
Fokk og rokk på Aisaroaivi. (Foto: Statens Vegvesen, webkamera)
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
Fokk og rokk på Aisaroaivi. (Foto: Statens Vegvesen, webkamera)
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 10.12.2019): To år etter at riksdagsmedlem Peter Östman i Finland stilte spørsmål om hat og antisemittisme i palestina-arabiske skolebøker, venter han fortsatt på svar fra EU.
Han fortalte om sin kamp mot hatefulle skolebøker da parlamentarikere og ministre fra 25 land møttes til Israel Allies Foundations konferanse i Jerusalem.
–Dette er en sak som jeg har kjempet med i to år. Jeg stilte først spørsmålet til den forrige finske regjeringen. De sa at Finland ikke betaler for skolebøkene, sier nestleder Peter Östman i Kristdemokratene til KARMEL ISRAEL-NYTT.
Östman forklarer at Finland betaler flere millioner for å utvikle utdanningssektoren for den palestina-arabiske administrasjonen. I et skriftlig spørsmål ville han vite hvordan Finland kan godkjenne at det trykkes bøker med jødehat og oppfordring til vold mot Israel.
–Dette førte etter sterkt påtrykk til at Finland sammen med EU lovet at de skulle få en utenforstående undersøkelse av skolemateriellet. De ville også granske Israel. Jeg sa at så langt jeg vet, gir vi ikke subsidier til israelsk skolemateriell, men vi bruker skattepenger på PA. Fremdeles har jeg ikke fått noe svar og venter fortsatt på utredningen som EU lovet å utføre. Saken ligger vel et sted i byråkratiet, forklarer Östman.
Hatefull fred
Gideon Sa’ar er politiker i Likud-partiet. Han har utfordret statsminister Benjamin Netanyahu om lederskapet. KARMEL ISRAEL-NYTT ba under pressekonferansen om en kommentar til at Norge og flere andre land gir penger til palestina-arabernes skolebøker som fremmer hat og antisemittisme.
–Det er en hatkultur. Den begynner i skolene og skolebøkene der. Det er en utdanning til å hate Israel, hate jøder og drepe jøder. Dersom vi ikke tar et oppgjør med dette, er det ingen mening i politiske formularer og papirer. Utdannelse til fred er fundamentet for fred. Vi må gjøre noe med dersom vi virkelig ønsker fred her i Midt-Østen, sa Sa’ar.
Itamar Marcus i Palestinian Media Watch følger nøye med hva som skrives og rapporteres i palestina-arabiske medier. Han holdt et foredrag om hat og antisemittisme der. Han viste til barne-TV hvor det ble sagt at jødene samarbeider med Satan.
–Jødene blir holdt ansvarlig for alt som går galt i verden. Det går fra far til sønn. Det kan ikke rettes opp. En gang skal jødene bort fra jorden, og Allah sier: «Drep jødene». Barn står også frem og hyller martyriet mot jøder. Dette er PA-politikk, forklarte Marcus. Han viste filmklipp med engelsk tekst slik at folk selv kunne se det under foredraget på Astoria hotell i Jerusalem.
Kristne ledere
Direktør Rosh Reinstein i Israel Allies Foundation og leder for Knessets Christian Allies Caucus sier til KARMEL at det nå er evangeliske kristne politikere som har dannet eller er med i regjeringer. Det gjelder både USA, tidligere statsminister i Canada, statsministeren i Australia og andre land.
–Dette er politikere som handler etter sin kristne tro. De støtter Israel og lar seg ikke styre av annet enn Bibelen, sier Rosh Reinstein.
Reinstein sa på konferansen at Donald J. Trump de seneste to og et halvt år har gjort mer for staten Israel enn noen annen på lange tider.
Aryeh Lightstone er stabssjef hos USAs ambassadør David Friedman i Israel. Lightstone fortalte om Friedmans kamp for å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
–Dette er en uomstøtelig sak. Vi ser frem til at dere alle skal ha en ambassadør her i Jerusalem. Det er godt for ditt land å stå med Israel. USA står ved sin allierte nummer 1.
Lightstone sa at det manglet ikke på advarsler mot å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Noen trodde at himmelen kom til å falle ned, men stabssjefen sa at neste dag kom og ingenting skjedde.
–Alle advarslene var bare propaganda.
Aryeh Lightstone påpekte at det tok 70 år fra USA anerkjente staten Israel til USA anerkjente Jerusalem.
