Nyheter

Av Vidar Norberg

(Jerusalem): Rundt 8000 raketter og droner er skutt ut mot Israel i løpt av 11 måneder. 60.000 mennesker fra Nord-Israel er evakuert. Nå venter man på en israelsk motoffensiv. Det er spekulasjoner om at Israel vil gå inn til Litani-elven i Libanon for å skape en buffersone mot Hizballahs rakettangrep. Stridsvognene er ifølge meldingene på vei nordover.

–Den 7. oktober brøt Hamas’ terroristmonstre seg inn i Israel. De myrdet vårt folk, voldtok og halshugde våre kvinner, brente levende barn og tok 255 uskyldige mennesker som fanger, inkludert mange amerikanere. En dag senere, den 8. oktober, var det en annen iransk stedfortreder som angrep Israel uten at de var provosert. De skjøt raketter og missiler mot våre byer. Det førte til at 60.000 israelere forlot sine hjem langs grensen til Libanon. De ble flyktninger i sitt eget land. I månedene etter har de ikke i en eneste dag sluttet med å angripe oss. Intet land kan akseptere slike ville rakettangrep mot sine byer. Ikke vi heller. Vi vil gå til de nødvendige aksjoner for å gjenopprette sikkerheten og bringe våre folk trygt tilbake til sine hjem, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu en videouttalelse fra sitt kontor.

–Israel ønsker ikke noen krig med Libanon, men Libanon er blitt kapret av en terrororganisasjon som også er et politisk parti som i Libanon kalles Hizballah. Disse lederne møttes fredag i Beirut for å planlegge et forferdelig angrep som det Hamas hadde den 7. oktober da de brente israelere, slaktet dem, voldtok kvinner, kidnappet gamle, unge og babyer. Dette er akkurat samme plan som de har planlagt under det onde imperiet Iran. Så vi kjemper faktisk for hele den frie verden, sa Israels president Isaac Herzog i et intervju med Sky News, søndag 22. september.

Israels jernhanske

–Israel står nå ved et veikryss. Hizballah har skutt 7000 raketter og prosjektiler mot Nord-Israel i løpet av 11 måneder og området i nord. Vi kan ikke fortsette slik. Det var Hizballah som angrep oss. Israel må forsvare seg, sa tidligere brigadegeneral Doron Gavish i TV7-programmet «Israel i krig». Han har tidligere hatt ansvaret for nedskyting av fiendtlige raketter mot Israel.

–Israels forsvar har plikt til å forsvare Israels folk, sa Forsvarets talsmann Daniel Hagari på en video.

–Hizballah er begynt å merke effekten av vår kapasitet. Aksjonene vil fortsette til vi har utført vårt oppdrag slik at evakuerte innbyggere fra Nord-Israel kan vende tilbake til sine hjem, sa forsvarsminister Yoav Gallant.

–Ved siden av forsvarsoppgaven er man nå i høy beredskap med offensive planer mot Hizballah. Vi har påført Hizballah betydelige skader og vil fortsette med å utvide slaget. Vi står overfor en forandring, sa Ori Gordin fra nordkommando lørdag 21. september, skrev Arutz 7.

Kamp mot ondskapen

Det var en voldsom overraskelse da rundt 4000 personsøkere eksploderte på Hizballah-ledere nesten samtidig tirsdag 17. september. Overraskelsen var ikke mindre da walkietalkiene eksploderte dagen etter. En av dem som ble skadet, var Hizballahs militære operasjonsleder og Radwan-leder Ibrahim Akil. Da han kom ut av sykehuset, gikk han og 15 Hizballah-ledere inn i en boligblokk i ly av sivile mennesker i  Beirut. En militær leder i Nord-Israel fikk nyss om møtet. Både den militære og den politiske ledelsen i Israel ga klarsignal for angrep. To jagerfly av typen F-35 kom raskt på vingene og skjøt til sammen fire raketter. Terrorlederen Akil ble drept sammen med flere andre fredag, skrev pressen.

