Redaksjonen

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jesus helbreder den døvstumme. Mark. 7, 31–37.«Alt Han gjør, er godt», var det folk sa etter at den døvstumme kunne høre og tale rent. Det var nok ikke alltid at alle sa dette om Jesu velgjerninger og under. Ikke alltid passet Jesu handlemåte inn i de religiøses mønster.

Men hvordan er det med oss? Kan vi si det på samme måten. «Alt Han gjør, er godt?»

Hvor godt det er å møte gamle mennesker som kan si det med overbevisning: «Gud har vært så god mot meg.» Og disse menneskene som uttaler seg slik, er så visst ikke slike som har hatt bare medgang gjennom livet. Nei, jeg tror vi kan si tvert imot. Det er vel heller de som har erfart hva prøvelser og motgang er i livet. Og nettopp gjennom dette har de opplevd sannheten i Skriftenes ord som allerede er sitert: «Alt Han gjør, er godt.»

Dessverre møter vi også dem som ikke kan være enig i det som nå er sagt. De er blitt bitre, og kan ikke forstå hvordan en kjærlig Gud kan handle slik mot dem. Disse er jeg redd hverken kjenner Gud eller Jesu kjærlighet. Om det Gud gjør med oss ikke alltid smaker så godt med det samme, er det alltid gjort i kjærlighet: for at det skal virke til det gode og for at vi skal bli frelst. «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem Han har kalt etter sin frie vilje», skriver Paulus i Romerbrevet 8, 28. Det var også hans erfaring. Det kan også bli din om det ikke allerede er det.

Willy Gryting arbeidet i en årrekke for Indremisjonsselskapet i Finnmark.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Som kristne har man en unik mulighet til å ta del i samfunnsutviklingen gjennom bønn til Den Allmektige Gud. Finnmarkshilsen har flere ganger oppfordret til bønn mot tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker.

Nå er det ifølge NRK klart at også flertallet i det nye storfylket Viken ønsker å anmode et nytt storting om å omgjøre denne fylkesreformen. Dette kan føre til at sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane fylker til Vestland fylke kan slå sprekker. Hele fylkesreformen kan ryke. Finnmarkshilsen oppfordrer troende til å be om at det nye stortinget som skal velges, må oppløse reformen som betyr økt sentralisering av tjenester, lengre avstand til beslutningstakere og kanskje slukte lamper i bygder som ikke ligger så tett inntil større byer.

Man burde nå be om at Gud må oppreise politikere som vil la befolkningen få rett til å bo i hele kongeriket Norge. Forholdene bør fra Stortingets side legges til rette for at folk også kan bo på Ingøy, Nervei eller Bugøynes. At folk får muligheter til å ha sitt hjem og drive sin virksomhet der. Da kreves det at politikerne ser det som en samfunnsoppgave å sørge lensmenn til å holde ro og orden, skoletilbud, omsorgstjenester og post. Selvsagt kan man ikke forvente at hver avkrok skal ha sykehus, men staten bør så langt de kan bidra til at det er buss, ferge og fly slik at folk kommer seg til sykehus. Er det noen som slår seg ned på en øde øy, vet de nok med seg selv at de ikke kan kreve like mye som på et tettsted, men retten for enkeltmenneske til å leve sine liv hvor de vil i Norge, er viktig. Det skaper gode samfunn. Lys i vinduene er også god forsvarspolitikk.

Derimot virker regjeringens fylkesreform som et forsøk på å bygge et babels tårn. I stortingsdebatten den 10. april 2018 kom det frem at Finnmark med sine 48.631 km2 er like stort som Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, eller større enn Danmark på 42.933 km2. Avstanden fra Pasvik til Sørvær er 730 kilometer vei. Avstanden er som fra Oslo til Namsos i Trøndelag. Slås avstanden mellom ytterpunktene i Finnmark og Troms sammen, blir det over tusen kilometer. Med slike babelstårn må det gå galt både for enkeltmennesker, familier, menigheter, lokalmiljø og samfunn.

Det er ikke rart at folk i Viken også reagerer på babelstårnet som regjeringen vil bygge av Buskerud, Akershus og Østfold. Det er et område som strekker seg fra Hallingskarvet til Halden. Eller fra Hardangervidda til svenskegrensen. Det er en monsterplan som i alle fall for noen synes å være et forsøk på å bygge et norsk babels tårn. Men det virker som om regjeringen alt er blitt forvirret.

I 1. Mosebok 11 fortelles det om menneskene som ville bygge et tårn som nådde opp til himmelen. Herren steg ned og forvirret menneskenes språk og spredte dem ut over jorden. De holdt dermed opp med å bygge byen.

Finnmarkshilsens oppfordring er at man må fortsette bønnekampen mot regjeringens babelstårn av en fylkesreform. Samtidig får vi huske på regjering og storting og i bønn.

«Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.» (1. Tim. 2, 1– 2)

Det er dette man ønsker, å leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet over hele Norge. Dette kan man kanskje best oppnå i Norges gamle fylkeskommuner.

Dette er et bønneemne, ikke bare for Finnmark og Troms, men for hele Norge!

(NYTT): Den indre Sjømannsmisjon søker generalsekretær etter Ingolf Solsvik, går det frem av DISMs nettside.

DISM ble startet i 1880 og er snart 140 år. De seneste tiårene er arbeidet i Den Indre Sjømannsmisjon redusert. Mange fiskarheimer er avviklet og solgt. Det gjelder både Havly i Honningsvåg, hovedkvarteret i Bergen og eiendommen på Bygdøy i Oslo. Enkelte eiendommer er solgt til lave priser. Salgene har også ført til at trofaste folk har forlatt DISM.

Av DISMs nettside går det frem at det er fiskarheimer på Røst, Stamsund og Vandsøyvågen.

DISM drifter også betelskipet «Elieser 6». Det en flytende fiskarheim og velferdsstasjon. Drivstoffutgiftene har ført til at det har vært en begrenset drift for å spare penger. I april var Elieser i Alta. Der holdt de en møtesierie i påsken. DISM søker også etter mannskap til Elieser.

I Troms og Finnmark krets av DISM drives arbeidet på frivillig basis. Arbeidet består av møter som holdes av tilreisende forkynnere og besøk av «Elieser 6.»

Det har flere ganger vært forslag på beddingen om å slå Den indre Sjømannsmisjon sammen med andre lutherske organisasjoner. Samtalene har hittil strandet. Hver gang har DISM valgt å fortsette seilasen på egen kjøl.

Mottoet til DISM er «Havets folk – Herrens folk».