Rosh Reinstein beskriver interessen for Israel Allies Foundation som stor. De har under den tre dager lange konferansen møtt statsminister Benjamin Neyanhau som snakket om felles verdier. Parlamentarikerne har også besøkt Samaria for å få et inntrykk av livet på Barkan Industripark. Videre har politikerne møtt familien til terrorofre og truffet en holocaust-overlevende, nå like før 75- årsmarkeringen av holocaust 23. januar.
Formann David Weldon i Israel Allies Foundation leste opp en resolusjon fra konferansen hvor de bekreftet den moderne jødiske stats bibelske rettigheter til Israels land. Videre slo de fast at det jødiske folk har 3000 års ubrutt forhold til Jerusalem. De gikk også mot BDS-bevegelsen (boikott, avinvestering og sanksjoner) samt merking av israelske varer.
Viktig konferanse
–Jeg har deltatt på disse konferansene fire–fem ganger. Første gang var i Ungarn, sier Peter Östman.
–Hvorfor deltar du?
–Jeg har fulgt med i Israel-arbeidet fra min posisjon i Riksdagen. I min første periode fra 2011 til 2015 var jeg med i Riksdagens Finland–Israel-venner. Siden 2015 har jeg vært ordfører i vennegruppen i Riksdagen.
–Vi ser helt tydelig at konflikten mellom Israel og «palestinere» har pågått så lenge at politikere rundt om i verden ikke kjenner til hva den handler om. Det er veldig få som bryr seg om å ta rede på det. Samtidig ser vi at mediene sprer et budskap som er meget vridd og lite objektivt når de rapporterer fra Midt-Østen.
–Jeg har forsøkt å kjempe for rettferdighet. Jeg vil stå på Israels og jødenes side, men jeg merker at det er få som orker å lytte. Jeg tror vi må gå tilbake og stille spørsmål som jeg har kalt de tre w-er på engelsk.
–Hva handler dette om?
–Hvorfor er det slik?
–Hvem skal vi rette spørsmålene til?
Konklusjonen er at vi må gå tilbake til historiske dokument. Når man bruker begrepet «okkupasjon», blir det feil mål. Det finnes ingen juridiske bevis for at det har skjedd en okkupasjon. Videre må man tenke på løsninger fremover. Jeg tror at praten om tostatsløsning kan vi glemme.
–Hvorfor?
Det er praktisk umulig. Bare se på de omstridte områdene Judea og Samaria. Det har alltid vært jødiske bosetninger der. Om ikke Judea er en del av det jødiske hjemlandet, er det ytterst merkelig. Det er som om man tar bort en del av Norge og sier at det ikke tilhører nordmenn.
Östman retter også kritikk mot EU-domstolen som vil merke produkter som er fra Judea og Samaria.
–Det er ufattelig at EU behandler ett land, kun Israel, etter en annen standard enn andre land. EU har aldri foreslått produktmerking fra okkuperte områder. For eksempel okkuperte Russland Karelien under den andre verdenskrig, men ingen snakker om at man bør merke produkter som de eksporterer fra Karelien.
Så du er enig med Gideon Sa’ar som i sitt foredrag sa at jødene har rett til Judea og Samaria?
–Absolutt!
Bibelen & politikk
–Legger du som medlem i Kristdemokratene noe bibelsk i ditt ståsted?
–Ikke i politikken. Det finnes så sterke argumenter for å forsvare Israels og jødenes rettigheter, både juridisk og demokratisk, at man ikke nødvendigvis må bruke Bibelen.
–Når jeg taler om min personlige tro, sier jet at det står klart skrevet om Israels fremtid i Bibelen. Det finnes profetier som har gått i oppfyllelse, og som kommer til å oppfylles. Det er en årsak til at jeg har et så sterkt engasjement for Israel, men det er ikke det sterkeste verktøyet som jeg anvender i politikken. I politikk kan man ikke omvende en motstander ved hjelp av tro. Der må man overbevise med mere jordnære argumenter. Da er det jus som gjelder, mener Östman.
–Du snakker om tro. På 1990-tallet hadde det israelske flyselskapet EL AL direktefly mellom Helsingfors og Israel for å frakte russiske jøder til Israel. Tror du dette var oppfyllelse av profetier om at jødene skal hjem?
–Det er klart. Det er forutsagt at jødene skal vende tilbake fra jordens fire hjørner. Dette var et steg av profetier som gikk i oppfyllelse, sier Östman.
–Ser du på staten Israel som oppfyllelse av profetiene. Er dette fikentreet som står omtalt i Lukas?
–Jeg har ikke tilstrekkelig teologisk dybde for å uttale meg om det. Jeg vil nødig tolke profetier. Den siden har jeg overlatt til de kristne forsamlinger.