Hizballah fikk i løpet av den israelske helgen skutt rundt 230 raketter mot Israel, skrev Haaretz søndag 22. september. De fleste falt i Nord-Israel. En av rakettalarmene førte trolig til en bilulykke, og den 17 år gamle Noam Yehiel ble drept.

Det er anslått at Hizballah hadde rundt 150.000 ulike raketter. Men nå har Israel også trappet opp kampen mot rakettutskytningsrampene som det er blitt langt færre av. Den 25. august ødela Israel 250 ramper. Mellom torsdag og fredag den 20. september tok Israel ut hundre ramper.

Mer enn 470 Hamas-medlemmer skal i løpet av kort tid være helt uskadeliggjort.

Sykehus i Haifa

Sikkerhetssonen gikk i helgen fra Libanon og ned til Haifa. Søndag var det flyttet ned i bomberommene. Sykehuset Rambam er det største underjordiske hospitalet i verden med plass til 2200 pasienter.  

Av Vidar Norberg

(Kiryat Shmona, 10.06.2024): Alarmen går i Kiryat Shmona. Utenfor en av de få butikker som ennå er åpen, skynder folk seg inn i det mobile bomberommet og presser seg sammen i mørket. Sikkerhetssjef Ariel Frish står utenfor med maskingeværet over skuldra og ser til at folk får plass. Han har vært med på dette mange ganger før.

De «modigste» går ikke inn i bomberommet. De er vant til rakettene. Kanskje har de resignert og regner med at det blir bomskudd fra Hizballah. Men det er ikke sikkert at en rakett kommer alene. Og hvem vet hvor neste rakett slår ned.

–Vanligvis starter Hizballah skytingen rundt klokken 14. I dag begynte angrepet klokken 13.15, lyder kommentaren.

En gang var Kiryat Shmona en pulserende by på rundt 25.000 mennesker som våget å bo nær grensen til Libanon. Frish sier at i dag er det kanskje et par tusen innbyggere igjen i byen.

En forlatt bydel
Ariel Frish er ikke bare ansvarlig for sikkerheten i kommunen. Man kan nesten kalle ham for en «turistguide» for pressefolk som dukker opp til krigsattraksjonene i byen. På denne turen er det Karmel og et fjernsynsteam fra Canada som er på farten for å dokumentere bombardementet fra Iran-støttede Hizballah i Libanon.

Turen den 10. juni gikk til en av de hardt rammede bydelene i Kiryat Shmona. Det er et sørgelig syn. For det bor knapt noen i en bydelene med små blokker på rekke og rad.

–Det var en rakett som slo ned i veien med rundt 40 kilo sprengstoff. Krateret var på en halv meter. Nå er det fylt igjen, sier Frish og viser åstedet for Hizballahs planlagte massemord.

I blokk etter blokk er vinduene banket igjen med plater. Folk har forlatt sine hjem og flyttet lenger unna Hizballahs raketter, granater og droner med sprengstoff. Dette er en for det meste en forlatt bydel.

Fulltreffer
Kiryat Shmona er en vakker fjellby. De som bor oppe i fjellsiden, har fin utsikt mot Libanon. Men Hizballah har også fin utsikt når de skal sikte inn sine våpen i retning bolighusene i den israelske fjellsiden.

Ariel Frish tar Karmel med til ett av husene i fjellsiden som er blitt rammet. Han inviterer pressen til å se hva Hizballah kan gjøre.

–Sprengladningen laget et lite hull i veggen og eksploderte. Innenfor ødela den alt, sier Frish og viser rundt.

Kjøkkenet er en svart ruin. Dørkarmer er forkullede trestykker. I stua er det bare metallfjeringen i sofaen som er igjen. Her kan neppe noen mennesker bo, selv om man pusser opp aldri så mye. Utenfor er det også tydelige skader etter eksplosjonen.

–Om vi ikke hadde evakuert mennesker, hadde det vært mange flere ofre. Rundt 60 hus har fått en slik ladning som går gjennom veggen og eksploderer inne i huset. I alt er det cirka 800 hus som er rammet av skytingen, opplyser Frish.

