Av Lars-Arne Høgetveit
(22.10.2019): Regjeringen og dets talspersoner gjentar til det villfarende at norsk oppdrettslaks er svært viktig norsk mat beredskap. Vi hører det ofte. Det begynte med statsminister Erna Solberg uttalelse til NRK den 23.03.15: «Laksen er Norges Ikea. – I 2014 eksporterte Norge sjømat for 69 milliarder kroner. Det er sju milliarder mer enn i 2013, og en dobling på under 10 år. Hver eneste dag serveres det 37 millioner norske sjømatmåltid verden rundt. – Likevel hevdes det altså at Norge ikke er selvforsynt med mat.»
Hva har hennes fagdepartement fortalt henne om dette? Det meste av kildene for fiskefôr til oppdrettsfisk er IMPORTERT. For det andre ligger norsk selvforsyning i dag på rundt 35 prosent av matvareforbruket korrigert for fôrimport fra ca. tre millioner dekar. Dette gir seg følgende utslag ifølge Smedshaug i Agri Analyse: «Det er på nivå med industrilandene som har lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea. Og vår selvforsyning synker.» (NRK «Norge trenger kornlager» den 07.06.14)
Og som kjent kan en kornkrise ofte sammenfalle med redusert tilgang på driftsmidler til nettopp matproduksjonen. Worst-case scenario er bortfall av soyaimporten (én båtlast til norsk husdyrproduksjon med soya i måneden til Denofa i Fredrikstad, fra Brasil!) og kornimporten (Russland og Ukraina er store på korneksport!) – da detter store deler av norsk husdyrproduksjon som kylling raskt og noe senere svin, ku o.l. Kriser kommer per definisjon uforvarende, derfor navnet beredskapslagring (beredskap = å være beredt).
Smedshaug nevner videre i samme oppslag: «Senere skulle matsituasjonen bli svært vanskelig under første verdenskrigs blokade og ubåtkrig. I den politiske kampen etter første verdenskrig ble Statens kornforretning opprettet i 1928 med monopol på kornomsetning i Norge. Kornforretningens lageroppbygging og økningen i nasjonal kornproduksjon gjorde Norge bedre stilt for en blokade da andre verdenskrig brøt ut, enn vi hadde vært på flere hundre år. Likevel importerte Norge aldri mindre enn 140.000 tonn korn hvert år under krigen, til tross for at krigskostholdet maksimerte bruken av fisk, melk, poteter og grønnsaker. Lagrene ga imidlertid landet tid til å tilpasse seg nytt kosthold og okkupasjonen.» Det var allikevel feilernæring og sult i fem lange år for veldig mange nordmenn – i dag er vi verre stilt med hensyn til mat enn i 1940! Vi var tre millioner nordmenn i 1940, i dag fem millioner.
Det betyr at om sulten kommer får hver nordmann 35 prosent av den maten vi trenger. Selvsagt kan vi i en krisesituasjon justere denne prosenten noe opp på økt bruk av utmarkas grasarealer, mere grøt og noe mere fisk, men Agri Analyse nevner at vi mennesker ikke bør spise mer en ca. 18 prosent av kostholdet med fisk. Men så er det et hovedproblem her og det er at mye av fiskefôret norsk oppdrettsfisk spiser er importert – Norsk laks har dermed ikke noe med norsk selvforsyning å gjøre, fordi den snylter på utenlandske fastlandsarealer. Fiskefôr inneholder generelt 30 prosent marine ressurser (fiskemel og fiskeolje (av dette er ca. 25 prosent fra såkalte biprodukter som man ikke regner som menneskemat eller har etterspørsel etter) og 70 prosent vegetabilske ressurser (rapsolje, soyamel (mest brukte proteinkilden i fiskefôr), solsikkemel, maisgluten, fababønner og hvetegluten). De marine ressursene er under stort press og presser naturressursene.
Det arbeides med forskning på overgang til mere vegetabilske råstoffer i fiskeforet, men for å dekke norsk fiskeproduksjon ville det ta landbaserte ressurser tilsvarende ca. 70 prosent av Norges jordbruksareal altså ca. sju millioner dekar! (Oppsummert med hensyn til arealbehov: karbohydrater 0,6 millioner dekar, proteiner fire millioner dekar og fett 2,5 millioner dekar)
Fagfolk uttaler på grunn av befolkningsøkningen: «Det vil derfor ikke være «ledige» vegetabilske protein- og fettkilder for en eventuell omlegging fra fiskebasert fôr. Vegetabilsk råstoff må derfor skaffes til veie gjennom økt intensivering eller nydyrking. Begge disse løsningene vil ha store miljømessige konsekvenser.» (Akvakultur/Havforskningsrapporten 21.)
«Laksen er Norges Ikea», sier Solberg. Viktigheten av landarealet for matproduksjon beskriver Havforskningsinstituttet slik: «Årlig fiskes ca. 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene og det produseres ca. 60 millioner tonn sjømat fra havbruk. Dette utgjør allikevel mindre enn 10 prosent av menneskehetens konsum av mat; til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som planteproduksjonen på land. Det vil bli en utfordring å utnytte havets matressurser bedre enn det vi gjør i dag, men det må skje på en bærekraftig måte.» (Næringspyramiden i havet av Svein Sundby, 19.03.14) Dette vet fagdepartementet til statsministeren. NÅ bør de ut i pressa med sin faglige innsikt – når de ikke når frem internt – har de plikt til å varsle befolkningen, ellers blir de medskyldige!
I tillegg bør en statsminister huske barnelærdommen sin at «Stort sett kan man si at for hvert ledd i næringskjeden eller næringsnettet «tapes» cirka 90 prosent av energien. Grovt regnet betyr dette at 1000 kg planteplankton vil kunne gi 100 kg rauåte, som kan gi 10 kg krill, som kan gi 1 kg lodde, som igjen kan gi 0,1 kg torsk.» (Store Norske Leksikon) Det er da selvsagt best ressursmessig om vi mennesker spiser mat så langt ned i næringskjeden som mulig – da får flere mat, i dag sulter én milliard mennesker – mens mange nordmenn sliter med overvekt!
Og fortsatt spille russisk rulett (svært aktuelt ordtak om dagen) bør vi slutte med. Norge har ingen beredskapslagring av mat, ingen beredskapslagring av drivstoff til landbruksredskapene (vi har to sårbare oljeraffinerier som kan settes ut av drift på 5 minutter), ingen reservedelslagre, lite kunstgjødsellagre etc., etc. Vi trenger altså blant annet beredskapslagring av mat for 12 måneder, drivstoff og reservedelslagre for landbruket, tilgang på mer av grasressursene som ligger ubrukt (tilsvarer ca. 800.000 dekar kornproduksjon – utfordringene for mye av dette er blant annet rovdyra som gjør det vanskelig å utnytte), økt nydyrking og drenering av eksisterende arealer. Det finnes habile fagfolk som kan dette i flere departementer, men de forteller meg at de slipper ikke til med kunnskapen sin! Det kan raskt vise seg at narrebukken Chamberlain har kolleger i det norske statsapparatet – han stolte på Hitler, nordmenn stoler på at vi ikke skal få en blokade av råvarer til matproduksjonen til Ola og Kari Nordmann.
Lars-Arne Høgetveit er sivilagronom.