Israel-venner
I gamle dager var det veldig mange Israel-venner i Finland. Mange finner hadde vært på kibbutzer på 1960- og 1970-tallet. Kanskje kunne flere hebraisk enn engelsk i Finland. Er det fortsatt et slikt engasjement?
–Jeg tror at Finland per kapita har de flest Israel-venneforeninger. Men dette er en sak med to sider.
–I politikken har de makthavende regjeringspartiene ofte gått en annen vei. De sier at man bør være nøytral og oppfordre de stridende parter til fredsforhandlinger, men i praksis ser man at beslutninger på EU-nivå ikke er til fordel for Israel. Tvert imot. Mange avgjørelser skyldes kanskje at makt er delegert til tjenestemenn. De er innsatt av andre partier de seneste ti år og har et annet forhold til Israel. Når jeg hører kollegaer fra USA og England, så taler de om venstrepartiers negative holdninger til Israel. Jeg tror at vi også må være våkne for at sentrum- og høyrepartier i Europa dessverre har samme oppfatning som venstrepartier. Til tross for at Europa er senter/høyre-styrt og EPP-gruppen er den sterkeste i EU-parlamentet, så virker det som om man er passive og tar ikke stilling. Det leder til EUs beslutninger. Her ligger det en utfordring. Man ser det også i FN.
–Tror du at oppslutningen blant unge er like sterk som hos eldre?
–Dessverre har konflikten pågått så lenge at yngre generasjoner ikke kjenner konfliktens bakgrunn. I dagens medieverden blir de påvirket av sosiale medier og nyhetsflommen.
Talefrihet og tro
Riksdagsmedlem Päivi Räsänen er blitt innkalt til politiforhør fordi hun på twitter siterte 1. Romerbrev 1 om homofili og spurte kirkens ledere om hvordan de kan delta i Pride-tog. Riksadvokaten Raija Toiviainen besluttet senere å innlede en forundersøkelse om boken «MIEHEKSI JA NAISEKSI HÄN HEIDÄT LOI» (Til mann og kvinne skapte Han dem) som Räsänen skrev for 15 år siden. Er Finland i ferd med å forby Bibelen?
–Nei, det er ikke et forbud mot Bibelen. Men det virker som om man går i den retning at man ikke skal sitere fra visse steder i Bibelen og uttale eller forklare hva man tror dette betyr. Det er en farlig vei om Päivi Räsänen skulle bli dømt for dette og få bøter. Det kan føre til at ytringsfriheten og trosfriheten blir begrenset for kristne forsamlinger. Det er en meget trist sak.
–Tror du at forhørene av Räsänen er en hevnaksjon etter at hun som tidligere minister startet en granskning av politiet i Helsingfors som førte til at narkotikapolitiets sjef måtte gå?
–I vestlige samfunn skal makthaverne fra domstolene og myndighetene være adskilt. Dessverre er jeg redd for at mennesker som sitter i myndighetsposisjoner og rettsvesenet, ikke er helt fri for politiske meninger. Der finnes det åpenbart en risiko at man vurderer loven ut fra sitt personlige syn, sier Östman.
By Redaksjonen
(11.12.2019): Finnmarkssykehusets Klinikk Alta åpner i dag. Klinikken vil få over 20 sengeposter og inneholde blant annet fødestue og røntgentjenester, melder NRK/Finnmark.no.
Flere helsetopper dropper i dag åpninga av Finnmarkssykehusets nye Klinikk Alta. Etter det NRK erfarer gjelder det helseminister Bent Høie, Helse nords leder Lars Vorland og fagdirektør Geir Tålloli. Årsaken er krisen i luftambulansen.
By Redaksjonen
Av Arne Pedersen
Repparfjorden er et viktig gyteområde for fisk. Dette er oversett og ikke utredet forsvarlig, likevel sier myndighetene ja til gruvedrift. Norges Kystfiskarlag er alvorlig bekymret.
Nylig ble Nussir ASA gitt driftskonsesjon og tillatelse til å deponere store mengder gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.
Norges Kystfiskarlag er svært bekymret for virkningene av tiltaket og mener det er behov for en bedre og mer helhetlig forvaltning av fjordene og fiskeriressursene våre.
Tillatelsene til utslipp i Repparfjorden innebærer at det vil kunne bli deponert inntil to millioner tonn gruveslam og tungmetallholdig avfall årlig i inntil 30 år. Selve sjødeponiet vil utgjøre så mye som åtte kvadratkilometer. Analyser gjort av Havforskningsinstituttet viser at partikler vil kunne spre seg over et betydelig større område. I områdene som dekkes av gruveslam vil bunnfauna og fisk forsvinne, men også store deler av den øvrige fjorden vil kunne bli negativt påvirket under driften og i lang tid etter at driften er avsluttet.