En barnehage
Terroristarmeen Hizballah har også sine etterretningsobservasjoner. De studerer for eksempel hvor jødene har sine barnehager, og når foreldrene kommer for å hente barna.

–De angrep denne barnehagen på ettermiddagen når foreldrene vanligvis kommer for å hente barna, sier Frish og viser rundt en barnehage med fri utsikt til fjellene i Libanon hvor Hizballah holder til.

På lekeplassen er det metallsplinter som har revet opp stygge sår i murpussen. Dersom barna hadde vært ute og foreldrene til stede, kunne ofrene blitt blodige og mange. Det er Hizballahs mål, men denne gangen gikk det bra.

Som et vitne om at barnehagen er øde og forlatt, står løvhytten fra i fjor urørt. Den er etter jødisk skikk oppe en uke og så tas ned. Men folk har holdt seg unna både barnehagen og løvhytten. Faren for nye angrep er stadig overhengende, og ingen kommer hit, kanskje unntatt noen pressefolk.

Tidligere major Motti Isaak er sammen med tidligere ordfører Yigal Lahav veivisere for KARMEL ISRAEL-NYTT.

Isaak har plukket opp en splint, som han viser Karmel. Noen av splintene er tagget jern. Når de med eksplosjonsartet kraft trenger inn i mennesket, vil de føre til blodige skader om de ikke river i stykker og dreper menneskene for alltid. Det var slike splinter som skulle rammet barn og foreldre.

Men så går igjen alarmen som vanlig når det er raketter på vei mot den beskutte by. Det høres ingen smell. Det er trolig en drone fra Hizballah som er på vei for å utspeide om det er mennesker som kan drepes med en eksplosiv ladning. Alle får beskjed å gjemme seg under barnehagens tak.

–Hizballah bruker droner for å finne mennesker som de kan drepe. Derfor må vi stå i skjul til faren er over.

Så er det klart for nest siste bilde. Arie Frish stiller opp ved barnehagen. I bakgrunnen skimtes Libanons høyder. Det er derfra raketter og droner skytes og sendes ut mot Kiryat Shmona.

Trafikklys
Kiryat Shmona er en beskutt by hvor trafikklysene ikke lenger fungerer.

–Tror du at folk vil komme tilbake til Kiryat Shmona?

–Jeg antar at 25 prosent ikke kommer tilbake. Det er nok unge familier, rike mennesker og folk med god utdannelse som forlater Kiryat Shmona etter dette. Dess lenger denne krigen pågår, dess vanskeligere er det å komme tilbake, sier Frish.

Andre har antydet at folk kanskje får smaken på livet i storbyer som Tel Aviv og Netanya. Da blir konkurransen hard for den beskutte by Kiryat Shmona.

I Kiryat Shmona er det knapt noen sivile på bussene. De aller fleste er soldater. Langs veiene ser man brent skog etter rakettangrepene. På nyhetssendingene er det så vanlig å høre om angrepene at man knapt biter seg merke i meldingene.

–Det er farlig her. Vi er nå inne i en krig, selv om det ikke er en invasjon. Libanon er nødt til å rydde opp i dette, ellers må Israel rydde opp. Vi kan ikke godta at Hizballah kommer for å slakte og voldta. Hizballah er en terrorhær. Etter 7. oktober tror jeg folk forstår dette, sier Frish.

Han slår fast at det er Iran som er slangen.

–Mange er fattige i Libanon. Hizballah er rike. Iran gir penger for terror. De vil influere verden med terror. Skal krigen stanses, må man stoppe Iran, sier Frish.

Sikkerhetsmannen med rifla på skulderen siterer tidligere statsminister Golda Meir som skal ha sagt at det blir ikke fred om fienden hater Israel mer enn de elsker sine barn.

