er det bare julens glede-evangelium som kan skape, skriver Willy Gryting i helgens oppbyggelsesartikkel. Trykk på saken med Kvalsund kirke i oppbyggelsesspalten og les mer.
Eder er i dag en frelser født
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE):
(Luk. 2, 1–14):
Juleevangeliet er den store gledes evangelium, derfor er også julen gledens høytid fremfor noen annen.
Himmelens englelegioner sang jubelsang julenatt for Frelseren som var født til jord. Han skulle bety nytt lys for en menneskeslekt i mørke. Håpets stjerne var tent, som skulle tenne nytt håp i håpløshetens natt. «Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.»
Hva betyr så julen for oss i denne betydning av gledens storhøytid? Noen kjøper seg en kunstig glede for å få den rette julestemning. Men andre – kanskje noen få – eier denne ekte glede som julens glede-evangelium kan skape. En glede som er ekte og varig. Denne glede er og uavhengig av ytre forhold. Enn Paulus og Silas kunne med denne glede synge lovsanger til Gud i det mørkeste fangerom.
Det er en slik glede Frelseren tilbyr deg i dag. Også da vil englenes jubelsang runge gjennom himlenes saler, om du vil åpne ditt hjerte for dette evangelium.
Fylkeskommunen takker skipperen på rutebåten til Lille-Survik
(19.12.2020): Mangeårig operatør for Boreal og Finnmark fylkeskommune på skyssbåtruten mellom Lille Survik og Sennabukt, går over i pensjonistenes rekker fra nyttår. Fra 1. januar settes det inn en midlertidig løsning, slik at innbyggerne skal kunne ha kommunikasjon med kommunesenteret, skriver Finnmark fylkeskommune på sin nettside.
–Operatøren som har trafikkert ruten i alle år har gjort en svært god jobb som underleverandør for Boreal Sjø, og i rutedriften for fylkeskommunen, sier assisterende samferdselssjef Jørgen Blix, som legger til at det vil bli rart at det ikke lenger er «Zurich» som skal dekke dette sambandet.
Ingen av fylkeskommunens fartøyer har mulighet til å legge til kaia i Lille Survik, så en midlertidig løsning har vi inngått avtale med Hammerfest Havn KF, som fra 1.januar vil drifte sambandet Hammerfest – Lille Survik med fartøyet «Håja». Det vil bli avgang på signal tirsdag, fredag og søndag, og bestilling vil skje direkte til havnevakten.
Blix avslutter med å fortelle at reiseplanleggerne på nett og mobil vil bli oppdatert med den nye ruten i løpet av få dager, samt at det kommer informasjon på snelandia.no om rutetider, billettering og andre praktiske forhold.
Nordnorsk filmkommisjon
(17.12.2019): Fra 2020 får Nord-Norge sin egen filmkommisjon. Kommisjonens mål er å markedsføre landsdelen og utvikle filmbransjen i nord, skriver Finnmark fylkeskommune (FFK) på sin nettside.
Det er de tre nordnorske fylkene, Nordland, Troms og Finnmark som har gått sammen for å opprette Nordnorsk filmkommisjon AS, for å støtte og utvikle filmbransje, reiseliv og næringsliv i regionen.
Styret til Nordnorsk filmkommisjon er allerede på plass og etter nyttår starter prosessen med ansettelse av filmkommisjonæren, som vil ha ansvar for filmkommisjonens daglige drift.
–Stiftelsen av Nordnorsk filmkommisjon er et løft for filmbransjen og reiselivet i nord og vi har store forventninger til kommisjonens langsiktige effekter, sier Geir Ove Bakken, avtroppende leder av Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge.
Det er gjennom samarbeidet i Landsdelsrådet for kultur at Nordland, Troms og Finnmark fylker har realisert filmkommisjonens tilblivelse. På vegne av sine kolleger i rådet, Sigrid Ina Simonsen fra Troms og Kirsti Saxi fra Nordland.
–Veien frem til opprettelsen av Nordnorsk filmkommisjon AS har vært en lang og grundig prosess. Filmbransjen og reiselivet i nord har vært inkludert i prosessen og kommet med mange nyttige råd og innspill. Vi er utrolig glade for at vi nå er i havn og at filmkommisjonæren snart kan starte sitt arbeide, sier Bakken.
Styret i Nordnorsk filmkommisjon
består av følgende medlemmer:
Knut Eirik Dybdal,
leder
Cathrine Terese Persson, nestleder
Linn Henriksen,
styremedlem
Rune Trondsen, styremedlem
Svenn Are Jenssen, styremedlem
Mørketid
Mørketid på Storskog i Sør-Varanger. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
Adventstid og endetid
Lars-Arne Høgetveit
(JULEBREV): I disse adventstider vender vi fortsatt våre sinn til Ham som ER, som kom og komme skal igjen for å hente sine (bortrykkelsen), og så – etter både GOG-krigen, dommen over nasjonene i Josafats dal, 1000-årsriket (da djevelen er bundet), Harmageddon inklusive kongene fra øst, går det raskt mot den endelige Dom over verdens barn og jordkloden. Vi vil skjønne det, inklusive kronologien, NÅR det skjer!
Vi lever i en merkelig tid kalt endetiden – det betyr ikke at vi skal gi opp kampen i Jesu navn, men at vi skal stole på̊ Guds ord og leve deretter og fortsatt bygge familier og samfunn.
Vi leser i sangen hvordan dagene er for en kristen og hvordan de kan bli for en u-frelst:
Jeg vandrer min morgen i lys av et gry. På solrike sanger jeg nynner.
Min synd er forlatt og min dag er blitt ny, En vandring for livet begynner.
Med Jesus, mitt liv og min ære.
Jeg vandrer min dag under skiftende sky. Det veksler med sorgen og gleden,
Men ett har jeg valgt, og jeg velger på ny, I lyset av evigheten.
Jeg velger å leve med Jesus.
Mot kveld skinner lys fra det evige land. Det gjelder å holde seg rede,
Da lyder den hilsen fra himmelens rand: Gå inn til de saliges glede.
Med Jesus i fryden og freden. Med Jesus i evigheten.
Dette ER lovnaden fra Herren. Ingen lovnad om Himmel på̊ jord. Hva sa Jesus om de som ville følge Ham i Ord og gjerning i menighet og samfunn? Johannes’ evangelium kap. 15, 20:
«Kom det ord i hu som jeg sa dere: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt meg, så skal de også̊ forfølge dere; …» Det er Ordet som vi kan stole på̊ også̊ når vi gar mot slutten av året 2019 e.Kr.
Det er uhyggelig å se hvor presist djevelen arbeider inn mot de sentrale punktene for hele samfunnets lim, familiene og barna og foreldreretten. Men som min mormor så ofte sa det: «overlat det til Herren», hun hadde virkelig fått kjenne på̊ livet hva Gud kunne utrette blant annet gjennom 10 år i Kina.
Utsikt fra hurtigruten
Land i det fjerne sett fra hurtigruten. (Foto: MS Nordlys)