Redaksjonen

Av Runar Sjåstad

President.
(04.10.2019): Målet for oss som folkevalgte må være å fortsette å bygge samfunn gjennom å legge til rette for verdiskapning og vekst i hele landet.

Finnmark er rik på naturresurser, har et variert næringsliv, men vil alltid ha behov for flere trygge lønnsomme arbeidsplasser. Verden er fortsatt avhengig av olje å gass

Da er det gledelig å se at petroleumsnæringen øker i aktivitet i Nord. Barentshavet er et viktig område for fremtidig olje og gassvirksomhet.

Men produksjonen må skje på en bærekraftig måte som utvikler og styrker lokalsamfunnene uten å fortrenge eksisterende næringer.

Petroleumsnæringen har vært gjennom en periode med redusert aktivitet og en sterk nedgang i oljeinvesteringene over flere år som en konsekvens av oljeprisfallet.

Det er derfor svært gledelig at Equinor har funnet løsninger som realiserer en utbygging av Johan Castberg feltet utenfor kysten av Finnmark.

Med en beregnet investering på ca. 50 milliarder vil dette utgjøre en betydelig andel av investeringene på Norsk sokkel de nærmeste årene og med en forventet produksjonsperiode på 30 år, er det forventet at utbyggingen vil bidra sterkt samfunnsøkonomisk.

Nå haster det med å komme opp med løsninger for å transportere olje og gass fra eksisterende og fremtidige funn i Barentshavet frem til markedet.

En slik infrastruktur løsning må ikke pålegges en enkelt operatør, men må være et fellesansvar hvor myndigheter, nåværende og fremtidige operatører må bidra til en etablering og på den måten bygge og videreutvikle lokalsamfunn i Nord Norge.

En sterk oppslutning i befolkningen er en forutsetning for fortsatt Norsk olje utvinning.

Equinor må innfri sine lovnader fra 2013 om å bygge en ilandføringsterminal for oljen fra Johan Castberg feltet.

Stortingsflertallet sitt vedtak om at det senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet skal bygges en ilandførings terminal på Veidnes må følges opp.

Det er gledelig at Norske bedrifter allerede har sikret seg viktige kontrakter og at kompetansemiljøene i blant annet Harstad og Hammerfest styrkes, men det vil fortsatt være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge en terminal på Veidnes i Nordkapp kommune.

Olje og Energiministeren har blitt utfordret på dette flere ganger i denne salen.

Ministeren har gått langt i sine svar med å si at en terminal nok er det som vil være det beste for Finnmark og Nord Norge. Men jeg stusser over at ministeren ikke er mer utålmodig på svar fra Equinor vedrørende Deres utredning.

Hvis statsråden vil trøkker han til og sørger for at det blir en terminal på Veidnes, arbeidsplasser og støtte til Petroleumsnæringen i Nord. Alt annet vil være en stor skuffelse. Om olja går via bøyelasting i havet vil det hverken bygge samfunn eller legitimitet for fremtidig olje og gass utvinning.

Arbeiderpartiet støtter lokale og regionale krav, vi støtter kravet om ilandførings terminal på Veidnes.

Runar Sjåstad er stortingsrepresentant for Finnmark Arbeiderparti.

Artikkelen er hentet fra Radio Nordkapp.

PERSPEKTIV:

Av Vidar Norberg

(12.10.2019): Kan Finnmark regne med hjelp fra USA i en krig? Amerika trakk seg tilbake fra sine allierte mot ISIS og overlot kurderne til den ødeleggende tyrkiske krigsmaskin. Egypt og Saudi-Arabia ser seg ifølge pressen om etter beskyttelse mot Iran som de ikke får fra USA. Israel er fast bestemt på at de må forsvare seg selv alene om noe skjer. Det overlater de ikke til USA.

Norske politikere ønsker et sterkt nok forsvar som kan forsvare Norge inntil den allierte hjelpen, med USA som garantist, kommer Finnmark og Nord-Norge til unnsetning i en krisesituasjon. Spørsmålet er om USA vil komme dersom risikoen er til stede for en storkrig. Kanskje vil en amerikansk president anse det som bedre å ofre Finnmark istedenfor å gå inn i et krigseventyr som kan lede til verdenskrig.

