Nyheter

Av Vidar Norberg

Senhøsten er tid for tyttebær, i store mengder om sommer og høst har vært god. Tyttebæra er en av de mest slitesterke sorter som man ikke blir så fort lei av.

For den som spiser sin daglige grøt, er kokt tyttebærsyltetøy en god erstatning for smørøye. Bæra spres utover grøten med litt melk. Dette er meget vanlig kost i Finland. Like bra er rørt tyttebærsyltetøy på brødskiva til morgenkaffen.

Laget som trollkrem er tyttebæra den rene festdesserten, gjerne med en kromkake. Det er enkelt å lage. Man tar 3/4 liter tyttebær, 125 gram sukker, 1/2 til en eggehvite. Bær, sukker og eggehvite røres sammen med en treskje til sukkeret er smeltet og kremen lett som skum. Man kan bruke miskmaster så går det fortere om man plutselig får uventet besøk. Trollkrem bør helst skylles ned med rikelige mengder kaffe. Noen vil ha litt vaniljesaus, men det er helt unødvendig og svekker bærsmaken.

En annen hemmelighet er råsaft av presset tyttbær. Slik er oppskriften: To kilo tyttebær, en spiseskje sitronsyre + en liter vann. Den som er glad i sukker, kan benytte 300 til 500 gram sukker per liter. Det røres godt sammen. Bæra kan males på en fiskekværn eller presses som poteter. Blandingen skal stå i kjøleskapet eller kaldt i ett døgn. Man setter gassbind eller en duk over en bøtte og heller saften ut og siler den gjennom duken. Til slutt kan man presse bærene i duken. Saften fylles på flasker og settes bort til søndagsmiddag eller andre festlige anledninger. Vil man gjøre det ekstra fint, kan man jo sette på flasken en merkelapp hvor navnet står, for eksempel «Galatia» eller «Tyttebærura». Har man så mange flasker at man ikke drikker opp råsaften før neste høst kan man sette årstall på merkelappen.

En av de gamle hemmelighetene for det kokte syltetøyet som sto lagret på Norges-glassene, var litt vaniljesukker. Men skal man få fullt utbytte av tyttebæra, er det nok best å unngå sukker som hemmer T-cellene og svekker kroppens immunforsvar. Den som vil ha og fordelen av kraften av tyttebærsyra, bør nok skjære ned på sukkeret. Man kan godt prøve oppskriftene uten sukker. Det er en vannesak.

Tyttebæra er også lett å lagre om man ikke har fryser. I gamle dager rørte man tyttebæra og hadde den i tønner. Den holdt seg gjennom vinteren. Så kunne hver og en hente seg en skål når man hadde lyst på noe godt. Tyttebær til kjøtt og brunsaus gjør middagsstunden ekstra god.

En annen fordel med tyttebærplukking er at man får som regel frisk luft, mosjon og en herlig tur. Det er godt både for fysikk og sinn.

Disse tyttebærbildene er ikke tatt i Finnmarkens egner, men på Vikjord i Lofoten som kan være like karrig. Enten man går på Nordkynns karrige steder eller i en tett skog på Østlandet, så finner man tyttebær om forholdene har vært gode.

Noen kommer nesten alltid for sent ut på bærtur. Men selv om litt frost har kommet i forkjøpet, så tåler tyttebæra noe kulde uten at den tar nevneverdig skade. Det er en robust og slitesterk bær – en Guds gave hele året enten man lagrer den i fryseboks eller tønne.

(tffk.no): Etter møtet med Loppa kommune, næringsliv og bygdelag der på fredag, har fylkesråd Bjørn Inge Mo nå besøkt alle finnmarkskommunene.

I Loppa sto naturlig nok samferdsel høyest på agendaen. Kommunen lengst vest i Finnmark har en rekke utfordringer: Topografien gjør at veiforbindelser i Loppa er en utfordring, det samme med befolkningstallet på 852 som er det laveste i Finnmark. Samtidig viste kommunen til økende fiskerivirksomhet og et reiseliv i utvikling.

Bjørn Inge Mo og fylkesråd Kristina Hansen, (begge Ap), har nå besøkt de fleste kommunene i Troms og Finnmark. Med møtet i Loppa har Mo nå vært i alle kommunene i Finnmark, og har møtt ulike aktører og politiske ledelse.

Mo og Hansen skjønner Loppas utfordringer med transportbehov.

– Vi må se på om vi kan bruke midler fra havbruksfondet til samferdselstiltak der det er havbruksnæring og som har et stor transportbehov. På slike steder bor det ofte lite folk, sa hun på møtet som foregikk fredag på samfunnshuset i Øksfjord.

Regjeringens prioriteringer

Fylkesrådslederen var klar på at Troms og Finnmark fylkeskommune har økonomiske utforinger. Han var også klar på at dagens regjering prioriterer kollektivtrafikk der det bor mest folk. Inntektsnøklene er også endret, noe som ikke alltid treffer sjøruteavhengige steder som Loppa.

Berlevåg, Alta og Loppa

Loppa-møtet fredag var avslutninga på en tre dagers reise fra Vadsø til Berlevåg, Alta og Loppa, der fylkesrådslederen deltok, mens samferdselsråden var med på møtet i Alta og Loppa.