Regjeringen har erkjent at tiltaket vil ha negative miljøvirkninger, men viser til at regjeringen har vurdert at miljøpåvirkningene er akseptable sett i sammenheng med de fordelene tiltaket vil ha for næringsgrunnlaget i nord, for utvikling av lokalsamfunn og arbeidsplasser.
For Norges Kystfiskarlag er dette ikke akseptabelt fordi dette rammer gytefelt til flere fiskeslag. Kysttorsken er rødlistet. Regjeringen har forpliktelser seg til å lage en gjenoppbyggingsplan for kysttorsk. Tillatelsen til utslipp i Repparfjorden virker stikk i strid med denne forpliktelsen.
Kystfiskarlaget er bekymret både for den trenden vi allerede ser når det gjelder forvaltningen av norske fjorder og for forvaltningen av den fornybare ressursen som fiskeri representerer. Kystfiskarlaget mener at regjeringen i altfor liten grad har vektlagt den betydningen Repparfjorden og fjordene generelt har for rekrutteringen til fiskebestanden, og de forpliktelsene Norge har til å redusere forurensing og utslipp til fjordene.
Det er lite kommunisert at Repparfjorden utover å være nasjonal laksefjord også har en svært viktig rolle som gyteområde for både skrei og kysttorsk.
Havforskningsinstituttets kartlegging av torskens gyteområder, viser at det i hovedsak er på fjordsystemene at torsken gyter og har sitt oppvekstområde. Gyteområdene er verdsatt ut fra eggtetthet og spredning og viktigheten den har for torskens reproduksjon. Repparfjorden er gitt høyest verdi og kategorisert som en nasjonalt viktig gytefjord for torsk. Nylige undersøkelser viser at en stor del av gytingen pågår i selve området som er satt av til deponering.
Artikkelen er sakset fra Sagat.no.
By Redaksjonen
«Sneskavlan» mot Nordkapp. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
By Redaksjonen
Langs Finnmarkskysten i desember 2019. (Foto: MS Richard With)
By Redaksjonen
(09.12.2019) Hurtigruten MS Lofoten losser i Kirkenes, mandag formiddag. (Foto MS. Lofoten)
By Redaksjonen
(09.12.2019): Vinternatt ved kai i Vardø. (Foto: Hurtigruten MS Lofoten)
By Redaksjonen
(06.12.2019): Alfred Nilsen (87) ledet Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Nå har han skrevet bok om kampen, 40 år etter at den startet.
–Det er et prosjekt som jeg har tenkt på veldig lenge. Nå er det gjort, og jeg er veldig glad for det. Jeg har fått hjelp fra mange, sa Alfred Nilsen i et intervju med NRK/Finnmark.
Han fortalte at han forsøkte å skrive en bok for 20 år siden, men da var det litt for nært og for mye følelser. Nå 20 år senere er boken ute.
Boken ble lansert på Biblioteket i Alta fredag ettermiddag. Den forteller om følelser i forbindelse med politiets storaksjon 1981. Alfred Nilsen fortalte at de sluttet å tro på argumenter.
–Det var 600 politifolk i militære formasjoner i kompani og tropper. Det var slik et styrke og makt at her var det ikke mer å gjøre. Vi måtte bare sitte i ro. Dette var noe helt annet enn aksjonen i 1979.
–Det er utrolig at de sendte 600 politifolk i tillegg til 400 avløsere. De var tusen til sammen som skulle knuse en aksjon som skulle ta vare på det mest verneverdige vassdraget i Norge. Hadde det ligget nærmere maktens tinde, så hadde det aldri blitt utbygget.
Det var Oddvar Nordli som var statsminister i denne tiden. Gro Harlem Brundtland, som var miljøvernminister, innrømmet i ettertid at de gikk for langt.
Folkeaksjonen med sine 20.000 medlemmer over hele landet tapte også saken i Høyesterett som i 1982 slo fast at utbyggingen var lovlig. Alfred Nilsen mener historien har vist at de hadde rett i sin kamp for vern av Alta-vassdraget.
Boken har fått tittelen Altakampen Miljøkampens største folkereisning. Den er utgitt på Haldde forlag.
By Redaksjonen
–Guds rike er nær oss og iblant oss ennå. Jesus er her for å løse deg ut fra Satans makt og for å sette deg inn i sitt frihetsrike her og nå og for evig. La Han bare ikke dra forbi deg, skriver Willy Gryting i helgens oppbyggelse. Klikk på bildet i oppbyggelsesspalten og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)