USA har i hele etterkrigstiden vært en garantist for Norges frihet. Det har vært i amerikanernes egeninteresse. De fryktet Sovjetunionens utslettende atomraketter. I den kalde krigen har USA brukt norske nes og viker for å føre i land lyttekabler som skal avsløre når sovjetiske ubåter med atomstridsladninger legger ut fra russiske havner og setter kurs mot USA. Amerikanerne har kunnet benytte seg av norske anlegg på fjell og knauser, som radaranlegget i Vardø. Men hva vil skje den dagen USA ikke har mer å hente i Finnmark. Vil den amerikanske presidenten sende tusenvis av amerikanere til Norge for å dø i en krig som er tapt uten bruk av atomvåpen?

Etter flere år med nedrustning forsøker Norge å pynte litt på forsvaret i nord. Sagat refererte til forfatter Alf R. Jakobsen som under et foredrag på biblioteket i Kjøllefjord opplyste at Russland bruker 20 prosent av sitt nasjonalbudsjett på å bygge opp sitt militære. Vladimir Putin har sagt de vil satse på flåte- og styrkeoppbygging i nordområdene de neste 20 årene. I Norge klarer man 1,5 prosent til Forsvaret, mens man ifølge Jacobsen kanskje burde brukt 10 prosent.

Mens Det norske forsvaret en gang håper å få 1000 soldater i Finnmark, har Finland totalt 280.000 soldater i krigstid. De har Europas lengste grense mot Russland. Norge har rundt 200 kilometer.

–Nordområdenes strategiske og geopolitiske betydning har gått helt i glemmeboken hos makta i Oslo, sa Jakobsen på foredraget i Kjøllefjord da han presenterte sin nye bok «Farlig farvann.»

Norske politikerne vil ha noen få store robuste enheter. Det er sikkert Russland glad for. Kanskje er det derfor de har raketter nært Norges grenser. Så lenge det er få store enheter, kan de trolig tas ut eller skades med raketter om ikke Norge har et meget effektivt rakettforsvar. Det er heller ikke umulig at Russland har små taktiske atomladninger som kan brukes mot noen få militære forlegninger uten at protestene i verden blir for store i en krise. Finnmark var nok bedre befestet under den kalde krigen. Mange steder var det desentraliserte heimeværnsstyrker. Uansett hvor Sovjetunionen kom, ville de møtt langvarig motstand. Men de robuste enhetene er lettere å slå ut. Klarer Russland det ikke konvensjonelt, kan de kanskje gjøre det ukonvensjonelt om de står med ryggen mot veggen.

USA – KRUDERNE

Kurderne som døde for amerikanerne i kampen mot ISIS, har gjort en bitter erfaring. Nå etter at krigen mot ISIS offisielt er vunnet, trakk USA ut mellom 50 og 100 soldater fra de to byene Tel Abayad og Ras al-Ain som hindret Tyrkias store krigsmakt å angripe mange byer og landsbyer i Syria. Lørdag kom meldingen om at tyrkerne har nådd Ras al-Ain.

Hendelsesforløpet viser hvor fort det kan gå. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan snakket med USAs president Donald J. Trump i telefonen på søndag den 6. oktober 2019.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters sa Det hvite hus i Washington at Tyrkia vil snart gå i gang med sin lenge planlagte operasjon i Nord-Syria. Uttalelsen kom etter at Trump hadde snakket med Erdogan.

–De amerikanske styrkene vil ikke støtte eller være involvert i operasjonen. USAs styrker som har nedkjempet ISIS’ territorielle kalifat, vil ikke lenger være i området, het det i kommunikéet.

Da proteststormen kom, svarte Trump:

–Dersom Tyrkia gjør noe som jeg, i min store og uovertrufne visdom vurderer å være ikke-tillatt, vil jeg totalt ødelegge og fjerne Tyrkias økonomi. (Jeg har gjort det før), twitret Trump.

