Redaksjonen

Av Lars-Arne Høgetveit

Fremover bør flere og flere snakke og skrive sant i det offentlige rom – det vil være ENESTE vei ut av uføret Norge er kommet i. Det er eneste mulighet folket har for å bli opplyst og kunne reagere mot overgrep i egen nasjon mot egne innbyggere. Flere anmeldes nå for ytringer i et politisk spill og trekkes for domstolene og dømmes – helt på tvers av norske lover og menneskerettene. En statsledelse og et byråkrati kan ikke BYTTE ut ett helt folk – da må på FREDELIG vis statsledelsen og byråkratiet byttes ut. For å eksemplifisere er det dette det amerikanske folket ba Trump om å gjøre – og han er i gang med å bytte ut makteliten rundt om i USA og dypt inn i byråkratiet. Målet er å få USA på bena igjen i tråd med sin konstitusjon og få samfunnet i gang igjen fundert på den kristne kulturarv med sitt fotfeste ned i de ti bud og golgataverket.

Norge har blitt et land der de fundamentale rettigheter blir trådd under hæl. Vi kjenner flere slike regimer fra våre historiebøker og har land i dag også som vi håner for totalitært å være – men så er vi på flere områder like dem. Og det begynner å bli en lang, lang rekke av fagpersoner som når de pensjoneres går i kamp med sine kolleger på sitt fagområde – men ikke før de er blitt pensjonister… Det er grunnlovsfestet at en har ytringsfrihet – så de burde gått på banen langt tidligere, men de ser det som mange ser at også domstolene i svært mange tilfeller er blitt maktelitens arena. Jeg har sett det med selvsyn i en «rettssak» i Tønsberg tingrett i desember 2018 – det var nesten så en ikke trodde det var mulig – men fullt maktovergrep fra påtalemyndighet og dommerstanden ble tiltalte nektet å forsvare seg på flere vitale områder.

Vi er ikke helt her enda – men vi nærmer oss:
Hermann Göring kalte en dag inn de ledende jurister i Tyskland og forklarte dem at nå satte de strek over tysk rett – nå var det Der Führers vilje som var tysk rett. Da gikk det kaldt nedover ryggen på Ronald Fangen og han holdt blant annet foredraget «Nasjonalsosialisme som ny religionsdannelse». INGEN interesse blant folket i Norge, men han var den første norske forfatteren tyskerne tok da de kom til Norge.

Det som en bør ha oppdaget i Norge nå er at den politiske valøren eller fargen har mindre å bety for hvor de ulike partiene står og går i politisk retning. Det er samme retning på de fleste, men noe ulik fart.

Et eksempel i så måte med hensyn til hvordan fagmiljøer verner hverandre ser vi i denne saken fra Bergen/Oslo. NrK.no har ett oppslag 23.06.19 med tittelen «Professoren som fillerister fagmiljøet», der ingressen lyder: «Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.» Wester er pensjonert neurokirurg som var sjef på neurokirurgisk avdeling ved Haukeland i Bergen. Han peker på at eksternt vannhode (utvendig vannhode) ikke har noen link til «shaken baby syndromet». Og det norske fagmiljøet nekter hardnakket for Westers innspill, mens i Sverige har så godt som alle svenske rettsmedisinere nå sluttet å bruke diagnosen «shaken baby syndrome» og i USA, Finland, Frankrike og Australia har diagnosen begynt å bli trukket i tvil av enkelte.

En kan være fristet til å lufte tanken om det kan være et politisk/ideologisk fundert standpunkt som ligger til grunn for at de fleste fagfolk per nå har et syn på saken, motsatt av hva Knut Wester synes å ha? Vi husker alle Christoffer-saken i Andebu i Vestfold. Begge disse sakene vil ha det i seg at de kan benyttes til å hause opp statens overvåkning av familier og overtagelse av barna og under der ligger et ideologisk angrep på familien og foreldreretten. Og folk flest tenker raskt at her har vi saker som er «Nasjonale symboler» på at staten og dens fagfolk – det er de man kan stole på. Christoffer-sakens fulle bredde tålte ikke dagens lys og det ble i realiteten dysset ned hva barnevern/politi/skole i realiteten gjorde mot denne åtte-årige Christoffer som tragisk døde! Ingen av disse aktørene ble straffeforfulgt? Saken i Andbu endte også med en avtale mellom kommunen og Christoffers far – unntatt offentlighet. 

For den som kjenner ideologien i Frankfurterskolen vil det ikke overraske noen hvilke midler som de er villige til å bruke for å nå sine mål. Denne åndseliten mener på alvor at kristendommen skal UT av landet og med det menneskeverdet. Ytringsfriheten skal bort. Foreldreretten skal bort, der Staten overtar barneoppdragelsen og mer og mer barna.

Norge er et langt på vei avkristnet land der Bibelen ikke lenger er rettesnoren for noen ting – og konsekvensene ser vi, også på familieområdet. Blant annet er de fleste av de ti bud parkert – og vi har laget våre egne bud som skifter med hvem som styrer landet.

Du har det innen medisin der du utelukkes fra det «gode» selskap om du trekker frem den gode samlivsetiske forebyggende tenkningen med hensyn en mann og en kone og et monogamt og livslangt ekteskap. Innen geologifaget utestenges du om du trekker frem gode vitenskapelige publikasjoner fra blant annet fagmiljøer i USA som omhandler at jorden er noen få tusen år gammel og mennesket ikke har noen utviklingslinje basert på mutasjoner/evolusjon.

Så har du et betydelig antall menneskerettighetsbrudd – vi ser toppen av isfjellet nå i 26 saker som kommer for EMD – etter artikkel 8 i EMK* – der Den Norske Regjering ved regjeringsadvokaten spiller førstefiolin og buen er i ferd med å ryke totalt.

Innen politiet står «den ene varsleren frem etter den andre» – fra øst til vest – det viser seg at tjenestemenn beskytter hverandre fra loven. I Forsvaret har de siste årene flere toppbefal sagt at, Norge har ikke noe forsvar, og fått kraftig motbør fra statens toppmilitære – mens alle ser at statens toppmilitære ikke forteller hele sannheten.

Da er det viktig å lese denne artikkelen ingress en gang til!

*

Den Europeiske Menneskerettskonvensjon Artikkel 8

«Retten til respekt for privatliv og familieliv

  1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

  2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»