---

Artikkelen er fra papirutgaven KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 8 i august 2024
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Avisen trykkes hver måned
postgiro 0530.14.52499 eller bankgiro.
Karmelin@netvision.net

Høststormene er i anmars med regn og snø i høyden over 600 meter. Det er meldt sterk vind med liten storm i kastene både Troms og Finnmark utover kvelden. Månen er nesten full og det ventes høy vannstand. Bølgene kan bli opp til åtte meter høye, melder NRK/Troms og Finnmark.

(PRESSEMELDING, 18.09.2024): Fylkeskommunen og representanter fra kultursektoren i Finnmark møtes i Rovaniemi for å legge grunnlag for videre samarbeid. Samarbeid på kryss av grenser har alltid vært viktig for fylkeskommunen og kommunene i Finnmark. Et samarbeid som fikk en brå stopp etter at Russland gikk til krig mot Ukraina.

– Finland er i samme situasjon som oss i Norge etter at krigen i Ukraina brøt ut, og arbeidet med å legge ny grunn for samarbeid er viktig. Noen er allerede godt i gang, og har et etablert samarbeid med Finland, sier Marianne Pedersen, leder for kultur og miljø i Finnmark fylkeskommune.

Leder for kultur og fritid i Sør-Varanger kommune, Harald Sørensen, fortalte om Sør-Varangers samarbeid med Enare kommune.

–  Finland er en viktig samarbeidspartner, vi har blant annet en felles samisk kultur som det er naturlig å samarbeide om. Samisk språk- og kultur finner vi på begge sider av grensa, sa Sørensen da han delte om hvordan Sør-Varanger og Enare sammen jobber med revitalisering av skoltesamisk språk og kultur.

Ungt engasjement

Et annet, veletablert samarbeid, som Sørensen og Sør-Varanger kommune har jobbet lenge med er ungdomsrådet. Her møtes ungdom fra Sør-Varanger og Enare for å ta opp framtidsrettede spørsmål som er viktig for de unge. Etter korona har ungdomsrådet blant annet hatt fokus på mental helse, i tillegg til at rådet tar opp hva som skal til for at unge ønsker å bli og bo i nord.

Sørensen delte sine erfaringer til både norske og finske representanter på møtet i Rovaniemi.

– Det er viktig å kunne møtes på denne måten. Da får vi sett hvordan andre jobber med kultur i Finnmark og i Lappland. Det gjør det lettere å knytte tettere bånd og finne felles arenaer, sa Sørensen.

Vil møtes igjen

Møtet i Rovaniemi er et samarbeid med Rovaniemi og regionen Lappland, og Finnmark fylkeskommune med støtte fra Barentssekretariatet.

– Vi har mye å lære av hverandre, og det er mange i Finnmark som har samarbeid med finske kollegaer. Det er et stort potensial for mer og bredere samarbeid, og det vil komme konkrete resultater på finsk og norsk side, sier Marianne Pedersen til bred støtte fra Merjo Tervo, leder for kultur, idrett og ungdom i Rovaniemi kommune, og vertskap for anledningen:

–  Målet er å knytte vennskap og legge til grunn for videre samarbeid, både innen kultur, næring og reiseliv. Vi er veldig glade for å ta imot representanter fra Norge, og ser fram til å møtes igjen i Finnmark, sa Tervo.

---

Bakgrunn:

Finnmark har en grense mot Finland på hele 616 kilometer.

Rovaniemi har rundt 65 000 innbyggere, mens det i Lappland bor 178 000. I tillegg til å være julenissens offisielle hjemby er Rovaniemi en stor studentby med Finlands nordligste universitet. Rovaniemi er i tillegg administrasjonssenteret i Lappland i nord-Finland.

Den første formelle samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Lapplands forbund ble undertegnet i 2017. Denne avtalen dekket fagområder som utvikling, samferdsel, kommunikasjon, opplæring, forskning, kultur og kulturarv. Ved fylkessammenslåingen med Troms i 2020 ble ikke samarbeidsavtalen forlenget.

Fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune vedtok i mai 2024 at det er ønskelig med en ny samarbeidsavtale med Lappland.