Men onsdag 9. oktober startet det tyrkiske felttoget med intenst bombardement fra fly og artilleri for å slå ut YPG som Tyrkia sier er en kurdisk terroristorganisasjon. 181 mål ble angrepet ifølge tyrkiske myndigheter. Tyrkiske bakkestyrker gikk inn for å erobre en stripe på 32 kilometer inn i Syria. Sivile flyktet.

Den kurdiskledede styrken Syrian Democratic Forces (SDF) beskyldte Washington for å forråde en alliert som ledet an i kampen mot ISIS i Syria.

–De amerikanske styrkene sto ikke ved sine forpliktelser. USA trakk styrkene ut fra grensen mot Tyrkia. Den tyrkiske militære operasjonen i den nordlige og østlige delen av Syria vil ha en enorm negativ effekt på krigen mot ISIS, advarte SDF.

–Kurderne ser på dette som forræderi. Kurderne hadde sett med håp på Trump for også andre i USA har forrådt dem. Nå vil Tyrkia foreta en etnisk rensning. Trump har gitt Erdogan klarsignal til å gå inn, sa en kommentator til BBC fredag.

SDFs talsmann Redur Xeli sa på fjernsynet lørdag at SDFs soldater som i fire år har beskyttet koalisjonsstyrkene i Syria, nå blir martyrer på grunn av tykiske krigsfly. Han sa det skjer foran øynene på våre allierte som plutselig og uten advarsel forlot dem. Ifølge meldingen var dette trolig en referanse til USA som gav grønt lys for Tyrkia.

General Ferhat Abdi Sahin I «Syrian Democratic Forces» sa at Washington har forlatt dem slik at de kan bli slaktet.

–Jeg vil gjerne vite om dere er i stand til å beskytte mitt folk, samt stoppe bombene som faller ned. Dersom dere ikke er det trenger jeg å inngå en avtale med Russland og regimet om å sende sine fly for å beskytte oss, sa Sahin.

USA – ISRAEL

Israel er ifølge en kommentar av Herb Keinon i Jerusalem Post ikke glad. For når USA trekker seg ut, skaper det et vakuum som andre vil fylle. Det var tilfelle da Russland ble involvert i krigen i Syria i 2015 fordi USA nølte.

–Iran har sett at Amerika ikke svarte på det iranske angrepet mot USAs drone eller på angrepet mot oljeanlegget i Saudi-Arabia som også er en alliert. Nå forlater USA kurderne, skrev Forbedere for Israel (ifi.org.il).

Når USA nå har forlatt kurderne, kan det føre til at land som Saudi-Arabia og Egypt ser andre steder for å finne beskyttelse. Saudi-Arabia har alt nærmet seg sin truende erkerival Iran. Egypt vender tilbake til Russland, skriver pressen.

Israel er ifølge Keinon bekymret for at den nordøstlige del av Syria skal bli en del av Irans korridor til Irak, gjennom Syria og ut til Libanon og Middelhavet når kurderne nå er borte. Det kan bli vanskeligere for Israel å forhindre at terrororganisasjoner som Hizballah i Libanon får avanserte presisjonsvåpen fra Iran som ønsker å omringe Israel før den planlagte endelige ødeleggelse av den jødiske staten.

Det kan også hende at USAs politikk fører til at kurderne må vende tilbake til Bashar al-Assad. Et sterkt Syria er ikke noe Israel ønsker.

–Det er en god ting for oss (Israel) at vi kan forsvare oss selv når vi trenger det. Å være avhengig av noen, inkludert våre kjære og dyrebare venner i Washington, medfører en risiko for å ende opp som yazidisene og kurderne, sa Eran Lerman som er tidligere nestleder for sikkerhetsrådet i Israel.

Keinon skriver videre at Jerusalem lærer at Washington nok kan gi sin støtte i FN,  fortsette med finansiell hjelp til våpen, la være å presse i spørsmålet om palestina-araberne og gi diplomatisk støtte når Israel gjennomfører militære operasjoner for å beskytte seg. Men når det blir spørsmål om bruk av militær styrke, for eksempel mot Iran, står Israel alene.