–Her møtte vi kommunene og fikk vite om deres utfordringer og satsinger. I Berlevåg fikk vi vite om den spennende hydrogensatsinga og var på fiskebruket til Lerøy. I Alta møtte vi bygdelag fra fjordene og det samme her i Loppa. For oss er det viktig å komme ut å høre fra de som bor, lever og jobber her, sier Mo.

Ordfører Stein Thomassen i Loppa var glad for besøket og en av deltakerne kommenterte at det var positiv med direkte dialog og se politikerne i øynene.

–Vi holder på med å se på hva vi kan få til av rutetilbud og hva vi skal prioritere av tiltak på vei. Så alle innspill har vi notert oss og tar de med oss videre, sier Hansen.

(tffk.no): –Vi har ennå ikke tatt stilling til konkrete rutekutt i båt- og fergetilbudet, sier fylkesråd Kristina Hansen (Ap).

Det var i sommer at fylkestinget vedtok uspesifiserte kutt på samferdselssektoren i Troms og Finnmark fylkeskommune. Tidligere denne uken møtte fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen ordførere for å få innspill på kollektivtilbudet. Nå er det lagt opp et løp videre for behandlingen, og hun presiserer at intet er avgjort ennå.

Fylkesråden har orientert kommunene om bakgrunn og prosess og nå skal det arbeides intenst politisk videre:

–Vi har møtt ordførerne i kommunene. Vi får tilbakemeldinger, og vi skal selvsagt se på de innspillene vi får, sier samferdselsråden.

–Det betyr at i november kommer fylkesrådet til å få en sak som vil danne grunnlaget for det framtidige rutebildet i Troms og Finnmark, sier Hansen.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo har etter besøk i Loppa vært i alle kommuner i Finnmark. Kristina Hansen nesten de samme. Torsdag besøkte Hansen Alta kommune og bygdelag fra Altafjorden. Fredag er hun i Øksfjord i Loppa. Også her er bygdelag til stede. Hun har nylig vært i Sør-Varanger og Tana.

(tffk.no): –Vi må lytte til de som bor i distriktene, sier fylkesråd Kristina Hansen etter å ha møtt bygdelag fra Altafjorden.

Torsdag tok fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap), og fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (Ap), turen til Alta. Hensikten var å møte folket som bor på Årøya og andre bygdelag for å få vite mer om deres syn på rutetilbudene ute i fjordene.

Kombibåten «Årøy» tok delegasjonen fra Troms og Finnmark fylkeskommune samt ledelsen i Alta kommune ut til Årøya. Men her stemte ikke fergeleiet helt med båtens beskaffenhet, så det ble kjapp retur tilbake til Alta.

Må møte folket

På havneterminalens venterom var det satt av tid til bygdelagene fra Hakkstabben og Altneset ved Merete Bergly, Kvalfjord og Pollen ved Ingse Marie Tvedt og Synnøve Nuth Pedersen, og Årøyas Karl Rødberg.

I tillegg fortalte Stig Erland Hansen fra Seiland House og Jan Sortland fra Norwegian Adventures om virksomhetene og planene sine.

–Ja, vi som politikere må møte dem «som har skoan på, for å se kor det trykker», sier Hansen. Og fylkesrådsleder Mo er helt enig:

–Vi som politikere må ikke glemme at vi er ombud for folket. Så jeg har satt stor pris på å møtes her og få vite mer om situasjon for dem det gjelder. Vi har tøffe tak som må tas økonomisk, det har jeg vært tydelig på. Fylkestinget har vedtatt at «Årøy» er tilbudet i perioden 1. oktober og ut 2020. Fungerer ikke det, så sier vedtaket at det skal være fergedrift, sier han.

Avgjøres senere

Båt- og fergeruter opptar folk som bor langs fjordene, og rutetilbudet skal bli behandlet politisk.

–Vi har nå fått signaler fra bygdelagene og fra kommunen. Så skal vi ta disse med oss videre i behandlingen av rutetilbud. Det er ingen ting som er spikret, men fylkesrådet vil ta en grundig runde av dette viktige samferdselsområdet, sier Kristina Hansen.

(tffk): – Anløp av hurtigruta betyr mye for fiskeleveranser og for forsyningssikkerhet. Det er uholdbart med så få skip og så få anløp som Hurtigruta leverer i dag.

Det sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) etter et møte med Berlevåg kommunes ledelse onsdag 30. september.

Mo ble kjent med en av kommunene som rammes av at så få skip anløper, og det er Berlevåg.

–Lokalsamfunnene langs kysten er på ingen måte fornøyd med at det nå er kun to båter som går tur-retur mellom Bergen og Kirkenes, sier han.

–Det ordføreren og havnesjefen forteller meg, er at fiskeleveranser er i fare. Den råstoffutvekslinga man kunne hatt mellom kystsamfunnene i nord må derfor nå foregå med trailer, og da rammes fiskeristedene.

–Havnene våre er bygget opp som et grunnfjell for hurtigrutene. At det nå er så få skip som går langs kysten er ille på flere måter: Ekspeditørene som drifter vil slite økonomisk, og jeg er også bekymret for forsyningssikkerheten. Snart har vi vinteren her, så her må Hurtigruten levere i henhold til den avtalen de har med staten.

–Jeg har ikke bare Berlevågs ordfører med meg i dette kravet, dette er et unisont krav fra levedyktige kystsamfunn, sier fylkesrådsleder Mo.

Han er på kommunebesøk denne uke, og etter Berlevåg står Alta og Loppa for tur.