–At Trump har forlatt kurderne som var Amerikas allierte, har skaket folket dypt, uansett hvilken politisk side man står på. Det er flere lederartikler og uttalelser som igjen sier at Israel kan kun lite på seg selv. Amerikas øvrige allierte i denne regionen er enda mer oppskaket av det som har skjedd. Det er Tyrkia og Iran som tjener på dette, skrev Forbedere for Israel.

–Israel vil forsvare seg selv med sine egne og mot alle trusler. Israels forsvar er rede til å forhindre enhver trussel, gå i gang med forsvar og angrep med sin overveldende makt. Våpen, makt og åndelig kraft. Dette er ånden i yom kippur-generasjonen som er skjenket oss, sa Benjamin Netanyahu da han talte til minne om at det er 46 år siden yom kippur-krigen.

Flere israelske reserveoffiserer oppfordret Israel til å gi militær og humanitær hjelp til kurderne. Oppropet ble sendt både til stats-minister og forsvarsminister Benjamin Netanyahu og forsvarssjef Aviv Kochavi.

–Som israelere må vi ikke stå på sidelinjen og se på at en annen nasjon blir forlatt av sine allierte og står forsvarsløse. Vi husker vårt folks blod og det som skjer når verden forlater en nasjon og folkets skjebne, skrev reservemajor Yair Fink like før Netanyahu selv gikk ut med en uttalelse

–Israel fordømmer sterkt den tyrkiske invasjonen i kurdiske områder i Syria og advarer mot etnisk rensing av kurdere fra Tyrkia og deres stedfortredere. Israel er beredt til å gi humanitær assistanse til det galante kurdiske folk, sa Netanyahu i en uttalelse som ble referert i israelsk presse.

–Vi ber om at Israels forsvar må få en guddommelig strategi og taktikk i lys av disse sjokkerende begivenheter. Vi ber om at Amerika må bli fjernet som avgud for mange israelere, og at de heller se opp til Ham, skrev Forbedere for Israel (ifi.org.il) i sitt helgebrev fredag 11. oktober.

PROFETISK LYS

Det er også enkelte som ser USAs tilbaketrekning fra Syria som en mulig forberedelse for den store Gog-krigen.

–Forrige søndag (6. oktober) kom det en veldig uvanlig pressemelding fra Det hvite hus. Vi fikk vite at Tyrkia fikk offisielt grønt lys fra Det hvite hus til å invadere den nordøstlige del av Syria og overta ansvaret for regionen, inkludert kampen mot ISIS. President Trump twitret en sjokkerende twitter som kun skaper spenning hos troende som tror på de bibelske profetier, skrev forkynner Amir Tsarfati i «Behold Israel».

–Vi vil kjempe der det er til vår fordel, og bare kjempe for å vinne. Tyrkia, Europa, Syria, Iran, Irak, Russland og kurderne vil nå måtte finne ut av situasjonen, skrev Trump på Twitter.

–Russland er veldig oppmuntret over at USA har gitt Tyrkia grønt lys til å invadere Syria. De planlegger å overta området senere fra Tyrkia på grunn av oljen og gassen der. Vi lever i de siste dager! Midt-Østen formes nå for de store begivenheter med en krig som er beskrevet i Esekiel 38 og 39. Vi troende vil snart være ute (opprykket fra) dette, skrev Tsarfati.

Han sikter etter alt å dømme til Gog-krigen. Mange troende påpeker alt at Magog (Russland – Ros, Mesek og Tubal) under sin fører Gog snart vil komme med Persia (Iran), Tyrkia (Togarma-folket), Sudan (Kusj) og Libya (Put). De vil angripe Israel. Det blir videre påpekt at Gog står alt på den syriske grensen i Israel. Iran har også baser i Syria.

Et annet poeng som bibelgranskere taler om, er at Saudi-Arabia (Sheba og Dedan) skal spørre om Gog kommer for å ta hærfang. Saudiaraberne er alt begynt å bli «venner» med Israel og blir ikke med i Gog-krigen mot Israel.

Det er også bibelgranskere som påpeker at USA ikke er nevnt i profetien. Israel kan heller ikke vente seg noen hjelp fra USA. Noen profetigranskere stiller spørsmål hva som har hendt med USA.